INJEKSJONSVÆSKE 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Cisatracur. dibesil. aeqv.
cisatracur. 2 mg, acid. benzensulfon. q.s. ad pH 3-3,8, aqua ad iniect.
ad 1 ml.
Indikasjoner:
Muskelrelaksasjon ved generell anestesi.
Dosering:
Monitorering av muskelfunksjon anbefales ved
bruk av cisatrakurium, for å gi individuell dosering.
Intravenøs
bolusinjeksjon: Voksne: Anbefalt
intubasjonsdose er 0,15 mg/kg, og intubering kan forsøkes etter 2
minutter. Høyere dose forkorter anslagstiden.
Voksne:Initial Nimbex- injeksjon (mg/kg) | Anestesi- bakgrunn | Tid til 90% blokade (minutter) | Tid til maks. blokade (minutter) | Tid til 25% spontan «recovery» (minutter) |
0,1 | Opioid | 3,4 | 4,8 | 45 |
0,15 | Propofol | 2,6 | 3,5 | 55 |
0,2 | Opioid | 2,4 | 2,9 | 65 |
0,25 | Opioid | 1,6 | 2,0 | 78 |
Nevromuskulær blokade kan opprettholdes med
vedlikeholdsdoser på 0,03 mg/kg, som gir effekt i ytterligere 20 minutter
ved opioid- eller propofolanestesi. Påfølgende vedlikeholdsdoser påvirker
ikke «recovery»-profilen. Når spontan «recovery»
inntrer, er den videre hastigheten uavhengig av dose. Under opioid-
eller propofolanestesi er mediantid fra 25-75% «recovery»
13 minutter, og 30 minutter fra 5-95% «recovery». Nevromuskulær
blokade med cistrakurium kan reverseres ved antikolinesteraser. Administrering
av neostigmin ved 10% T
1 gir 25-75% «recovery»
i løpet av ca. 4 minutter, og «recovery» fra 25% blokade
til T
4 : T
1 >0,7 etter ca. 9 minutter.
Barn: 1 måned-12 år: Anbefalt startdose som for
voksne, 0,15 mg/kg gitt i løpet av 5-10 sekunder. Denne dosen gir
gode intubasjonsforhold 120 sekunder etter injeksjon. Dersom kortere
virketid er ønsket, vil en dose på 0,1 mg/kg vanligvis gi de samme
intubasjonsforhold i løpet av 120-150 sekunder. Cisatrakurium har
kortere virketid og raskere spontan «recovery»-profil
hos barn enn hos voksne. Forskjeller i farmakodynamisk profil mellom
gruppene 1-11 måneder og 1-12 år er beskrevet i tabellen nedenfor:
1-11 måneder:Initial Nimbex- injeksjon (mg/kg) | Anestesi- bakgrunn | Tid til 90% blokade (minutter) | Tid til maks. blokade (minutter) | Tid til 25% spontan «recovery» (minutter) |
0,15 | Halotan | 1,4 | 2 | 52 |
0,15 | Opioid | 1,4 | 2 | 47 |
1-12 år:Initial Nimbex- injeksjon (mg/kg) | Anestesi- bakgrunn | Tid til 90% blokade (minutter) | Tid til maks. blokade (minutter) | Tid til 25% spontan «recovery» (minutter) |
0,08 | Halotan | 1,7 | 2,5 | 31 |
0,1 | Opioid | 1,7 | 2,8 | 28 |
0,15 | Halotan | 2,3 | 3 | 43 |
0,15 | Opioid | 2,6 | 3,6 | 38 |
Halotan ventes å øke virketiden for cisatrakurium
med 20%. Data foreligger ikke for isofluran- eller enflurananestesi,
men det er sannsynlig at disse også øker virketiden for cisatrakurium
med inntil 20%. Cisatrakurium er ikke studert ved intubering av barn
i ASA klasse III-IV. Det finnes begrensede data på barn under 2 år
som gjennomgår langvarig eller større operasjon. Bruk av cisatrakurium
etter suksameton er ikke studert hos barn. En vedlikeholdsdose på
0,02 mg/kg ved halotananestesi gir klinisk effektiv nevromuskulær
blokade i ytterligere 9 minutter. Påfølgende doser påvirker ikke selve
«recovery»-profilen. Når spontan «recovery»
inntrer, er den videre «recovery»-hastigheten uavhengig
av dose. Mediantid fra 25-75% og fra 5-95% «recovery»
under opioid- eller halotananestesi er hhv. 11 minutter og 28 minutter.
Reversering med neostigmin ved 13% T
1-«recovery»
gir fra 25-75% «recovery» i løpet av ca. 2 minutter og
«recovery» fra 25% blokade til T
4 :T
1 >0,7 etter ca. 5 minutter.
Pasienter med kardiovaskulære
sykdommer: Cisatrakurium gitt som bolusinjeksjon (mindre
enn 5-10 sekunder) til voksne pasienter med kardiovaskulær sykdom
(NYHA klasse I-III) som gjennomgår koronar-bypassoperasjon, har ikke
vist klinisk relevante kardiovaskulære effekter i de doser som er
studert (opp t.o.m. 0,4 mg/kg). Erfaringer er dog begrenset for doser
over 0,3 mg/kg til disse pasientene. Cisatrakurium er ikke undersøkt
i barn som gjennomgår hjertekirurgi.
Intravenøs infusjon: Voksne og barn 2-12 år: Nevromuskulær
blokade kan opprettholdes ved infusjon. Initial infusjonshastighet
på 3 μg/kg/minutt (0,18 mg/kg/time) anbefales for å gi ca. 89-99%
T
1-suppresjon etter tegn på spontan «recovery».
Etter en initial periode med stabilisering av nevromuskulær blokade
vil infusjonshastigheter på 1-2 μg/kg/minutt (0,06-0,12 mg/kg/time)
vanligvis være tilstrekkelig for å opprettholde tilfredsstillende
blokade. Det finnes ikke tilstrekkelige data til å kunne gi en doseringsanbefaling
for vedlikeholdsbehandling av barn under 2 år. Meget begrensede data
fra kliniske studier av barn under 2 år tyder imidlertid på at en
vedlikeholdsdose på 0,03 mg/kg kan forlenge klinisk effektiv nevromuskulær
blokade med inntil 25 minutter under opioidanestesi. Ved isofluran-
eller enflurananestesi kan det være nødvendig å redusere infusjonshastigheten
med opptil 40%. Etter avsluttet infusjon vil spontan «recovery»
skje med omtrent samme hastighet som observert etter en bolusinjeksjon.
Eldre: Det er ikke nødvendig med dosejusteringer
hos eldre, men anslagstiden kan være lengre.
Pasienter med
nyresvikt: Det er ikke nødvendig med dosejusteringer hos
pasienter med nyresvikt, men anslagstiden kan være lengre.
Pasienter med nedsatt leverfunksjon: Det er ikke nødvendig
med dosejusteringer hos pasienter med alvorlig leversykdom.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for cisatrakurium, atrakurium
eller benzensulfonsyre. Skal ikke gis til barn under 1 måned.
Forsiktighetsregler:
Cisatrakurium lammer åndedrettsmuskulaturen
og nødvendiggjør kunstig respirasjon ved anestesitrenet personale.
Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme. En stor andel kryss-sensitivitet
er rapportert, og forsiktighet må utvises hos pasienter som tidligere
har vært overfølsomme for andre nevromuskulære blokkere. Cisatrakurium
har ingen klinisk effekt på hjerterytme, og vil ikke motvirke en ev.
bradykardi. Initialdosen bør ikke overstige 0,02 mg/kg hos pasienter
med myasthenia gravis. Følsomheten overfor muskelrelaksantia kan endres
ved alvorlig syre/base- og/eller serumelektrolyttavvik. Cisatrakurium
er ikke undersøkt hos pasienter predisponert for malign hypertermi
eller hos pasienter med brannskader. Det er ikke nødvendig med dosejusteringer
hos eldre pasienter med nyresvikt, men anslagstiden kan være lengre.
Cisatrakurium er ikke undersøkt hos pasienter som gjennomgår kirurgi
med indusert hypotermi (25-28°C). Nimbex er hypotont, og må ikke
anvendes i samme infusjonsledning som en blodoverføring. Forsiktighet
utvises ved samtidig bruk av andre legemidler via samme kanyle. Det
har i sjeldne tilfeller blitt rapportert om krampeanfall hos intensivpasienter
behandlet med atrakurium og andre legemidler.
Interaksjoner:
Effekten av cisatrakurium kan forsterkes av
anestesimidler som enfluran, isofluran, halotan og ketamin, andre
ikke-depolariserende muskelrelaksantia, antibiotika (inkl. aminoglykosider,
polymyksiner, spektinomycin, tetrasykliner, linkomycin og klindamycin),
antiarytmika (inkl. propranolol, kalsiumblokkere, lidokain, prokainamid
og kinidin), diuretika (inkl. furosemid, tiazider, mannitol og acetazolamid),
magnesium- og litiumsalter og ganglieblokkere (trimetafan, heksameton).
Kronisk behandling med fenytoin eller karbamazepin kan gi redusert
effekt av cisatrakurium. Forhåndsadministrering av suksametonium har
ingen innvirkning på varighet av nevromuskulær blokade etter en bolusdose
Nimbex, eller på nødvendig infusjonsrate. Administrering av suksametonium
for å forlenge effekt av ikke-depolariserende nevromuskulære blokkere
kan resultere i en forlenget og kompleks blokade som vanskelig kan
reverseres med antikolinesteraser. Enkelte legemidler kan i sjeldne
tilfeller forverre eller demaskere latent myasthenia gravis eller
indusere et myasthenialignende syndrom, og øke følsomheten overfor
ikke-depolariserende muskelrelaksantia. Slike legemidler kan være
forskjellige typer antibiotika, betablokkere (propranolol, oksprenolol),
antiarytmika (prokainamid, kinidin), antirevmatiske midler (klorokin,
D-penicillamin), trimetafan, klorpromazin, steroider, fenytoin og
litium. Behandling med antikolinesteraser (f.eks. donepezil) kan redusere
varighet og omfang av nevromuskulær blokade med cisatrakurium.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Det finnes ikke tilfredsstillende data for
bruk hos gravide. Teratogen effekt er ikke sett i dyrestudier. Mengde
cisatrakurium i foster er ca. 10% av mengden i moren. Det er ikke
kjent om cisatrakurium eller dets metabolitter går over i morsmelk.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Hjerte/kar: Bradykardi, hypotensjon.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hjerte/kar: Rødme. Hud: Utslett. Luftveier:
Bronkospasme.
Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet:
Anafylaktiske reaksjoner. Alvorlige anafylaktiske reaksjoner er rapportert
svært sjeldent hos pasienter som samtidig behandles med et eller flere
anestetika. Muskel-skjelettsystemet: Myopati, muskelsvekkelse. Hos
intensivpasienter er det i enkelte tilfeller rapportert muskelsvekkelse
og/eller myopati etter forlenget bruk av muskelrelaksantia. De fleste
pasientene fikk samtidig kortikosteroider. Rapporter på disse hendelsene
i assosiasjon med cisatrakurium er sjeldne.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptom på overdose vil være forlenget muskelparalyse
og konsekvenser av dette. Det er viktig å gi kunstig respirasjon inntil
adekvat spontan respirasjon. Pasienten bør være sedert, da bevissthet
ikke påvirkes. «Recovery» kan akselereres ved administrering
av antikolinesteraser ved tegn til spontan bedring.
Egenskaper:
Klassifisering: Benzylisokinolinforbindelse. Ikke-depolariserende
muskelrelaksantium med middels lang virketid.
Virkningsmekanisme:
Blokkerer kolinerge reseptorer på den motoriske
endeplaten. Ingen signifikante vagolytiske eller ganglieblokkerende
egenskaper ved anbefalte doser. Effekten kan reverseres av antikolinesteraser,
f.eks. neostigmin. Dosen som gir 95% T
1-suppresjon, ED
95, er 0,05 mg/kg kroppsvekt ved opioidanestesi. ED
95 hos barn under halotananestesi er 0,04 mg/kg. Etter en dose på 0,15
mg/kg til voksne kan intubering forsøkes etter 2 minutter. Høyere
doser forkorter anslagstiden. Klinisk varighet av denne dosen er 55
minutter, og spontan reverseringstid (25-75%) er 13 minutter. Når
spontan reversering inntrer, er den videre reverseringshastigheten
uavhengig av dose. Lineær farmakokinetikk i området 0,1-0,4 mg/kg.
Fordeling:
Distribusjonsvolum 121-161 ml/kg.
Halveringstid:
22-29 minutter.
Metabolisme:
Ved fysiologisk pH og temperatur brytes stoffet
ned ved Hofmanns eliminasjon til laudanosin og en monokvartær akrylmetabolitt,
som hydrolyseres videre av uspesifikke plasmasteraser. Metabolittene
har ingen nevromuskulær aktivitet.
Utskillelse:
Clearance for voksne er 4,7-5,7 ml/minutt/kg.
Eliminasjonen er hovedsakelig organuavhengig. Metabolittene utskilles
primært via lever og nyrer. Det er observert høyere metabolittkonsentrasjoner
hos pasienter med unormal nyre- eller leverfunksjon sammenlignet med
andre pasienter.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares ved 2-8°C, (i kjøleskap). Må
ikke fryses. Beskyttes mot lys. Fortynnet oppløsning i konsentrasjoner
mellom 0,1-2 mg/ml er stabil i minst 24 timer ved 5-25°C i følgende
infusjonsoppløsninger: Natriumklorid 9 mg/ml og glukose 50 mg/ml.
Infusjonsvæskene skal ha inneremballasje av PVC eller polypropylen.
Andre opplysninger:
Injeksjon: Må ikke blandes
i samme sprøyte eller administreres samtidig gjennom samme kanyle
som alkaliske løsninger, f.eks. tiopental. Cisatrakurium er uforlikelig
med ketorolak, trometamol og propofol.
Infusjon: Er
ikke kjemisk stabil ved fortynning med Ringer-laktat infusjonsvæske.
Er uten konserveringsmiddel, og må fortynnes rett før bruk. Ubrukt
oppløsning kasseres. Cisatrakurium er blandbar med følgende legemidler
(når de gis intravenøst via et Y-sett): Alfentanil, droperidol, fentanyl,
midazolam og sufentanil. Oppløsningen er hypoton og må ikke tilsettes
blod som transfunderes.
Sist endret: 11.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)