Dosering: 

Preparatet bør kun brukes av eller under tilsyn av leger med erfaring i regional anestesi. Lavest mulig dose for adekvat anestesi skal etterstrebes. Voksne og barn >12 år: Følgende tabell gir veiledende dosering for vanlige blokader, og bør tilpasses blokadens omfang og pasientens allmenntilstand. Generelt krever anestesi ved kirurgisk inngrep (f.eks. epidural anestesi) større konsentrasjoner og doser enn analgesi ved akutt smertebehandling.

	Konsen- trasjon (mg/ml)	Volum (ml) (Dose (mg))	Anslagstid (minutter) (Varighet (timer))
Anestesi ved kirurgisk inngrep:
Lumbal epidural injeksjon:
Kirurgi	7,5	15-25 (113-188)	10-20 (3-5)
	10	15-20 (150-200)	10-20 (4-6)
Keisersnitt	7,5	15-20 (113-150)	10-20 (3-5)
Torakal epidural injeksjon:
Blokade for post- operativ smertelindring	7,5	5-15 avh. av inj. nivå (38-113)	10-20
Spinalanestesi: Kirurgi	5	3-4 (15-20)	1-5 (2-3)
Større nerveblokade1 (f.eks. brakial pleksus):	7,5	30-40 (225-300)	10-25 (6-10)
Perifere nerveblokader og infiltrasjon:	7,5	1-30 (7,5-225)	1-15 (2-6)
Akutt smertebehandling:
Lumbal epidural injeksjon:
Bolus	2	10-20 (20-40)	10-15 (0,5-1,5)
Intermitterende injeksjoner «top-up» (f.eks. smerte- behandling ved fødsel)	2	10-15 minimum intervall 30 minutter (20-30)
Lumbal epidural infusjon:
Kontinuerlig infusjon (f.eks. smertebehandling ved fødsel og postoperativ analgesi)	2	6-14 ml/time (12-28 mg/time)
Torakal epidural infusjon:
Kontinuerlig infusjon (f.eks. postoperativ analgesi)	2	6-14 ml/time (12-28 mg/time)
Perifere nerveblokader og infiltrasjon: (F.eks. mindre nerve- blokader og infiltrasjon)	2	1-100 (2-200)	1-5 (2-6)
Femoral eller interscalen blokade:
Kontinuerlig infusjon eller intermitterende bolusinjeksjoner	2	5-10 ml/time (10-20 mg/time)

¹Mht. større nerveblokader, så er det kun for brakial pleksusblokade en doseanbefaling kan gis. For andre større nerveblokader må dosen justeres etter administreringssted og pasientens tilstand. Interscalen og supraklavikulær brakial pleksusblokade kan være assosiert med høyere frekvens av alvorlige bivirkninger, uavhengig av lokalanestetika som brukes.Tabellen viser dosene som anses nødvendige for å oppnå tilfredsstillende blokade og bør betraktes som veiledende for voksne pasienter. Det kan forekomme store individuelle variasjoner mht. hvor lang tid det tar før preparatet får full virkning og hvor lenge effekten varer. Tallene viser antatt gjennomsnittlig dosespektrum. For å unngå intravaskulær injeksjon bør aspirasjon gjentas før og under administrering av hoveddosen, som bør injiseres langsomt eller trinnvis, 25-50 mg/minutt, under kontinuerlig observasjon av og i kontakt med pasienten. Ved epidural injeksjon av store doser anbefales det en testdose på 3-5 ml lidokain 1-2% med adrenalin. Utilsiktet intravaskulær injeksjon kan ytre seg ved en midlertidig økning i hjertefrekvensen og en utilsiktet intratekal injeksjon ved tegn på spinalblokade. Injeksjonen skal avbrytes umiddelbart hvis det oppstår toksiske symptomer. Ved blokade av plexus brachialis med 40 ml Naropin 7,5 mg/ml kan den maksimale plasmakonsentrasjonen av ropivakain hos noen pasienter nærme seg det nivå der lette symptomer på CNS-toksisitet er beskrevet. Doser over 40 ml Naropin 7,5 mg/ml (300 mg ropivakain) anbefales derfor ikke. En har erfaring med enkeltdoser på inntil 250 mg epiduralt ropivakain som tolereres godt. Før spinale injeksjoner settes, skal subaraknoidalrommet identifiseres og klar cerebrospinalvæske (CSF) sees fra spinalnålen, eller detekteres ved aspirasjon. Ved langvarige epidurale blokader, enten ved kontinuerlig infusjon eller gjentatte bolusdoser, bør det tas hensyn til risikoen for toksisk plasmakonsentrasjon eller lokal nerveskade. Erfaringen hittil tyder på at en kumulativ dose på opptil ca. 800 mg ropivakain gitt over 24 timer tolereres godt av voksne. Det samme gjelder kontinuerlig epidural infusjon, postoperativt, ved dosering opptil 28 mg/time i 72 timer. Postoperativ smertebehandling: Om ikke blokaden er gjort induseres epiduralblokade med Naropin 7,5 mg/ml via epiduralkateter. Analgesien vedlikeholdes med Naropin 2 mg/ml som epiduralinfusjon. Infusjonsrater på 6-14 ml (12-28 mg) pr. time gir vanligvis tilstrekkelig analgesi ved moderat til sterk postoperativ smerte. I de fleste tilfeller ble det kun notert svak og ikke-progressiv motorisk blokade. Med denne teknikken er det observert betydelig mindre behov for opioider. Naropin 2 mg/ml alene, eller blandet med fentanyl 1-4 μg/ml er i studier gitt som epiduralinfusjon for postoperativ smertelindring i opptil 72 timer. Ropivakain 2 mg/ml (6-14 ml/time) gir tilstrekkelig smertelindring hos de fleste pasienter. Kombinasjonen gir økt smertelindring, men opioide bivirkninger. Hverken spinal administrering eller bruk av ropivakain i konsentrasjoner over 7,5 mg/ml er dokumentert for keisersnitt. Ved langvarig perifer nerveblokade, enten som kontiunerlig infusjon eller ved gjentatte injeksjoner, må man være oppmerksom på risikoen for å nå toksisk plasmanivå, ev. indusering av lokal nerveskade. Femoral og interscalen blokade oppnås med 300 mg, resp. 225 mg, ropivakain 7,5 mg/ml før kirugi. Smertelindringen opprettholdes med ropivakain 2 mg/ml. Infusjonshastighet eller intermitterende injeksjoner på 10-20 mg pr. time i løpet av 48 timer gir tilfredstillende analgesi, og er godt tolerert.
Barn: 0-12 år:

Akutt smertebehandling: (Per- og postoperativt)	Konsen- trasjon (mg/ml)	Volum (ml/kg)	Dose (mg/kg)
Kaudal epidural administrering: Gis som en enkelt injeksjon.	2	1	2
Blokader under T12 hos barn med kroppsvekt opptil 25 kg
Kontinuerlig epidural infusjon hos barn med kroppsvekt opptil 25 kg
0-6 måneder
Bolusdose1	2	0,5-1	1-2
Infusjon inntil 72 timer	2	0,1 ml/kg/time	0,2 mg/kg/time
6-12 måneder
Bolusdose1	2	0,5-1	1-2
Infusjon inntil 72 timer	2	0,2 ml/kg/time	0,4 mg/kg/time
1-12 år
Bolusdose2	2	1	2
Infusjon inntil 72 timer	2	0,2 ml/kg/time	0,4 mg/kg/time

¹ Doser i nedre doseintervall anbefales for torakal epiduralblokade, mens doser i øvre doseintervall anbefales for lumbal eller kaudal epiduralblokade. ² Anbefales for lumbal epiduralblokade. Det er anbefalt å redusere bolusdosen for torakal epidural analgesi.Dosene i tabellen skal betraktes som veiledende ved bruk hos barn. Individuelle forskjeller forekommer. Hos overvektige barn kan en gradvis reduksjon av dosen ofte være nødvendig, og bør baseres på den normale kroppsvekten. Volumet for enkeltdose kaudal epiduralblokade og volumet for epidurale bolusdoser bør ikke overskride 25 ml hos noen pasient. For faktorer som kan påvirke spesifikke blokadeteknikker, samt for individuelle pasientkrav: Se lærebøker. Det anbefales forsiktig aspirasjon før og under injeksjon for å unngå intravaskulær injeksjon. Pasientens vitale funksjoner bør observeres nøye under injeksjonen. Hvis toksiske symptomer oppstår, bør injeksjonen stoppes umiddelbart. En enkelt kaudal epidural injeksjon av ropivakain 2 mg/ml gir tilfredsstillende postoperativ analgesi under T12 hos majoriteten av pasientene når en dose på 2 mg/kg gis i et volum på 1 ml/kg. Volumet ved kaudal epidural injeksjon kan justeres for å oppnå en annen distribusjon av sensor-blokade. Hos barn >4 år er det gitt doser opptil 3 mg/kg med en konsentrasjon av ropivakain på 3 mg/ml. Denne konsentrasjonen er imidlertid assosiert med en høyere insidens av motorisk blokade. Oppdeling av den kalkulerte dosen av lokalanestetika anbefales, uansett administreringsrute. Bruk av konsentrasjoner over 5 mg/ml er ikke dokumentert hos barn. Bruk av ropivakain hos premature barn er ikke dokumentert.