Lipitor

Pfizer

Lipidmodifiserende middel.

ATC-nr.: C10A A05

  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 C10A A05
Atorvastatin
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av atorvastatin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av atorvastatin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at atorvastatin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.06.2015) er utarbeidet av Actavis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 10 mg, 20 mg, 40 mg og 80 mg: Hver tablett inneh.: Atorvastatinkalsium tilsv. atorvastatin 10 mg, resp. 20 mg, 40 mg og 80 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner:

Hyperkolesterolemi: Indisert som tillegg til diett for reduksjon av forhøyet totalkolesterol (total-C), LDL-kolesterol (LDL-C), apolipoprotein B og triglyserider hos voksne, ungdom og barn >10 år med primær hyperkolesterolemi, inkl. familiær hyperkolesterolemi (heterozygot type) eller kombinert (blandet) hyperlipidemi (som korresponderer til type IIa og IIb ved Fredrickson-klassifisering), når respons på diett og andre ikke-farmakologiske tiltak er utilstrekkelig. Lipitor er også indisert for å redusere total-C og LDL-C hos voksne med homozygot familiær hyperkolesterolemi som tillegg til annen lipidsenkende behandling (f.eks. LDL-aferese) eller dersom slik behandling ikke er tilgjengelig. Forebygging av kardiovaskulær sykdom: Forebygging av kardiovaskulær sykdom hos voksne som er vurdert å ha høy risiko for å få en kardiovaskulær hendelse, som tillegg til korrigering av andre risikofaktorer.

Dosering:

Pasienten skal settes på standard kolesterolsenkende diett før atorvastatinbehandling initieres, og skal fortsette dietten under behandling med atorvastatin. Dosering bør individualiseres basert på LDL-kolesterolnivå ved behandlingsstart, behandlingsmål og pasientens respons på behandling. Vanlig startdose er 10 mg 1 gang daglig. Dosejusteringsintervaller bør være ≥4 uker. Maks. dose er 80 mg 1 gang daglig.
Primær hyperkolesterolemi og kombinert hyperlipidemi: De aller fleste pasienter kan kontrolleres med 10 mg 1 gang daglig. Terapeutisk respons sees innen 2 uker, og maks. respons oppnås vanligvis innen 4 uker.
Heterozygot familiær hyperkolesterolemi: Startdose 10 mg daglig. Dosering bør individualiseres og justeres hver 4. uke til 40 mg daglig. Maks. dose er 80 mg daglig, alternativt kan 40 mg atorvastatin 1 gang daglig kombineres med en gallesyrebinder (resin).
Homozygot familiær hyperkolesterolemi: 10-80 mg daglig. Bør brukes som tillegg til annen lipidsenkende behandling (f.eks. LDL-aferese), eller hvis slik behandling ikke er tilgjengelig.
Forebygging av kardiovaskulær sykdom: I primærprofylaksestudier er dosen 10 mg/dag. Høyere dosering kan være nødvendig for å oppnå (LDL-) kolesterolnivåer iht. gjeldende retningslinjer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet. Kontraindisert ved aktiv leversykdom. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Barn <10 år: Atorvastatin er ikke indisert til behandling av barn <10 år. Begrenset erfaring med behandling av barn med heterozygot familiær hyperkolesterolemi i alderen 6-10 år. Barn >10 år: Behandling skal kun utføres av lege med erfaring innen behandling av hyperlipidemi hos barn, og pasienten bør kontrolleres jevnlig. Anbefalt startdose ved heterozygot familiær hyperkolesterolemi er 10 mg daglig. Dosen kan økes til 80 mg daglig basert på respons og tolerabilitet. Eldre >70 år: Dosejustering ikke nødvendig.
Administrering: Til oral bruk. Hele dosen kan tas på en gang når som helst på dagen, men bør tas til samme tid hver dag. Tas med eller uten mat. Samtidig inntak av grapefrukt eller grapefruktjuice bør unngås. Skal svelges hele med litt vann.

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv leversykdom eller uforklarlig vedvarende forhøyede serumtransaminaser til over 3 ganger øvre normalnivå, graviditet og amming. Fertile kvinner som ikke benytter egnet antikonsepsjonsmiddel.

Forsiktighetsregler:

Levereffekter: Leverfunksjonstester anbefales utført før behandlingsstart og regelmessig under behandlingen. Pasienter som utvikler forhøyede transaminasenivåer bør monitoreres inntil tilstanden er normalisert. Der serumtransaminaser stiger til over 3 ganger øvre referanseverdi og forblir på dette nivået, anbefales dosereduksjon eller seponering av atorvastatin. Atorvastatin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med høyt alkoholkonsum og/eller med leversykdom i anamnesen. Forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling med andre substanser som metaboliseres via CYP3A4. Nytte-/risikobalansen for atorvastatin 80 mg er ikke fastslått for pasienter med hemorragisk slag eller lakunært infarkt i anamnesen. Potensiell risiko for hemorragisk slag skal vurderes nøye før behandlingsstart. Effekter på skjelettmuskulatur: Atorvastatin og andre HMG-CoA-reduktasehemmere kan i sjeldne tilfeller påvirke skjelettmuskulaturen og gi myalgi, myositt og myopati. Kan utvikle seg videre til rabdomyolyse, en potensiell livstruende tilstand karakterisert av markert forhøyede kreatinkinasenivåer (CK) (>10 ganger øvre normalnivå), myoglobinemi og myoglobinuri, som kan føre til nyresvikt. Atorvastatin bør forskrives med forsiktighet til pasienter med predisponerende faktorer for rabdomyolyse. Serum-CK bør måles før oppstart av statinbehandling når det foreligger nyresvikt, hypotyreose, tidligere erkjent muskelsykdom eller familiær muskelsykdom, tidligere muskelpåvirkning med statin eller fibrat, tidligere leversykdom og/eller alkoholmisbruk, og situasjoner der en økning i plasmanivåer kan forekomme, slik som interaksjoner og spesielle populasjoner inkl. genetiske subpopulasjoner. Hos eldre (>70 år) bør nødvendigheten av målinger sees i forhold til andre faktorer som disponerer for rabdomyolyse. I disse situasjonene bør risikoen ved behandling vurderes i forhold til mulige fordeler og klinisk monitorering er anbefalt. Hvis CK er signifikant forhøyet før behandlingsstart (>5 ganger over øvre normalnivå), bør behandlingen ikke startes. CK bør ikke måles etter kraftige fysiske anstrengelser eller når det foreligger andre plausible årsaker til forhøyet CK, da dette gjør tolkningen av resultatene vanskelig. Hvis CK er signifikant forhøyet i utgangspunktet (>5 ganger øvre normalnivå), bør målingene gjentas i løpet av 5-7 dager for å bekrefte resultatet. Pasienten skal oppfordres til straks å kontakte lege dersom muskelsmerter, muskelkramper eller muskelsvakhet skulle oppstå, spesielt hvis dette ledsages av sykdomsfølelse eller feber. Dersom slike symptomer opptrer bør CK måles. Dersom CK er betydelig forhøyet (>5 ganger øvre normalnivå) bør behandlingen stoppes. Dersom muskulære symptomer er kraftige og gir daglig ubehag selv om CK er <5 ganger øvre normalnivå, bør seponering overveies. Dersom symptomene blir borte og CK normaliseres, kan det vurderes å gjenoppta behandlingen med atorvastatin, eller ev. et annet statin, men da med laveste dose og under nøye oppfølging. Atorvastatin skal seponeres hvis klinisk signifikant forhøyning av CK oppstår (>10 ganger øvre normalnivå), eller hvis rabdomyolyse diagnostiseres eller mistenkes. Risiko for rabdomyolyse øker ved administrering sammen med visse legemidler som kan øke plasmakonsentrasjonen av atorvastatin, som potente hemmere av CYP3A4 eller transportproteiner (f.eks. ciklosporin, telitromycin, klaritromycin, delavirdine, stiripentol, ketokonazol, vorikonazol, itrakonazol, posakonazol og hiv-proteasehemmere, inkl. ritonavir, lopinavir, atazanavir, indinavir, darunavir etc.). Risiko for myopati kan også øke ved samtidig bruk av gemfibrozil og andre fibrinsyrederivater, boceprevir, erytromycin, niacin, ezetimib, telaprevir eller kombinasjon av tipranavir/ritonavir. Hvis mulig, bør annen (ikke-interagerende) behandling vurderes i stedet for disse legemidlene. Det har vært meget sjeldne rapporter om immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM) under eller etter behandling med noen statiner. IMNM karakteriseres klinisk ved proksimal muskelsvakhet og forhøyet serumkreatininkinase, som vedvarer til tross for seponering av statinbehandlingen. I tilfeller der samtidig administrering er nødvendig, bør nytte-/risikoverdien vurderes nøye. Når pasienter får legemidler som øker plasmakonsentrasjonen av atorvastatin, anbefales en lavere maksimaldose av atorvastatin. I tillegg bør en lavere startdose av atorvastatin vurderes ved samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere, og egnet, klinisk monitorering av disse pasientene anbefales. Fertile kvinner skal benytte egnet antikonsepsjonsmiddel under behandling. I en karsinogenstudie utført på mus med svært høye doser (ca. 250 ganger maks. anbefalt humandose, basert på mg/kg kroppsvekt), er det sett økt forekomst av hepatocellulære adenomer og karsinomer. Enkelte tilfeller av interstitiell lungesykdom er rapportert ved bruk av noen statiner, spesielt ved langtidsbehandling. Symptomer kan inkludere dyspné, ikke-produktiv hoste og svekket allmenntilstand (fatigue, vekttap og feber). Dersom det mistenkes at en pasient har utviklet interstitiell lungesykdom, skal statinbehandlingen avsluttes. Hos pasienter med høy risiko for diabetes kan statiner føre til en grad av hyperglykemi, som gjør at standard diabetesbehandling blir nødvendig. Behandling bør ikke avsluttes, men risikopasienter (fastende glukose 5,6-6,9 mmol/liter, BMI >30 kg/m2, forhøyede triglyserider, hypertensjon) bør følges opp både klinisk og biokjemisk. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C10A A05
Virkning av samtidig administrerte legemidler på atorvastatin: Atorvastatin metaboliseres av CYP3A4 og er et substrat til transportproteiner f.eks. leveropptaktransporter OATP1B1. Samtidig administrering av legemidler som hemmer CYP3A4 eller transportproteiner kan føre til økt plasmakonsentrasjon av atorvastatin og en økt risiko for myopati. Risikoen kan også økes ved samtidig administrering av andre legemidler med potensiale for å indusere myopati, slik som fibrinsyrederivater og ezetimib. CYP3A4-hemmere: Potente CYP3A4-hemmere fører til markant økning i konsentrasjonene av atorvastatin (se Tabell 1 og informasjonen under). Samtidig administrering av potente CYP3A4-hemmere bør om mulig unngås. Der samtidig administrering ikke kan unngås, bør det vurderes en lavere startdose og maksimaldose av atorvastatin og egnet, klinisk monitorering anbefales (se Tabell 1). Moderate CYP3A4-hemmere kan øke plasmakonsentrasjonene av atorvastatin (se Tabell 1). Økt risiko for myopati er sett ved bruk av erytromycin i kombinasjon med statiner. Det er ikke utført interaksjonsstudier som evaluerer effekten av amiodaron eller verapamil på atorvastatin. Både amiodaron og verapamil hemmer CYP3A4-aktivitet og samtidig administrering kan føre til økt eksponering for atorvastatin. Derfor bør en lavere maksimaldose av atorvastatin vurderes og egnet, klinisk monitorering anbefales ved samtidig bruk med moderate CYP3A4-hemmere. Egnet klinisk monitorering er anbefalt etter oppstart eller ved dosejustering av hemmeren. CYP3A4-induktorer: Samtidig administrering av induktorer av CYP3A kan føre til variable reduksjoner i plasmakonsentrasjoner av atorvastatin. Pga. rifampicins doble interaksjonsmekanisme, (CYP3A-induksjon og hemming av leveropptaktransporter OATP1B1), anbefales det at atorvastatin og rifampicin tas samtidig (til samme tid) når de brukes sammen, da en forsinket administrering av atorvastatin etter administrering av rifampicin er blitt assosiert med en signifikant reduksjon i atorvastatins plasmakonsentrasjon. Effekten av rifampicin på atorvastatinkonsentrasjoner i hepatocytter er likevel ukjent, så hvis samtidig administrering ikke kan unngås, bør pasientene følges nøye opp med tanke på effekt. Transportproteinhemmere: Hemmere av transportproteiner (f.eks. ciklosporin) kan øke den systemiske eksponeringen av atorvastatin (se Tabell 1). Effekten av hemming av leveropptaktransportere på atorvastatinkonsentrasjoner i hepatocytter er ukjent. Hvis samtidig administrering ikke kan unngås, anbefales en dosereduksjon og klinisk monitorering med tanke på effekt (se Tabell 1). Gemfibrozil/fibrinsyrederivater: Bruk av fibrater alene assosieres med muskelrelaterte hendelser, inkl. rabdomyolyse. Risikoen kan øke ved samtidig bruk av fibrinsyrederivater og atorvastatin. Hvis samtidig administrering ikke kan unngås, bør lavest mulig dose atorvastatin som gir ønsket terapeutisk effekt brukes, og pasienten gis egnet oppfølging. Ezetimib: Bruk av ezetimib alene assosieres med muskelrelaterte hendelser, inkl. rabdomyolyse. Risikoen kan øke ved samtidig bruk av ezetimib og atorvastatin. Egnet klinisk monitorering anbefales. Kolestipol: Plasmakonsentrasjoner av atorvastatin og dets aktive metabolitter var lavere (ratio: 0,74) når kolestipol ble administrert samtidig med atorvastatin. Likevel var lipideffekten større når atorvastatin og kolestipol ble gitt samtidig enn når det enkelte legemidlet ble gitt alene. Fusidinsyre: Systemisk fusidinsyre i kombinasjon med statiner kan øke risikoen for myopati, inkl. rabdomyolyse (fatale tilfeller er rapportert). Mekanismen for denne interaksjonen er ukjent. Er behandling med systemisk fusidinsyre nødvendig, bør atorvastatin midlertidig seponeres og påbegynnes 7 dager etter avsluttet fusidinsyrebehandling. Kolkisin: Interaksjonsstudier med atorvastatin og kolkisin er ikke utført. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk, da tilfeller av myopati er rapportert. Virkning av atorvastatin på andre legemidler administrert samtidig: Digoksin: Når gjentatte doser av digoksin og 10 mg atorvastatin ble gitt samtidig, var steady state-konsentrasjonene av digoksin lett forhøyet. Pasienter som tar digoksin bør følges nøye. Orale antikonsepsjonsmidler: Samtidig administrering av orale antikonsepsjonsmidler ga økte plasmakonsentrasjoner av noretisteron og etinyløstradiol. Warfarin: Administrering av atorvastatin 80 mg daglig og warfarin førte til en liten reduksjon på ca 1,7 sekunder i protrombintiden de første 4 dagene av behandlingen, men den ble normalisert i løpet av 15 dager med atorvastatinbehandling. Selv om det bare er rapportert om svært sjeldne tilfeller av klinisk signifikante interaksjoner med antikoagulantia, bør protrombintiden bestemmes før oppstart med atorvastatin hos pasienter som bruker kumarinantikoagulantia, og ofte nok i begynnelsen av behandlingen til at ingen signifikante endringer i protrombintiden oppstår. Når en stabil protrombintid er fastslått, kan protrombintiden monitoreres ved de vanlige anbefalte intervallene for pasienter på kumarinantikoagulantia. Hvis dosen av atorvastatin endres eller behandlingen avsluttes, bør samme prosedyre gjentas. Atorvastatinbehandling er ikke blitt assosiert med blødninger eller med endringer i protrombintiden hos pasienter som ikke bruker antikoagulantia. Interaksjonsstudier er bare utført på voksne. Grad av interaksjoner hos barn er ukjent. Interaksjonene og forsiktighetsreglene oppført ovenfor bør tas med i vurderingen.
Tabell 1: Virkning av samtidig administrerte legemidler på farmakokinetikken til atorvastatin:

Samtidig administrert legemiddel og doseregime

 

Atorvastatin

 

 

 

 

Dosering

 

Ratio av AUC1

Klinisk anbefaling2

Tipranavir 500 mg 2 ganger daglig/Ritonavir 200 mg 2 ganger daglig, 8 dager (dag 14-21)

 

40 mg på dag 1,
10 mg på dag 20

 

9,4

Der samtidig administrering er nødvendig, er maks. daglig atorvastatindose 10 mg. Klinisk monitorering er anbefalt

 

 

 

 

 

Telaprevir 750 mg hver 8. time, 10 dager

 

20 mg enkeltdose

 

7,9

 

 

 

 

 

Ciklosporin 5,2 mg/kg/dag stabil dose

 

10 mg 1 gang
daglig i 28 dager

 

8,7

 

 

 

 

 

 

Lopinavir 400 mg 2 ganger daglig/Ritonavir 100 mg 2 ganger daglig, 14 dager

 

20 mg 1 gang
daglig i 4 dager

 

5,9

Der samtidig administrering er nødvendig, er lavere vedlikeholdsdose av atorvastatin anbefalt. Ved atorvastatindoser >20 mg er klinisk monitorering anbefalt

 

 

 

 

 

Klaritromycin 500 mg 2 ganger daglig, 9 dager

 

80 mg 1 gang
daglig i 8 dager

 

4,5

 

 

 

 

 

 

Sakinavir 400 mg 2 ganger daglig/Ritonavir 300 mg 2 ganger daglig fra dag 5-7, (økt til 400 mg 2 ganger daglig på dag 8), dag 4-18, 30 minutter etter atorvastatindosering

 

40 mg 1 gang
daglig i 4 dager

 

3,9

Der samtidig administrering er nødvendig, er lavere vedlikeholdsdose av atorvastatin anbefalt. Ved atorvastatindoser >40 mg er klinisk monitorering anbefalt

 

 

 

 

 

Darunavir 300 mg 2 ganger daglig/Ritonavir 100 mg 2 ganger daglig, 9 dager

 

10 mg 1 gang
daglig i 4 dager

 

3,4

 

 

 

 

 

Itrakonazol 200 mg 1 gang daglig, 4 dager

 

40 mg enkeltdose

 

3,3

 

 

 

 

 

Fosamprenavir 700 mg 2 ganger daglig/Ritonavir 100 mg 2 ganger daglig, 14 dager

 

10 mg 1 gang
daglig i 4 dager

 

2,5

 

 

 

 

 

Fosamprenavir 1400 mg 2 ganger daglig, 14 dager

 

10 mg 1 gang
daglig i 4 dager

 

2,3

 

 

 

 

 

 

Nelfinavir 1250 mg 2 ganger daglig, 14 dager

 

10 mg 1 gang
daglig i 28 dager

 

1,74

Ingen spesielle anbefalinger

 

 

 

 

 

 

Grapefruktjuice, 240 ml 1 gang daglig3

 

40 mg, enkeltdose

 

1,37

Samtidig inntak av store mengder grapefruktjuice er ikke anbefalt

 

 

 

 

 

 

Diltiazem 240 mg 1 gang daglig, 28 dager

 

40 mg, enkeltdose

 

1,51

Etter oppstart eller dosejustering av diltiazem, anbefales egnet, klinisk monitorering

 

 

 

 

 

 

Erytromycin 500 mg 4 ganger daglig, 7 dager

 

10 mg, enkeltdose

 

1,33

Lavere maksimaldose og klinisk monitorering anbefales

 

 

 

 

 

 

Amlodipin 10 mg, enkeltdose

 

80 mg, enkeltdose

 

1,18

Ingen spesielle anbefalinger

 

 

 

 

 

 

Cimetidin 300 mg 4 ganger daglig, 2 uker

 

10 mg 1 gang
daglig i 2 uker

 

1

Ingen spesielle anbefalinger

 

 

 

 

 

 

Kolestipol 10 g 2 ganger daglig, 28 uker

 

40 mg 1 gang daglig i 28 uker

 

0,744

Ingen spesielle anbefalinger

 

 

 

 

 

 

Antacida suspensjon med magnesium- og aluminiumhydroksider, 30 ml 4 ganger daglig, 17 dager

 

10 mg 1 gang
daglig i 15 dager

 

0,66

Ingen spesielle anbefalinger

 

 

 

 

 

 

Efavirenz 600 mg 1 gang daglig, 14 dager

 

10 mg i 3 dager

 

0,59

Ingen spesielle anbefalinger

 

 

 

 

 

 

Rifampicin 600 mg 1 gang daglig, 7 dager (administrert samtidig)

 

40 mg, enkeltdose

 

1,12

Hvis samtidig administrering ikke kan unngås, anbefales det at atorvastatin og rifampicin tas samtidig på samme tid. Klinisk monitorering anbefales også

 

 

 

 

 

Rifampicin 600 mg 1 gang daglig, 5 dager (separate doser)

 

40 mg, enkeltdose

 

0,2

 

 

 

 

 

 

Gemfibrozil 600 mg 2 ganger daglig, 7 dager

 

40 mg, enkeltdose

 

1,35

Det anbefales lavere startdose og klinisk monitorering

 

 

 

 

 

 

Fenofibrat 160 mg 1 gang daglig, 7 dager

 

40 mg, enkeltdose

 

1,03

Det anbefales lavere startdose og klinisk monitorering

 

 

 

 

 

 

Boceprevir 800 mg 3 ganger daglig, 7 dager

 

40 mg, enkeltdose

 

2,3

Det anbefales lavere startdose og klinisk monitorering. Atorvastatindosen skal ikke overstige en daglig dose på 20 mg ved samtidig administrering med boceprevir

1Representerer ratio av behandlinger (samtidig administrert legemiddel pluss atorvastatin versus atorvastatin alene). 2Se Forsiktighetsregler og Interaksjoner for klinisk signifikans. 3Inneholder en eller flere komponenter som hemmer CYP3A4 og kan øke plasmakonsentrasjoner av legemidler metabolisert via CYP3A4. Inntak av et glass (240 ml) grapefruktjuice førte også til en reduksjon i AUC på 20,4% for den aktive ortohydroksymetabolitten. Store mengder grapefruktjuice (over 1,2 liter daglig i 5 dager) økte AUC for atorvastatin 2,5 ganger og AUC for aktive substanser (atorvastatin og metabolitter) 1,3 ganger. 4Ratio basert på en enkelt prøve tatt 8-16 timer etter dose.Tabell 2: Virkning av atorvastatin på farmakokinetikken til legemidler administrert samtidig:

Atorvastatin
doseregime

 

Legemiddel administrert samtidig

 

Dosering

 

Ratio av AUC5

Klinisk anbefaling

80 mg 1 gang daglig i
10 dager

 

Digoksin 0,25 mg 1 gang daglig, 20 dager

 

1,15

Pasienter som tar digoksin bør følges nøye

 

 

 

 

 

 

40 mg 1 gang daglig i
22 dager

 

Orale antikonsepsjonsmidler
1 gang daglig, 2 måneder

 

 

Ingen spesielle
anbefalinger

 

 

- noretisteron 1 mg

 

1,28

 

 

 

- etinyløstradiol 35 µg

 

1,19

 

 

 

 

 

 

 

80 mg 1 gang daglig i
15 dager

 

6Fenazon, 600 mg enkeltdose

 

1,03

Ingen spesielle
anbefalinger

 

 

 

 

 

 

10 mg enkeltdose

 

Tipranavir 500 mg 2 ganger daglig/Ritonavir 200 mg
2 ganger daglig, 7 dager

 

1,08

Ingen spesielle
anbefalinger

 

 

 

 

 

 

10 mg 1 gang daglig i
4 dager

 

Fosamprenavir 1400 mg
2 ganger daglig, 14 dager

 

0,73

Ingen spesielle
anbefalinger

 

 

 

 

 

 

10 mg 1 gang daglig i
4 dager

 

Fosamprenavir 700 mg 2 ganger daglig/Ritonavir 100 mg
2 ganger daglig, 14 dager

 

0,99

Ingen spesielle
anbefalinger

5Representerer ratio av behandlinger (samtidig administrert legemiddel pluss atorvastatin versus atorvastatin alene). 6Samtidig administrering av flere doser atorvastatin og fenazon hadde liten eller ingen påviselig effekt på clearance av fenazon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Sikkerhet er ikke dokumentert. Sjeldne rapporter på medfødte misdannelser etter intrauterin eksponering for HMG-CoA-reduktasehemmere. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Behandling bør opphøre under graviditeten eller inntil det er avklart at kvinnen ikke er gravid. Amming: Kontraindisert ved amming. Ukjent om atorvastatin eller dets metabolitter utskilles i brystmelk hos mennesker. I dyrestudier var konsentrasjonene i melk omtrent som i plasma. Potensiale for alvorlige allergiske reaksjoner.
Atorvastatin

Bivirkninger:

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Hyperglykemi. Gastrointestinale: Obstipasjon, flatulens, dyspepsi, kvalme, diaré. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner. Infeksiøse: Nasofaryngitt. Luftveier: Faryngolaryngal smerte, neseblødning. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi, smerter i ekstremiteter, muskelkramper, hevelse i ledd, ryggsmerter. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Unormale leverfunksjonstester, forhøyet blodkreatinkinase. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Hypoglykemi, vektøkning, anoreksi. Gastrointestinale: Oppkast, abdominalsmerter (øvre og nedre), raping, pankreatitt. Hud: Urticaria, hudutslett, kløe, alopesi. Lever/galle: Hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Nakkesmerter, muskeltretthet. Nevrologiske: Svimmelhet, parestesier, hypoestesi, smaksforstyrrelser, amnesi. Psykiske: Mareritt, søvnløshet. Undersøkelser: Positiv test på hvite blodceller i urinen. Øre: Tinnitus. Øye: Uklart syn. Øvrige: Ubehag, asteni, brystsmerter, perifert ødem, fatigue, feber. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Hud: Angionevrotisk ødem, bulløst utslett inkl. erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Lever/galle: Kolestase. Muskel-skjelettsystemet: Myopati, myositt, rabdomyolyse, tendonopati, noen ganger komplisert med ruptur. Nevrologiske: Perifer nevropati. Øye: Synsforstyrrelser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Immunsystemet: Anafylaksi. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Leversvikt. Muskel-skjelettsystemet: Immunmediert nekrotiserende myopati. Øre: Hørselstap. Forhøyede serumtransaminasenivåer er rapportert. Disse forandringene er vanligvis milde, forbigående og krever ikke avbrytelse av behandlingen. Klinisk viktige økninger (>3 ganger øvre normalnivå) av serumtransaminaser oppsto hos 0,8% av pasientene. Disse forandringene er doserelaterte og reversible. Forhøyede serumnivåer av CK >3 ganger øvre normalnivå er sett hos 2,5% i kliniske forsøk. CK >10 ganger øvre normalnivå er sett hos 0,4%. Barn: Basert på tilgjengelige data er frekvens, type og alvorlighet av bivirkninger hos barn lik som hos voksne. Følgende bivirkninger er rapportert ved bruk av noen statiner: Seksuell dysfunksjon, depresjon, interstitiell lungesykdom, spesielt ved langtidsbehandling, diabetes mellitus.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Behandling: Symptomatisk. Leverfunksjonsprøver og serum-CK-nivåer skal følges. Grunnet stor proteinbindingsgrad antas hemodialyse ikke å ha effekt. Se Giftinformasjonens anbefalinger C10A A05.

Egenskaper:

Klassifisering: HMG-CoA-reduktasehemmer. Virkningsmekanisme: Selektiv konkurrerende hemmer av HMG-CoA-reduktase. Atorvastatin reduserer totalkolesterol, LDL-kolesterol, apolipoprotein B og triglyserider. I varierende grad øker HDL-kolesterol samt apolipoprotein A1. Endringene er sammenfallende hos pasienter med heterozygot familiær hyperkolesterolemi, ikke-familiære former av hyperkolesterolemi, kombinert hyperlipidemi samt hos pasienter med ikke-insulinavhengig diabetes mellitus. Atorvastatin reduserer effektivt LDL-kolesterol hos et flertall av pasienter med homozygot familiær hyperkolesterolemi, en pasientgruppe som vanligvis ikke responderer på lipidsenkende farmakologisk behandling. Ved koronar hjertesykdom har 80 mg vist å kunne hindre progresjon av aterosklerotisk plakk. Atorvastatin 10 mg gitt som primærprofylakse til hhv. hypertonikere med tilleggsrisikofaktorer og type 2 diabetespasienter med tilleggsrisikofaktorer har vist signifikant reduksjon i risikoen for kardiovaskulære hendelser. Absorpsjon: Raskt, Cmax innen 1-2 timer. Absolutt biotilgjengelighet ca. 12%, grunnet gastrointestinal- og first pass-metabolisme. Systemisk tilgjengelighet av HMG-CoA-reduktasehemmeraktivitet er ca. 30%. Plasmakonsentrasjonen øker markant hos pasienter med kronisk alkoholisk leversykdom. Proteinbinding: ≥98%. Fordeling: Vd: Ca. 381 liter. Halveringstid: Atorvastatin: Ca. 14 timer. Metabolitter: Ca. 20-30 timer. Metabolisme: Via CYP3A4. Ca. 70% av sirkulerende HMG-CoA-reduktasehemmende aktivitet kan tilskrives aktive metabolitter. Utskillelse: Primært via gallen.

Sist endret: 23.01.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

04.01.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Lipitor, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg30 stk. (blister)
061527
Blå resept
Byttegruppe
91,30 (trinnpris 45,80)CSPC_ICON
100 stk. (blister)
061584
Blå resept
Byttegruppe
231,30 (trinnpris 79,50)CSPC_ICON
20 mg30 stk. (blister)
061538
Blå resept
Byttegruppe
110,90 (trinnpris 53,40)CSPC_ICON
100 stk. (blister)
061595
Blå resept
Byttegruppe
296,70 (trinnpris 105,10)CSPC_ICON
40 mg30 stk. (blister)
061550
Blå resept
Byttegruppe
149,40 (trinnpris 56,40)CSPC_ICON
100 stk. (blister)
061607
Blå resept
Byttegruppe
419,50 (trinnpris 115,30)CSPC_ICON
80 mg100 stk. (blister)
061561
Blå resept
Byttegruppe
548,40 (trinnpris 171,30)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, visse matvarer, og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til et allergisk sjokk, kalt anafylaksi, med symptomer som feber, utslett, opphovning og blodtrykksfall. Et slikt sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Håravfall, mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Den vanligste årsaken til håravfall er arvelig disposisjon, men håravfall kan også forårsakes av blant annet bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi: Hukommelsestap. Det kan refereres til både et kortvarig hukommelsestap eller en varig svekket hukommelse.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): En akutt og alvorlig allergisk reaksjon. En allergisk reaksjon er når kroppens immunsystem reagerer på en relativt harmløs substans. I verste fall kan det resultere i et anafylaktisk sjokk, som innebærer pustebesvær og kraftig blodtrykksfall.

anamnese: En pasients sykehistorie. Det pasienten har søkt hjelp for hos lege; for eksempel hvilke symptomer som har forekommet og når de oppsto.

antikoagulantia: Legemidler som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hmg-coa-reduktasehemmere (statiner): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkolesterolemi (høyt kolesterol): Forhøyet blodkolesterol. Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det er trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt for å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner.

hyperlipidemi: Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjert-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotyreose (lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende ufelling av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum): En proporsjonalitetsfaktor som beskriver forholdet mellom mengde legemiddel i kroppen og plasmakonsentrasjonen ved distribusjonslikevekt. Er en tenkt/teoretisk størrelse som ikke tilsvarer noe fysiologisk rom i kroppen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.