Forsiktighetsregler: 

Kladribin er et potent antineoplastisk middel med potensielt toksiske bivirkninger. Preparatet skal utelukkende administreres under overoppsyn av lege med erfaring i cytostatikabehandling. Alvorlige infeksjoner (f.eks. luftveisinfeksjon, pneumoni og virusinfeksjoner i huden), også fatale (f.eks. sepsis), er rapportert. Eldre pasienter bør behandles ved individuell vurdering og nøye overvåking av blodbilde og nyre- og leverfunksjon. Risiko må vurderes individuelt. Pasienter med aktive infeksjoner bør behandles for de underliggende tilstandene før kladribinbehandling igangsettes. Coombs-positive pasienter bør overvåkes nøye med henblikk på potensiell hemolyse. For å redusere risikoen for en potensiell utvikling av «tumor lysesyndrom», bør behandling med allopurinol og adekvat hydrering vurderes for pasienter med initialt forhøyet antall hvite blodlegemer. Pasienter bør overvåkes nøye med hensyn på infeksjoner. Ved feber må relevante undersøkelser med henblikk på ev. behandlingstrengende infeksjon gjennomføres. Antibiotika bør gis empirisk hvis klinisk indisert. Pasienter med herpesinfeksjoner bør behandles med aciklovir. Dette legemidlet inneholder 35,4 mg natrium pr. hetteglass: Må tas i betraktning hos pasienter som er på en natriumfri diett. Benmargssuppresjon: Hemming av benmargsfunksjonen, inkl. nøytropeni, anemi og trombocytopeni, må forventes. Hemmingen er vanligvis reversibel og ser ut til å være doseavhengig. Den benmargshemmende effekten av kladribin er mest uttalt i løpet av den første måneden etter behandling og derfor anbefales nøye hematologisk overvåkning, spesielt de første 4-8 uker etter behandling med kladribin, men også før og etter behandlingen. Siden benmargshemming alltid må forventes, anbefales særlig forsiktighet hos pasienter med kraftig nedsatt benmargsfunksjon uavhengig av etiologi. Pga. langvarig immunsuppresjon er sekundær malignitet en mulig risiko. Primær hematologisk malignitet er også en risikofaktor for sekundær malignitet. De første 2 ukene etter behandlingsstart falt gjennomsnittlig trombocyttall, absolutt nøytrofiltall (ANC) og hemoglobinkonsentrasjon, for deretter å øke til normalisert gjennomsnittsverdi etter hhv. 15 dager, 5 uker og 8 uker. Den benmargshemmende effekten var mest uttalt den første måneden etter behandling. Det anbefales grundig hematologisk overvåking, spesielt de første 4-8 ukene etter behandling. Nevrotoksisitet: Alvorlig nevrologisk toksisitet (inkl. irreversibel paraparese og kvadriparese) er rapportert ved kontinuerlig infusjon i høye doser (4-9 ganger anbefalt dose). Nevrologisk toksisitet virker å være doseavhengig. Alvorlig nevrologisk toksisitet er sjeldent rapportert ved anbefalt dose. Leger bør vurdere å utsette eller seponere behandling ved nevrotoksisitet. Feber/infeksjon: I kliniske studier oppsto feber hos ca. 72%. De fleste feberepisodene forekom den første måneden og var ikke forbundet med dokumentert infeksjon. Da feber hovedsakelig forekom hos nøytropene pasienter, bør pasienter overvåkes nøye den første behandlingsmåneden, og empirisk antibiotikabehandling bør gis hvis klinisk indisert. Feberepisoder bør utredes ved egnede kliniske, diagnostiske tester. Leger bør nøye vurdere risiko og nytte ved bruk av dette legemidlet hos pasienter med aktive infeksjoner. Da feber kan ledsages av økt væsketap, bør pasienter holdes godt hydrert. Sjeldne tilfeller av tumorlysesyndrom er rapportert ved annen hematologisk malignitet og stor svulstmengde. Effekt på nyre- og leverfunksjon: Utvikling av akutt nyreinsuffisiens er sett hos enkelte pasienter som har fått høye doser av kladribin. Siden det ikke foreligger tilstrekkelige data for dosering hos pasienter med nyre- eller leverinsuffisiens, bør det utvises forsiktighet ved administrering av legemidlet til slike pasienter. Som ved anvendelse av andre potente kjemoterapeutika, må lever- og nyrefunksjon ovevåkes når dette er klinisk berettiget, særlig hos pasienter med underliggende nyre- eller leversykdom. Behandlende lege må vurdere å utsette eller avbryte behandlingen dersom nefrotoksisitet inntreffer. Laboratorieprøver: Under og etter behandling bør pasientens hematologiske profil sjekkes regelmessig for bestemmelse av grad av hematopoetisk hemming. Karsinogenese/mutagenese: Det er ikke utført karsinogenitetsstudier hos dyr. På bakgrunn av påvist gentoksisitet kan imidlertid et karsinogent potensiale ikke utelukkes. Kladribin forårsaker en ubalanse i nivået av intracellulære nukleotider i dyrkede pattedyrsceller. Denne ubalansen fører til inhibering av DNA-syntese og DNA-reparasjonssyntese, med påfølgende brudd i DNA-tråden og celledød. Tymin-inkorporering i humane lymfoblastceller ble 90% inhibert ved en konsentrasjon på 0,3 mM. I tillegg ble kladribin inkorporert i DNA til disse cellene. Kladribin induserte kromosomeffekter både ved in vivo mikronukleustest i benmarg hos mus og ved in vitro-tester med CHO-WBL-celler. Kladribin var ikke mutagen i bakterier og induserte ikke tilfeldig DNA-syntese i dyrkede primære leverceller fra rotte. Nedsatt fertilitet: Celler som dannes raskt, inkl. testikkelceller, hemmes ved i.v. administrering til Cynomolgusaper. Menn som behandles bør frarådes å gjøre kvinner gravide under og i inntil 6 måneder etter behandling. Pediatrisk bruk: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.