Forsiktighetsregler: 

Før behandling bør parets infertilitet bedømmes på en hensiktsmessig måte og mulige kontraindikasjoner mot graviditet vurderes. I tillegg bør pasienten særlig vurderes mhp. hypotyreoidisme, adrenokortikal svikt og hyperprolaktinemi, og egnet behandling bør gis. Hos pasienter med porfyri eller porfyri i familiens sykehistorie kan lutropin øke risikoen for et akutt anfall. Forverring eller første forekomst av denne tilstanden kan gjøre det nødvendig å avbryte behandlingen. Ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS): En viss grad av ovarieforstørrelse er en forventet effekt av kontrollert ovariestimulering. Det er vanligere blant kvinner med polycystisk ovarialsyndrom og går som regel over uten behandling. Til forskjell fra ukomplisert ovarial forstørrelse er OHSS en tilstand som kan gi stadig mer alvorlige symptomer som omfatter markant ovarieforstørrelse, høye serumverdier av kjønnssteroider og en økning i vaskulær permeabilitet som kan føre til væskeansamling i buk-, plevra- og perikardhulen (sjelden). Mildere manifestasjoner av OHSS kan omfatte buksmerter, ubehag i buken og oppblåsthet eller forstørrende ovarier. Moderat OHSS kan i tillegg gi kvalme, oppkast, tegn til væskeansamling i bukhulen eller markant ovarial forstørrelse vist ved ultralydundersøkelse. Alvorlig OHSS omfatter i tillegg symptomer som alvorlig ovarieforstørrelse, vektøkning, åndenød eller oliguri. En klinisk vurdering kan avdekke tegn som hypovolemi, hemokonsentrasjon, elektrolyttubalanse, væskeansamling i bukhulen, utsiving av væske i plevrahulen eller akutt lungebesvær. I meget sjeldne tilfeller kan alvorlig OHSS kompliseres av ovarial torsjon eller tromboembolisme som f.eks. lungeembolisme, iskemisk slag eller hjerteinfarkt. Uavhengige risikofaktorer for utvikling av OHSS omfatter ung alder, slank kroppsbygning, polycystisk ovarialsyndrom, høyere doser av eksogene gonadotropiner, høyt absolutt eller raskt økende serumnivåer av østradiol og tidligere episoder av OHSS, utvikling av follikler i stort antall og et stort antall oocytter funnet etter sykluser med assistert befruktning. Ved å følge anbefalt dosering og administreringsregime for Luveris og FSH, minimaliseres risikoen for ovarial hyperstimulering. Monitorering av stimuleringssykluser med ultralyd samt østradiolmålinger anbefales for å avdekke risikofaktorer på et tidlig tidspunkt. Det foreligger dokumentasjon på at hCG kan være en betydelig utløsende faktor for OHSS og at syndromet kan bli mer alvorlig og mer langvarig ved graviditet. Ved tegn til ovarial hyperstimulering anbefales det derfor at hCG holdes tilbake og at pasienten rådes til å avstå fra samleie eller bruke mekaniske prevensjonsmidler i minst 4 dager. Ettersom OHSS kan utvikle seg raskt (i løpet av 24 timer) eller over flere dager til å bli en alvorlig medisinsk tilstand, bør pasientene få oppfølging i minst 2 uker etter administrering av hCG. Mild eller moderat OHSS går vanligvis spontant tilbake. Dersom alvorlig OHSS forekommer bør gonadotropinbehandlingen avbrytes hvis den fremdeles pågår, og pasienten legges inn på sykehus og egnet behandling påbegynnes. Ovarietorsjon: Ovarietorsjon er rapportert etter behandling med andre gonadotropiner. Dette kan ha sammenheng med andre risikofaktorer som f.eks. OHSS, graviditet, tidligere kirurgiske inngrep i abdomen, ovarietorsjon i sykehistorien, tidligere eller aktuell ovarialcyste eller polycystisk ovarialsyndrom. Skade på ovariet pga. redusert blodtilførsel kan begrenses ved tidlig diagnose og umiddelbar detorsjon. Multippel graviditet: Ved indusert ovulasjon øker forekomsten av multippel graviditet (primært tvillinger) sammenlignet med naturlig befruktning. Multippel graviditet, særlig med 3 eller flere fostre, øker risikoen for uheldige konsekvenser under svangerskapet og i den perinatale perioden. Risikoen er relatert til antall embryo som blir tilbakeført, embryoens kvalitet samt pasientens alder. For å redusere risikoen for multippel graviditet med 3 eller flere fostre anbefales nøye kontroll av ovarialrespons. Spontanabort: Forekomsten av spontanabort er større hos pasienter som gjennomgår stimulering av follikkelutvikling for ovulasjonsinduksjon enn ved naturlig befruktning. Ektopisk graviditet: Tidligere sykdom i egglederne gir økt risiko for ektopisk graviditet, enten graviditeten er oppnådd ved naturlig befruktning eller ved fertilitetsbehandling. Forekomst av ektopisk graviditet etter assistert befruktning er rapportert å være høyere enn i den øvrige befolkningen. Medfødte anomalier: Forekomsten av medfødte misdannelser etter assistert befruktning kan være noe høyere enn etter naturlig befruktning. Dette kan skyldes faktorer hos foreldrene (f.eks. morens alder, genetikk), prosedyrer ved den assisterte befruktningen og flerlingesvangerskap. Tromboembolisme: Hos kvinner som nylig har hatt eller har tromboembolisme, eller kvinner med vanlige kjente risikofaktorer for tromboembolisme, som personlig eller familiær sykehistorie, trombofili eller alvorlig overvekt (BMI >30 kg/m²), kan gonadotropinbehandling øke risikoen ytterligere for forverring eller forekomst av tromboembolisme. Hos disse kvinnene må fordelene med gonadotropinbehandling veies opp mot risikoen. Det bør imidlertid bemerkes at både graviditet i seg selv og OHSS også øker risikoen for tromboembolisme. Neoplasmer i reproduksjonssystemet: Neoplasmer i ovariene og reproduksjonssystemet for øvrig, både benigne and maligne, er rapportert hos kvinner som har gjennomgått regimer for infertilitetsbehandling med multiple medikamenter. Det er ennå ikke klarlagt om gonadotropinbehandling øker risiko for slike tumorer hos infertile kvinner.