Forsiktighetsregler: 

Homozygot familiær hyperkolesterolemi: Effekten av lovastatin er redusert og kan skyldes manglende effektive LDL-reseptorer hos denne pasientgruppen. Forhøyde serumtransaminaseverdier er sett. Hypertriglyseridemi: Lovastatin er ikke indisert dersom hypertriglyseridemi er den primære årsaken for behandlingen, da lovastatin kun har moderat triglyseridsenkende effekt. Muskeleffekter: Lovastatin og andre HMG-CoA-reduktasehemmere kan noen ganger forårsake myopati, karakterisert ved muskelsmerter og muskelsvakhet kombinert med økning i kreatininkinaseverdier (CK) (>10 ganger øvre normalverdi). Rabdomyolyse, med og uten sekundær akutt nyresvikt, er rapportert. Insidensen og alvorlighetsgraden av myopati kan økes hos pasienter som samtidig får HMG-CoA-reduktasehemmer eller andre legemidler som kan forårsake myopati i monoterapi. Risikoen for myopati ved lovastatinbehandling er doseavhengig. Pasienter skal informeres om risikoen for myopati og underrettes om straks å rapportere om uforklarlige muskelsmerter, muskelsvakhet eller muskelømhet. Behandlingen bør seponeres ved signifikant økning i CK-nivået eller dersom myopati er diagnostisert eller forventet. I de fleste tilfellene forsvinner muskelsymptomene og de forhøyde CK-nivåene normaliseres ved seponering. Hos pasienter med rabdomyolyse, med eller uten nyresvikt før behandlingsstart, bør dosejustering utføres med varsomhet. Et kortvarig avbrudd i behandlingen har ikke gitt noen negative effekter. Behandlingen bør avsluttes noen dager før planlagt kirurgisk inngrep, ved akutt, alvorlig sykdom eller ved behov for øyeblikkelig operasjon. Ved samtidig bruk med ciklosporin bør den daglige dosen av lovastatin ikke overskride 20 mg. Levereffekter: Økning i serumtransaminaser etter behandlingsstart, vanligvis innen etter 3-12 måneders behandling. Insidensen av transaminasestigning til over 3 ganger øvre referanseverdi for dosen 20 mg/dag var lik den for placebo, mens høyere dosere ga noe høyere insidens. Transaminasenivåene bør monitoreres før behandlingsstart, samt periodisk under behandlingen, spesielt hos pasienter med forstyrrelser i leverfunksjonen og/eller pasienter med høyt alkoholforbruk og hos pasienter hvor dosen er økt til 40 mg/dag eller mer. Ved transaminasestigning svarende til 3 ganger øvre referanseverdi bør fordelene med fortsatt behandling veies opp mot potensiell risiko. Måling av transaminasenivået bør gjentas etter kort tid, og ved vedvarende forhøyde eller stigende verdier, bør lovastatin seponeres. Lovastatin bør brukes med varsomhet til pasienter som tidligere har hatt leversykdom. Nedsatt nyrefunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/minutt). Øyeundersøkelser: Langtidsdata indikerer ikke at lovastatin har skadelig effekt på linsen. Sekundær hyperkolesterolemi: I tilfelle av sekundær hyperkolesterolemi forårsaket av hypotyroidisme eller nefrotisk syndrom, skal først den underliggende sykdommen behandles. Annet: Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for arvelige laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke bruke preparatet. Det er ikke påvist gentoksisk effekt av lovastatin. I langtidsstudier hos mus og rotter ble det observert økt innsidens av tumorer etter administrering av lovastatin. Langtidsbehandling hos menneske er ikke klarlagt.