TABLETTER, udrasjerte 20 mg, 40 mg og
80 mg: Hver tablett inneh.: Telmisartan 20
mg, resp. 40 mg og 80 mg, sorbitol, hjelpestoffer.
Indikasjoner:
Hypertensjon. Kardiovaskulær forebygging: Reduksjon
av kardiovaskulær morbiditet hos voksne pasienter med manifest aterotrombotisk
kardiovaskulær sykdom (tidligere koronar hjertesykdom, slag eller
perifer arteriell sykdom) eller type 2 diabetes mellitus med dokumentert
skade i målorgan.
Dosering:
Voksne: Hypertensjon: Anbefalt dosering er 40 mg 1 gang daglig.
Noen pasienter kan ha effekt av 20 mg daglig. I tilfeller hvor ønsket
blodtrykk ikke nås, kan dosen økes til maks. 80 mg 1 gang daglig.
Alternativt kan telmisartan brukes i kombinasjon med tiaziddiuretikum,
f.eks. hydroklortiazid som gir additiv blodtrykkssenkende effekt.
Maks. antihypertensiv effekt oppnås vanligvis 4-8 uker etter påbegynt
behandling.
Kardiovaskulær forebygging: Anbefalt
dose er 80 mg 1 gang daglig. Det er ikke kjent om lavere doser enn
80 mg telmisartan er effektive for å redusere kardiovaskulær morbiditet.
Når behandling for reduksjon av kardiovaskulær morbiditet innledes,
anbefales nøye overvåkning av blodtrykket. Hvis hensiktsmessig, kan
justering av medisinering for reduksjon av blodtrykket være nødvendig.
Begge indikasjoner: Startdose på 20 mg anbefales ved alvorlig
nedsatt nyrefunksjon eller hemodialyse. Ved mild til moderat nedsatt
leverfunksjon bør dosen ikke overstige 40 mg 1 gang daglig.
Administrering: Tas sammen med drikke og med eller
uten mat. Tablettene kan ikke deles.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Graviditet i 2. og 3. trimester. Galleveisobstruksjon, alvorlig nedsatt
leverfunksjon.
Forsiktighetsregler:
Økt risiko for hypotensjon og nyresvikt ved
bilateral nyrearteriestenose eller unilateral nyrearteriestenose med
en gjenværende funksjonell nyre. Symptomatisk hypotensjon, særlig
etter 1. dose, kan forekomme hos pasienter med hyponatremi og/eller
hypovolemi pga. høy diuretikadose, saltfattig kost, diaré eller oppkast.
Slike tilstander må korrigeres før behandlingsstart. Forsiktighet
utvises hos pasienter hvor kartonus og nyrefunksjon hovedsakelig styres
av aktiviteten i renin-angiotensin-aldosteronsystemet. Anbefales ikke
ved primær aldosteronisme. Forsiktighet bør utvises ved mild til moderat
nedsatt leverfunksjon, aorta- og mitralklaffstenose eller obstruktiv
hypertrofisk kardiomyopati. Hypoglykemi kan forekomme hos diabetikere
som behandles med insulin eller antidiabetika og telmisartan. Egnet
overvåkning av blodglukose bør vurderes hos disse pasientene og dosejustering
av insulin eller antidiabetika kan være nødvendig. Hyperkalemi kan
forekomme, særlig hos eldre (>70 år), ved nedsatt nyrefunksjon, diabetes
mellitus, dehydrering, akutt hjertesvikt, metabolsk acidose, forverring
av nyrefunksjon, plutselig forverring av nyrens tilstand (f.eks. infeksjoner),
cellulær lyse (f.eks. akutt iskemi i ekstremitetene, rabdomyolyse,
store traumer). Serumkalium og kreatininnivå bør følges nøye hos risikopasienter.
Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som påvirker
kaliumnivået. Pga. sorbitolinnhold er preparatet ikke egnet ved arvelig
fruktoseintoleranse. Kraftig blodtrykksreduksjon kan utløse hjerteinfarkt
eller slag ved iskemisk hjertesykdom eller iskemisk kardiovaskulær
sykdom. Erfaring mangler for personer <18 år. Kan forårsake svimmelhet
og døsighet, og det anbefales derfor å vise forsiktighet ved bilkjøring
eller betjening av maskiner.
Interaksjoner:
Kan forsterke hypotensiv effekt av andre antihypertensiver.
Samtidig bruk av ACE-hemmere, kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd,
salterstatninger som inneholder kalium, NSAIDs (inkl. selektive COX-2-hemmere),
heparin, immunsuppressive midler (ciklosporin eller takrolimus), trimetoprim,
gir økt risiko for hyperkalemi. Risikoen er særlig høy ved kombinasjon
med kaliumsparende diuretika og kaliumtilskudd, og kombinasjonen anbefales
ikke. Reversibel økning av serumkonsentrasjon og toksisitet av litium
er rapportert for angiotensin II-reseptorantagonister. Kombinasjon
med litium anbefales ikke. Hvis kombinasjonen anses nødvendig anbefales
nøye kontroll av serumlitium. Antihypertensiv effekt av angiotensin
II-reseptorantagonister kan reduseres av NSAIDs. Samtidig bruk av
NSAIDs kan gi forverring av nyrefunksjon, ev. akutt nyresvikt, særlig
ved allerede nedsatt nyrefunksjon. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet,
særlig hos eldre. Pasienten må være tilstrekkelig hydrert og overvåkning
av nyrefunksjonen bør vurderes, både etter behandlingsstart og deretter
regelmessig. Forutgående behandling med høy diuretikadose kan resultere
i volumdeplesjon og risiko for hypotensjon når telmisartanbehandling
startes. Baklofen og amifostin kan potensere telmisartans hypotensive
effekt. Kombinasjon med systemiske kortikosteroider kan gi redusert
antihypertensiv effekt.
Vis DRUID-interaksjoner for C09C A07 (utvid)Liste over interaksjoner:
 | C09X A02 aliskiren - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for nyresvikt, hyperkalemi, hypotensjon, synkope og slag. | Søk i PubMed |
 | C09X A52 aliskiren og hydroklortiazid - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for nyresvikt, hyperkalemi, hypotensjon, synkope og slag. | Søk i PubMed |
 | C09X A53 aliskiren og amlopdipin - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for nyresvikt, hyperkalemi, hypotensjon, synkope og slag. | Søk i PubMed |
 | C09X A54 aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for nyresvikt, hyperkalemi, hypotensjon, synkope og slag. | Søk i PubMed |
 | C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte - C09A ace-hemmere, usammensatte Økt risiko for nefrotoksisitet/hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Økt risiko for nefrotoksisitet/hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | N05A N01 litium - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt konsentrasjon av litium, økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) | Søk i PubMed |
 | C03E diuretika i kombinasjoner med kaliumsparende midler - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | M01A H coxiber - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig nedsatt effekt av angiotensin II-antagonister. | Søk i PubMed |
 | J01E A01 trimetoprim - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | J01E E kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | M01A A butylpyrazolidiner - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A B eddiksyrederivater og lignende substanser - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A C oxikamer - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A G fenamater - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A X01 nabumeton - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | L04A D01 ciklosporin - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for nefrotoksisitet/hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | A12B kalium - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | A10B A02 metformin - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D02 metformin og sulfonamider - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D03 metformin og rosiglitazon - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D05 metformin og pioglitazon - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D07 metformin og sitagliptin - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D08 metformin og vildagliptin - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | C03D kaliumsparende midler - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | N05A N litium - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt konsentrasjon av litium | Søk i PubMed |
 | A10B D10 metformin and saxagliptin - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D11 metformin and linagliptin - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | Z0ET etanolholdig drikke - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol. Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av AT II-antagonister. | Søk i PubMed |
 | V03A B16 etanol - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol. Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av AT II-antagonister. | Søk i PubMed |
 | C01A A05 digoksin - C09C A07 telmisartan Økt konsentrasjon av digoksin (20 %) | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Se Kontraindikasjoner.
Overgang i placenta: Anbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert
i 2. og 3. trimester. Eksponering for angiotensin II-antagonister
i 2. og 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon,
oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet
(nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Ved graviditet bør preparatet
seponeres umiddelbart og alternativ behandling vurderes. Fosterets
kranium og nyrefunksjon bør kontrolleres med ultralyd ved eksponering
i 2. eller 3. trimester. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon
hvis mor har brukt angiotensin II-antagonister.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Anbefales ikke under amming. Behandlingsalternativ
med bedre etablert sikkerhetsprofil ved amming er å foretrekke, særlig
ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn.
Fertilitet: I prekliniske studier ble det ikke observert effekt på kvinnelig
eller mannlig fertilitet.
Bivirkninger:
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Abdominalsmerter,
diaré, dyspepsi, flatulens, oppkast. Hjerte/kar: Hypotensjon, ortostatisk
hypotensjon, bradykardi. Hud: Pruritus, hyperhidrose, hudutslett.
Infeksiøse: Urinveisinfeksjon inkl. cystitt, øvre luftveisinfeksjon
inkl. faryngitt og sinusitt. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet:
Ryggsmerter (f.eks. isjias), muskelkramper, myalgi. Nevrologiske:
Synkope. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon inkl. akutt nyresvikt.
Psykiske: Søvnløshet, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi.
Undersøkelser: Økt kreatinin i blodet. Øre: Vertigo. Øvrige: Brystsmerter,
asteni (svakhet).
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Eosinofili, trombocytopeni. Gastrointestinale:
Munntørrhet, magebesvær. Hjerte/kar: Takykardi. Hud: Angioødem (også
med fatalt utfall), eksem, erytem, urticaria, legemiddelindusert erupsjon,
toksisk huderupsjon. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, hypersensitivitet.
Infeksiøse: Sepsis inkl. fatal utgang. Lever/galle: Unormal leverfunksjon/leversykdom.
Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, smerte i armer og ben, senesmerter
(tendinitt-lignende symptomer). Nevrologiske: Søvnighet. Psykiske:
Angst. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi (hos diabetikere). Undersøkelser:
Redusert hemoglobin, økt urinsyre i blodet, økte leverenzymer, økt
kreatininkinase (CK) i blodet. Øye: Synsforstyrrelse. Øvrige: Influensalignende
sykdom.
Svært sjeldne (<1/10 000): Luftveier:
Interstitiell lungesykdom.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Begrenset informasjon.
Symptomer: Vanligst hypotensjon og takykardi. Bradykardi,
svimmelhet, økt serumkreatinin og akutt nyresvikt har også vært rapportert.
Behandling:
Telmisartan elimineres ikke ved hemodialyse.
Behandling avhenger av tid fra inntak og symptomenes alvorlighetsgrad.
Fremkalling av brekninger eller mageskylling foreslås. Aktivert kull
kan være nyttig. Serumelektrolytter og kreatinin skal måles hyppig.
Ved hypotensjon skal understøttende behandling gis.
Se Giftinformasjonens anbefalinger C09C A07.
Egenskaper:
Klassifisering: AT
1-blokker.
Virkningsmekanisme:
Bindes selektivt og lenge til AT
1-reseptoren. Senker systolisk og diastolisk blodtrykk i >24 timer
uten å påvirke hjertefrekvens. Målbar effekt opptil 48 timer. Antihypertensiv
effekt inntrer i løpet av 3 timer etter 1. dose. Brå seponering har
ikke vist tegn på «rebound»-hypertensjon.
Absorpsjon:
Rask. Absorbert mengde varierer. Absolutt biotilgjengelighet
ca. 50%.
Proteinbinding:
>99%.
Fordeling:
Distribusjonsvolum: Ca. 500 liter ved steady
state.
Halveringstid:
>20 timer. Ingen lineær sammenheng mellom dose
og plasmakonsentrasjon.
Metabolisme:
Konjugering til glukuronider.
Utskillelse:
Nesten utelukkende via feces, hovedsakelig
som uforandret substans.
Sist endret: 12.06.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
25.05.2012