TABLETTER 25 μg, 50 μg, 75 μg, 100 μg, 125 μg, 150 μg, 175 μg og
200 μg: Hver tablett inneh.: Levothyroxin. natr.
aeqv. levothyroxin. 25 μg, resp. 50 μg, 75 μg, 100 μg,
125 μg, 150 μg, 175 μg et 200 μg, lactos. monohydr. Tabletter
50 μg, 75 μg, 100 μg, 125 μg, 150 μg, 175 μg og
200 μg med delestrek.
Indikasjoner:
Alle former for hypotyreose hos barn og voksne.
Dosering:
Individuell dosering. Behandlingen styres hos
voksne og barn etter TSH-verdier og thyreoideahormon, som bør ligge
innenfor normalområdet ved substitusjonsbehandling.
Voksne: Initialdosen bør være lav 25-50 μg pr.
døgn, særlig ved alvorlig myksødem, hjerte-karsykdommer og høy alder.
Gradvis økning hver 4.-6. uke inntil vedlikeholdsdose. For rask økning
av dosen initialt er vanlig årsak til overdoseringssymptomer. Vanlig
vedlikeholdsdose er 100-150 μg pr. døgn, men varierer fra 50-300
μg pr. døgn. Hele døgndosen kan gis i én dose.
Barn: Diagnose og behandling av hypotyreose må finne
sted snarest mulig etter fødselen for å hindre psykisk utviklingshemming.
Substitusjonsbehovet for tyroksin er størst hos spedbarn men synker
etter som barnet vokser. Dosering pr. kg kroppsvekt avtar med alderen.
Vedlikeholdsdosen er vanligvis 100-150 μg/m
2 kroppsoverflate.
For nyfødte og spedbarn med medfødt hypotyreose, hvor rask substitusjonsbehandling
er viktig, er anbefalt startdose 10-15 μg/kg kroppsvekt pr. døgn
de første 3 måneder. Deretter skal døgndosen justeres individuelt
iht. kliniske funn og thyreoideahormon- og TSH-verdier. For barn som
får hypotyreose, er anbefalt startdose 12,5-50 μg pr. døgn. Dosen
skal gradvis økes hver 2.-4. uke iht. kliniske funn og thyreoideahormon-
og TSH-verdier, inntil vedlikeholdsdose nås. Barn bør få hele døgndosen
én gang daglig, minst en halv time før dagens første måltid. Tabletten
kan løses opp i litt vann, og suspensjonen, som må tilberedes rett
før behov, tas sammen med litt mer væske.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for levotyroksin eller noen av
hjelpestoffene. Ubehandlet insuffisiens av binyrer og hypofyseforlapp.
Forsiktighetsregler:
Særlig forsiktighet må vises ved behandling
av pasienter med hjerte-karsykdommer, innbefattet angina, hjertefeil,
myokardinfarkt og hypertensjon. Lave initiale doser. Behandling med
tyroksin må startes forsiktig hos eldre og hos pasienter som lenge
har vært hypotyreoide. Ved ubehandlet adrenal insuffisiens må det
gis adekvat kortikosteroidbehandling for å unngå adrenal krise. Forsiktighet
utvises ved diabetes.
Interaksjoner:
Flere typer interaksjoner med annen hormonell
terapi må påregnes. Det samme kan gjelde diverse kardiovaskulære midler.
Nedsetter virkningen av digitalis. Kan gi økt effekt av perorale antikoagulantia.
Levotyroksin kan redusere effekten av legemidler som senker blodsukkernivået.
Aluminiumholdige legemidler kan minske effekten av levotyroksin og
bør tas med minst 2 timers mellomrom. Ved samtidig inntak av kalsium
og levotyroksin reduserer kalsiumkarbonat absorpsjonen av T
4, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Jern og levotyroksin danner
uløselige komplekser in vitro, og bør tas med minst 2 timers mellomrom.
Salisylater, dikumarol, furosemid i høye doser (250 mg), klofibrat,
fenytoin og andre substanser kan fortrenge levotyroksinnatrium fra
plasmaproteinene. Dette resulterer i en forhøyet T
4-fraksjon.
Polystyrensulfonat kan redusere absorpsjonen av tyroksin, og de bør
derfor gis med 4 timers intervall. Kolestyramin og kolestipol hemmer
absorpsjonen av levotyroksinnatrium, og midlene bør derfor gis med
4-5 timers intervall.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ingen kjent risiko ved bruk under graviditet.
Overgang i morsmelk: Går over, men risiko for å påvirke barnet er
usannsynlig ved terapeutisk dose.
Bivirkninger:
Bivirkninger er relatert til høy dose. Langvarig
overdosering kan øke risikoen for osteoporose og arytmier. Ved overdosering
kan tyreotoksiske symptomer, prekordiale smerter og smerter i ekstremitetene
forekomme.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Palpitasjoner, takykardi, hjertearytmier, avmagring,
angina pectoris, tremor, hodepine, diaré, nervøsitet, søvnløshet,
svetting og nedsatt varmetoleranse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger H03A A01.
Egenskaper:
Klassifisering: Syntetisk fremstilt levotyroksin (T
4) som har identisk effekt som det naturlig forekommende hormon som
utskilles av skjoldkjertelen.
Virkningsmekanisme:
Thyreoideahormonene øker oksygenforbruket og
basalstoffskiftet i de fleste vev. Nødvendig for normal vekst, utvikling
og funksjon i en rekke organer. Det antas at T
4 hovedsakelig
virker som et prohormon og at biologiske effekter vesentlig utøves
av trijodtyronin (T
3).
Absorpsjon:
Variabel, men tilstrekkelig. Faste øker absorpsjonen.
Den absolutte biotilgjengelighet er opptil ca. 80%, men det er funnet
store variasjoner.
Proteinbinding:
Høy, vesentlig til tyroksinbindende globulin
(TBG), men også til prealbumin og albumin. Mindre enn 0,05% av total
tyroksin i plasma er ubundet.
Halveringstid:
Tyroksin elimineres langsomt fra kroppen med
en halveringstid på 6-7 dager ved eutyreoid tilstand, forlenget halveringstid
ved hypotyreose og redusert ved hypertyreose.
Terapeutisk serumkonsentrasjon:
70-150 nmol/liter.
Metabolisme:
Vesentlig i lever og nyre til T
3 og inaktivt rT
3 og dejoderes videre til inaktive metabolitter.
Konjugeres i lever. Enterohepatisk sirkulasjon.
Utskillelse:
Via nyrer og 20-40% via feces.
Sist endret: 28.10.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)