Preparater A-Z
Lithionit, DEPOTTABLETTER:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 42 mg Li+ (6 mmol) | 100 stk. (blister) | 005923 | kr 162,30 | N05AN01_1 |  |
| 83 mg Li+ (12 mmol) | 100 stk. (blister) | 005973 | kr 290,90 | N05AN01_1 | |
Lithionit
Står ikke på WADAs dopinglisteDEPOTTABLETTER 42 mg Li+ (6 mmol) og 83 mg Li+ (12 mmol): Hver depottablett inneh.: Lith. sulf. aeqv. 42 mg (6 mmol) Li+, resp. 83 mg (12 mmol) Li+, const. q.s. 83 mg tabletter har delestrek.
Indikasjoner:
Profylaktisk overfor maniske og depressive faser i manisk-depressiv sykdom. Terapeutisk ved maniske tilstander.Dosering:
Dosen fastlegges etter bestemmelse av serumlitium. Serumkonsentrasjonen skal vanligvis ligge i området 0,5-0,8-1,2 mmol/liter. Blodprøve til bestemmelse av serumlitium skal alltid tas nøyaktig 12 timer etter siste kveldsdose og i steady state. Steady state nås etter ca. 1 uke. Profylaktisk ved manisk-depressiv sykdom: Initialt gis 6 mmol morgen og kveld (12 mmol/døgn). Etter 1 uke bestemmes serumkonsentrasjonen 12 timer etter siste kveldsdose. 12 timers prøven gjentas 1-2 ganger med få dagers intervall. Ut fra den funne verdi beregnes vedlikeholdsdosen (det er proporsjonalitet mellom dose og serumkonsentrasjon). Veiledende vedlikeholdsdose er 4-10 42 mg depottabletter eller 2-5 83 mg depottabletter, vanligvis fordelt på morgen og kveld. Doseøkning skjer gradvis, og 1 uke etter doseendring bestemmes serumlitium. Når ønsket vedlikeholdsdose er nådd, kontrolleres serumlitium 1 gang pr. uke i 1 måned. Deretter foretas kontroll 1 gang pr. måned i et halvt år. Dersom pasienten samarbeider godt, er det i den videre behandling tilstrekkelig med kontroll hver annen måned. Ved langtidsbehandling tilstrebes lavest mulig effektiv dose som ikke gir residiv. Etter minst et par år uten ubehag kan dosen forsiktig justeres ned. Nivåer mellom 0,3-0,6 mmol/liter kan iblant gi tilstrekkelig profylaktisk effekt. I andre tilfeller kan det være nødvendig å gå opp til 0,9-1,2 mmol/liter. Bestemmelse av serumlitium må alltid foretas ved tegn på forgiftning. Hyppig kontroll er nødvendig ved endring i nyrefunksjon, ved graviditet, før og etter fødsel, ved diuretikaterapi, nedsatt/økt saltinntak, sykdomstilstander med feber, svette, brekninger, diaré. Terapeutisk ved akutte maniske tilstander: Behandling skal kun skje i avdelinger med adgang til hurtig bestemmelse av serumlitiumkonsentrasjon. Veiledende døgndose initialt er 48 mmol, fordelt på 4 doser. Når den nødvendige dose er nådd, hvilket kontrolleres ved å bestemme serumlitium 1 uke etter siste doseendring, foretas behandling som ved profylaktisk behandling. Administrering: Skal svelges hele. 83 mg tabletter kan deles, men må ikke knuses eller tygges. Kan tas med eller uten mat. Samtidig matinntak kan redusere/fjerne ev. gastrointestinale bivirkninger.Kontraindikasjoner:
Litiumbetinget nedsatt nyrefunksjon, svære forstyrrelser i elektrolytt- og væskebalansen. Graviditet i 1. trimester. Amming.Forsiktighetsregler:
Forsiktighet ved redusert nyrefunksjon, behandling med diuretika, forstyrrelser i elektrolytt- og væskebalansen, hjerte-karlidelser, kombinasjon med høye doser antipsykotika. Litium har et relativt smalt terapeutisk vindu. Serumlitiumnivå på 1,2-1,6 mmol/liter kan medføre risiko for overdose, mens nivåer på 1,6 mmol/liter medfører en definitiv risiko for overdose. Serumlitiumnivåene må sjekkes og, om nødvendig, må behandlingen midlertidig stoppes ved somatisk sykdom eller tilstander som kan være assosiert med forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen (f.eks. svetting, diaré, gastroenteritt). Behandlingen kan gi tørste, og dersom dette oppstår er det viktig å stille tørsten med lavkaloridrikke for å unngå vektøkning. En skal være oppmerksom på at overdreven væsketilførsel kan lede til økt diurese med økt utskillelse av litium. Store mengder kaffe, te eller andre matvarer med innhold av xantin kan føre til økt utskillelse av litium. En bør utvise forsiktighet hos pasienter med manifest epilepsi og alvorlig patologisk EEG, og andre krampetilstander, samt hos pasienter med lettere EKG-forstyrrelser, hypotensjon, og kongestiv hjertesvikt. Litium kan forverre psoriasis. Hos pasienter på saltfri kost, vil tubulær reabsorpsjon av litium øke, noe som kan føre til akkumulering av litium. Forsiktighet bør også utvises hos pasienter med Addisons sykdom, og andre endokrinopatier, så vel som andre somatiske tilstander assosiert med elektrolyttforstyrrelser, samt ved nevromuskulære sykdommer som myasthenia gravis. Selv om hypotyreoidisme ikke er kontraindisert ved litiumbehandling, bør nøye kontroll av thyreoideafunksjon være obligatorisk hos alle pasienter på litiumbehandling. Kvinner i fertil alder bør bruke prevensjon. Det foreligger ingen endelige data som indikerer at litium påvirker evnen til å kjøre eller å bruke maskiner. Forsiktighet anbefales imidlertid i begynnelsen av behandlingen inntil pasienten kjenner sin reaksjon på litium.Interaksjoner:
Tillegg av antihypertensiver med alfa-metyldopa (L-formen) hos pasienter som behandles med litium kan gi symptomer som indikerer litiumtoksisitet på tross av normalt serumlitiumnivå (mekanisme ukjent). ACE-hemmere kan signifikant øke litiumnivået ved steady state, og resultere i litiumtoksisitet ved å redusere litiumutskillelse sekundært til en økning av renal ekskresjon av natrium. Tiaziddiuretika kan også redusere renal utskillelse av litium. Nøye overvåkning av serumlitiumnivå anbefales. I motsetning til tiazider ser det ikke ut til at loopdiuretika (f.eks. furosemid) og amilorid influerer på den renale ekskresjonen av litium. Ikke-steroide antiinnflammatoriske legemidler (NSAID) reduserer renal litiumutskillelse. Om disse legemidlene brukes samtidig er frekvent kontroll av serumlitiumnivå obligatorisk. Samtidig bruk av litium og karbamazepin er av og til rapportert å gi toksisk syndrom som inkluderer forvirring, tremor, ataksi, hyperrefleksi og slapphet. Plasmanivåene av begge legemidlene er rapportert å ligge innenfor normalområdet. Det er rapportert nevrotoksisk syndrom, inkl. forvirring, desorientering, tap av bevissthet, feber og ekstrapyramidale symptomer når litium og større doser antipsykotika, spesielt haloperidol og tioridazin, har vært kombinert. Det er ikke funnet noen årssakssammenheng til dette. I flere rapporterte tilfeller har pasienten fått svært høye doser av haloperidol og serumlitiumnivå var unødvendig høye. Tilfeller av malignt nevroleptikasyndrom er også blitt rapportert etter samtidig bruk av både antipsykotika og litium. Den serotonerge effekten av antimigrenemidlet sumatriptan kan øke ved samtidig bruk av litium. Samtidig bruk av litium og antidepressiver, spesielt spesifikke serotoninreopptakshemmere (SSRI, f.eks. fluoksetin, fluvoksamin) er rapportert å gi serotonergt syndrom, med symptomer som hyperrefleksi, tremor, bevisstløshet og epileptiske anfall, antagelig pga. en antatt hyperserotonerg tilstand. Selv om det ikke har vært tilsvarende rapporter på andre SSRI eller andre antidepressiver, bør det utvises forsiktighet ved kombinasjon av litium og antidepressiver. Økt litiumtoksisitet er rapportert i enkeltstående tilfeller hos pasienter som får metronidazol. Litium kan forlenge effekten til curarelignende depolariserende substanser, noe som leder til forlenget nevromuskulær blokade.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Litium er vist å forårsake misdannelser i hjerte-karsystemet hvis preparatet brukes under 1. trimester. Det er også beskrevet forstyrrelse av thyreoideafunksjonen hos nyfødte barn. Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter. Litium skal bare brukes på streng indikasjon og hvis fordelen oppveier en mulig risiko i de 2 siste trimesterne. Overgang i morsmelk: Går over i morsmelk. Konsentrasjonen i melken er ca. 50% av konsentrasjonen i morens serum. Barnets serumkonsentrasjon er målt til å være ca. halvparten av morens serumkonsentrasjon. Det er sannsynlig at barn som ammes kan skades. Preparatet må derfor ikke brukes under amming.Bivirkninger:
I løpet av de første 1-2 uker på litiumbehandling er de mest vanlige bivirkningene tørste og polyuri, fin håndtremor, muskelsvakhet, kvalme og diaré. Gastrointestinale symptomer avtar gradvis eller forsvinner raskt, tremor mer gradvis. Hyppige (>1/100): Endokrine: Doserelatert hypotyreoidisme, ikke-toksisk struma. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, magesmerter (oftest forbigående). Hud: Ikke-spesifikke makulopapulære eller akneutslett. Metabolske: Økt tørste og vektøkning. Mild til moderat hyperparatyreoidisme. Psykiske: Tap av appetitt, forvirring og døsighet. Sentralnervesystemet: Fin håndtremor. Sirkulatoriske: EKG-forandringer (spesielt hos eldre). Urogenitale: Polyuri. Øvrige: Ødem. Mindre hyppige: Hud: Forverring eller utbrudd av psoriasis. Moderat håravfall (noen ganger assosiert med hypotyreoidisme). Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Sentralnervesystemet: Redusert motorisk koordinering spesielt i begynnelsen av behandlingen. Utydelig tale. Hodepine, svimmelhet. Reversible parkinsonlignende symptomer (relatert til dose, lengde på behandlingen, samt samtidig antipsykotikabehandling). Sirkulatoriske: Arytmier (vanligvis doserelatert). Urogenitale: Forstyrrelse i tubulærfunksjon (relatert til dose og lengde på behandling). Øvrige: Allergisk reaksjon. Sjeldne (<1/1000): Psykiske: Svekket kognitiv og motorisk funksjon. Sentralnervesystemet: Ikke-spesifikke EEG-forandringer.Overdosering/Forgiftning:
Pga. det smale terapeutiske vindu til litium kan noen pasienter få forgiftningssymptomer ved mindre endringer i renal funksjon eller væske- og elektrolyttbalanse. Tidlige tegn på toksisitet inkluderer døsighet, sløvhet, muskelsvakhet, forverring av bevegelses-tremor, muskelfascikulasjon og nystagmus. Dette kan komme av reduksjon i eller avslutning av litiumbehandling. Ved videre intoksikasjon kan ukoordinerte bevegelser, dysartri, ataksi, forvirring, og synsforstyrrelser oppstå. Ved nivåer over 3 mEq/liter kan en få en generalisert nevrotoksisk tilstand med markert forvirring, kramper, koma og død. Behandling: Det finnes intet spesifikt antidot for litium. Litiumbehandling bør stanses umiddelbart og støttebehandling initieres. Ved alvorlig overdose er hemodialyse effektivt for å redusere litiumnivåene. Må kanskje gjentas. Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A N01.Egenskaper:
Klassifisering: Profylaktisk effekt mot både maniske og depressive faser av manisk-depressiv sykdom. Virkningsmekanisme: Ikke klarlagt. Det er mulig at virkningen på biologisk membran gjennom interaksjon med både natrium og kalium er den primære mekanismen med videre innvirkninger på bl.a. monaminomsetning sekundært. Absorpsjon: Biotilgjengeligheten til litiumsulfat er nesten fullstendig.Sist endret: 13.07.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
