Forsiktighetsregler: 

Intravitreale injeksjoner er assosiert med endoftalmitt, intraokulær inflammasjon, rhegmatogen netthinneavløsning, netthinnerift og iatrogent traumatisk katarakt. Korrekt aseptisk injeksjonsteknikk må alltid brukes. I tillegg må pasienten overvåkes i uken etter injeksjonen for å kunne sette i gang rask behandling ved en ev. infeksjon. Pasienten må instrueres om straks å melde fra om ev. symptomer på endoftalmitt eller noen av hendelsene nevnt ovenfor. Det er registrert midlertidig økt intraokulært trykk (IOP) i løpet av 60 minutter etter injeksjon. Det er også sett vedvarende IOP-økning. Både IOP og perfusjon av synsnervepapillen må overvåkes og håndteres korrekt. Sikkerhet og effekt ved behandling i begge øyne samtidig er ikke studert. Bilateral behandling utført samtidig kan medføre økt systemisk eksponering og dermed økt risiko for systemiske bivirkninger. Det er risiko for immunogenisitet. Pga. en potensiell risiko for økt systemisk eksponering hos pasienter med DME, kan man ikke utelukke en økt risiko for utvikling av hypersensitivitet i denne pasientpopulasjonen. Pasienten må også instrueres om å melde fra dersom en intraokulær inflammasjon øker i alvorlighetsgrad, pga. mulig intraokulær antistoffdannelse. Preparatet er ikke studert hos pasienter som tidligere har fått intravitreale injeksjoner. Må ikke administreres samtidig med andre anti-VEGF-legemidler (systemiske eller okulære). Dosen må holdes tilbake og behandlingen må ikke gjenopptas tidligere enn neste planlagte behandling ved følgende tilstander: Reduksjon i optimalt korrigert synsskarphet (BCVA) på ≥30 bokstaver sammenlignet med siste vurdering av synsskarphet, intraokulært trykk ≥30 mm Hg, retinal rift, subretinal blødning sentralt i fovea, eller hvis størrelsen på blødningen er ≥50% av det totale lesjonsområdet, utført eller planlagt intraokulær kirurgi i løpet av foregående eller neste 28 dager. Risikofaktorer assosiert med utvikling av rifter i retinalt pigmentepitel etter anti-VEGF-behandling ved våt AMD, inkluderer en stor og/eller høy avløsning av retinalt pigmentepitel. Ved behandlingsoppstart må forsiktighet utvises hos pasienter med disse risikofaktorene. Behandling må seponeres hos pasienter med rhegmatogen netthinneavløsning eller makulære hull i stadium 3 eller 4. Det foreligger kun begrenset erfaring med behandling av pasienter med DME grunnet diabetes mellitus type 1. Ikke undersøkt hos pasienter som tidligere har fått intravitreale injeksjoner, pasienter med aktive systemiske infeksjoner, pasienter med proliferativ diabetisk retinopati eller pasienter med samtidige øyesykdommer, slik som f.eks. netthinneavløsning eller makulært hull. Det foreligger heller ingen erfaring med behandling hos diabetiske pasienter med HbA1 på >12% og ukontrollert hypertensjon, og mangelen på erfaring bør vurderes av lege ved behandling av disse pasientene. Det foreligger begrensede data på sikkerhet ved behandling av pasienter med hhv. DME og maculaødem sekundært til RVO, som tidligere har hatt slag eller transiente iskemiske anfall. Siden det er en potensiell risiko for arterielle tromboemboliske hendelser etter intravitreal bruk av VEGF (vaskulær endotelial vekstfaktor)-hemmere, bør forsiktighet utvises ved behandling av slike pasienter. Det forligger begrenset erfaring med behandling hos pasienter som har hatt tidligere episoder med retinale veneokklusjoner og hos pasienter med iskemisk grenveneokklusjon (BRVO) og sentralveneokklusjon (CRVO). Behandling kan ikke anbefales hos patienter med RVO, som viser tegn på irreversibel iskemisk synstap. Behandlingen kan forårsake forbigående synsforstyrrelser, noe som kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten må da ikke kjøre bil eller bruke maskiner før synsforstyrrelsene avtar.