Syrepumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.

ATC-nr.: A02B C05

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



ENTEROTABLETTER 20 mg og 40 mg: Hver enterotablett inneh.: Esomeprazolmagnesiumtrihydrat tilsv. esomeprazol 20 mg, resp. 40 mg, sukrose 28 mg, resp. 30 mg, hjelpestoffer. Fargestoffer: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg: Hvert hetteglass inneh.: Esomeprazolnatrium 42,5 mg tilsv. esomeprazol 40 mg, dinatriumedetatdihydrat 1,5 mg, natriumhydroksid.


ENTEROGRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon 10 mg: Hver dosepose inneh.: Esomeprazolmagnesium trihydrat tilsv. esomeprazol 10 mg, sukrose, glukose, hjelpestoffer.


Indikasjoner: 

Enterotabletter: Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD): Behandling av erosiv refluksøsofagitt, langtidsbehandling av pasienter med tilhelet øsofagitt for å forhindre tilbakefall, symptomatisk behandling av gastroøsofageal reflukssykdom (GERD). I kombinasjon med egnet antibakterielt regime for eradikering av Helicobacter pylori og: Tilheling av Helicobacter pylori-assosierte duodenalsår og forebygging av tilbakevendende peptiske sår hos pasienter med Helicobacter pylori-relaterte sår. Pasienter som trenger kontinuerlig NSAID-behandling. Tilheling av NSAID-relaterte ventrikkelsår. Forebyggende behandling mot NSAID-relatert ventrikkel- og duodenalsår hos risikopasienter. Forlenget behandling etter i.v. behandling, for å forebygge nye blødninger fra peptiske sår. Behandling av Zollinger-Ellisons syndrom. Infusjons-/injeksjonsvæske, oppløsning: For gastrisk antisekretorisk behandling når oral behandling ikke er egnet: Til pasienter med gastroøsofageal reflukssykdom med øsofagitt og/eller alvorlige symptomer på refluks. For tilheling av NSAID-relaterte ventrikkelsår. Forebyggende behandling mot NSAID-relaterte ventrikkel- og duodenalsår hos risikopasienter. Forhindring av re-blødning hos pasienter etter terapeutisk endoskopi for akutt blødende mage- eller duodenalsår. Enterogranulat til mikstur: Primært indisert til behandling av GERD hos barn 1-11 år. Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD): Behandling av endoskopisk verifisert erosiv refluksøsofagitt. Symptomatisk behandling av gastroøsofageal reflukssykdom. Kan også benyttes til pasienter som har problemer med å svelge oppløst Nexium enterotabletter. For bruk av indikasjoner til barn >12 år, se Nexium enterotabletter.

Dosering: 

Enterotabletter: Tablettene bør svelges hele sammen med væske. Tabletten skal ikke tygges eller knuses. For pasienter som har problemer med å svelge, kan tablettene også løses i et halvt glass vann (uten kullsyre). Det skal ikke brukes noen andre væsker da enterodrasjeringen kan oppløses. Rør til tabletten løses og drikk blandingen med pellets umiddelbart eller innen 30 minutter. Skyll deretter glasset med vann og drikk. Pelletsene må ikke tygges eller knuses. For pasienter som ikke kan svelge, kan tablettene løses i vann (uten kullsyre) og administreres via en magesonde. Det er viktig å teste at sprøyten og sonden som velges passer til slik bruk. Voksne og ungdom fra 12 år: Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD): Behandling av erosiv refluksøsofagitt: 40 mg 1 gang daglig i 4 uker. Behandling i ytterligere 4 uker anbefales til pasienter som ikke er symptomfrie eller der øsofagitt ikke er tilhelet. Langtidsbehandling av pasienter med tilhelet øsofagitt for å forhindre tilbakefall: 20 mg 1 gang daglig. Symptomatisk behandling av gastroøsofageal reflukssykdom (GERD): 20 mg 1 gang daglig til pasienter uten øsofagitt. Dersom symptomkontroll ikke oppnås etter 4 uker, bør pasienten undersøkes ytterligere. Symptomkontroll kan vedlikeholdes ved bruk av 20 mg 1 gang daglig. Hos voksne kan 20 mg 1 gang daglig gis ved behov. For pasienter på NSAID-behandling med risiko for å utvikle ventrikkel- eller duodenalsår, anbefales ikke ved behov-behandling for å oppnå symptomkontroll. Voksne: Helicobacter pylori eradikering i kombinasjon med antibiotika ved ulcussykdom: Tilheling av duodenalsår som skyldes Helicobacter pylori og som profylakse for å hindre gjentatt ulcussykdom forårsaket av Helicobacter pylori: 20 mg esomeprazol med 1 g amoksicillin og 500 mg klaritromycin, alle 2 ganger daglig i 7 dager. Pasienter som trenger kontinuerlig NSAID-behandling. Tilheling av NSAID-relaterte ventrikkelsår: Normaldosen er 20 mg 1 gang daglig. Behandlingens varighet er 4-8 uker. Forebyggende behandling mot NSAID-relaterte ventrikkel- og duodenalsår hos risikopasienter: 20 mg 1 gang daglig. Forlenget behandling etter i.v. behandling, for å forebygge nye blødninger fra peptiske sår: 40 mg 1 gang daglig i 4 uker etter initial intravenøs forebygging av re-blødning etter magesår. Zollinger-Ellisons syndrom: Anbefalt initial dose er 40 mg 2 ganger daglig. Dosen bør deretter justeres individuelt og behandlingen bør fortsette så lenge det er klinisk indisert. De fleste pasienter kan opprettholde sykdomskontroll med doser mellom 80-160 mg esomeprazol daglig. Doser >80 mg daglig bør fordeles på 2 daglige doser. Barn <12 år: Ikke anbefalt pga. manglende data. Infusjons-/injeksjonsvæske, oppløsning: Pasienter som ikke kan benytte oral behandling kan behandles parenteralt med 20-40 mg 1 gang daglig. Pasienter med refluksøsofagitt bør behandles med 40 mg 1 gang daglig. Pasienter som behandles symptomatisk for reflukssykdom gis 20 mg 1 gang daglig. For tilheling av NSAID-relaterte ventrikkelsår er normaldosen 20 mg 1 gang daglig. Forebyggende behandling mot NSAID-relaterte ventrikkel- og duodenalsår hos risikopasienter er 20 mg daglig. Normalt benyttes i.v. behandling i en kort periode, og oral behandling innledes så snart som mulig. Etter terapeutisk endoskopi for akutt blødende mage- eller duodenalsår gis 80 mg som en bolusinfusjon i løpet av 30 minutter. Deretter gis kontinuerlig i.v. infusjon med 8 mg/time i 3 dager (72 timer). Den parenterale behandlingsperioden skal etterfølges av peroral syresuppresjonsbehandling. Injeksjon: 40 mg dose: Ferdigblandet injeksjonsvæske gis i.v. i løpet av en periode på minst 3 minutter. 20 mg dose: Halvparten av den ferdigblandede injeksjonsvæsken gis i.v. i løpet av en periode på ca. 3 minutter. Ev. ubrukt oppløsning destrueres. Infusjon: 40 mg dose: Ferdigblandet infusjonsvæske gis i.v. i løpet av en periode på 10-30 minutter. 20 mg dose: Halvparten av den ferdigblandede infusjonsvæsken gis i.v. i løpet av en periode på 10-30 minutter. 80 mg bolusdose: Den ferdigblandede oppløsningen gis som kontinuerlig i.v. infusjon i en periode på 30 minutter. 8 mg/time dosering: Den ferdigblandede oppløsningen gis som kontinuerlig i.v. infusjon i en periode på 71,5 timer (basert på en infusjonsrate på 8 mg/time). Ev. ubrukt oppløsning destrueres. Enterogranulat til mikstur: 10 mg dose: Tøm innholdet i 1 dosepose à 10 mg i et glass med 15 ml vann. 20 mg dose: Tøm innholdet i 2 doseposer à 10 mg i et glass med 30 ml vann. Bruk ikke kullsyret vann. Rør til granulatet er fordelt i vannet og la innholdet stå noen minutter for å tykne. Rør igjen og drikk innen 30 minutter. Granulatet må ikke tygges eller knuses. Skyll med 15 ml vann for å få med alt granulatet. For pasienter med nasogastrisk- eller magesonde: Se Andre opplysninger. Barn 1-11 år med kroppsvekt ≥10 kg: Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD): Behandling av endoskopisk verifisert erosiv refluksøsofagitt: Vekt ≥10-<20 kg: 10 mg 1 gang daglig i 8 uker. Vekt ≥20 kg: 10 mg eller 20 mg 1 gang daglig i 8 uker. Symptomatisk behandling av gastroøsofageal reflukssykdom (GERD): 10 mg 1 gang daglig i opptil 8 uker. Doser >1 mg/kg/dag er ikke undersøkt. Barn <1 år eller <10 kg: Skal ikke benyttes pga. manglende data. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet må utvises ved alvorlig nyresvikt pga. begrenset erfaring. Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon bør en maks. dose 20 mg 1 gang daglig ikke overskrides. For barn 1-11 år med alvorlig nedsatt leverfunksjon, bør en maks. dose 10 mg ikke overskrides. Blødende sår: Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon. For pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon, gis en initial bolusdose på 80 mg Nexium infusjonsvæske, mens det kan være tilstrekkelig med en etterfølgende dose på 4 mg/time kontinuerlig i.v. infusjon i 71,5 timer. Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig.

Kontraindikasjoner: 

Kjent overfølsomhet for esomeprazol, substituerte benzimidazolpreparater eller øvrige innholdsstoffer. Skal ikke brukes samtidig med nelfinavir.

Forsiktighetsregler: 

Ved alarmsymptomer (som signifikant uventet vekttap, stadige brekninger, svelgeproblemer, hematemese eller melena), og når ulcus mistenkes eller er påvist, skal malignitet utelukkes da preparatet kan maskere symptomene og forsinke diagnosen. Pasienter på langtidsbehandling (spesielt de som er behandlet i mer enn 1 år) bør kontrolleres regelmessig. Langtidsbehandling er indisert hos voksne og ungdom >12 år. Pasienter som tar preparatet ved behov, bør kontakte lege hvis symptomene endrer karakter. Ved behov-behandling er ikke undersøkt hos barn og anbefales derfor ikke til denne pasientgruppen. Ved forskrivning av esomeprazol til behandling ved behov, bør implikasjoner for interaksjoner med andre legemidler, forårsaket av fluktuasjoner i plasmakonsentrasjoner vurderes. Ved forskrivning av esomeprazol for eradikering av Helicobacter pylori bør mulige interaksjoner med alle komponentene i trippelterapien vurderes. Klaritromycin er en potent hemmer av CYP 3A4 og derfor bør kontraindikasjoner og interaksjoner for klaritromycin vurderes når trippelterapi brukes til pasienter som samtidig tar andre legemidler som metaboliseres via CYP 3A4, som f.eks. cisaprid. Preparatet bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltaseinsuffisiens. Behandling kan føre til en liten økt risiko for mage-/tarminfeksjoner med f.eks. Salmonella og Campylobacter. Samtidig administrering av esomeprazol og atazanavir anbefales ikke. Dersom det vurderes at kombinasjon av atazanavir og protonpumpehemmer ikke kan unngås, anbefales nøye klinisk monitorering i kombinasjon med en økning av atazanavirdosen til 400 mg/100 mg ritonavir. Dosen esomeprazol 20 mg skal ikke overskrides. Esomeprazol er en CYP 2C19-hemmer. Mulighet for interaksjoner med legemidler som metaboliseres av CYP 2C19 bør vurderes ved oppstart og avslutning av behandlingen med esomeprazol. En interaksjon er observert mellom klopidogrel og omeprazol. Den kliniske betydningen av denne interaksjonen er usikker. Samtidig bruk av esomeprazol og klopidogrel frarådes.

Interaksjoner: 

Legemidler med pH-avhengig absorpsjon: Absorpsjon av enkelte legemidler kan økes eller reduseres som følge av redusert intragastrisk surhet. Absorpsjon av ketokonazol og itrakonazol kan reduseres. Det er rapportert at omeprazol interagerer med enkelte proteasehemmere. For atazanavir og nelfinavir er det rapportert nedsatte serumnivåer når de er gitt sammen med omeprazol. Samtidig administrering av omeprazol (40 mg 1 gang daglig) og atazanavir 300 mg/ritonavir 100 mg resulterte i betydelig reduksjon i atazanavireksponering (ca. 75% senkning i AUC, Cmax og Cmin). Økning av atazanavirdosen til 400 mg kompenserte ikke for påvirkningen omeprazol har på atazanavireksponeringen. Esomeprazol skal ikke gis samtidig med atazanavir. Ved samtidig behandling med legemidler som metaboliseres via CYP 2C19, som f.eks. diazepam, citalopram, imipramin, klomipramin, fenytoin etc., kan dermed plasmakonsentrasjonen av disse øke, og en dosereduksjon kan være nødvendig. Dette bør vurderes spesielt ved forskrivning av esomeprazol for bruk ved behov. Det er rapportert isolerte tilfeller av kliniske relevant forhøyet INR ved samtidig warfarinbehandling. Det anbefales å monitorere ved initiering og seponering av samtidig behandling med warfarin og esomeprazol. Samtidig behandling med 30 mg esomeprazol og diazepam resulterte i 45% reduksjon i utskillelse av diazepam. Samtidig behandling med 40 mg esomeprazol og fenytoin resulterte i 13% økning i plasmanivåene av fenytoin hos epileptikere. Det anbefales å monitorere plasmakonsentrasjonen av fenytoin ved start eller avslutning av esomeprazolbehandling. Samtidig behandling med esomeprazol og cisaprid resulterte i 32% økning av plasmakonsentrasjonskurven (AUC), og en 31% forlengelse av halveringstiden (T½), men ingen signifikant økning i maksimalt plasmanivå i cisaprid. Det ubetydelig forlengede QT-intervallet som ble observert etter administrering av cisaprid alene, ble ikke ytterligere forlenget når cisaprid ble gitt i kombinasjon med esomeprazol. Effekten av esomeprazol på legemidler metabolisert av CYP 2C19 kan være tydeligere ved i.v. høydosebehandling (80 mg + 8 mg/time) og pasientene bør derfor observeres nøye mht. bivirkninger i løpet av en 3-dagers periode. Samtidig behandling med esomeprazol og CYP 3A4-inhibitoren klaritromycin, resulterte i en fordobling av AUC for esomeprazol, men dosejustering av esomeprazol er ikke nødvendig. Samtidig behandling med esomeprazol og en kombinert CYP 2C19- og CYP 3A4-hemmer kan føre til fordobling av esomeprazoleksponeringen. CYP 2C19- og CYP 3A4-hemmeren vorikonazol øker AUC for omeprazol med 280%, men dosejustering er normalt ikke nødvendig. Dosejustering bør imidlertid vurderes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og dersom langtidsbehandling er indisert.
Vis DRUID-interaksjoner for A02B C05 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Det finnes begrensede kliniske data på bruk ved graviditet. Epidemiologiske data fra et større antall graviditeter eksponert for racematet omeprazol indikerer ingen malformasjoner eller føtotoksiske effekter. Dyrestudier indikerer ikke direkte eller indirekte skadelige effekter på embryo/føtal utvikling. Dyrestudier med den racemiske blandingen indikerer ikke direkte eller indirekte skadelige effekter ved graviditet, fødsel eller postnatal utvikling. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til gravide. Overgang i morsmelk: Ukjent. Det er ikke utført studier på ammende. Preparatet bør derfor ikke brukes under amming.

Bivirkninger:

Ingen av bivirkningene er doserelaterte. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, flatulens, kvalme/brekninger, forstoppelse. Hud: Reaksjoner på administreringsstedet (ved i.v. behandling). Øvrige: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Perifert ødem. Gastrointestinale: Munntørrhet. Hud: Dermatitt, kløe, utslett, urticaria. Lever/galle: Økning i leverenzymer. Nevrologiske: Svimmelhet, parestesi, somnolens, vertigo, søvnløshet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni. Endokrine: Hyponatremi. Gastrointestinale: Stomatitt, gastrointestinal candida. Hud: Alopesi, fotosensitivitet. Lever/galle: Hepatitt med eller uten gulsott. Luftveier: Bronkospasme. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Psykiske: Agitasjon, forvirring, depresjon. Øvrige: Overfølsomhetsreaksjoner f.eks. feber, angioødem, anafylaktisk reaksjon/sjokk. Malaise, økt svetting, uklart syn. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Agranulocytose, pancytopeni. Endokrine: Hypomagnesemi. Hud: Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Leversvikt, encefalopati ved eksisterende alvorlig leversykdom. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Psykiske: Aggresjon, hallusinasjoner. Isolerte tilfeller av irreversibel visuell svekkelse er rapportert hos kritisk syke pasienter som er behandlet med omeprazol (racemat) i.v. injeksjon, spesielt ved høye doser.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Det foreligger svært begrenset erfaring med overdosering. Symptomer ved inntak av 280 mg oralt: Gastrointestinale, svakhetsfølelse. Oral enkeltdose på 80 mg og i.v. doser på 308 mg i løpet av 24 timer ga ingen spesielle bieffekter. Antidot er ikke kjent. Esomeprazol har høy proteinbinding, noe som vanskeliggjør dialyse. Behandling av overdose bør være symptomatisk. Se Giftinformasjonens anbefalinger A02B C05.

Egenskaper:

Klassifisering: Esomeprazol er S-isomeren av omeprazol og hemmer sekresjon av saltsyre i magesekken ved spesifikk hemming av syrepumpen i parietalcellen. Virkningsmekanisme: Esomeprazol er en svak base som konsentreres og omdannes til aktiv form i det sure miljøet i parietalcellen, der den hemmer H+, K+-ATPasen (syrepumpen) og hemmer både basalsekresjon og stimulert syreproduksjon. Innsettende effekt av oral dosering i løpet av 1 time. Ved gjentatt dosering med 20 mg esomeprazol 1 gang daglig i 5 dager, reduseres den maksimale pentagastrinstimulerte syresekresjon med 90%, målt 6-7 timer etter dosering dag 5. Etter 5 dager oral dosering vedlikeholdes en intragastrisk pH >4 i gjennomsnitt ca. 13-17 timer i en 24 timers periode hos pasienter med symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom. Effekten er lik uavhengig av om esomeprazol gis oralt eller i.v. Andel pasienter som vedlikeholdt pH >4 i minst 8, 12 og 16 timer var resp. 76%, 54% og 24% for esomeprazol 20 mg. Tilsv. andel for esomeprazol 40 mg var 97%, 92% og 56%. Ved å bruke AUC som parameter for plasmakonsentrasjon, er det påvist et forhold mellom hemming av syresekresjon og eksponering. Etter gjentatt dosering med 20 mg og 40 mg esomeprazol var total eksponering (AUC) og tid til oppnådd maks. plasmakonsentrasjon (Tmax) i 12-18-åringer tilsvarende som for voksne ved begge doser. Etter gjentatt dosering med esomeprazol 10 mg, var AUC ganske lik innenfor aldersgruppen 1-11 år, og tilsvarende eksponeringen ved esomeprazol 20 mg hos ungdom og voksne. Gjentatt dosering av esomperazol 20 mg ga høyere AUC i 6-11 åringer sammenlignet med samme dose hos ungdom og voksne. Ved behandling med antisekretoriske midler øker serumgastrin som følge av redusert syresekresjon. Økt antall ECL-celler som mulig kan assosieres med økt serumgastrinnivåer er observert hos noen pasienter ved langtidsbehandling med oralt esomeprazol. Ved langtidsbehandling med antisekretoriske midler er det rapportert en noe økt forekomst av glandelcyster i magesekken. Disse endringene er en fysiologisk følge av uttalt syresekresjonshemming, er godartede og synes reversible. Absorpsjon: Raskt. Maks. plasmakonsentrasjon i løpet av 1-2 timer. Absolutt biotilgjengelighet er 64% etter enkeltdose på 40 mg og øker til 89% ved gjentatt dosering 1 gang pr. døgn. Tilsvarende verdier for esomeprazol 20 mg er hhv. 50% og 68%. Gjennomsnittlig maks. plasmakonsentrasjon er ca. 13,6 mikromol/liter etter gjentatte i.v. doser esomeprazol 40 mg. Gjennomsnittlig maks. plasmakonsentrasjon etter tilsv. orale doser er ca. 4,6 mikromol/liter. En har sett en mindre økning (ca. 30%) i total eksponering ved i.v. administrering, sammenlignet med oral dosering. Distribusjonsvolum: Ca. 0,22 liter/kg. Proteinbinding: 97%. Halveringstid: Ca. 1,3 timer. Total plasmaclearance: Ca. 17 liter/time etter engangsdose og ca. 9 liter/time etter gjentatt dosering. Metabolisme: Metaboliseres fullstendig via cytokrom P-450 (CYP). Metaboliseres hovedsakelig via CYP 2C19 og CYP 3A4. AUC øker ved gjentatt dosering. Økningen i AUC er doseavhengig og ikke-lineær. Det er en doselineær økning i AUC etter i.v. administrering av esomeprazol som en 30-minutters infusjon (40 mg, 80 mg eller 120 mg) etterfulgt av en kontinuerlig infusjon (4 mg/time eller 8 mg/time) i 23,5 timer. Utskillelse: Ingen tendens til akkumulering. Ca. 80% utskilles som inaktive metabolitter i urinen, resten i feces. <1% esomeprazol gjenfinnes i urin.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Pulver til infusjons-/injeksjonsvæske, oppløsning: Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys. Kan oppbevares utenfor ytterkartongen i normalt innendørslys i inntil 24 timer. Ferdigblandet oppløsning bør brukes umiddelbart. Enterogranulat til mikstur: Brukes innen 30 minutter etter utblanding.

Andre opplysninger: 

Blandbarhet: Skal kun blandes med natriumkloridoppløsning 9 mg/ml til i.v. bruk. Tilberedning: Injeksjonsvæske: Pulveret i hetteglasset oppløses i 5 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml til i.v. bruk. Infusjonsvæske: Pulveret i hetteglasset oppløses i 100 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml til i.v. bruk. Enterogranulat til mikstur: Pasienter med nasogastrisk sonde eller magesonde: 10 mg dose: Tøm innholdet i 1 dosepose à 10 mg i 15 ml vann. 20 mg dose: Tøm innholdet i 2 doseposer à 10 mg i 30 ml vann. Rør rundt. La innholdet stå i noen minutter for å tykne. Rør igjen. Trekk opp suspensjonen i en sprøyte. Injiser gjennom magesonden, French size 6 eller større, innen 30 minutter etter utblanding. Fyll sprøyten på nytt med 15 ml og 30 ml vann ved dose på hhv. 10 mg og 20 mg. Rist, og injiser ev. gjenværende innhold via magesonden. Ubrukt suspensjon kasseres.

Sist endret:  17.06.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Nexium, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
20 mg7 stk. (kalenderpakn.) 001889kr 60,60-SPC
28 stk. (blister) 001980kr 160,10A02BC05_1SPC
50 stk. (endose) 002180kr 250,40A02BC05_1SPC
56 stk. (blister) 001991kr 277,20A02BC05_1SPC
100 stk. (boks) 002197kr 468,30A02BC05_1SPC
40 mg7 stk. (kalenderpakn.) 002011kr 87,80-SPC
28 stk. (blister) 002033kr 268,50A02BC05_1SPC
50 stk. (endose) 002205kr 453,30A02BC05_1SPC
100 stk. (boks) 002219kr 871,60A02BC05_1SPC

Nexium, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
40 mg10 stk. (hettegl.) 014031kr 598,60-SPC

Nexium, ENTEROGRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
10 mg28 stk. (dosepose) 121164kr 291,20A02BC05_2SPC