Lodotra, TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING:
Lodotra
TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1 mg, 2 mg og 5 mg: Hver tablett inneh.: Prednison 1 mg, resp. 2 mg og 5 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og gult jernoksid (E 172).
Indikasjoner:
Moderat til alvorlig, aktiv revmatoid artritt hos voksne, spesielt hvis ledsaget av morgenstivhet.Dosering:
Avhengig av alvorlighetsgrad og individuell respons. Vanlig startdose er 10 mg, men høyere startdose kan være nødvendig (f.eks. 15 eller 20 mg). Avhengig av respons kan startdosen raskt reduseres til lavere vedlikeholdsdose. Ved overgang fra standardregime med glukokortikoid om morgenen, bør samme prednisondose beholdes (mg ekvivalent). Etter overgang kan dosen justeres etter klinisk situasjon. Ved langtidsbehandling bør individuell prednisondose være ≤10 mg daglig. Avhengig av behandlingsresultat kan dosen reduseres med 1 mg hver 2.-4. uke til riktig vedlikeholdsdose. Ved seponering bør dosen reduseres med 1 mg hver 2.-4. uke, med overvåking av hypofyse-binyreakseparametre ved behov. Bør tas ved sengetid (ca. kl. 22), til eller etter kveldsmat. Dersom det er gått ≥2-3 timer siden kveldsmat, anbefales det å ta dosen med et lett måltid. Bør ikke tas i fastende tilstand pga. mulig redusert biotilgjengelighet. Gir ca. 4-6 timers forsinket prednisonfrisetting, slik at effekten inntrer i løpet av natten. Svelges hele med tilstrekkelig mengde væske. Skal ikke knuses, deles eller tygges da forsinket frisetting er avhengig av intakt drasjering. Dosereduksjon kan være nødvendig ved hypotyreose, levercirrhose eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.Forsiktighetsregler:
Ikke anbefalt til barn og ungdom pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Glukokortikoider kan pga. immunsuppressive egenskaper indusere eller forverre infeksjoner. Bør kun gis hvis absolutt nødvendig og ledsages av egnet antiinfeksiøs behandling ved: Akutte virusinfeksjoner (Herpes zoster, Herpes simplex, varicella, herpetisk keratitt), HBsAg-positiv kronisk aktiv hepatitt, ca. 8 uker før og 2 uker etter immunisering med levende vaksiner, systemiske mykoser og parasittoser (f.eks. nematoder), poliomyelitt, lymfadenitt etter BCG-inokulasjon, akutte og kroniske bakterieinfeksjoner samt anamnese med tuberkulose (reaktivering). Pasienter med tuberkulose i anamnesen bør overvåkes nøye, f.eks. ved tuberkulinprøve. Risikopasienter bør få tuberkulostatisk behandling. Bør kun gis hvis nødvendig, og ved behov ledsages av egnet behandling, ved: Gastrointestinalsår, alvorlig osteoporose og osteomalasi, vanskelig kontrollerbar hypertensjon, alvorlig diabetes mellitus, psykiatriske lidelser (også i anamnese), trang- og vidvinklet glaukom samt sår og skader på hornhinnen. Pga. risiko for intestinal perforasjon skal prednison kun brukes hvis absolutt nødvendig og med relevant overvåking ved: Alvorlig ulcerøs kolitt med risiko for perforasjon, divertikulitt og enteroanastomoser (umiddelbart postoperativt). Ønsket plasmanivå nås ikke dersom preparatet tas fastende. Bør derfor alltid tas til eller etter kveldsmat for å sikre tilstrekkelig effekt. Lavt plasmanivå kan forekomme etter 6-7% av dosene, selv når preparatet tas som anbefalt, og det bør tas hensyn til dette ved utilstrekkelig effekt. Bytte til formulering med umiddelbar frisetting kan vurderes. Bør ikke erstattes med tabletter med umiddelbar frisetting i samme administreringsregime pga. forsinket frisettingsmekanisme. Ved substitusjon, seponering eller avbrudd av langvarig behandling må det tas hensyn til tilbakefall av sykdomsaktivitet, akutt binyresvikt (spesielt i stressende situasjoner, f.eks. ved infeksjoner, etter ulykker, ved økt fysisk belastning) og kortisonabstinenssyndrom. Ved akutte infeksjoner skal tabletter med umiddelbar frisetting benyttes. Diabetes mellitus krever tett oppfølging, og mulig økt behov for insulin eller orale antidiabetika bør vurderes. Regelmessig blodtrykkssjekk er påkrevd ved vanskelig kontrollerbar hypertensjon. Alvorlig hjerteinsuffisiens krever nøye overvåking pga. risiko for forverring. Søvnforstyrrelser forekommer hyppigere med Lodotra enn med preparater med umiddelbar frisetting, og bytte til preparat med umiddelbar frisetting kan derfor være tilrådelig dersom insomnia vedvarer. Kan maskere tegn og symptomer på infeksjon (underliggende eller under utvikling) og vanskeliggjøre diagnostiske tiltak. Selv ved lave doser kan langtidsbruk gi økt infeksjonsrisiko. Infeksjoner kan også forårsakes av mikroorganismer som normalt sjelden forårsaker infeksjon (opportunistiske infeksjoner). Visse virussykdommer (varicella, meslinger) kan få et mer alvorlig forløp. Immunsupprimerte individer uten tidligere varicella- eller meslingeinfeksjon er spesielt utsatt, og forebyggende behandling bør startes etter behov ved kontakt med infiserte personer. Vaksinering med inaktiverte vaksiner er mulig, men det må tas hensyn til at immunrespons og følgelig vaksinasjonseffekt kan svekkes ved høyere glukokortikoiddoser. Langtidsbehandling med høye doser medfører nedsatt immunsystem- og binyrebarkrespons. Mineralkortikoid effekt av prednison kan kreve kontroll av serumelektrolyttnivåer. Ved langtidsbehandling er regelmessig medisinsk oppfølging (inkl. øyeundersøkelser hver 3. måned) indisert, og ved relativt høye doser må tilstrekkelig kaliumtilskudd og natriumrestriksjon besørges og serumkaliumnivå måles. Høyt nivå av fysisk stress pga. visse hendelser (ulykker, kirurgiske prosedyrer etc.) kan kreve midlertidig doseøkning. Avhengig av behandlingsvarighet og dosering, forventes negativ påvirkning på kalsiummetabolismen. Osteoporoseprofylakse anbefales derfor, særlig i nærvær av andre risikofaktorer (inkl. familiær disposisjon, høy alder, postmenopausal status, utilstrekkelig protein- og kalsiuminntak, storrøyking, høyt alkoholinntak, redusert fysisk aktivitet). Profylakse baseres på tilstrekkelig tilførsel av kalsium og vitamin D samt fysisk aktivitet. Ved underliggende osteoporose bør tilleggsbehandling vurderes. Inneholder laktosemonohydrat og bør ikke brukes ved laktoseintoleranse. Høye doser over lengre tid (30 mg/døgn i ≥4 uker) kan gi reversible spermatogeneseforstyrrelser i flere måneder etter seponering.Interaksjoner:
Effekten av hjerteglykosider kan være økt pga. kaliummangel. Saluretika/laksantia gir økt kaliumutskillelse. Redusert blodsukkersenkende effekt av antidiabetika. Redusert eller økt antikoagulerende effekt av kumarinantikoagulantia. Kombinasjon med ikke-steroide antiflogistika/antirevmatika, salisylater og indometacin gir økt risiko for gastrointestinalblødning. Kombinasjon med ikke-depolariserende muskelrelaksantia kan gi forlenget muskelrelaksasjon. Kombinasjon med atropin og andre antikolinergika øker risikoen for ytterligere økt intraokulært trykk. Prazikvantels blodnivå kan reduseres. Kombinasjon med klorokin, hydroksyklorokin eller meflokin gir økt risiko for myopatier/kardiomyopatier. Effekten av somatroptin kan reduseres. Østrogener (f.eks. orale antikonseptiva) kan øke glukokortikoiders effekt. Lakris kan hemme glukokortikoidmetabolismen. Rifampicin, fenytoin, barbiturater, bupropion og primidon kan redusere effekten av glukokortikoider. Ved kombinasjon med ciklosporin øker blodnivået av ciklosporin og risikoen for krampeanfall er økt. Kombinasjon med amfotericin B kan øke risikoen for hypokalemi. Effekten av cyklofosfamid kan øke. Økt risiko for blodbildeforandringer ved kombinasjon med ACE-hemmere. Aluminium- og magnesiumholdige antacida kan redusere absorpsjonen av glukokortikoider, men pga. forsinket frisetting er interaksjon usannsynlig. Hudreaksjoner forårsaket av allergitesting kan undertrykkes. TSH-økning etter protirelinadministrering kan reduseres.Graviditet/Amming:
Skal kun brukes dersom fordelen oppveier mulig risiko. Under graviditet bør laveste effektive dose brukes. Mulig økt risiko for oral spaltedannelse ved bruk i 1. trimester. Bruk mot slutten av graviditeten gir risiko for binyrebarkatrofi hos nyfødte, som kan nødvendiggjøre substitusjonsbehandling og langsom dosereduksjon. Overgang i morsmelk: Går over i små mengder. Konsentrasjonsforholdet melk/plasma øker ved døgndoser >10 mg, og det anbefales å avbryte ammingen ved slike doser.Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Moderat leukocytose, lymfopeni, eosinopeni, polycytemi. Endokrine: Binyrehemming, indusering av Cushings syndrom (typiske symptomer som måneformet ansikt, overkroppsfedme, plethora). Hud: Striae rubrae, atrofi, telangiektasi, økt kapillærskjørhet, petekkier, ekkymose. Immunsystemet: Nedsatt immunforsvar, maskering av infeksjoner, forverring av latente infeksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Muskelatrofi og -svakhet, doserelatert osteoporose ( kan oppstå selv ved korttidsbruk). Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomnia. Stoffskifte/ernæring: Natriumretensjon med ødem, økt kaliumutskillelse (NB! arytmier), økt appetitt og vektøkning, redusert glukosetoleranse, diabetes mellitus, hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi. Øye: Katarakt, spesielt med bakre subkapsulær opasitet, glaukom. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastrointestinalsår, gastrointestinalblødninger. Hjerte/kar: Hypertensjon, økt risiko for arteriosklerose og trombose, vaskulitt (også som abstinenssyndrom etter langtidsbehandling). Hud: Hypertrikose, steroidakne, forsinket sårtilheling, rosacea-lignende (perioral) dermatitt, hudpigmenteringsforandringer. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Endokrine: Forstyrret kjønnshormonsekresjon (amenoré, impotens), forstyrret thyreoideafunksjon. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hud: Overfølsomhetsreaksjoner, f.eks. legemiddeleksantem. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Aseptisk osteonekrose (overarmbenets og lårbenets øverste leddhode). Nevrologiske: Pseudosvulst i hjernen, manifestasjon av latent epilepsi, økt disposisjon for krampeutvikling ved manifestert epilepsi. Psykiske: Depresjon, irritabilitet, eufori, økt impuls, psykose. Øye: Forverring av symptomer forbundet med sår på hornhinnen, indusering av øyebetennelser forårsaket av virus, sopp og bakterier.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Økning i bivirkninger, spesielt endokrine, stoffskifte- og elektrolyttrelaterte, kan forventes. Se Giftinformasjonens anbefalinger for prednison: Glukokortikoider H02A B.Egenskaper:
Klassifisering: Ikke-fluorert glukokortikoid til systemisk behandling, med umiddelbar antiinflammatorisk (antieksudativ, antiproliferativ) og forsinket immunsuppressiv effekt. Virkningsmekanisme: Hemmer kjemotakse og immuncellenes aktivitet samt frisetting og effekt av mediatorer i inflammatoriske reaksjoner og immunreaksjoner, f.eks. lysosomale enzymer, prostaglandiner, leukotriener. Absorpsjon: Prednison frisettes 4-6 timer etter inntak. Deretter rask og nesten fullstendig absorpsjon. Tmax ca. 6-9 timer. Proteinbinding: Reversibelt til plasmaproteiner, høy affinitet for transkortin (kortikosteroidbindende globulin, CBG), lav affinitet for plasmaalbumin. Ca. 6% fritt prednisolon ved lav dose (≤5 mg), høyere andel fritt prednisolon ved dose >10 mg da transkortins bindingskapasitet i økende grad mettes. Kan medføre raskere metabolsk eliminasjon. Halveringstid: Ca. 3 timer. Metabolisme: >80% omdannes til aktiv metabolitt prednisolon ved first pass-levermetabolisme. Forholdet prednison/prednisolon er ca. 1/6 til 1/10. Prednison har ubetydelig farmakologisk effekt. Elimineres hovedsakelig ved levermetabolisme, ca. 70% ved glukuronidering, ca. 30% ved sulfatering. Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene, ubetydelige mengder uendret.Sist endret: 02.08.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
