Nicotinell

Novartis

Nikotinpreparat.

ATC-nr.: N07B A01

 
  Står ikke på WADAs dopingliste



DEPOTPLASTER 7 mg/24 timer, 14 mg/24 timer og 21 mg/24 timer: Hvert depotplaster inneh.: Nikotin 17,5 mg (10 cm2 avgir ca. 7 mg/24 timer), resp. 35 mg (20 cm2 avgir ca. 14 mg/24 timer) og 52,5 mg (30 cm2 avgir ca. 21 mg/24 timer), hjelpestoffer.


SUGETABLETTER 1 mg og 2 mg: Hver sugetablett inneh.: Nikotin 1 mg, resp. 2 mg, maltitol, aspartam, hjelpestoffer. Mintsmak.


TYGGEGUMMI 2 mg og 4 mg: Hver tyggegummi inneh.: Nikotin 2 mg, resp. 4 mg, sorbitol, sakkarin (kun frukt-, peppermynte-, lakris- og icemintsmak), sakkarinnatrium (kun frukt-, peppermynte-, lakris- og icemintsmak), xylitol, mannitol, sukralose (kun icemint-, spearmint- og tropisk fruktsmak), butylhydroksytoluen (E 321), aroma, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Frukt-, tropisk frukt-, peppermynte-, lakris-, spearmint- og icemintsmak.


Indikasjoner: 

Depotplaster: Hjelpemiddel ved røykeavvenning. Tyggegummi/sugetabletter: Frukt-, peppermynte- og lakrissmak: Hjelpemiddel mot nikotinabstinens i røykfrie perioder og ved røykeavvenning. Tropisk frukt-, spearmint- og icemintsmak: Reduserer nikotinsug og abstinenssymptomer ved behandling av tobakkavhengighet. Forenkler røykeavvenning hos personer som røyker og er motivert til å slutte å røyke, eller røykereduksjon hos personer som ikke kan eller vil slutte å røyke.

Dosering: 

Rådgivning kan øke sjansene til å lykkes med røykeavvenning. Depotplaster: Kun indisert ved total røykeslutt. Plasteret skiftes 1 gang i døgnet. Doseringen avhenger av tidligere sigarettforbruk. Behandlingen bør være fleksibel og dosetitrering kan være nødvendig. Ved et sigarettforbruk på >20 sigaretter daglig forsøkes 21 mg/24 timer. Etter 3-4 ukers behandling, og forutsatt at pasientens respons er tilfredsstillende, forsøkes 14 mg/24 timer i 3-4 uker. 7 mg/24 timer anbefales som redusert nikotinsubstitusjon de siste 3-4 uker av behandlingen. Ved sigarettforbruk <20 sigaretter daglig, start med 14 mg/24 timer som kan gis i 3-8 uker før 7 mg/24 timer forsøkes de siste 3-4 ukene av behandlingen. Behandlingen anbefales understøttet av andre tiltak for å lette røykeavvenningen, f.eks. samtaleterapi, som også bør fortsette etter behandlingen. Bruk >3 måneder anbefales ikke, og er ikke dokumentert. Erfaring mangler vedrørende behandling av pasienter >65 år. Sugetabletter: Ved et forbruk på >20 sigaretter pr. dag bør 2 mg benyttes. I øvrige tilfeller skal 1 mg benyttes. I begynnelsen tas 1 sugetablett hver 1.-2. time. Normalt tas 8-12 sugetabletter pr. dag. I de fleste tilfeller er maks. dagsdose 25 sugetabletter av 1 mg eller 15 sugetabletter av 2 mg, men for røykere med sterk nikotinavhengighet kan det i enkelte tilfeller og for en begrenset periode brukes en maks. dose på 20 sugetabletter av 2 mg. Behandlingstiden er individuell. I de fleste tilfeller bør behandlingen fortsette i minst 3 måneder. Deretter reduseres nikotindosen gradvis. Dersom en begynner med 2 mg sugetablett kan en gå over til å bruke 1 mg sugetablett og deretter redusere antall sugetabletter pr. dag. Behandlingen bør avsluttes når dosen er redusert til 1-2 sugetabletter om dagen. Behandlingstid >1 år anbefales ikke. Tyggegummi: Styrke bør velges med utgangspunkt i pasientens nikotinavhengighet. Ved sterk avhengighet eller etter tidligere å ha mislykkes med tyggegummi 2 mg, bør 4 mg benyttes. Frukt-, peppermynte- og lakrissmak: Ved behandlingsstart kan 1 tyggegummi tygges hver eller annenhver time. Normalt tas 8-12 tyggegummier pr. dag. Behandlingstiden er individuell. Vanligvis er det nødvendig med minst 3 måneders behandling. Nikotindosen reduseres gradvis. Behandlingen bør avsluttes når dosen er redusert til 1-2 tyggegummier pr. dag. Behandlingstid >1 år anbefales ikke. Tropisk frukt-, spearmint- og icemintsmak: 1 tyggegummi tas når man føler behov for røyk. Normalt tas 8-12 tyggegummier pr. dag, opptil maks. 15 tyggegummier à 4 mg eller 25 tyggegummier à 2 mg. Ved røykeavvenning: Røykere bør avstå helt fra røyk under behandlingen. Behandlingsvarigheten er individuell. Vanligvis er det nødvendig med minst 3 måneders behandling. Etter 3 måneder reduseres nikotindosen gradvis. Behandlingen bør avsluttes når dosen er redusert til 1-2 tyggegummier pr. dag. Ved røykereduksjon: Brukes mellom røykeperioder for å forlenge røykfrie intervaller. Hensikten er å redusere røyking så mye som mulig. Om antall sigaretter pr. dag ikke er redusert etter 6 ukers behandling, bør profesjonell hjelp oppsøkes. Et forsøk på å slutte bør gjøres så snart røykeren føler seg klar, men ikke senere enn 6 måneder etter oppstart av behandling. Dersom et forsøk på å slutte å røyke ikke er gjort innen 9 måneder etter oppstart av behandling, må man søke profesjonell hjelp. Regelmessig bruk >1 år anbefales ikke. Enkelte tidligere røykere kan ha behov for behandling >1 år for å unngå å gjenoppta røyking. Gjenværende tyggegummier bør spares da trang til røyking kan gjenoppstå brått. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Erfaring mangler. Administrering: Depotplaster: 1 plaster festes på ren, tørr, hårfri og intakt hud på magen, ryggen, brystet eller overarmen. Etter 24 timer fjernes plasteret og et nytt festes på et annet hudområde. Plasteret skal ikke deles. Sugetabletter: 1 sugetablett suges inntil en kraftig smak kjennes. La deretter sugetabletten hvile mellom kinn og tannkjøtt. Når smaken avtar bør det igjen suges på sugetabletten. Denne rutinen tilpasses individuelt og gjentas til sugetabletten er helt oppløst (ca. 30 minutter). Syreholdige drikker bør unngås de siste 15 minuttene før bruk. Skal ikke tygges, knuses eller svelges. Tyggegummi: Tygges til smaken blir sterk, deretter skal den hvile mellom kinnet og tannkjøttet. Når smaken avtar skal man tygge igjen. Denne måten å tygge på gjentas i 30 minutter. Samtidig inntak av syreholdige drikker, f.eks. kaffe, cola eller fruktjuice kan redusere absorpsjonen av nikotin fra munnhulen. Syreholdige drikker bør unngås de siste 15 minuttene før tygging. Skal ikke svelges.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke brukes av ikke-røykere.

Forsiktighetsregler: 

Røykeavvenning kan gi endret atferd. Preparatet gir tilvenningsrisiko. Depotplaster: Nikotin er giftig og ved rask absorpsjon kan mg-doser være fatale. Total røykeslutt er nødvendig under behandlingen. Depotplasteret inneholder store mengder nikotin, både før og etter bruk, og må oppbevares utenfor barns rekkevidde. Av hensyn til nikotins farmakologiske effekter samt manglende klinisk erfaring, skal depotplaster brukes med forsiktighet ved følgende tilstander: Alvorlig hjerte- og karsykdom, perifer arteriesykdom, cerebrovaskulær insuffisiens eller nylig gjennomgått cerebrovaskulær sykdom, hypertyreose, diabetes mellitus, nyre- og leverinsuffisiens og magesår. Forsiktighet også ved generalisert kronisk hudsykdom. Tyggegummi og sugetablett: Ved bruk av tyggegummi eller sugetabletter kan svelging forverre symptomer hos pasienter med aktiv øsofagitt, betennelsestilstander i munn og svelg eller magesår. Røykere med nylig gjennomgått hjerteinfarkt, ustabil eller forverret angina (inkl. Prinzmetals angina), alvorlig hjertearytmi, ukontrollert hypertensjon eller nylig gjennomgått cerebrovaskulær hendelse, bør oppfordres til å slutte å røyke vha. ikke-farmakologiske metoder (f.eks. rådgivning). Om dette ikke lykkes, kan behandling med Nicotinell vurderes. Behandlingsoppstart må følges nøye av lege, da tilgjengelig sikkerhetsdata for disse pasientgruppene er begrenset. Skal brukes med forsiktighet ved hjertesvikt og alvorlig nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon, hypertensjon, stabil angina pectoris, cerebrovaskulær sykdom, okklusiv perifer arteriesykdom, diabetes mellitus, hypertyreoidisme og feokromocytom. Pasienten skal oppmuntres til å slutte å røyke med ikke-farmakologiske metoder (f.eks. vha. rådgivning). Nikotindoser som tolereres av voksne kan gi alvorlige forgiftningssymptomer hos barn, og føre til dødsfall. Personer som har problemer med leddet i kjeven og tannprotesebrukere kan oppleve vanskeligheter med å tygge tyggegummi. I slike tilfeller anbefales nikotin i andre legemiddelformer. Tyggegummi inneholder søtningsstoffer og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse. Inneholder natrium som må tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett. Tyggegummi inneholder butylhydroksytoluen (E 321) som kan gi lokal slimhinneirritasjon. Sugetablett inneholder aspartam som metaboliseres til fenylalanin og brukes med forsiktighet ved fenylketonuri. Bør ikke brukes ved sjelden arvelig fruktoseintoleranse. Det er ikke sett noen risiko for påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner ved bruk av anbefalte doser av tyggegummien.

Interaksjoner: 

Ingen data. Røyking, men ikke nikotin, er assosiert med økt CYP 1A2-aktivitet. Røykeslutt kan derfor føre til redusert clearance av CYP 1A2-substrater. Dette kan føre til økt plasmanivå og kan ha potensiell klinisk betydning for enkelte legemidler med smalt terapeutisk vindu, som f.eks. teofyllin, takrin, olanzapin og klozapin. Plasmakonsentrasjonen av andre CYP 1A2-substrater, f.eks. koffein, paracetamol, fenazon, fenylbutazon, pentazocin, lidokain, benzodiazepiner, warfarin, østrogen og vitamin B12, kan også øke etter røykeslutt. Klinisk betydning er imidlertid ukjent. Røyking kan gi nedsatt analgetisk effekt av propoksyfen, redusert diuretisk respons av furosemid, redusert effekt av propranolol på blodtrykk og hjertefrekvens, og redusert respons av sårtilheling med H2-reseptorantagonister. Røyking og nikotin kan øke blodkonsentrasjonen av kortisol og katekolaminer, og kan f.eks. føre til redusert effekt av nifedipin eller adrenerge antagonister, og til økt effekt av adrenerge agonister. S.c. insulinabsorpsjon øker ved røykeslutt, og reduksjon av insulindosen kan være nødvendig.
Vis interaksjoner for N07B A01

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Enhver form for nikotintilførsel i forbindelse med svangerskap bør unngås. Gravide som røyker bør oppfordres til å slutte uten bruk av farmakologiske hjelpemidler. Risikoen for å utsette fosteret for nikotinpreparat bør ev. vurderes nøye mot risikoen ved fortsatt røyking. Skadelige effekter av sigarettrøyking som lav fødselsvekt, økt risiko for spontanabort og økt perinatal mortalitet er kjent. Røykeavvenning, med eller uten nikotinerstatning, bør ikke skje på egenhånd, men som en del av et røykeavvenningsprogram med medisinsk veiledning. Passerer placenta og påvirker fosterets åndedrettsbevegelser og sirkulasjon. Amming: Går over i morsmelk i mengder som også ved terapeutiske doser kan påvirke barnet. Skal derfor ikke brukes under amming. Ved mislykket røykeavvenning skal bruk hos ammende kun startes opp i samråd med lege, og tyggegummien skal brukes rett etter amming og ikke i løpet av de 2 siste timene før amming.

Bivirkninger:

Kan i prinsippet gi samme bivirkninger som nikotin ved røyking. De fleste bivirkningene skyldes nikotins farmakologiske effekt og er doseavhengige. Ikke-doseavhengige bivirkninger er følgende: Smerte i kjevemuskel (tyggegummi), erytem, urticaria, overfølsomhetsreaksjoner, angionevrotisk ødem og anafylaktiske reaksjoner. Bivirkninger opptrer primært i løpet av de første 3-4 ukene. De som er utsatt for fordøyelsesproblemer kan lide av mindre grad av dyspepsi eller halsbrann; nedsatt tygging vil vanligvis løse problemet. Overdrevent forbruk av nikotintyggegummi av ikke-røyker, kan muligens føre til kvalme, besvimelse og hodepine. Symptomer som svimmelhet, hodepine og søvnløshet, kan tilskrives abstinensreaksjoner ved røykeavvenning og forårsakes av lav nikotintilførsel. Munnsår (aftøse sår) kan oppstå ved røykeslutt, men sammenheng med nikotinbehandling er uklar. Fortsatt nikotinavhengighet etter røykestopp kan forekomme. Tyggegummien kan feste seg til, og i svært sjeldne tilfeller ødelegge tannproteser eller andre tannbehandlinger. Ved bruk av plaster er vanligste bivirkning hudreaksjoner på og rundt (i isolerte tilfeller) applikasjonsstedet. De fleste er milde og forsvinner innen 48 timer, men mer alvorlige tilfeller av erytem og infiltrasjon kan vare fra 1-3 uker. Bivirkninger opptrer primært i løpet av de første 3-4 ukene. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Hikke (som følge av overdreven svelging av nikotin i spyttet), mageplager f.eks. kvalme, flatulens, brekninger, dyspepsi, økt spyttsekresjon, stomatitt, irritasjon og smerte i munn, munnhule og svelg, epigastritis. Munntørrhet. Muskel-skjelettsystemet: Ømhet i kjevemuskel. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, søvnvansker (for plaster). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Erytem, urticaria, kløe, hevelse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjertearytmier, f.eks. atrieflimmer. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, angionevrotisk ødem og anafylaktiske reaksjoner.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Overdosering kan forekomme dersom flere plaster brukes samtidig, dersom mange tyggegummier tygges samtidig eller rett etter hverandre, eller ved samtidig anvendelse av ulike nikotinprodukter. Kroniske røykere kan utvikle økt toleranse for nikotin, og kan tolerere nikotindoser som vil være toksisk for en ikke-røyker. Ved svelging utløses nikotinet langsomt og ufullstendig. Forgiftningsfaren er derfor liten. Akutt dødelig dose av nikotin er omkring 0,5-0,75 mg pr. kg kroppsvekt, tilsv. 40-60 mg for en voksen person. Selv små mengder nikotin er farlig for barn, og kan forårsake alvorlige forgiftningssymptomer som kan være dødelige. Dersom man mistenker forgiftning hos barn må lege kontaktes umiddelbart. Symptomer: Blekhet, svetting, kvalme, økt spyttsekresjon, oppkast, magekramper, diaré, hodepine, svimmelhet, syns- og hørselsforstyrrelser, skjelving, forvirring, muskelsvekkelse, økt puls, besvimelse, kramper, bortfall av nevrologiske reaksjoner, respirasjonssvikt og hjertesvikt. Behandling: All nikotintilførsel stanses umiddelbart. Aktivt kull og magetømming bør vurderes så snart som mulig og innen 1 time etter inntak. Følg med på vitale tegn og behandle symptomatisk. Se Giftinformasjonens anbefalinger N07B A01.

Egenskaper:

Klassifisering: Hjelpemiddel i forbindelse med røykeavvenning. Virkningsmekanisme: Depotplaster for transdermal tilførsel av nikotin. Nikotindepotet omgis av en matriks som sikrer kontrollert og kontinuerlig frigivelse over 24 timer. Tyggegummi/sugetablett: Ved tygging/suging skjer en langsom frigjøring av nikotin som absorberes hovedsakelig i munnhulen. Den systemiske biotilgjengeligheten av svelget nikotin er lavere på grunn av first pass-effekten. Preparatene øker muligheten for en vellykket røykeslutt og synes å redusere symptomer på nikotinabstinens. Absorpsjon: Depotplaster: Et jevnt plasmanivå nås 8-10 timer etter at første plaster er påsatt. Ved gjentatt applikasjon av dosen 21 mg/24 timer, ligger plasmakonsentrasjonen i området 10-18 ng/ml, og for dosen 14 mg/24 timer i området 7-12 ng/ml. Dette tilsvarer plasmakonsentrasjoner målt ved moderat sigarettrøyking. Mengden nikotin avgitt fra et plaster i løpet av 24 timer kan variere med en faktor på to mellom ulike individer, men for ett individ er variasjonen liten. Tyggegummi: Frukt-, peppermynte-, lakris- og icemintsmak: Siden nikotin frigjøres langsomt fra tyggegummien unngås de høye og raske blodkonsentrasjoner som oppnås ved røyking. Maks. blodkonsentrasjon oppnås etter 30 minutters tygging og er da sammenlignbar med blodkonsentrasjonen 20-30 minutter etter røyking av en middels sterk sigarett. Tropisk frukt: Gjennomsnittlig maks. plasmakonsentrasjon etter inntak av en 2 mg tyggegummi er ca. 6,4 nanogram pr. ml (etter omkring 45 minutter). Gjennomsnittlig maks. plasmakonsentrasjon etter en 4 mg tyggegummi er ca. 9,3 nanogram pr. ml (etter omkring 60 minutter). Sugetablett: Maks. blodkonsentrasjon oppnås etter ca. 45 minutter. Halveringstid: Ca. 2-3 timer. Metabolisme: Hovedsakelig i lever til kotinin og nikotinoksid. Utskillelse: Via nyrene.

Sist endret: 02.09.2013
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

Depotplaster: 27.06.2011

Sugetabletter: 27.06.2011

Tyggegummi, frukt-, lakris-, peppermynte- og icemintsmak: 27.06.2011

Tyggegummi, tropisk fruktsmak: 12.09.2012

Tyggegummi, spearmint: 19.03.2013

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Nicotinell, DEPOTPLASTER:

StyrkePakningVarenrPris (kr)1R.gr.2Refusjon3SPC
7 mg/24 timer7 stk. 012278*F-SPC_ICON
14 mg/24 timer7 stk. 012716*F-SPC_ICON
21 stk. 066407*F-SPC_ICON
21 mg/24 timer7 stk. 012799*F-SPC_ICON
21 stk. 066423*F-SPC_ICON

Nicotinell, SUGETABLETTER:

StyrkePakningVarenrPris (kr)1R.gr.2Refusjon3SPC
1 mg96 stk. (blister) 008287*F-SPC_ICON
204 stk. (blister) 002754*F-SPC_ICON
2 mg96 stk. (blister) 014161*F-SPC_ICON

Nicotinell, TYGGEGUMMI:

StyrkePakningVarenrPris (kr)1R.gr.2Refusjon3SPC
2 mg24 stk. (blister, fruktsmak) 011226*F-SPC_ICON
96 stk. (blister, fruktsmak) 019793*F-SPC_ICON
204 stk. (blister, fruktsmak) 008328*F-SPC_ICON
24 stk. (blister, icemint) 081613*F-SPC_ICON
96 stk. (blister, icemint) 081624*F-SPC_ICON
204 stk. (blister, icemint) 081635*F-SPC_ICON
24 stk. (blister, lakrissmak) 008745*F-SPC_ICON
96 stk. (blister, lakrissmak) 019339*F-SPC_ICON
204 stk. (blister, lakrissmak) 007297*F-SPC_ICON
24 stk. (blister, peppermyntesmak) 011269*F-SPC_ICON
96 stk. (blister, peppermyntesmak) 019782*F-SPC_ICON
204 stk. (blister, peppermyntesmak) 008339*F-SPC_ICON
24 stk. (blister, spearmint) 071458*F-SPC_ICON
96 stk. (blister, spearmint) 526560*F-SPC_ICON
204 stk. (blister, spearmint) 469794*F-SPC_ICON
24 stk. (blister, tropisk frukt) 573930*F-SPC_ICON
96 stk. (blister, tropisk frukt) 599579*F-SPC_ICON
204 stk. (blister, tropisk frukt) 110926*F-SPC_ICON
4 mg96 stk. (blister, fruktsmak) 019670*F-SPC_ICON
204 stk. (blister, fruktsmak) 393942*F-SPC_ICON
24 stk. (blister, icemint) 079358*F-SPC_ICON
96 stk. (blister, icemint) 079370*F-SPC_ICON
96 stk. (blister, lakrissmak) 019672*F-SPC_ICON
24 stk. (blister, peppermyntesmak) 011280*F-SPC_ICON
96 stk. (blister, peppermyntesmak) 019659*F-SPC_ICON
204 stk. (blister, peppermyntesmak) 394262*F-SPC_ICON
96 stk. (blister, spearmint) 111337*F-SPC_ICON
204 stk. (blister, spearmint) 084456 *F-SPC_ICON
24 stk. (blister, tropisk frukt) 528462*F-SPC_ICON
96 stk. (blister, tropisk frukt) 554116*F-SPC_ICON
204 stk. (blister, tropisk frukt) 392750*F-SPC_ICON

1 Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

2 Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

3Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. Det kan søkes om Individuell refusjon for pakninger som ikke har forhåndsgodkjent refusjon.


Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

Absorpsjon: Opptak av stoffer i kroppen. Legemidler må absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan bl.a. skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Adrenerg: Noe som har med nevrohormonene adrenalin og noradrenalin å gjøre.

Agonist: Et stoff som har egenskapen å påvirke, slik at noe forandres. I legemiddelsammenheng menes et legemiddel som kan forsterke eller påvirke visse aktiviteter som skjer i kroppens celler. Dette gjør legemiddelet ved å binde seg til noe i eller på en celle som kalles reseptor. Når legemiddelet er bundet til bindingsstedet (reseptoren) påvirkes eller forsterkes en aktivitet i cellen.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi): En akutt og alvorlig allergisk reaksjon. En allergisk reaksjon er når kroppens immunsystem reagerer på en relativt harmløs substans. I verste fall kan det resultere i et anafylaktisk sjokk, som innebærer pustebesvær og kraftig blodtrykksfall.

Angina pectoris (Hjertekrampe): Hjertekrampe; årsaken er redusert blodstrøm i koronararteriene på grunn av innsnevringer. Symptomer er brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer, samt tretthet og kortpustethet.

Antagonist: En antagonist er en substans som hemmer virkningen av en annen substans. Dette gjøres ved binding til noe som kalles reseptor. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Atrieflimmer: Atrieflimmer er det samme som forkammerflimmer, og er en hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CYP (Cytokrom P-450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

Diabetes mellitus (Sukkersyke): Sukkersyke. Finnes i to varianter: Type I, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type II som også kalles aldersdiabetes. Type I diabetes krever daglige insulinsprøyter.

Dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Erytem: Diffus rødhet i huden.

Fenylketonuri (Føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

Feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk.

Stomatitt (Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Øsofagitt (Spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.