ENTEROTABLETTER 250 mg og
500 mg: Hver enterotablett inneh.: Naproxen.
250 mg, resp. 500 mg, const. q.s.
Indikasjoner:
Revmatoid artritt. Juvenil revmatoid artritt.
Mb. Bekhterev. Artrose. Akutte anfall av urinsyregikt. Akutte inflammasjonstilstander
i muskel-skjelettsystemet. Primær dysmenoré. Primær og spiralindusert
menoragi.
Dosering:
Individuell.
Skal svelges hele. Revmatoid artritt, Mb. Bekhterev, artrose: Voksne: 250 mg morgen og kveld. Dosen kan ved behov
økes til 750 mg eller 1000 mg daglig fordelt på 1 eller 2 doser. Ved
artrose bør behandlingen ikke gis kontinuerlig, men intermitterende
avhengig av pasientens plager.
Juvenil revmatoid artritt: Barn over 50 kg: Voksen dose.
Akutte anfall av urinsyregikt: 750 mg initialt, deretter
500 mg etter 8 timer fulgt av 250 mg hver 8. time til smerten forsvinner.
Akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet: 750-1000 mg daglig fordelt på 1 eller 2 doser i 3-10 dager. Første
dose 500 mg.
Primær dysmenoré: 500 mg ved begynnende
menstruasjonsbesvær. Deretter 250 mg ved behov - maks. 1250 mg pr.
døgn.
Primær og spiralindusert menoragi: 750-1250
mg fordelt på 2 doser første blødningsdag, deretter 500-1000 mg daglig
etter behov, fordelt på 1 eller 2 doser i opptil 5 dager.
Kontraindikasjoner:
Aktivt ulcus pepticum og gastrointestinal blødning.
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Skal ikke gis om acetylsalisylsyre,
andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) eller analgetika
har forårsaket allergiske manifestasjoner. Tidligere gastrointestinale
blødninger eller sår ved bruk av NSAIDs. Pågående eller tidligere
gjentatte episoder (2 eller flere påviste tilfeller) med magesår/-blødning.
Alvorlig hjertesvikt og/eller nyresvikt (glomerulusfiltrasjon <30
ml/minutt). Graviditetens 3. trimester.
Forsiktighetsregler:
Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste
effektive dose i kortest mulig tid. Samtidig bruk med andre NSAIDs,
inkl. COX-2-hemmere, bør unngås. Eldre får oftere bivirkninger, spesielt
gastrointestinal blødning og perforering, som kan være fatale. Gastrointestinale
blødninger, sår eller perforering kan oppstå på ethvert tidspunkt
under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige
gastrointestinale hendelser. Risikoen for gastrointestinale blødninger,
sår eller perforering er økt ved høyere doser NSAID, ved tidligere
sår, særlig med samtidig blødning eller perforering, og hos eldre.
Disse pasientene bør innlede behandlingen med lavest mulig dose. Kombinasjonsbehandling
med slimhinnebeskyttende midler (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere)
bør vurderes hos disse pasientene, samt til pasienter med behov for
samtidig behandling med lavdose acetylsalisylsyre, eller andre legemidler
som øker risikoen for gastrointestinale bivirkninger. Pasienter, særlig
eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør rapportere alle
uvanlige abdominale symptomer (særlig gastrointestinal blødning),
spesielt under behandlingsoppstart. Forsiktighet bør utvises ved samtidig
bruk av legemidler som øker risikoen for sårdannelse eller blødning,
slik som orale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive
serotoninreopptakshemmere (SSRI) eller platehemmende midler som acetylsalisylyre.
Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår, bør naproksenbehandlingen
seponeres. Forsiktighet tilrådes ved tidligere gastrointestinale lidelser
(ulcerøs kolitt, Crohns sykdom). Alvorlige hudreaksjoner, som kan
være fatale, er rapportert i meget sjeldne tilfeller ved bruk av NSAIDs.
Dette inkl. tilfeller av eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom
og toksisk epidermal nekrolyse. Risikoen synes å være størst tidlig
i behandlingen, idet de fleste hudreaksjoner forekommer innenfor behandlingens
1. måned. Behandlingen bør seponeres ved første tegn på symptomer
som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhetsreaksjoner.
Væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAIDs,
og monitorering og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere
har hatt hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Pasienter
med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom,
perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom bør bare behandles
etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før oppstart
av langtidsbehandling hos pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulær
sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking).
Pasienter med ulcus pepticum eller alvorlig dyspepsi i anamnesen må
vurderes særskilt og kontrolleres jevnlig. Kan maskere symptomer på
ulcus. Kan gi reversibel hemning av plateaggregasjonen med risiko
for forlenget blødningstid. Anvendes med forsiktighet hos pasienter
med koagulasjonsdefekter og med systemisk lupus erythematosus (SLE).
Kan maskere tegn på infeksjon. Pasienter med nedsatt leverfunksjon,
levercirrhose og hepatisk porfyri må bruke preparatet med forsiktighet
og leverfunksjonen må overvåkes. Forsiktighet ved signifikant nedsatt
nyrefunksjon med overvåkning av serumkreatinin eller kreatininclearance.
Hos pasienter med nedsatt renal blodgjennomstrømning pga. f.eks. levercirrhose,
hjertesvikt, preeksisterende nyresykdom, alderdomssvekkelse eller
med natriumrestriksjoner bør nyrefunksjonen kontrolleres før og under
behandling. Dosereduksjon bør overveies hos disse. Bør ikke gis om
Cl
CR er <30 ml/minutt. Forsiktighet bør utvises ved
administrering av høye doser til pasienter med leversykdom og ved
behandling av eldre pasienter. Sikkerhet ved bruk til barn under 5
år er foreløpig ikke dokumentert. Mulighet for at behandling over
lang tid kan forsinke tilhelingsprosesser, inkl. frakturtilheling.
Det er videre mulig at artroser kan vise rask progresjon også under
kontinuerlig behandling. Legemidler som kan hemme cyklooksygenase/prostaglandinsyntesen,
inkl. naproksen, kan påvirke fertiliteten og anbefales derfor ikke
hos kvinner som planlegger graviditet. Seponering av naproksen bør
vurderes hos kvinner som har vanskeligheter med å bli gravide, og
hos kvinner som utredes for infertilitet. Ved langtidsbruk (>3 måneder)
av analgetika med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine
utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika
bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør bruken av
analgetika seponeres i samråd med lege.
Interaksjoner:
Naproksen har gitt økt effekt av fenytoin,
grunnet interaksjon ved binding til plasmaproteiner (fortrengning).
Kombinasjon med acetylsalisylsyre øker risiko for bivirkninger. Samtidig
bruk av naproksen og andre NSAIDs anbefales ikke pga. økt risiko for
gastrointestinal toksisitet, og liten eller ingen økt effekt. Naproksen
kan øke effekten av antikoagulantia, som warfarin. Naproksen kan gi
interaksjoner med kortikosteroider, platehemmere og SSRIs, antidiabetika,
tiklopidin, diuretika, tiazider (ikke sulindak), betablokkere, metotreksat,
ciklosporin, litium, ACE-hemmere, probenecid, antacida og natriumhydrogenkarbonat.
Samtidig bruk av etanol og NSAIDs øker blødningsfaren.
Vis DRUID-interaksjoner for M01A E02 
Liste over interaksjoner:
 | L01B A04 pemetreksed - M01A E propionsyrederivater Økt risiko for nefrotoksisitet | Søk i PubMed |
 | B01A A03 warfarin - M01A E propionsyrederivater Økt blødningstendens, for visse preparater også økt konsentrasjon av warfarin med økt INR | Søk i PubMed |
 | B01A A03 warfarin - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggrerering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter | Søk i PubMed |
 | L01B A01 metotrexat - M01A E propionsyrederivater Økt konsentrasjon av metotreksat, økt risiko for benmargsdepresjon og andre toksiske effekter. | Søk i PubMed |
 | L03A X15 mifamurtid - M01A E propionsyrederivater NSAID-preparater kan motvirke den immunstimulerende effekten av mifamurtid. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - C09A ace-hemmere, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - C09D angiotensin ii antagonister, kombinasjoner Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - M03B A02 karisoprodol Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - M03B A52 karisoprodol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - M03B A72 karisoprodol, kombinasjoner med psykoleptika Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - Z0ET etanolholdig drikke Økt risiko for ventrikkelerosjoner og -blødning ved inntak av større engangsdoser etanol, samt ved regelmessig bruk av etanol over tid. | Søk i PubMed |
 | C03 diuretika - M01A E propionsyrederivater Nedsatt effekt av diuretika (sannsynligvis minst risiko for sulindak) | Søk i PubMed |
 | M04A B01 probenecid - M01A E propionsyrederivater Økt konsentrasjon av NSAID (2 ganger for indometacin) | Søk i PubMed |
 | C07 betablokkere - M01A E propionsyrederivater Nedsatt blodtrykkssenkende effekt (sannsynligvis minst risiko med sulindak) | Søk i PubMed |
 | L04A D01 ciklosporin - M01A E propionsyrederivater Økt risiko for nefrotoksisitet | Søk i PubMed |
 | B01A X06 rivaroxaban - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko. | Søk i PubMed |
 | N06D X02 ginkgo biloba - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko. | Søk i PubMed |
 | N07X X04 natriumoksybat - M01A E propionsyrederivater Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | L04A D02 takrolimus - M01A E propionsyrederivater Økt risiko for nefrotoksistet (vist for ibuprofen) | Søk i PubMed |
 | B01A X05 fondaparinux - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko. | Søk i PubMed |
 | L04A X03 metotrexat - M01A E propionsyrederivater Økt konsentrasjon av metotreksat, økt risiko for benmargsdepresjon. Risikoen er størst hos eldre og hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Risikoen kan reduseres ved bruk av folsyre. | Søk i PubMed |
 | N03A X16 pregabalin - M01A E propionsyrederivater Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N05A N01 litium - M01A E propionsyrederivater Økt konsentrasjon av litium (20-60% avhengig av type NSAID), økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) | Søk i PubMed |
 | C09D A angiotensin ii antagonister og diuretika - M01A E propionsyrederivater Nedsatt blodtrykkssenkende effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak) | Søk i PubMed |
 | Z0GI ginseng - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko. | Søk i PubMed |
 | C10A C02 kolestipol - M01A E propionsyrederivater Nedsatt absorpsjon av NSAIDs (30-40 %; vist for diklofenak) | Søk i PubMed |
 | A10B A02 metformin - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D02 metformin og sulfonamider - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D03 metformin og rosiglitazon - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D05 metformin og pioglitazon - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D07 metformin og sitagliptin - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D08 metformin og vildagliptin - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | C10A C01 kolestyramin - M01A E propionsyrederivater Nedsatt absorpsjon av NSAIDs (40-50 %; vist for diklofenak, meloksikam og piroksikam) | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning | Søk i PubMed |
 | N05A N litium - M01A E propionsyrederivater Økt konsentrasjon av litium (20-60 % avhengig av type NSAID) | Søk i PubMed |
 | B01A F02 apixaban - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko | Søk i PubMed |
 | B01A F02 apixaban - M01A E02 naproksen Økt konsentrasjon av apixaban (i gjennomsnitt 50 %), økt blødningsrisiko | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - R01B A01 fenylpropanolamin Økt risiko for blodtrykksstigning (vist for indometacin). | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - R01B A51 fenylpropanolamin, kombinasjoner Økt risiko for blodtrykksstigning (vist for indometacin). | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - M01A E propionsyrederivater Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | J01M A02 ciprofloxacin - M01A E propionsyrederivater Økt risiko for CNS-bivirkninger | Søk i PubMed |
 | H02A B glukokortikoider - M01A E propionsyrederivater Økt risiko for gastrointestinale komplikasjoner, væske- og elektrolyttforstyrrelser, samt blodtrykksøkning | Søk i PubMed |
 | B01A B01 heparin - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko. | Søk i PubMed |
 | A02A C kalsiumforbindelser - M01A E02 naproksen Mulig nedsatt absorpsjon av naproxen. | Søk i PubMed |
 | A02A D kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser - M01A E02 naproksen Mulig nedsatt absorpsjon av naproxen. | Søk i PubMed |
 | A02B A53 famotidin, kombinasjoner - M01A E02 naproksen Mulig nedsatt absorpsjon av naproxen. | Søk i PubMed |
 | A02A H antacida med natriumhydrogenkarbonat - M01A E02 naproksen Mulig økt absorpsjon av naproxen | Søk i PubMed |
 | M04A A03 febuksostat - M01A E02 naproksen Økt konsentrasjon av febuksostat (40%). | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Se Kontraindikasjoner. Hemming av prostaglandinsyntesen
kan ha skadelig effekt på svangerskapsforløpet og/eller den embryonale/føtale
utviklingen. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort,
kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Risikoen antas å øke
med dose og behandlingsvarighet. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester
hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli
gravide, eller i 1. og 2. trimester av svangerskapet, bør dosen være
så lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Bruk i 3. trimester
kan gi følgende effekt på fosteret: Kardiopulmonal toksisitet (med
prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon), renal
dysfunksjon, som kan lede til nyresvikt, og oligohydramnion. Moren
og det nyfødte barnet kan få følgende effekter: Mulig forlenget blødningsperiode,
en antiaggregerende effekt som kan forekomme selv ved svært lave doser,
hemming av rieaktivitet og dermed forsinket eller forlenget fødsel.
Overgang i morsmelk: Konsentrasjonen i morsmelk er ca. 1% av serumkonsentrasjonen.
Det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes.
Bivirkninger:
Vanligst er gastrointestinale bivirkninger.
Det kan oppstå peptiske sår, perforeringer og gastrointestinale blødninger,
som kan være fatale, spesielt hos eldre. Kvalme, oppkast, diaré, flatulens,
forstoppelse, dyspepsi, magesmerter, melena, hematemesis, ulcerøs
stomatitt, forverring av kolitt og Crohns sykdom. Gastritt er sett
med lavere frekvens. Ødem, hypertensjon og hjertesvikt er rapportert.
Bulløse reaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal
nekrolyse er svært sjeldent.
Hyppige (>1/100):
Tretthet, svimmelhet, hodepine. Gastrointestinale:
Dyspepsi, kvalme, diaré, brekninger, buksmerter. Hud: Hudutslett.
Nevrologiske: Øresus.
Mindre hyppige:
Mildt perifert ødem, håravfall, feber. Gastrointestinale:
Gastrointestinal blødning, magesår, ulcerativ stomatitt, fatale tilfeller
er rapportert. Hud: Urticaria, fotosensitiv dermatitt. Lever: Ikterus.
Luftveier: Rhinitt, astma. Nevrologiske: Hørselskader. Psykiske: Søvnvansker,
konsentrasjonsproblemer. Syn: Synsforstyrrelser. Urogenitale: Nefropati.
Sjeldne (<1/1000):
Anafylaktisk reaksjon. Blod: Hematuri, trombocytopeni,
granulocytopeni, leukopeni, aplastisk og hemolytisk anemi, agranulocytose.
Gastrointestinale: Kolitt, perforasjon. Hud: Stevens-Johnsons syndrom,
angionevrotisk ødem, erythema multiforme, epidermal nekrolyse. Lever:
Toksisk, i isolerte tilfeller fatal, hepatitt. Luftveier: Eosinofil
pneumonitt. Metabolske: Natriumretensjon. Psykiske: Psykiske forstyrrelser
som glemsomhet, forvirring og lett uro, aseptisk meningitt. Sirkulatoriske:
Vaskulitt. Øvrige: Infertilitet hos kvinner.
Laboratorieverdier:
Kan påvirke laboratorietester av 17-ketosteroider
og 5-HIAA (5-hydroksyindoleddiksyre) i urin og bør derfor seponeres
midlertidig i 48 timer før slike tester. Bruk av visse NSAIDs, spesielt
i høye doser og ved langtidsbehandling, kan muligens være forbundet
med en liten økning i risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt
eller hjerneslag).
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Se Giftinformasjonens anbefalinger M01A E02.
Egenskaper:
Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk middel. Et
syreresistent drasjélag gjør at naproksen først frigjøres i tarmen.
Mindre tendens til ventrikkelslimhinneskader enn med vanlige tabletter.
Gir noe kortere varighet av morgenstivhet hos revmatikere enn vanlige
tabletter.
Virkningsmekanisme:
Hemmer prostaglandinsyntesen. Virkningsmekanismen
er ikke helt klarlagt. Har effekt på hyperkontraktiliteten i uterus
og senker forhøyet basaltonus. Prostaglandiner er involvert i eggløsning,
og prostaglandinsyntesehemmere kan derfor påvirke fertiliteten hos
kvinner.
Absorpsjon:
Fullstendig. Starter ca. 1-2 timer etter doseinntak.
Maks. serumkonsentrasjon varierer mer enn for vanlige naproksentabletter,
men nås gjennomsnittlig etter 4-5 timer. Plasmakonsentrasjonen om
morgenen etter inntak av en kveldsdose vil være høyere enn med vanlige
naproksentabletter.
Proteinbinding:
>99%.
Fordeling:
Opptas bare i liten grad i vevene, hoveddelen
gjenfinnes i blodet. Distribusjonsvolumet er ca. 0,09 liter/kg.
Halveringstid:
10-17 timer, gjennomsnittlig 13 timer, relativt
uavhengig av dosen.
Metabolisme:
Hovedsakelig ved demetylering og konjugering.
Utskillelse:
Ca. 95% i urinen, fortrinnsvis som inaktive
metabolitter, ca. 10% som uforandret naproksen. 1-2% utskilles med
feces.
Andre opplysninger:
Kan påvirke laboratorietester av 17-ketogene
steroider og 5-HIAA i urin og bør derfor seponeres midlertidig 48
timer før slike tester.
Sist endret: 04.06.2008
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)