Preparater A-Z
Navirel, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 10 mg/ml | 10 × 1 ml (hettegl.) | 479372 | kr 3327,70 | - |  |
| 10 × 5 ml (hettegl.) | 478319 | kr 16498,30 | - | |
Står ikke på WADAs dopinglisteKONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Vinorelbin 10 mg (som tartrat), vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Til behandling av pasienter med metastatisk brystkreft (stadium 4), som monoterapi, der antrasyklin- og taxanholdig cellegiftbehandling ikke har gitt ønsket effekt eller ikke er egnet. Ikke-småcellet lungekreft (stadium 3 eller 4).Dosering:
Vinorelbin skal administreres under oppsyn av lege med erfaring i bruk av kjemoterapi. Gis kun ved intravenøs injeksjon gjennom infusjonsslange. Skal ikke administreres intratekalt. Voksne: Vanlig dose med vinorelbin er 25-30 mg/m2 1 gang i uken. I kombinasjon med andre cytostatika skal eksakt dose tas iht. behandlingsprotokollen. Vinorelbin kan administreres som langsom bolus (5-10 minutter) etter fortynning i 20-50 ml fysiologisk natriumkloridoppløsning eller 50 mg/ml (5%) glukoseoppløsning, eller som kort infusjon (20-30 minutter) etter fortynning i 125 ml fysiologisk natriumkloridoppløsning eller 50 mg/ml (5%) glukoseoppløsning. Administrering bør alltid etterfølges av infusjon med natriumkloridoppløsning for å skylle venen. Ingen retningslinjer for dosereduksjon av vinorelbin hos pasienter med svekket lever- eller nyrefunksjon. Nedsatt leverfunksjon: Hos pasienter med brystkreft endres ikke clearance av vinorelbin ved moderat levermetastase (dvs. 75% av levervolumet erstattet av svulsten). Hos disse pasientene er det intet farmakokinetisk grunnlag for å redusere vinorelbindoser. Hos pasienter med massive levermetastaser (>75% av levervolumet erstattet av svulsten) har nedsatt kapasitet for utskillelse av medikamentet i leveren ikke vært karakterisert, men det anbefales empirisk at dosen reduseres med ⅓ og at hematologisk toksisitet følges nøye opp. Nedsatt nyrefunksjon: Det er intet farmakokinetisk grunnlag for å redusere vinorelbindosen hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Nøytropeni: Vinorelbins dosebegrensende toksisitet er hovedsakelig nøytropeni, som vanligvis oppstår mellom dag 8 og dag 12 etter administrering, er kortvarig og ikke kumulativ. Hvis antallet nøytrofile er <2000/mm3 og/eller antallet blodplater er <75 000/mm3, bør behandlingen utsettes til bedring. Administrering av legemidlet forventes å bli utsatt med 1 uke i ca. 35% av behandlingskurene. Maks. tolerert dose pr. administrering: 35,4 mg/m2 kroppsoverflate. Maks. total dose pr. administrering: 60 mg. Sikkerhet og effekt hos barn og ungdom er ikke påvist. Eldre: Kliniske erfaringer har ikke påvist noen signifikante forskjeller hos eldre med tanke på responsfrekvens, selv om større sensitivitet hos noen av disse pasientene ikke kan utelukkes. Alder endrer ikke farmakokinetikken til vinorelbin. Siden eldre pasienter er ømfintlige, bør en utvise forsiktighet ved doseøkning.Kontraindikasjoner:
Intratekal administrering er kontraindisert. Overfølsomhet for vinorelbin eller andre vinkaalkaloider. Antall nøytrofile <2000/mm3 eller alvorlig infeksjon nå eller nylig (i løpet av siste 2 uker). Antall trombocytter under 75 000/mm3. Alvorlig nedsatt leverfunksjon som ikke er relatert til svulstutviklingen. Kombinasjon med gulfebervaksine. Amming.Forsiktighetsregler:
Vinorelbin må kun administreres intravenøst. Må ikke injiseres intratekalt. Administrering bør alltid etterfølges av infusjon med fysiologisk natriumkloridoppløsning for å skylle venen. Vinorelbin må administreres intravenøst med stor presisjon: Det er svært viktig å passe på at kanylen er nøyaktig plassert i venen før infusjon. Hvis vinorelbin ekstravaserer under intravenøs administrering, kan dette føre til betydelig lokal irritasjon. Infusjonen må da opphøre umiddelbart, venen gjennomskylles med fysiologisk natriumkloridoppløsning og resten av dosen administreres i en annen vene. Ved ekstravasasjon kan glukokortikoider administreres for å redusere risiko for flebitt. Behandling bør gjennomføres med nøye hematologisk monitorering (bestemmelse av hemoglobinnivå og antall leukocytter, granulocytter og trombocytter før hver ny injeksjon). Hvis antallet nøytrofile er <2000/mm3 og/eller antallet trombocytter er under 75 000/mm3, bør behandling utsettes til bedring og pasienten overvåkes. Ved tegn på infeksjon, bør det utføres en undersøkelse umiddelbart. Ved betydelig nedsatt leverfunksjon, bør dosen reduseres: Forsiktighet bør utvises og det er viktig med nøye overvåking av hematologiske parametre. Da utskillelse via nyrene skjer i liten grad er det ikke nødvendig å justere dosen ved nedsatt nyrefunksjon. Vinorelbin bør ikke gis samtidig med radioterapi dersom strålingsfeltet inkluderer leveren. Sterke CYP 3A4-hemmere eller -fremmere bør administreres med forsiktighet pga. risiko for å påvirke vinorelbinkonsentrasjonen. Anbefales vanligvis ikke i kombinasjon med levende attenuerte vaksiner, itrakonazol eller fenytoin. For å unngå bronkospasme - særlig ved samtidig bruk med mitomycin C - bør egnede forholdsregler vurderes. Pasienter som behandles poliklinisk, bør informeres om at de bør kontakte lege i tilfelle dyspné. Det anbefales å utvise spesiell forsiktighet hos pasienter med iskemisk hjertesykdom i anamnesen. Enhver kontakt med øynene må unngås, pga. fare for alvorlig irritasjon eller sårdannelse på hornhinnen dersom produktet sprayes under trykk. Skyll umiddelbart øyet med rikelige mengder fysiologisk natriumkloridoppløsning hvis slik kontakt oppstår.Interaksjoner:
Kombinasjonen vinorelbin og cisplatin (vanlig kombinasjon) påvirker ikke de farmakokinetiske parameterne. Forekomsten av granulocytopeni i forbindelse med vinorelbinbruk kombinert med cisplatin er høyere enn med vinorelbin alene. Da metabolismen av vinorelbin skjer hovedsakelig via CYP 3A4, kan kombinasjon med fremmere (f.eks. fenytoin, rifampicin, fenobarbital, karbamazepin og johannesurt) eller hemmere av dette enzymet (f.eks. itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, erytromycin og ritonavir) endre vinorelbins farmakokinetikk. Kombinasjonen vinkaalkaloider og mitomycin C øker risiko for kramper i bronkiene og dyspné. I sjeldne tilfeller, spesielt ved kombinasjon med mitomycin, er det observert interstitiell lungebetennelse. Itrakonazol bør ikke administreres samtidig, pga. risiko for økt nevrotoksisitet. Ciklosporin, takrolimus: Sterk immunsuppresjon med risiko for lymfeproliferasjon må vurderes. Vinorelbin er et P-glykoprotein-substrat, og samtidig bruk med hemmere (f.eks. verapamil, ciklosporin og kinidin) eller fremmere av dette transportproteinet kan påvirke konsentrasjonen av vinorelbin. Hvis pasienten får behandling med antikoagulanter, bør hyppigheten av INR-overvåkingen økes pga. høy intraindividuell variasjon i koagulasjonsevnen under sykdommer, og en mulig interaksjon mellom orale antikoagulanter og kjemoterapi mot kreft. Dette preparatet anbefales vanligvis ikke i kombinasjon med levende, attenuerte vaksiner. Samtidig bruk med gulfebervaksine er kontraindisert.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon om bruken av vinorelbin hos gravide kvinner. I dyreforsøk var vinorelbin dødelig for embryo og foster og fremkalte fosterskader. Preparatet skal derfor ikke brukes under graviditet med mindre tydelig indisert. Ved ev. graviditet i løpet av behandlingen bør genetisk veiledning vurderes. Kvinner som kan bli gravide må bruke sikker prevensjon under og 3 måneder etter avsluttet behandling, og bør informere sin lege hvis de blir gravide. Vinorelbin kan ha gentoksisk effekt. Derfor anbefales ikke menn som behandles med vinorelbin å unnfange et barn under og 6 måneder etter avsluttet behandling. Overgang i morsmelk: Ukjent. Amming må avsluttes før behandlingen starter.Bivirkninger:
Benmargstoksisitet og gastrointestinalsymptomer er hyppigste bivirkninger av vinorelbin i monoterapi og kombinert terapi. Ved kombinasjonskjemoterapi med vinorelbin og andre antineoplastiske midler må det tas i betraktning at de oppførte bivirkningene kan oppstå hyppigere og i mer alvorlig grad enn bivirkninger som observeres under og etter monoterapi. De andre legemidlenes spesifikke bivirkninger må også tas i betraktning. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni (grad 3: 24,3% og grad 4: 27,8% ved monoterapi), anemi (grad 3-4: 7,4% ved monoterapi). Gastrointestinale: Forstoppelse, kvalme, oppkast, diaré, stomatitt, øsofagitt, anoreksi. Hud: Alopesi. Lever/galle: Unormale leverfunksjonsverdier (økt total bilirubin, økt alkalisk fosfatase, økt ASAT, økt ALAT). Nevrologiske: Nevrologiske lidelser (grad 3: 2,6%, grad 4: 0,1%). Forstoppelse (grad 3-4: 2,7% ved monoterapi, grad 3-4: 4,1% ved kombinasjonsterapi), tap av dypsenereflekser. Øvrige: Tretthet, feber, smerte på forskjellige steder, asteni, erytem på injeksjonsstedet, smerte på injeksjonsstedet, misfarging og flebitt på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni (grad 3: 24,3% og grad 4: 27,8% ved monoterapi), febril nøytropeni, nøytropen sepsis med mulig dødelig utfall (i 1,2% av tilfellene). Hud: Hudreaksjoner. Luftveier: Dyspné, bronkospasme. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Parestesi med sensoriske og motoriske symptomer. Nyre/urinveier: Økt kreatinin. Øvrige: Infeksjon, bakteriell, viral eller fungal på forskjellige steder, allergiske reaksjoner (hudreaksjoner, luftveisreaksjoner). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Paralytisk ileus. Hjerte/kar: Hypotensjon, hypertensjon, rødme og perifer kaldhet. Nevrologiske: Paralytisk ileus. Øvrige: Alvorig sepsis med annen visceral svikt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Iskemisk hjertesykdom som angina pectoris, forbigående EKG-endringer, myokardinfarkt. Alvorlig hypotensjon, kollaps. Luftveier: Interstitiell lungesykdom. Muskel-skjelettsystemet: Kjevesmerte. Nevrologiske: Svekkelser i underekstremitetene. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Øvrige: Nekrose på injeksjonsstedet. Septikemi. Systemiske allergiske reaksjoner (anafylakse, angioødem). Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjon og hjerterytmelidelser. Luftveier: Respirasjonssvikt. Nevrologiske: Guillain-Barrés syndrom. Stoffskifte/ernæring: SIADH-syndrom. Øvrige: Nekrose på injeksjonsstedet. Komplisert septikemi, dødelig septikemi.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Det er rapportert tilfeller av akutt overdosering hos mennesker: Slike tilfeller kan resultere i benmargshypoplasi og kan forbindes med infeksjon, feber og paralytisk ileus. Behandling: Generell symptomatisk behandling sammen med blodtransfusjon eller bredspektret antibiotikabehandling bør innledes etter som legen anser det som nødvendig. Det foreligger ingen spesifikk motgift mot overdosering av vinorelbin som gis intravenøst. Symptomatiske tiltak ved ev. overdosering, f.eks.: Kontinuerlig kontroll av vitale tegn og nøye monitorering av pasienten, daglig kontroll av blodtelling for å se om det er behov for blodoverføringer, for vekstfaktorer for å registrere behovet for medisinsk overvåking og for å minimere risikoen for infeksjoner, tiltak for å forebygge eller behandle paralytisk ileus, kontroll av sirkulasjonssystemet og leverfunksjonen. Det kan være påkrevd med bredspektret antiobiotikabehandling ved ev. komplikasjoner pga. infeksjoner. Ved ev. paralytisk ileus, kan det være nødvendig med dekompresjon med sonde. Se Giftinformasjonens anbefalinger L01C A04.Egenskaper:
Klassifisering: Vinorelbin er et antineoplastisk stoff i vinkaalkaloidfamilien. Virkningsmekanisme: Hemmer polymerisering av tubulin, virker på mitotiske mikrotubuli, og påvirker bare aksonale mikrotubuli i høye konsentrasjoner. Lavere tubulinspiraliserende effekt enn vinkristin. Vinorelbin blokkerer mitose i G2-M-fase, og forårsaker celledød i interfasen eller i neste mitose. Proteinbinding: Moderat binding til plasmaproteiner (13,5%) men sterk binding til trombocytter (78%). En studie av eldre (≥70 år) med NSCLC viste at farmakokinetikken til vinorelbin ikke ble påvirket av alder. Fordeling: Fordeles godt i kroppen med distribusjonsvolum 25,4-40,1 liter/kg. Penetrasjon av vinorelbin i lungevev er signifikant, med vev/plasmakonsentrasjonsratio på mer enn 300. Lineær farmakokinetikk er vist ved intravenøst administrert vinorelbin på doser opptil 45 mg/m2. Halveringstid: Terminal eliminasjonsfase reflekterer lang halveringstid, >40 timer. Metabolisme: Vinorelbin metaboliseres primært av CYP 3A4. Kun hovedmetabolitten 4-O-deacetylvinorelbin er aktiv. Utskillelse: Hovedsakelig som uendret vinorelbin via gallegangen. <20% elimineres via nyrene.Andre opplysninger:
Skal ikke fortynnes med alkaliske oppløsninger (risiko for bunnfall). Må ikke blandes med andre legemidler enn natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml.Sist endret: 04.05.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
