ENTEROTABLETTER 250 mg, 375 mg og
500 mg: Hver enterotablett inneh.: Naproxen.
250 mg, resp. 375 mg et 500 mg, lactos. 18 mg, resp. 27 mg et 36 mg,
const. q.s. Magesaftresistent drasjering.
Indikasjoner:
Revmatoid artritt, juvenil revmatoid artritt,
artrose, Bekhterevs sykdom. Akutte anfall av urinsyregikt. Akutte
inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet. Primær dysmenoré.
Primær og spiralindusert menoragi.
Dosering:
Bør individualiseres.
Enterotablettene
skal svelges hele. Revmatoid artritt, artrose
og mb. Bekhterev: Voksne: 250 mg morgen og kveld. Dosen kan ved behov økes til 750 eller 1000
mg daglig fordelt på morgen- og kveldsdose. Alternativt kan hele døgndosen
gis om kvelden. Ved artrose bør behandlingen ikke gis kontinuerlig,
men intermitterende avhengig av pasientens plager (se Forsiktighetsregler).
Juvenil revmatoid artritt: Barn over 5 år: 125 mg morgen og kveld.
Barn over 50 kg: Voksen dose.
Akutte anfall av urinsyregikt: 750
mg initialt, deretter 500 mg etter 8 timer fulgt av 250 mg hver 8.
time til smerten forsvinner.
Akutte inflammasjonstilstander
i muskel-skjelettsystemet: 750-1000 mg daglig fordelt på
2 doser i 3-10 dager. Første dose: 500 mg.
Primær dysmenoré: 500 mg ved begynnende menstruasjonsbesvær. Deretter 250 mg ved behov
- maksimum 1250 mg pr. døgn.
Primær og spiralindusert menoragi: 750-1250 mg fordelt på 2 doser første blødningsdag, deretter 250-500
mg morgen og kveld etter behov i opptil 5 dager.
Kontraindikasjoner:
Pågående eller tidligere gjentatte episoder
(≥2 påviste hendelser) med ulcus pepticum eller gastrointestinal
blødning. Overfølsomhet for naproksen. Skal ikke gis om acetylsalisylsyre
eller andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler eller analgetika
har forårsaket allergiske manifestasjoner. Alvorlig hjertesvikt og/eller
nyresvikt (glomerulusfiltrasjon <30 ml/minutt). Graviditetens 3.
trimester.
Forsiktighetsregler:
Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste
effektive dose i kortest mulig tid. Eldre får oftere bivirkninger,
spesielt gastrointestinale blødning og perforasjon, som kan være fatale.
Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner kan oppstå på ethvert
tidspunkt under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere
alvorlige plager. Risikoen for slike symptomer øker med økt dose,
hos pasienter med tidligere sår, særlig med samtidig blødning og perforasjon,
og hos eldre. Disse pasientene bør innlede behandlingen med lavest
mulig dose. Ulcusprofylakse (f.eks. med misoprostol eller protonpumpehemmer)
bør vurderes hos disse pasientene, samt til pasienter som behandles
med lavdose acetylsalisylsyre eller andre legemidler som øker faren
for gastrointestinale hendelser. Pasienter, særlig eldre, med tidligere
gastointestinal toksisitet bør rapportere alle uvanlige abdominale
symptomer (særlig blødning), spesielt under behandlingsoppstarten.
Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår, bør behandlingen
avsluttes. Bør gis med forsiktighet ved gastrointestinal sykdom (ulcerøs
kolitt, Crohns sykdom), da slik sykdom kan forverres. Alvorlige hudreaksjoner,
inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal
nekrolyse er rapportert svært sjelden, spesielt tidlig i behandlingen
(i løpet av 1. behandlingsmåned). Preparatet bør seponeres ved utslett,
slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. Kan maskere
symptomer på ulcus. Kan gi reversibel hemning av plateaggregasjonen
med risiko for forlenget blødningstid. Brukes med forsiktighet hos
pasienter med koagulasjonsdefekter og med systemisk lupus erythematosus
(SLE). Kan maskere tegn på infeksjon. Forsiktighet ved signifikant
nedsatt nyrefunksjon, med overvåkning av serumkreatinin eller kreatininclearance.
Hos pasienter med nedsatt renal blodgjennomstrømning pga. f.eks. levercirrhose,
hjertesvikt, preeksisterende nyresykdom, alderdomssvekkelse eller
med natriumrestriksjoner bør nyrefunksjonen kontrolleres før og under
behandling. Dosereduksjon bør overveies hos disse. Bør ikke gis om
kreatininclearance er under 20 ml/minutt. Forsiktighet med høye doser
ved leversykdom. Sikkerhet ved bruk til barn under 5 år er foreløpig
ikke dokumentert. Det er mulig at behandling over lang tid kan forsinke
tilhelingsprosesser, inkl. frakturtilheling. Det er videre mulig at
artroser kan vise rask progresjon også under kontinuerlig behandling.
Kan redusere fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner
som forsøker å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli
gravide, eller er under utredning for infertilitet, bør seponering
vurderes. Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak annenhver dag eller
oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av
overforbruk av analgetika (MOH - medication-overuse headache), bør
ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør preparatet seponeres.
Væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAIDs og
monitorering og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere
har hatt hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Pasienter
med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom,
perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom bør bare behandles
med naproksen etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres
før oppstart av langtidsbehandling hos pasienter med risikofaktorer
for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes
mellitus, røyking).
Interaksjoner:
Samtidig bruk av andre NSAIDs, inkl. COX-2-hemmere,
bør unngås. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler
som øker risikoen for sår eller blødning, slik som kortikosteroider,
antikoagulantia som warfarin, selektive serotonin reopptakshemmere
(SSRIs) eller platehemmende midler, som ASA. Naproksen kan gi økt
effekt av fenytoin, grunnet interaksjon ved binding til plasmaproteiner
(fortrengning). Hemmer metabolismen av antidiabetika og gir dermed
økt effekt av antidiabetika. Bør ikke kombineres med tiklopidin pga.
additiv hemming av trombocyttfunksjonen. Kan motvirke den diuretiske
effekten av furosemid og bumetanid, muligens via hemming av prostaglandinsyntesen.
Kan også motvirke den antihypertensive effekten av tiazider. Motvirker
den antihypertensive effekten av betablokkere. Hemmer tubulær sekresjon
av metotreksat, det kan også være metabolsk interaksjon, med derav
minsket clearance. Dette fører til risiko for forsterket effekt av
metotreksat. Ved høydosebehandling med metotreksat bør samtidig bruk
av NSAIDs unngås. En ev. interaksjon med metotreksat skal overveies
også ved lavdosebehandling med metotreksat, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon.
NSAIDs samtidig med ciklosporin anses å kunne øke risikoen for nyretoksisitet
pga. nedsatt syntese av prostasyklin i nyrene. Ved kombinasjonsbehandling
skal nyrefunksjonen følges nøye. Naproksen reduserer litiums renale
clearance, hvilket fører til at serumkonsentrasjon av litium øker
opptil 40%. Kombinasjonen bør unngås, dersom det ikke er mulig med
frekvente serumkontroller av litium for å styre dosen. Samtidig behandling
med ACE-hemmere kan øke risikoen for akutt nyresvikt. Dessuten kan
den antihypertensive effekten av ACE-hemmere minskes. Samtidig behandling
med probenecid gir redusert utskillelse og derav økt effekt av naproksen.
Kombinasjonen bør unngås. Antacida (Al
3+, Mg
2+) kan redusere absorpsjonen av naproksen. Natriumhydrogenkarbonat
kan øke effekten av naproksen ved å øke absorpsjonen. Samtidig bruk
av etanol øker blødningsfaren. Samtidig bruk av andre NSAIDs anbefales
ikke pga. økt mulighet for gastrointestinal toksisitet og liten eller
ingen økning i effekten.
Vis DRUID-interaksjoner for M01A E02 
Liste over interaksjoner:
 | L01B A04 pemetreksed - M01A E propionsyrederivater Økt risiko for nefrotoksisitet | Søk i PubMed |
 | B01A A03 warfarin - M01A E propionsyrederivater Økt blødningstendens, for visse preparater også økt konsentrasjon av warfarin med økt INR | Søk i PubMed |
 | B01A A03 warfarin - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggrerering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter | Søk i PubMed |
 | L01B A01 metotrexat - M01A E propionsyrederivater Økt konsentrasjon av metotreksat, økt risiko for benmargsdepresjon og andre toksiske effekter. | Søk i PubMed |
 | L03A X15 mifamurtid - M01A E propionsyrederivater NSAID-preparater kan motvirke den immunstimulerende effekten av mifamurtid. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - C09A ace-hemmere, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - C09D angiotensin ii antagonister, kombinasjoner Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - M03B A02 karisoprodol Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - M03B A52 karisoprodol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - M03B A72 karisoprodol, kombinasjoner med psykoleptika Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - Z0ET etanolholdig drikke Økt risiko for ventrikkelerosjoner og -blødning ved inntak av større engangsdoser etanol, samt ved regelmessig bruk av etanol over tid. | Søk i PubMed |
 | C03 diuretika - M01A E propionsyrederivater Nedsatt effekt av diuretika (sannsynligvis minst risiko for sulindak) | Søk i PubMed |
 | M04A B01 probenecid - M01A E propionsyrederivater Økt konsentrasjon av NSAID (2 ganger for indometacin) | Søk i PubMed |
 | C07 betablokkere - M01A E propionsyrederivater Nedsatt blodtrykkssenkende effekt (sannsynligvis minst risiko med sulindak) | Søk i PubMed |
 | L04A D01 ciklosporin - M01A E propionsyrederivater Økt risiko for nefrotoksisitet | Søk i PubMed |
 | B01A X06 rivaroxaban - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko. | Søk i PubMed |
 | N06D X02 ginkgo biloba - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko. | Søk i PubMed |
 | N07X X04 natriumoksybat - M01A E propionsyrederivater Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | L04A D02 takrolimus - M01A E propionsyrederivater Økt risiko for nefrotoksistet (vist for ibuprofen) | Søk i PubMed |
 | B01A X05 fondaparinux - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko. | Søk i PubMed |
 | L04A X03 metotrexat - M01A E propionsyrederivater Økt konsentrasjon av metotreksat, økt risiko for benmargsdepresjon. Risikoen er størst hos eldre og hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Risikoen kan reduseres ved bruk av folsyre. | Søk i PubMed |
 | N03A X16 pregabalin - M01A E propionsyrederivater Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N05A N01 litium - M01A E propionsyrederivater Økt konsentrasjon av litium (20-60% avhengig av type NSAID), økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) | Søk i PubMed |
 | C09D A angiotensin ii antagonister og diuretika - M01A E propionsyrederivater Nedsatt blodtrykkssenkende effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak) | Søk i PubMed |
 | Z0GI ginseng - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko. | Søk i PubMed |
 | C10A C02 kolestipol - M01A E propionsyrederivater Nedsatt absorpsjon av NSAIDs (30-40 %; vist for diklofenak) | Søk i PubMed |
 | A10B A02 metformin - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D02 metformin og sulfonamider - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D03 metformin og rosiglitazon - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D05 metformin og pioglitazon - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D07 metformin og sitagliptin - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D08 metformin og vildagliptin - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | C10A C01 kolestyramin - M01A E propionsyrederivater Nedsatt absorpsjon av NSAIDs (40-50 %; vist for diklofenak, meloksikam og piroksikam) | Søk i PubMed |
 | N06A B selektive serotoninreopptakshemmere - M01A E propionsyrederivater Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning | Søk i PubMed |
 | N05A N litium - M01A E propionsyrederivater Økt konsentrasjon av litium (20-60 % avhengig av type NSAID) | Søk i PubMed |
 | B01A F02 apixaban - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko | Søk i PubMed |
 | B01A F02 apixaban - M01A E02 naproksen Økt konsentrasjon av apixaban (i gjennomsnitt 50 %), økt blødningsrisiko | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - R01B A01 fenylpropanolamin Økt risiko for blodtrykksstigning (vist for indometacin). | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - R01B A51 fenylpropanolamin, kombinasjoner Økt risiko for blodtrykksstigning (vist for indometacin). | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - M01A E propionsyrederivater Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | J01M A02 ciprofloxacin - M01A E propionsyrederivater Økt risiko for CNS-bivirkninger | Søk i PubMed |
 | H02A B glukokortikoider - M01A E propionsyrederivater Økt risiko for gastrointestinale komplikasjoner, væske- og elektrolyttforstyrrelser, samt blodtrykksøkning | Søk i PubMed |
 | B01A B01 heparin - M01A E propionsyrederivater Økt blødningsrisiko. | Søk i PubMed |
 | A02A C kalsiumforbindelser - M01A E02 naproksen Mulig nedsatt absorpsjon av naproxen. | Søk i PubMed |
 | A02A D kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser - M01A E02 naproksen Mulig nedsatt absorpsjon av naproxen. | Søk i PubMed |
 | A02B A53 famotidin, kombinasjoner - M01A E02 naproksen Mulig nedsatt absorpsjon av naproxen. | Søk i PubMed |
 | A02A H antacida med natriumhydrogenkarbonat - M01A E02 naproksen Mulig økt absorpsjon av naproxen | Søk i PubMed |
 | M04A A03 febuksostat - M01A E02 naproksen Økt konsentrasjon av febuksostat (40%). | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Se Kontraindikasjoner. Bruk tidlig i svangerskapet
kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis.
Risikoen synes å øke med dose og behandlingstid. Skal ikke brukes
under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos
kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør
dosen være lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig.
Overgang i morsmelk: Konsentrasjonen av naproksen i morsmelk er
ca. 1% av konsentrasjonen i serum. Det er lite sannsynlig at barn
som ammes kan få skadelige effekter.
Bivirkninger:
Har i hovedsak sammenheng med den farmakologiske
effekten av naproksen på prostaglandinsyntesen. Ved å anvende enterotabletter
kan de gastrointestinale bivirkningene reduseres. Ødem, hypertensjon
og hjertesvikt er rapportert under behandling med NSAIDs. Vanligst
er gastrointestinale bivirkninger. Det kan oppstå peptiske sår, perforasjoner
og gastrointestinale blødninger, som kan være fatale, spesielt hos
eldre. Kvalme, oppkast, diaré, flatulens, forstoppelse, dyspepsi,
abdominal smerte, melena, hematemese, ulcerøs stomatitt, forverring
av kolitt og Crohns sykdom. Gastritt er sett med lavere frekvens.
Bulløse reaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal
nekrolyse er rapportert (svært sjeldent). Bruk av visse NSAIDs, spesielt
i høye doser og ved langtidsbehandling, kan muligens være forbundet
med en liten økning i risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt
eller hjerneslag).
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Dyspepsi, kvalme, diaré,
brekninger, buksmerter. Hud: Hudutslett. Nevrologiske: Øresus. Øvrige:
Hodepine, tretthet, svimmelhet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Blødninger, ulcus, ulcerativ
stomatitt. (Fatale tilfeller er rapportert.) Hud: Urticaria, fotosensitiv
dermatitt. Lever/galle: Ikterus. Luftveier: Rhinitt, astma. Nyre/urinveier:
Nefropati. Psykiske: Søvnløshet, konsentrasjonsvansker. Øre: Hørselskader.
Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Mildt perifert ødem, feber, håravfall.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Hematuri, trombocytopeni, granulocytopeni,
leukopeni, aplastisk og hemolytisk anemi, agranulocytose. Gastrointestinale:
Kolitt, perforasjoner. Hjerte/kar: Vaskulitt. Hud: Angionevrotisk
ødem, erythema multiforme. Lever/galle: Toksisk hepatitt (i isolerte
tilfeller fatal). Luftveier: Eosinofil pneumonitt. Psykiske: Psykiske
forstyrrelser som glemsomhet, forvirring og lett uro, aseptisk meningitt.
Stoffskifte/ernæring: Natriumretensjon. Øvrige: Anafylaktiske reaksjoner.
Natriumretensjon er ikke rapportert i metabolske studier, men det
er mulig at pasienter med mistenkt eller verifisert hjertesvikt løper
større risiko ved medisinering med naproksen.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Se Giftinformasjonens anbefalinger M01A E02.
Egenskaper:
Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk middel med
analgetisk og antipyretisk effekt. Enterotabletter: Et syreresistent
drasjélag gjør at naproksen først frigjøres i tarmen. Mindre tendens
til ventrikkelslimhinneskader enn med vanlige tabletter. Gir noe kortere
varighet av morgenstivhet hos revmatikere enn vanlige tabletter.
Virkningsmekanisme:
Hemmer prostaglandinsyntesen. Virkningsmekanismen
er ikke helt klarlagt. Har effekt på hyperkontraktiliteten i uterus
og senker forhøyet basaltonus.
Absorpsjon:
Fullstendig. Starter først etter 1-2 timer.
Tiden før maks. plasmakonsentrasjon nås, varierer mer enn for vanlige
tabletter og er gjennomsnittlig ca. 4-6 timer. Plasmakonsentrasjonen
om morgenen etter inntak av en kveldsdose vil være høyere enn med
vanlige tabletter.
Proteinbinding:
Over 99%.
Fordeling:
Opptas bare i liten grad i vevene, hoveddelen
gjenfinnes i blodet. Distribusjonsvolumet er ca. 0,1 liter/kg.
Halveringstid:
10-17 timer, gjennomsnittlig 13 timer, relativt
uavhengig av dosen.
Metabolisme:
Vesentlig ved demetylering og konjugering.
Utskillelse:
Ca. 95% i urinen, fortrinnsvis som inaktive
metabolitter, ca. 10% som uforandret naproksen. 1-2% utskilles med
feces.
Andre opplysninger:
Kan påvirke laboratorietester av 17-ketogene
steroider og 5-HIAA i urin og bør derfor seponeres midlertidig 48
timer før slike tester.
Sist endret: 18.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)