Proteinkinasehemmer.

ATC-nr.: L01X E05

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg: Hver tablett inneh.: Sorafenibtosylat tilsv. sorafenib 200 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner: 

Behandling av pasienter med hepatocellulær kreft. Behandling av pasienter med avansert nyrecellekreft der tidligere interferon alfa- eller interleukin-2-behandling har sviktet eller der slik behandling er uegnet.

Dosering: 

Behandling skal overvåkes av lege med erfaring i bruk av anticancerbehandling. Voksne: 400 mg (2 tabletter à 200 mg) 2 ganger daglig (tilsv. en døgndose på 800 mg). Ingen dosejustering er nødvendig hos eldre (>65 år) eller ved mild, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller mild til moderat nedsatt leverfunksjon («Child Pugh» A eller B). Det er ingen erfaring hos pasienter som krever dialyse eller pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon («Child Pugh» C). Kontroll av væske- og elektrolyttbalanse anbefales ved nedsatt nyrefunksjon. Behandlingen bør fortsette så lenge klinisk nytte kan observeres, eller til uakseptable bivirkninger opptrer. Håndtering av mistenkte bivirkninger kan kreve midlertidig seponering eller dosereduksjon. Hvis dosereduksjon er nødvendig, skal dosen reduseres til 2 tabletter à 200 mg 1 gang daglig. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Administrering: Gis utenom måltid eller sammen med et måltid som kun inneholder en liten eller moderat mengde fett. Ved fettrikt måltid bør tablettene tas minst 1 time før eller 2 timer etter måltidet. Tablettene skal svelges hele med et glass vann.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler: 

Hånd-fot-syndrom (palmar-plantar erytrodysestesi) og hudutslett, oftest av CTC-grad 1 og 2, opptrer vanligvis under behandlingens 6 første uker. Dermatologisk toksisitet kan innebære topikal behandling for å lindre symptomene, midlertidig seponering og/eller dosejustering, eller seponering i alvorlige eller vedvarende tilfeller. Økt insidens av arteriell hypertensjon (vanligvis mild til moderat) er sett tidlig i sorafenibbehandlingen. Blodtrykk bør måles regelmessig og om nødvendig behandles. Ved alvorlig eller vedvarende høyt blodtrykk, eller hypertensiv krise til tross for antihypertensiv behandling, skal seponering vurderes. Økt risiko for blødning. Permanent seponering bør vurderes ved blødningsepisode som krever medisinsk intervensjon. Økt insidens av myokardiskemi/infarkt. Midlertidig eller permanent seponering bør vurderes ved utvikling av myokardiskemi og/eller infarkt. Forlenger QT/QTC-intervallet og kan gi økt risiko for ventrikulære arytmier. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som har eller kan utvikle forlenget QTC, f.eks. ved medfødt langt QT-syndrom, pasienter som har fått en høy kumulativ dose ved antrasyklinbehandling, pasienter som tar visse legemidler mot arytmi eller legemidler som kan gi QT-forlengelse, og ved elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi, hypokalsemi eller hypomagnesemi. Regelmessig overvåking med EKG og elektrolytter (magnesium, kalium og kalsium) bør vurderes hos disse pasientene. Ved gastrointestinal perforasjon skal behandlingen avbrytes. I noen tilfeller er dette ikke relatert til en synlig intraabdominal tumor. Pasienter på samtidig warfarin- eller fenprokumonbehandling skal kontrolleres regelmessig mht. forandringer i protrombintid, INR og blødningskomplikasjoner. Midlertidig behandlingsavbrudd anbefales før større kirurgiske inngrep. Beslutning om gjeninnsetting etter større kirurgiske inngrep skal baseres på klinisk bedømmelse av tilstrekkelig sårtilheling. Sorafenibnivåene kan være økt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Høyrisikopasienter iht. MSKCC-metode for å bedømme prognose er ikke inkl. i studiene av nyrecellekreft, og nytte-risiko hos disse pasientene er ikke vurdert. Forsiktighet ved samtidig bruk av docetaksel. Eldre: Begrenset erfaring. Nyresvikt er rapportert, og overvåkning av nyrefunksjonen bør vurderes. Høyere dødelighet er rapportert hos pasienter med plateepitelkarsinom i lungene som ble behandlet med sorafenib i kombinasjon med platina-basert kjemoterapi. Ingen enkelt dødsårsak var dominerende, men høyere forekomst av respirasjonssvikt, blødninger og infeksjoner ble observert.

Interaksjoner: 

Rifampicinbehandling gir gjennomsnittlig 37% reduksjon i AUC for sorafenib. Andre induserere av CYP 3A4-aktivitet og/eller glukuronidering (f.eks. Hypericum perforatum, fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, deksametason) kan også øke sorafenibnedbrytningen og dermed redusere plasmakonsentrasjonen. Sorafenib hemmer CYP 2B6, CYP 2C8 og CYP 2C9 in vitro, men hemming av klinisk betydning av CYP 2B6 eller CYP 2C8 in vivo ved anbefalt dose er ikke vist. Risikoen for klinisk relevant hemming av CYP 2C9 in vivo forventes å være lav. Sorafenib hemmer glukuronidering via UGT 1A1 og UGT 1A9 in vitro. Forsiktighet bør utvises ved administrering med legemidler som metaboliseres/elimineres hovedsakelig via UGT 1A1- eller UGT 1A9-systemet. Samtidig administrering med irinotekan øker AUC med 67-120% for den aktive metabolitten SN-38 og med 26-42% for irinotekan, og samtidig administrering med doksorubicin øker AUC med 21%, men klinisk betydning er ukjent. Sorafenib viste ikke klinisk relevant effekt på farmakokinetikken av gemcitabin, cisplatin, oksaliplatin eller syklofosfamid. Det er vist at sorafenib hemmer p-glykoprotein (P-gp) in vitro. Økt plasmakonsentrasjon av P-gp-substrater som digoksin kan ikke utelukkes ved samtidig administrering. Dosejustering kreves ikke ved administrering av paklitaksel/karboplatin sammen med sorafenib med et 3-dagers sorafenibopphold. Ved koadministrering av sorafenib uten opphold i doseringen, øker sorafenib- og paklitaksel-eksponering, men klinisk betydning er ukjent. Klinisk betydning av mindre/moderate økninger i kapecitabin- og 5-FU-eksponering ved koadministrering med sorafenib er ukjent. Samtidig administrering av docetaksel ga 36-80% og 16-32% økning i hhv. AUC og Cmax for docetaksel. Forsiktighet bør derfor utvises ved samtidig administrering. Samtidig administrering av neomycin og andre antibiotika kan redusere plasmakonsentrasjonen av sorafenib og risikoen bør vurderes før oppstart av antibiotikabehandling.
Vis DRUID-interaksjoner for L01X E05 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Dyrestudier viser at sorafenib kan svekke mannlig og kvinnelig fertilitet. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under behandlingen. Overgang i placenta: Det foreligger ingen kliniske data på bruk under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter inkl. misdannelser. Sorafenib forventes å forårsake skadelige effekter hos fosteret. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig, og kun etter nøye overveielse av morens behov og risikoen for fosteret. Overgang i morsmelk: Ukjent. Hos dyr utskilles sorafenib og/eller dets metabolitter i melk. Pga. mulig skade på barnets vekst og utvikling skal kvinner ikke amme under behandling.

Bivirkninger:

De viktigste alvorlige bivirkningene er myokardinfarkt/iskemi, gastrointestinal perforasjon, legemiddelindusert hepatitt, blødning og hypertensjon/hypertensiv krise. De vanligste bivirkningene er diaré, hudutslett, alopesi og hånd-fot-syndrom. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Lymfopeni. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Blødninger inkl. gastrointestinale1, cerebralblødning1 og blødninger i luftveiene1, hypertensjon. Hud: Hudutslett, alopesi, hånd-fot-syndrom (palmar-plantar erytrodysestesisyndrom), erytem, pruritus. Stoffskifte/ernæring: Hypofosfatemi. Undersøkelser: Forhøyet amylase, forhøyet lipase. Øvrige: Tretthet, smerte (inkl. munn, abdominal, knokler, tumorsmerte, hodepine). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni, anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Forstoppelse, stomatitt (inkl. munntørrhet og glossodyni), dyspepsi, dysfagi. Hjerte/kar: Kongestiv hjertesvikt1, myokardiskemi og infarkt1. Hud: Tørr hud, eksfoliativ dermatitt, akne, deskvamasjon. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Luftveier: Heshet. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Perifer sensorisk nevropati. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Psykiske: Depresjon. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Undersøkelser: Vekttap, forbigående forhøyede transaminaser. Øre: Tinnitus. Øvrige: Asteni, feber, influensalignende sykdom. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Hypotyreoidisme, hypertyreoidisme. Gastrointestinale: Gastroøsofageal reflukssykdom, pankreatitt, gastritt, gastrointestinale perforasjoner1. Hjerte/kar: Hypertensive kriser1. Hud: Eksem, erythema multiforme, keratoakantom/plateepitelkarsinom i hud. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner (inkl. hudreaksjoner og urticaria). Infeksiøse: Follikulitt, infeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Økning av bilirubin og ikterus, kolecystitt, kolangitt. Luftveier: Snue, interstitielle lungesykdomslignende hendelser (pneumonitt, strålingspneumonitt, akutt pustebesvær etc.). Nevrologiske: Reversibel posterior leukoencefalopati1. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, dehydrering. Undersøkelser: Forbigående forhøyet alkalisk fosfatase i blod, unormale INR-verdier, unormale protrombinverdier. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: QT-forlengelse. Hud: Radiodermatitt (senskade etter tidligere strålebehandling), Stevens-Johnsons syndrom, leukocytoklastisk vaskulitt. Immunsystemet: Angioødem, anafylaktisk reaksjon. Lever/galle: Legemiddelindusert hepatitt1. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. 1Kan være livstruende eller fatale. Disse tilfellene er enten mindre vanlige eller enda mindre frekvente enn dette.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Ved høyeste dose benyttet i klinisk utprøvning, 800 mg 2 ganger daglig, ble primært diaré og dermatologiske hendelser observert. Behandling: Ingen spesifikk behandling. Seponering og understøttende behandling gis etter behov. Se Giftinformasjonens anbefalinger L01X E05.

Egenskaper:

Klassifisering: Proteinkinasehemmer med både antiproliferative og antiangiogene effekter. Virkningsmekanisme: Multikinasehemmer som hemmer proliferasjonen av kreftceller in vitro. Hemmer tumorvekst i et bredt spekter av humant tumorvev implantert hos mus uten tymus og gir reduksjon av tumorangiogenese. Hemmer aktiviteten i flere målmolekyl i kreftceller (CRAF, BRAF, V600E BRAF, c-KIT, og FLT-3) og i svulstens blodkar (CRAF, VEGFR-2, VEGFR-3 og PDGFR-β). RAF-kinaser er serin/treoninkinaser, mens c-KIT, FLT-3, VEGFR-2, VEGFR-3 og PDGFR-β er tyrosinkinasereseptorer. Absorpsjon: Relativ biotilgjengelighet er 38-49% sammenlignet med en oral oppløsning. Maks. plasmakonsentrasjon nås etter ca. 3 timer. Et fettrikt måltid reduserer absorpsjonen med 30% sammenlignet med inntak på fastende mage. Proteinbinding: 99,5%. Halveringstid: Ca. 25-48 timer. Steady state-plasmakonsentrasjon nås i løpet av 7 dager, med en «peak/trough»-ratio på <2. Metabolisme: Hovedsakelig i lever. Oksidativ metabolisme mediert av CYP 3A4, samt glukuronidering mediert ved UGT 1A9. Sorafenib står for ca. 70-85% av sirkulerende metabolitter i plasma ved steady state. 8 metabolitter av sorafenib er identifisert, hvorav 5 er påvist i plasma. Hovedmetabolitten, pyridin-N-oksid, viser in vitro en effekt som ligner sorafenib, og utgjør ca. 9-16% av sirkulerende metabolitter ved steady state. Utskillelse: Etter oral administrering av en oppløsning med 100 mg sorafenib, ble 96% gjenfunnet i løpet av 14 dager, hvorav 77% ble utskilt via feces og 19% via urin i form av glukuroniderte metabolitter. Uforandret sorafenib utgjorde 51% av dosen og ble kun funnet i feces, ikke i urin. Utskillelse av uforandret legemiddel via galle antas å bidra til sorafenibs eliminasjon.

Sist endret: 24.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Nexavar, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
200 mg112 stk. (blister) 050342kr 39124,10-SPC