Antikoagulasjonsmiddel.

ATC-nr.: B01A A03

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 15 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Warfarinnatrium 15 mg. II) Væskeampulle: Natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml 3 ml.


TABLETTER 2,5 mg: Hver tablett inneh.: Warfarinnatrium 2,5 mg, laktose 50 mg, andre hjelpestoffer til 120 mg. Fargestoff: Indigotin (E 132). Med delekors.


Indikasjoner: 

Trombose og emboli: Tidsbegrenset behandling ved bl.a. akutt venetrombose og lungeemboli sammen med heparin eller lavmolekylært heparin, postoperativ trombose, akutt hjerteinfarkt (venetromboseprofylakse), som supplement til kirurgisk eller trombolytisk trombosebehandling og elektrokonvertering av atrieflimmer/-flutter. Langtidsprofylakse ved bl.a. residiverende venøs trombose og lungeemboli, klaffe- og karproteser (ev. i kombinasjon med acetylsalisylsyre), koronarsykdom, TIA (transitoriske iskemiske atakker) og perifere arterielle tromboser, sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt og kronisk atrieflimmer.

Dosering: 

Behandling med warfarin skal forhindre trombose/emboli hos utsatte pasienter eller påskynde oppløsning av eksisterende tromber. I forbindelse med kirurgiske inngrep kan behandling startes 2-3 dager før inngrepet. Effekten ved en utviklet trombose tilskrives hemning av videre trombosering slik at den normale fibrinolyse får anledning til å virke. Ved akutt trombose bør en gi ufraksjonert eller lavmolekylært heparin i tillegg inntil den orale antikoagulasjonsbehandlingen er effektiv, minst 5 dager. INR bør være terapeutisk i minst 2 døgn før seponering av ufraksjonert eller lavmolekylært heparin. Doseringen er individuell. Vanlig dose 1. og 2. dag er 3 tabletter (7,5 mg) peroralt eller i.v. Eldre, pasienter med lever- eller hjertesvikt eller katabole pasienter bør få lavere initialdose, f.eks. 2 tabletter daglig de første 2 dagene. Videre dosering fastsettes på grunnlag av koagulasjonsaktiviteten (INR). Vanlig vedlikeholdsdose er 1-4 tabletter (2,5-10 mg), men det er store individuelle variasjoner. Hele dagsdosen tas på en gang, og til samme tid hver dag. Doseringsesker (dosett) kan være hensiktsmessig. Behandlingsnivå vil være avhengig av sykdom og pasientens generelle tilstand. Antikoagulasjonsnivået ved arterielle indikasjoner bør ligge på INR 3,0 (2,5-3,5) og ved venøse indikasjoner 2,5(2,0-3,0). Intens antikoagulasjon INR 3,0 (2,5-3,5) tilstrebes bl.a. ved mekanisk klaffeprotese, akutt venøs trombose og emboli (initialt), venstre ventrikkeltrombe og profylakse etter hjerteinfarkt. Moderat antikoagulasjon INR 2,5 (2,0-3,0) tilstrebes ved bl.a. atrieflimmer og som vedlikeholdsbehandling ved venøs trombose og emboli. Det presiseres at angitt dosering og behandlingsnivå er generelle retningslinjer som må vurderes for den enkelte pasient, avhengig av sykdom, blødningsfare, tromboserisiko og praktiske forhold. I kombinasjon med 75 mg ASA som postinfarktprofylakse bør INR være 2,5 (2,0-3,0). Kontroll av behandling: Koagulasjon måles før behandlingen startes og kontrolleres jevnlig hos velinnstilte pasienter hver 4.-8. uke. Varigheten av behandlingen retter seg etter den kliniske tilstand. Behandlingen kan seponeres brått.

Kontraindikasjoner: 

Graviditetens 1. trimester eller siste 4 uker av svangerskapet. Alvorlig nedsatt leverfunksjon eller alvorlig hypertensjon. Alvorlige hemostatiske defekter eller pågående alvorlig blødning (som øsofagusvaricer, arteriell aneurisme, spinalpunktur, magesår, alvorlige sår (bl.a. kirurgiske), cerebrovaskulær sykdom, bakteriell endokarditt). Kjent overfølsomhet for warfarin eller noen av hjelpestoffene. Urtepreparater som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum) må ikke brukes sammen med warfarin pga. risiko for redusert plasmakonsentrasjon og redusert klinisk effekt av warfarin.

Forsiktighetsregler: 

Det er en forutsetning at pasienten har evne til å overholde den forskrevne dosering nøyaktig. Pasienter med rusmisbruk som alkoholisme eller demente pasienter kan ha vanskeligheter med å gjennomføre behandlingen. Bør ikke gis ved blødninger. Særlig forsiktighet må utvises ved endogen koagulasjonsforstyrrelse, trombocytopeni, alvorlig hypertensjon, alkoholisme, aktivt ulcus, alvorlig leverskade, nyreinsuffisiens og cerebral blødning. Mange faktorer som akutt sykdom, hyper-/hypotyreose, oppkast, diaré eller hjerteinsuffisiens med hepatisk kongestion kan påvirke antikoagulasjonskontrollen. Fare for økt blødningstendens ved samtidig bruk av tiklopidin, klopidogrel, acetylsalisylsyre eller NSAIDs pga. nedsatt blodplatefunksjon. Risikoen for alvorlige blødninger øker med stigende alder. Risikoen for legemiddelinteraksjoner som leder til endret behandlingseffekt av warfarin er stor. En hyppigere monitorering av behandlingssvaret anbefales derfor i forbindelse med oppstart eller seponering av andre legemidler. Personer med mutasjon i genet for enzymet CYP 2C9, det enzymet som metaboliserer (S)-warfarin, har en betydelig lengre halveringstid for warfarin. Disse pasientene krever derfor kun en lav dose initialt, og som vedlikeholdsdose kan mindre enn 1 tablett (2,5 mg) daglig være tilstrekkelig. Tannekstraksjoner og mindre kirurgiske inngrep kan vanligvis utføres ved INR <2,5. Ved andre kirurgiske inngrep, skal forsiktighet iakttas og INR justeres til passende nivå for det operative inngrepet. Pasienter med høy tromboserisiko bør få profylakse med lavmolekylært heparin når INR faller under målområdet. Endrede matvaner, som resulterer i veldig høyt eller veldig lavt inntak av K-vitamin, kan medføre forandret behandlingseffekt av warfarin. Eksempler på dette er overgang til kun vegetarisk kost, ekstrem slanking, psykiatriske lidelser med endret matinntak, oppkast, diaré, steatoré eller malabsorpsjon av annen årsak. Det bør tilstrebes et stabilt inntak av matvarer som inneholder vitamin K. Opptrer blødninger under pågående behandling med warfarin bør en, uansett om den aktuelle INR-verdien ligger i eller over det terapeutiske området, mistenke lokale blødningsårsaker. I gastrointestinalkanalen kan blødningen være forårsaket av ulcus eller tumor og i urogenitalkanalen tumor eller infeksjon. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.

Interaksjoner: 

Warfarin har smalt terapeutisk vindu og en rekke medikamenter gir interaksjoner med perorale antikoagulantia. Pasientene bør derfor advares mot å starte med eller endre annen medikasjon uten etter samråd med behandlende lege, dette gjelder også reseptfrie legemidler, naturmidler og vitaminer over anbefalt daglig dose. Økt effekt av warfarin ved samtidig noskapinbehandling er rapportert. Pasienter som behandles med warfarin bør derfor være under kontroll ved oppstart og seponering av noskapinbehandling. Blant de viktigste interaksjoner som øker effekten av warfarin eller øker blødningsrisikoen er: Bredspektrede antibiotika, salisylater, NSAIDs, andre blodplatehemmere, cimetidin, klofibrat, preparater av fenylbutazongruppen, fenytoin og perorale antidiabetika. Andre legemidler som øker effekten av warfarin er bl.a. amiodaron, etakrynsyre, fluvastatin, gemfibrozil, propafenon, kinidin, simvastatin, mikonazol, flukonazol, itrakonazol, ketokonazol, metronidazol, danazol, testosteron, thyreoideapreparater, sulfametoksazol, amitriptylin, fluoksetin, fluvoksamin, paroksetin, sertralin, fluorouracil, ifosfamid, tamoksifen, disulfiram, kloramfenikol. Paracetamol antas hemme warfarinmetabolismen eller påvirke produksjon av koagulasjonsfaktorer. Effekten vil sannsynligvis ikke oppstå ved tilfeldig bruk under 2 g paracetamol pr. dag. Legemidler som nedsetter effekten av warfarin er bl.a. barbiturater, kolestyramin, klortalidon griseofulvin, dikloksacillin, rifampicin, ritonavir, fenytoin, karbamazepin, aminoglutemid, azatioprin. Alkoholinntak bør begrenses til et minimum, f.eks. 2 flasker øl eller 1-2 glass vin pr. døgn. Ved større inntak øker risikoen for hypoprotrombinemi og blødning. Teoretisk kan forholdet være omvendt i alkoholfrie perioder. Effekten av warfarin kan bli redusert ved samtidig bruk av johannesurt. Johannesurt induserer enzymer som metaboliserer warfarin og må derfor ikke kombineres med warfarin (se Kontraindikasjoner). Enzyminduksjonen kan vare i minst 2 uker etter at bruken av johannesurt er avsluttet. Hvis en pasient allerede bruker johannesurt bør INR kontrolleres og bruken av johannesurt opphøre. Nøye kontroll er nødvendig fordi INR kan stige når johannesurtbehandlingen avsluttes. Justering av warfarindosen kan være påkrevd. Mat med høyt innhold av K-vitamin (f.eks. kål, brokkoli og spinat) antas å antagonisere warfarins effekt og avokado antas å øke metabolismen eller redusere absorpsjonen av warfarin.
Vis DRUID-interaksjoner for B01A A03 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Se Kontraindikasjoner. Overgang i placenta: Passerer raskt. Skal ikke benyttes hvis ikke strengt nødvendig. Warfarin kan under hele svangerskapet forårsake alvorlige misdannelser, samt blødninger hos fosteret og fosterdød. Bruk under svangerskap kan resultere i føtalt warfarinsyndrom. Hvis antikoagulasjonsbehandling er indisert under svangerskap, skal heparin eller lavmolekylært heparin om mulig brukes. Overgang i morsmelk: Warfarin går ikke over i morsmelk i målbare konsentrasjoner og har ingen innvirkning på koagulasjonsaktiviteten hos barnet. Preparatet kan derfor benyttes under amming.

Bivirkninger:

Blødninger er hyppig rapportert, bl.a. neseblødning, hemoptyse, hematuri, blødning fra tannkjøttet, blåmerker, vaginalblødning, subkonjunktival blødning, gastrointestinal blødning, forlenget og mer omfattende blødning etter kirurgiske inngrep eller traumer. Blødninger fra organer kan forekomme og kan være alvorlige. Blødninger som har ført til død, sykehusinnleggelse eller transfusjon er rapportert ved langtidsbehandling. Uavhengige risikofaktorer for alvorlig blødning er: Alder, behandlingsintensitet, tidligere slag, tidligere gastrointestinal blødning, komorbide tilstander og atrieflimmer. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Blødninger fra forskjellige organer. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Økt warfarinfølsomhet etter langtidsbehandling. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Brekninger, magesmerter, kvalme, diaré. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Eosinofili. Hud: Eksem, nekrose, vaskulitt, håravfall, utslett, urticaria, kløe. Lever/galle: Forhøyede leverenzymer, gulsott. Nyre/urinveier: Nefritt, nyresten, tubulær nekrose.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Primær effekt er økt INR og etterfølgende blødningsrisiko. Oppstår vanligvis innen 24 timer og når maks. etter 36-72 timer. Klinisk manifestasjon begynner få dager eller uker etter inntak og inkl. neseblødning, blødning fra tannkjøtt, blekhet, hematomer rundt ledd og på rumpeballene og blod i urin og feces. Andre symptomer kan inkl. ryggsmerter, blødende lepper, slimhinneblødninger, magesmerter, oppkast og petekkialt utslett. Senere, paralyse pga. cerebral blødning, og til slutt kan hemoragisk sjokk og død forekomme. Behandling: Ved lettere blødninger er det vanligvis tilstrekkelig å redusere ev. seponere dosen. Ved større blødninger gis langsom i.v. injeksjon av fytomenadion (vitamin K1). Ved alvorlige blødninger gis samtidig faktorkonsentrat. Tilførsel av vitamin K1 har effekt på INR i løpet av 4-6 timer. Blodtransfusjon av røde blodlegemer er aktuelt for å erstatte blodtapet, men ikke for å stanse blødning. Langtidsobservasjon er nødvendig pga. lang halveringstid. Se Giftinformasjonens anbefalinger B01A A03.

Egenskaper:

Klassifisering: Vitamin K-antagonist. Foreligger som et racemat av enantiomerene (S) og (R). Virkningsmekanisme: Blokkerer leverens syntese av faktorene II, VII, IX og X. Blodets konsentrasjon av disse komponenter nedsettes og koagulasjonen hemmes. Full behandlingseffekt nås først etter 4-8 dager. Etter avsluttet behandling kan effekten vare inntil 10 dager. (S)-warfarin har ca. 2-5 ganger høyere antikoagulasjonsaktivitet enn (R)-enantiomeren. Absorpsjon: Absorberes fullstendig fra gastrointestinaltractus. Proteinbinding: 97-99%. Halveringstid: Racemisk warfarin ca. 40 timer (20-60 timer), (R)-formen 37-89 timer og (S)-formen 21-43 timer. Terapeutisk serumkonsentrasjon: 1-5 μg/ml (0,003-0,015 mmol/liter). Metabolisme: I lever. (S)-warfarin metaboliseres hovedsakelig av CYP 2C9 og (R)-warfarin av CYP 1A og CYP 3A4. Pasienter med varianter av CYP 2C9 (polymorfisme) kan ha forhøyet risiko for økt antikoagulativ effekt og blødninger. Utskillelse: Via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Etter oppløsning har injeksjonspreparatet kort holdbarhet.

Sist endret: 09.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Marevan, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
15 mg5 sett (hettegl. + amp.) 597534kr 788,00B01AA03_1SPC

Marevan, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
2,5 mg98 stk. (endose) 016189kr 124,00B01AA03_1SPC
100 stk. (boks) 174532kr 126,00B01AA03_1SPC