TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg: Hver tablett inneh.: Sorafenibtosylat
tilsv. sorafenib 200 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid
(E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Behandling av pasienter med hepatocellulær
kreft. Behandling av pasienter med avansert nyrecellekreft der tidligere
interferon alfa- eller interleukin-2-behandling har sviktet eller
der slik behandling er uegnet.
Dosering:
Behandling skal overvåkes av lege med erfaring
i bruk av anticancerbehandling.
Voksne: 400 mg (2 tabletter à 200 mg) 2 ganger daglig (tilsv. en døgndose
på 800 mg). Ingen dosejustering er nødvendig hos eldre (>65 år) eller
ved mild, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller mild til
moderat nedsatt leverfunksjon («Child Pugh» A eller B).
Det er ingen erfaring hos pasienter som krever dialyse eller pasienter
med alvorlig nedsatt leverfunksjon («Child Pugh» C). Kontroll
av væske- og elektrolyttbalanse anbefales ved nedsatt nyrefunksjon.
Behandlingen bør fortsette så lenge klinisk nytte kan observeres,
eller til uakseptable bivirkninger opptrer. Håndtering av mistenkte
bivirkninger kan kreve midlertidig seponering eller dosereduksjon.
Hvis dosereduksjon er nødvendig, skal dosen reduseres til 2 tabletter
à 200 mg 1 gang daglig.
Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Administrering: Gis utenom måltid eller sammen med et måltid som kun inneholder
en liten eller moderat mengde fett. Ved fettrikt måltid bør tablettene
tas minst 1 time før eller 2 timer etter måltidet. Tablettene skal
svelges hele med et glass vann.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Hånd-fot-syndrom (palmar-plantar erytrodysestesi)
og hudutslett, oftest av CTC-grad 1 og 2, opptrer vanligvis under
behandlingens 6 første uker. Dermatologisk toksisitet kan innebære
topikal behandling for å lindre symptomene, midlertidig seponering
og/eller dosejustering, eller seponering i alvorlige eller vedvarende
tilfeller. Økt insidens av arteriell hypertensjon (vanligvis mild
til moderat) er sett tidlig i sorafenibbehandlingen. Blodtrykk bør
måles regelmessig og om nødvendig behandles. Ved alvorlig eller vedvarende
høyt blodtrykk, eller hypertensiv krise til tross for antihypertensiv
behandling, skal seponering vurderes. Økt risiko for blødning. Permanent
seponering bør vurderes ved blødningsepisode som krever medisinsk
intervensjon. Økt insidens av myokardiskemi/infarkt. Midlertidig eller
permanent seponering bør vurderes ved utvikling av myokardiskemi og/eller
infarkt. Forlenger QT/QT
C-intervallet og kan gi økt risiko
for ventrikulære arytmier. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter
som har eller kan utvikle forlenget QT
C, f.eks. ved medfødt
langt QT-syndrom, pasienter som har fått en høy kumulativ dose ved
antrasyklinbehandling, pasienter som tar visse legemidler mot arytmi
eller legemidler som kan gi QT-forlengelse, og ved elektrolyttforstyrrelser
som hypokalemi, hypokalsemi eller hypomagnesemi. Regelmessig overvåking
med EKG og elektrolytter (magnesium, kalium og kalsium) bør vurderes
hos disse pasientene. Ved gastrointestinal perforasjon skal behandlingen
avbrytes. I noen tilfeller er dette ikke relatert til en synlig intraabdominal
tumor. Pasienter på samtidig warfarin- eller fenprokumonbehandling
skal kontrolleres regelmessig mht. forandringer i protrombintid, INR
og blødningskomplikasjoner. Midlertidig behandlingsavbrudd anbefales
før større kirurgiske inngrep. Beslutning om gjeninnsetting etter
større kirurgiske inngrep skal baseres på klinisk bedømmelse av tilstrekkelig
sårtilheling. Sorafenibnivåene kan være økt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
Høyrisikopasienter iht. MSKCC-metode for å bedømme prognose er ikke
inkl. i studiene av nyrecellekreft, og nytte-risiko hos disse pasientene
er ikke vurdert. Forsiktighet ved samtidig bruk av docetaksel. Eldre:
Begrenset erfaring. Nyresvikt er rapportert, og overvåkning av nyrefunksjonen
bør vurderes. Høyere dødelighet er rapportert hos pasienter med plateepitelkarsinom
i lungene som ble behandlet med sorafenib i kombinasjon med platina-basert
kjemoterapi. Ingen enkelt dødsårsak var dominerende, men høyere forekomst
av respirasjonssvikt, blødninger og infeksjoner ble observert.
Interaksjoner:
Rifampicinbehandling gir gjennomsnittlig 37%
reduksjon i AUC for sorafenib. Andre induserere av CYP 3A4-aktivitet
og/eller glukuronidering (f.eks. Hypericum perforatum, fenytoin, karbamazepin,
fenobarbital, deksametason) kan også øke sorafenibnedbrytningen og
dermed redusere plasmakonsentrasjonen. Sorafenib hemmer CYP 2B6, CYP
2C8 og CYP 2C9 in vitro, men hemming av klinisk betydning av CYP 2B6
eller CYP 2C8 in vivo ved anbefalt dose er ikke vist. Risikoen for
klinisk relevant hemming av CYP 2C9 in vivo forventes å være lav.
Sorafenib hemmer glukuronidering via UGT 1A1 og UGT 1A9 in vitro.
Forsiktighet bør utvises ved administrering med legemidler som metaboliseres/elimineres
hovedsakelig via UGT 1A1- eller UGT 1A9-systemet. Samtidig administrering
med irinotekan øker AUC med 67-120% for den aktive metabolitten SN-38
og med 26-42% for irinotekan, og samtidig administrering med doksorubicin
øker AUC med 21%, men klinisk betydning er ukjent. Sorafenib viste
ikke klinisk relevant effekt på farmakokinetikken av gemcitabin, cisplatin,
oksaliplatin eller syklofosfamid. Det er vist at sorafenib hemmer
p-glykoprotein (P-gp) in vitro. Økt plasmakonsentrasjon av P-gp-substrater
som digoksin kan ikke utelukkes ved samtidig administrering. Dosejustering
kreves ikke ved administrering av paklitaksel/karboplatin sammen med
sorafenib med et 3-dagers sorafenibopphold. Ved koadministrering av
sorafenib uten opphold i doseringen, øker sorafenib- og paklitaksel-eksponering,
men klinisk betydning er ukjent. Klinisk betydning av mindre/moderate
økninger i kapecitabin- og 5-FU-eksponering ved koadministrering med
sorafenib er ukjent. Samtidig administrering av docetaksel ga 36-80%
og 16-32% økning i hhv. AUC og C
max for docetaksel. Forsiktighet
bør derfor utvises ved samtidig administrering. Samtidig administrering
av neomycin og andre antibiotika kan redusere plasmakonsentrasjonen
av sorafenib og risikoen bør vurderes før oppstart av antibiotikabehandling.
Vis DRUID-interaksjoner for L01X E05 
Liste over interaksjoner:
 | J07A N01 tuberkulose, levende, svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07A P01 tyfoid, oral, levende, svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B D52 meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B F02 poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B H01 rota virus, levende, svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B K01 varicella, levende, svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B L01 gulfeber, levende, svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | L01X E05 sorafenib - Z0HY hyperikum Nedsatt konsentrasjon av sorafenib. | Søk i PubMed |
 | J07A E01 kolera, inaktivert, helcelle - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A F01 difteritoksoid - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A G01 haemophilus influenzae b, renset antigen konjugert - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A H03 meningokokk, divalent renset pollysakkarid antigen - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A H04 meningokokk, tetravalent renset polysakkarid antigen - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A H07 meningokokk c, renset polysakkarid antigen konjugert - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A J52 kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A L01 pneumokokk, renset polysakkarid antigen - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A L02 pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A M01 tetanustoksoid - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A M51 tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A P03 tyfoid, renset polysakkarid antigen - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B A01 encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B A02 japansk encefalitt, inaktivert helvirus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B B01 influensa, inaktivert, helvirus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B B02 influensa, renset antigen - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B C01 hepatitt b, renset antigen - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B C02 hepatitt a, inaktivert, helvirus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B C20 kombinasjoner - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B F03 poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B G01 rabies, inaktivert, helvirus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B M01 papillomavirus (human type 6,11,16,18) - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B M02 papillomavirus (human type 16,18) - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07C A02 difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07C A06 difteri-hemophilus influenzae b-kikhoste-poliomyelitt-tetanus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | L01X E05 sorafenib - N03A B02 fenytoin Nedsatt konsentrasjon av sorafenib. | Søk i PubMed |
 | L01X E05 sorafenib - N03A B05 fosfenytoin Nedsatt konsentrasjon av sorafenib. | Søk i PubMed |
 | L01X E05 sorafenib - N03A B52 fenytoin, kombinasjoner Nedsatt konsentrasjon av sorafenib. | Søk i PubMed |
 | L01X E05 sorafenib - N03A A barbiturater og derivater Nedsatt konsentrasjon av sorafenib. | Søk i PubMed |
 | L01X E05 sorafenib - N03A F01 karbamazepin Nedsatt konsentrasjon av sorafenib. | Søk i PubMed |
 | L01X E05 sorafenib - L01X X19 irinotekan Økt konsentrasjon av irionotekans aktive metabolitt SN-38 (70-120 %) | Søk i PubMed |
 | L01X E05 sorafenib - L01C D02 docetaxel Økt konsentrasjon av docetaxel (i gjennomsnitt 40-80 %) | Søk i PubMed |
 | L01X E05 sorafenib - J04A B02 rifampicin Nedsatt konsentrasjon av sorafenib. | Søk i PubMed |
 | L01X E05 sorafenib - J04A M02 rifampicin og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av sorafenib. | Søk i PubMed |
 | L01X E05 sorafenib - J04A M05 rifampicin, pyrazinamid og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av sorafenib. | Søk i PubMed |
 | L01X E05 sorafenib - J04A M06 rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av sorafenib. | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Dyrestudier viser at sorafenib kan svekke mannlig
og kvinnelig fertilitet. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon
under behandlingen.
Overgang i placenta: Det foreligger ingen kliniske data på bruk
under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter
inkl. misdannelser. Sorafenib forventes å forårsake skadelige effekter
hos fosteret. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt
nødvendig, og kun etter nøye overveielse av morens behov og risikoen
for fosteret.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Hos dyr utskilles sorafenib og/eller
dets metabolitter i melk. Pga. mulig skade på barnets vekst og utvikling
skal kvinner ikke amme under behandling.
Bivirkninger:
De viktigste alvorlige bivirkningene er myokardinfarkt/iskemi,
gastrointestinal perforasjon, legemiddelindusert hepatitt, blødning
og hypertensjon/hypertensiv krise. De vanligste bivirkningene er diaré,
hudutslett, alopesi og hånd-fot-syndrom.
Svært vanlige (≥1/10):
Blod/lymfe: Lymfopeni. Gastrointestinale: Diaré,
kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Blødninger inkl. gastrointestinale
1, cerebralblødning
1 og blødninger i luftveiene
1, hypertensjon. Hud: Hudutslett, alopesi, hånd-fot-syndrom
(palmar-plantar erytrodysestesisyndrom), erytem, pruritus. Stoffskifte/ernæring:
Hypofosfatemi. Undersøkelser: Forhøyet amylase, forhøyet lipase. Øvrige:
Tretthet, smerte (inkl. munn, abdominal, knokler, tumorsmerte, hodepine).
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni, anemi, trombocytopeni.
Gastrointestinale: Forstoppelse, stomatitt (inkl. munntørrhet og glossodyni),
dyspepsi, dysfagi. Hjerte/kar: Kongestiv hjertesvikt
1,
myokardiskemi og infarkt
1. Hud: Tørr hud, eksfoliativ dermatitt,
akne, deskvamasjon. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Luftveier:
Heshet. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Perifer
sensorisk nevropati. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Psykiske: Depresjon.
Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Undersøkelser: Vekttap, forbigående
forhøyede transaminaser. Øre: Tinnitus. Øvrige: Asteni, feber, influensalignende
sykdom.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Endokrine: Hypotyreoidisme, hypertyreoidisme.
Gastrointestinale: Gastroøsofageal reflukssykdom, pankreatitt, gastritt,
gastrointestinale perforasjoner
1. Hjerte/kar: Hypertensive
kriser
1. Hud: Eksem, erythema multiforme, keratoakantom/plateepitelkarsinom
i hud. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner (inkl. hudreaksjoner
og urticaria). Infeksiøse: Follikulitt, infeksjon. Kjønnsorganer/bryst:
Gynekomasti. Lever/galle: Økning av bilirubin og ikterus, kolecystitt,
kolangitt. Luftveier: Snue, interstitielle lungesykdomslignende hendelser
(pneumonitt, strålingspneumonitt, akutt pustebesvær etc.). Nevrologiske:
Reversibel posterior leukoencefalopati
1. Stoffskifte/ernæring:
Hyponatremi, dehydrering. Undersøkelser: Forbigående forhøyet alkalisk
fosfatase i blod, unormale INR-verdier, unormale protrombinverdier.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Hjerte/kar: QT-forlengelse. Hud: Radiodermatitt
(senskade etter tidligere strålebehandling), Stevens-Johnsons syndrom,
leukocytoklastisk vaskulitt. Immunsystemet: Angioødem, anafylaktisk
reaksjon. Lever/galle: Legemiddelindusert hepatitt
1. Muskel-skjelettsystemet:
Rabdomyolyse.
1Kan være livstruende
eller fatale. Disse tilfellene er enten mindre vanlige eller enda
mindre frekvente enn dette. Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Ved høyeste dose benyttet i klinisk utprøvning,
800 mg 2 ganger daglig, ble primært diaré og dermatologiske hendelser
observert.
Behandling:
Ingen spesifikk behandling. Seponering og understøttende
behandling gis etter behov.
Se Giftinformasjonens anbefalinger L01X E05.
Egenskaper:
Klassifisering: Proteinkinasehemmer med både antiproliferative
og antiangiogene effekter.
Virkningsmekanisme:
Multikinasehemmer som hemmer proliferasjonen
av kreftceller in vitro. Hemmer tumorvekst i et bredt spekter av humant
tumorvev implantert hos mus uten tymus og gir reduksjon av tumorangiogenese.
Hemmer aktiviteten i flere målmolekyl i kreftceller (CRAF, BRAF, V600E
BRAF, c-KIT, og FLT-3) og i svulstens blodkar (CRAF, VEGFR-2, VEGFR-3
og PDGFR-β). RAF-kinaser er serin/treoninkinaser, mens c-KIT,
FLT-3, VEGFR-2, VEGFR-3 og PDGFR-β er tyrosinkinasereseptorer.
Absorpsjon:
Relativ biotilgjengelighet er 38-49% sammenlignet
med en oral oppløsning. Maks. plasmakonsentrasjon nås etter ca. 3
timer. Et fettrikt måltid reduserer absorpsjonen med 30% sammenlignet
med inntak på fastende mage.
Proteinbinding:
99,5%.
Halveringstid:
Ca. 25-48 timer. Steady state-plasmakonsentrasjon
nås i løpet av 7 dager, med en «peak/trough»-ratio på
<2.
Metabolisme:
Hovedsakelig i lever. Oksidativ metabolisme
mediert av CYP 3A4, samt glukuronidering mediert ved UGT 1A9. Sorafenib
står for ca. 70-85% av sirkulerende metabolitter i plasma ved steady
state. 8 metabolitter av sorafenib er identifisert, hvorav 5 er påvist
i plasma. Hovedmetabolitten, pyridin-N-oksid, viser in vitro en effekt
som ligner sorafenib, og utgjør ca. 9-16% av sirkulerende metabolitter
ved steady state.
Utskillelse:
Etter oral administrering av en oppløsning
med 100 mg sorafenib, ble 96% gjenfunnet i løpet av 14 dager, hvorav
77% ble utskilt via feces og 19% via urin i form av glukuroniderte
metabolitter. Uforandret sorafenib utgjorde 51% av dosen og ble kun
funnet i feces, ikke i urin. Utskillelse av uforandret legemiddel
via galle antas å bidra til sorafenibs eliminasjon.
Sist endret: 24.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)