INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 4,5 mg/ml
+ 25 mg/ml: 1 ml inneh.: Natr. chlorid. 4,5 mg,
glucos. monohydr. 25 mg, aqua ad iniect. ad 1 ml. Osmolaritet: Ca.
293 mosmol/liter. pH 3,5-6,5.
INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 9 mg/ml
+ 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Natr. chlorid. 9 mg,
glucos. monohydr. 50 mg, aqua ad iniect. ad 1 ml. Osmolaritet: Ca.
585 mosmol/liter. pH 3,5-6,5.
Indikasjoner:
4,5 mg/ml + 25 mg/ml: Behandling
av dehydrering eller hypovolemi i tilfeller hvor tilskudd av vann,
natriumklorid og karbohydrat er påkrevet pga. begrenset inntak av
væsker og elektrolytter gjennom normale veier.
9 mg/ml + 50
mg/ml: Behandling av natriummangel, ekstracellulær dehydrering
eller hypovolemi i tilfeller hvor tilskudd av vann og karbohydrat
er påkrevet pga. begrenset inntak av væsker og elektrolytter gjennom
normale veier.
Dosering:
Gis i.v. Dosering og administreringshastighet
er avhengig av alder, vekt, samt klinisk og biologisk (syre-basebalanse)
tilstand (spesielt hydreringsstatus), i tillegg til samtidig pågående
behandling.
Voksne, eldre og ungdommer: 500-3000 ml/24 timer.
Spedbarn og barn med kroppsvekt:
0-10 kg: 100 ml/kg/24 timer.
10-20
kg: 1000 ml + (50 ml/kg over 10 kg)/24 timer.
>20 kg: 1500 ml + (20 ml/kg over 20 kg)/24 timer.
Infusjonshastighet: Voksne, eldre, ungdommer: Vanligvis 40 ml/kg/24 timer.
Pediatriske pasienter: Gjennomsnittlig infusjonshastighet er 5 ml/kg/time, men verdien
varierer med alder: 6-8 ml/kg/time for spedbarn, 4-6 ml/kg/time til
småbarn og 2-4 ml/kg/time for skolebarn. Merk: Spedbarn og småbarn:
Alder fra ca. 28 dager til 23 måneder. Barn og skolebarn: Alder fra
ca. 2 til 11 år. For å unngå hyperglykemi bør infusjonshastigheten
ikke overskride pasientens glukoseoksidasjonskapasitet. Maks., akutt
administreringshastighet varierer derfor fra 5 mg/kg/minutt for voksne
til 10-18 mg/kg/minutt for spedbarn og barn avhengig av alder og total
kroppsmasse.
Overvåkning: Væskebalansen og plasmakonsentrasjonen
av glukose og elektrolytter (spesielt natrium), må overvåkes under
administreringen.
Kontraindikasjoner:
Ekstracellulær hyperhydrering eller hypervolemi,
væske- og natriumretensjon, alvorlig nyresvikt (med oliguri/anuri),
ukompensert hjertesvikt, generelt ødem og ascitisk cirrhose, ukompensert
diabetes, annen kjent glukoseintoleranse (som ved metabolske stressituasjoner),
hyperosmolært koma, hyperglykemi, hyperlaktemi. Hyponatremi og hypokloremi
(4,5 mg/ml + 25 mg/ml). Hypernatremi og hyperkloremi (9 mg/ml + 50
mg/ml). Infusjon av glukoseoppløsninger kan være kontraindisert i
de første 24 timene etter en hodeskade.
Forsiktighetsregler:
Infusjon av store volum må overvåkes nøye hos
pasienter med hjerte-, lunge- eller nyresvikt. Natriumsalter skal
gis med forsiktighet til pasienter med hypertensjon, hjertesvikt,
perifert ødem, lungeødem, nedsatt nyrefunksjon, preeklampsi eller
med andre tilstander assosiert med retensjon av natrium. For tidlig
fødte eller spedbarn født til termin, kan holde tilbake et natriumoverskudd
pga. umoden nyrefunksjon. Disse bør derfor få gjentatte infusjoner
av natriumklorid kun etter bestemmelse av natriumnivå i serum. Infusjon
av glukoseoppløsninger kan være kontraindisert i de første 24 timene
etter en hodeskade og glukosekonsentrasjonen i blod bør monitoreres
nøye under episoder av intrakraniell hypertensjon. Administrering
av glukoseoppløsninger kan føre til hyperglykemi. Det anbefales ikke
å bruke denne oppløsningen etter akutt iskemisk slag, siden hyperglykemi
har vært implisert i økt cerebral iskemisk hjerneskade og nedsatt
«recovery». Når hypovolemi korrigeres, bør forsiktighet
iakttas for ikke å overskride pasientens glukoseoksidasjonskapasitet
slik at hyperglykemi unngås. Maksimale administreringshastigheter
angitt i doseringsavsnittet bør derfor ikke overskrides. Dersom hyperglykemi
inntreffer, bør infusjonshastigheten justeres eller insulin gis, eller
hvis nødvendig, bør behandlingen avbrytes. Ved administrering til
diabetikere eller til pasienter med nyresvikt, er nøye overvåking
av glukosenivåer påkrevet, og det kan være nødvendig å regulere behovet
for insulin og/eller kalium. Ved langtidsbehandling må et passende
ernæringstilskudd gis. Ved langvarig infusjon må det tas forholdsregler
for å unngå hypokalemi ved å overvåke kaliumnivå i plasma og å gi
et tilskudd av kalium, hvis nødvendig.
Interaksjoner:
Interaksjon relatert til innhold av natrium:
Kortikoider/steroider og karbenoksolon er forbundet med retensjon
av natrium og vann (med ødem og hypertensjon). Glukose skal ikke gis
gjennom samme infusjonsutstyr som fullblod, da hemolyse og agglutinasjon
kan oppstå.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Det finnes ingen rapporterte data vedrørende
bivirkninger ved bruk under graviditet eller amming. Dersom preparatet
brukes slik det er tiltenkt, kan oppløsningen administreres under
graviditet og amming.
Bivirkninger:
Svært vanlige bivirkninger (>1/10) er hyperhydrering
(med eller uten polyuri), hjertesvikt hos pasienter med hjerteforstyrrelse
eller lungeødem. Asymptomatiske elektrolyttforstyrrelser.
Sjeldne (<1/1000):
Hyponatremi (4,5 mg/ml + 25 mg/ml). Bivirkninger
forbundet med administreringsteknikken inkluderer feberreaksjoner,
infeksjon ved injeksjonsstedet, lokal smerte eller reaksjon, irritasjon
i venen, venetrombose eller flebitt som strekker seg fra injeksjonsstedet,
ekstravasering og hypervolemi. Bivirkninger kan være forbundet med
legemidler som er tilsatt oppløsningen. Det tilsatte legemidlets egenskaper
vil bestemme sannsynligheten for ev. andre bivirkninger. Ved bivirkninger
må infusjonen avbrytes.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Retensjon av overskytende natrium, kan føre
til lungeødem eller perifert ødem.
(4,5 mg/ml + 25 mg/ml): Overforbruk eller altfor rask administrering kan føre til overbelastning
av vann og natrium (hypernatremi) med risiko for ødem, spesielt når
den renale natriumutskillelsen er ufullstendig. I slike tilfeller
kan ekstra renal dialyse være nødvendig.
(9 mg/ml + 50 mg/ml): Hypernatremi (sjeldent) med følgende symptomer: Dehydrering av hjernen
som fører til somnolens og forvirringstilstander som utarter seg til
kramper, koma, respirasjonssvikt og død. Andre symptomer inkluderer
tørste, redusert spyttproduksjon og tåredannelse, feber, takykardi,
hypertensjon, hodepine, svimmelhet, rastløshet, irritabilitet og svakhet.
Tilførsel av store mengder med kloridsalter kan gi tap av bikarbonat,
noe som gir en surgjørende effekt. Langvarig eller hurtig infusjon
av store volum oppløsninger som inneholder glukose kan føre til hyperosmolaritet,
dehydrering, hyperglykemi, hyperglukosuri og osmotisk diurese (pga.
hyperglykemi).
Behandling:
Behandlingen avbrytes og pasienten observeres
for tegn og symptomer som er forbundet med oppløsningen og/eller legemidlet
som er tilsatt. Relevante symptomatiske og støttende tiltak bør iverksettes.
Egenskaper:
Klassifisering: Isoton (4,5 mg/ml + 25 mg/ml) og hyperton (9
mg/ml + 25 mg/ml) oppløsning av natriumklorid og glukose.
Utskillelse:
Natrium utskilles hovedsakelig i nyrene. Uttalt
renal reabsorpsjon. Små mengder natrium utskilles i avføring og i
svette.
Oppbevaring og holdbarhet:
Ikke ta av ytterposen før posen er klar til
bruk.
Andre opplysninger:
Inkompatibiliteten til de legemidlene som tilsettes
må kontrolleres før tilsetning gjøres. Det må være oppløselig og stabilt
i vann ved den pH som Natriumklorid-Glucos Baxter Viaflo oppløsning
har (pH 3,5-6,5). Se pakningsvedlegget til legemidlet som skal tilsettes.
Tilsetninger som er kjent for å være inkompatible skal ikke benyttes.
Følgende legemidler er inkompatible (ufullstendig liste): Ampicillinnatrium,
mitomycin, erytromycinlaktobionat. Skal ikke gis gjennom det samme
infusjonsutstyret som fullblod, da dette kan føre til hemolyse og
agglutinasjon.
Sist endret: 16.10.2007
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)