INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 μg/ml: 1 ml inneh.: Fentanyl. citr. aeqv. fentanyl.
50 μg, natr. chlorid. 9 mg, aqua steril. ad 1 ml. Isoton.
Indikasjoner:
Kirurgiske og diagnostiske inngrep.
Dosering:
Skal kun gis i omgivelser hvor luftveiene kan
kontrolleres av personell som kan kontrollere luftveiene (se Forsiktighetsregler).
Individuell dosering. Det bør tas hensyn til alder, vekt, fysisk status,
sykdom, samtidig medisinering, og type inngrep og anestesi. Initialdosen
bør reduseres hos eldre og svekkede pasienter. Effekten av initialdosen
gir veiledning for videre dosering. Pasienter på kronisk opioidterapi
eller med opioid misbruk i anamnesen kan trenge høyere doser. Se spesiallitteratur.
Barn 12-17 år: Følg dosering som til voksne.
Barn 2-11 år: Vanlig dosering ved spontan respirasjon
eller assistert ventilasjon: Initialdose: 1-3 µg/kg; Supplerende dose:
1-1,25 µg/kg. Bruk hos barn: Analgesi under operasjon, forsterkning
av anestesi med spontan respirasjon: Teknikker som omfatter analgesi
hos et spontanpustende barn bør kun brukes som en del av en anestesiteknikk,
eller gis som en del av en sedasjons/analgesiteknikk, med erfarent
personale i miljøer som kan håndtere plutselig brystveggstivhet som
krever intubering eller apné som krever åndedrettsstøtte (se Forsiktighetsregler).
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for fentanyl eller andre
morfinlignende stoffer.
Forsiktighetsregler:
Skal kun gis i omgivelser hvor luftveiene kan
kontrolleres og av personell som kan kontrollere luftveiene. Respirasjonsdepresjonen
er doseavhengig. En dyp smertelindring følges av en uttalt respirasjonsdepresjon,
som kan vedvare eller forsterke seg i den postoperative perioden.
Pasientene bør overvåkes nøye. Utstyr for gjenoppliving og en morfinantagonist,
som nalokson, bør være lett tilgjengelig. Muskelrigiditet kan motvirkes
ved langsom i.v. injeksjon (vanligvis tilstrekkelig ved lave doser),
premedisinering med benzodiazepiner og bruk av muskelrelaksantia.
Bradykardi og mulighet for hjertestans kan forekomme hvis pasienten
har fått utilstrekkelig mengde antikolinergika, eller når fentanyl
er kombinert med ikke-vagolytiske muskelrelaksantia. Bradykardien
kan behandles med atropin. Rask bolusinjeksjon av opioider bør unngås
hos pasienter med økt intrakranielt trykk. Hos slike pasienter er
en midlertidig reduksjon i arterietrykket av og til blitt etterfulgt
av en kortvarig reduksjon i cerebralt perfusjonstrykk. Det anbefales
å redusere dosen hos eldre og hos svekkede pasienter. Opioider bør
titreres med forsiktighet hos pasienter med ukontrollert hypotyreose,
lungesykdommer, redusert lungekapasitet, alkoholisme, myasthenia gravis,
nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Slike pasienter krever også forlenget
overvåkning postoperativt. Hvis fentanyl brukes sammen med droperidol,
bør behandlende lege kjenne egenskapene for hvert enkelt stoff, og
særlig forskjellen i virketid. Når denne kombinasjonen benyttes, har
man en høyere insidens av hypotensjon.
Barn: Teknikker
som omfatter analgesi hos et spontanpustende barn bør kun brukes som
en del av en anestesiteknikk, eller gis som en del av en sedasjons/analgesiteknikk,
med erfarent personale i miljøer som kan håndtere plutselig brystveggstivhet
som krever intubering eller apné som krever åndedrettsstøtte. Bilkjøring
og betjening av farlige maskiner kan ikke gjenopptas før det har gått
tilstrekkelig tid etter tilførsel av fentanyl, individuelle reaksjoner
varierer.
Interaksjoner:
Andre legemidlers påvirkning på fentanyl: Barbiturater, benzodiazepiner, nevroleptika, anestesigasser og andre
uselektive CNS-depressiver (f.eks. alkohol) kan potensere respirasjonsdepresjonen
av fentanyl. Når pasientene får slike stoffer, vil nødvendig fentanyldose
være mindre enn ellers. Fentanyl metaboliseres hovedsakelig via cytokrom
P-450 3A4. Peroralt ritonavir reduserer clearance av intravenøst administrert
fentanyl med to tredjedeler. Ved samtidig behandling med fentanyl
og cytokrom P-450 3A4-hemmere kan forhøyede konsentrasjoner av fentanyl
ikke utelukkes. Forsiktighet bør utvises. Koadministrering av flukonazol
eller vorikonazol og fentanyl kan resultere i en økt eksponering for
fentanyl. Ved kontinuerlig bruk kan en dosereduksjon av fentanyl være
nødvendig for å unngå akkumulering, og dermed økt risiko for forlenget
eller forsinket respirasjonsdepresjon. Det anbefales vanligvis å seponere
MAO-hemmere 2 uker før kirurgi eller anestesi. Flere rapporter beskriver
problemfri bruk av fentanyl under kirurgi eller anestesi hos pasienter
som samtidig behandles med MAO-hemmere.
Fentanyls effekt på
andre legemidler: Etter administrering av fentanyl bør dosen
av andre CNS-depressiver reduseres. Ved samtidig administrering av
etomidat er plasmaclearance og distribusjonsvolum av etomidat redusert
med faktor 2 til 3 (uten endring av halveringstid). Ved samtidig administrering
av i.v. midazolam er plasmaclearance av midazolam redusert og den
terminale plasmahalveringstiden øker. Når slike legemidler gis samtidig
med fentanyl kan det bli nødvendig å redusere dosen av disse. Når
droperidol gis sammen med fentanyl kan kuldegysninger og/eller skjelving,
hvileløshet, postoperative hallusinasjoner og ekstrapyramidale symptomer
oppstå.
Vis DRUID-interaksjoner for N01A H01 
Liste over interaksjoner:
 | N01A generelle anestetika - N05A A fentiaziner med alifatisk sidekjede Økt CNS-depresjon, risiko for blodtrykksfall og arytmier | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - N05A C fentiaziner med piperidinring i sidekjeden Økt CNS-depresjon, risiko for blodtrykksfall og arytmier | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - N05A D03 melperon Økt CNS-depresjon, risiko for blodtrykksfall og arytmier | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - N05A F03 klorprotixen Økt CNS-depresjon, risiko for blodtrykksfall og arytmier | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - C09A ace-hemmere, usammensatte Økt blodtrykkssenkende effekt | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Økt blodtrykkssenkende effekt | Søk i PubMed |
 | N01A H01 fentanyl - N03A A barbiturater og derivater Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt (vist for rifampicin, en annen CYP3A4-induser). | Søk i PubMed |
 | N01A H01 fentanyl - J05A E03 ritonavir Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N01A H01 fentanyl - J05A E06 lopinavir Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N01A H01 fentanyl - A02B D04 pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N01A H01 fentanyl - A02B D05 omeprazol, amoksicillin og klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N01A H01 fentanyl - A02B D06 esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N01A H01 fentanyl - A02B D07 lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N01A H01 fentanyl - J01F A09 klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | J02A C03 vorikonazol - N01A H01 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl (om lag 2 gangger i studie), økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | J04A B02 rifampicin - N01A H01 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt. | Søk i PubMed |
 | J04A M02 rifampicin og isoniazid - N01A H01 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt. | Søk i PubMed |
 | J04A M05 rifampicin, pyrazinamid og isoniazid - N01A H01 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt. | Søk i PubMed |
 | J04A M06 rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid - N01A H01 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt. | Søk i PubMed |
 | J02A C02 itrakonazol - N01A H01 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N03A F01 karbamazepin - N01A H01 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt (vist for rifampicin, en annen CYP3A4-induser) | Søk i PubMed |
 | J02A C01 flukonazol - N01A H01 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | J02A B02 ketokonazol - N01A H01 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | J05A E02 indinavir - N01A H01 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon) | Søk i PubMed |
 | J01F A01 erytromycin - N01A H01 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon) | Søk i PubMed |
 | Z0HY hyperikum - N01A H01 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl. | Søk i PubMed |
 | J02A C04 posakonazol - N01A H01 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl. | Søk i PubMed |
 | N03A B hydantoinderivater - N01A H01 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt (vist for rifampicin, en annen CYP3A4-induser). | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - R06A A aminoalkyletere Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - R06A B alkylaminer, substituerte Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - R06A D fentiazinderivater Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - R06A E03 syklizin Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - R06A E04 klorcyklizin Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - R06A E05 meklozin Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - N05B A benzodiazepinderivater Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - N05C D benzodiazepinderivater Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - Z0ET etanolholdig drikke Risiko for økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - N03A A barbiturater og derivater Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - M01A A butylpyrazolidiner Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - M01A B eddiksyrederivater og lignende substanser Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - M01A C oxikamer Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - M01A E propionsyrederivater Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - M01A G fenamater Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - M01A X01 nabumeton Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - N06A A ikke-selektive monoaminopptakshemmere Økt CNS-depresjon, økt risiko for blodtrykksfall og arytmier | Søk i PubMed |
 | N01A generelle anestetika - N07B C midler ved opioidavhengighet Økt CNS-depresjon | Søk i PubMed |
 | C07 betablokkere - N01A generelle anestetika Risiko for blodtrykksfall/ myokarddepresjon/bradykardi | Søk i PubMed |
 | N07X X04 natriumoksybat - N01A generelle anestetika Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Går over. Risiko ved bruk under graviditet
er ikke klarlagt. Dyrestudier indikerer reproduksjonstoksiske effekter.
Preparatet skal bare brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier
en mulig risiko. Fentanyl passerer placenta og kan forårsake respirasjonsdepresjon
hos det nyfødte barnet. Bør derfor ikke brukes under fødsel, inkl.
keisersnitt. Hvis fentanyl administreres, må antidot være tilgjengelig
for det nyfødte barnet.
Overgang i morsmelk: Går over. Det er mulig at barn som ammes påvirkes.
Amming bør derfor unngås de første 24 timene etter anestesi.
Bivirkninger:
De mest rapporterte bivirkningene (≥5%
insidens) er kvalme, brekninger/oppkast, muskelstivhet, hypotensjon,
hypertensjon, bradykardi og sedasjon.
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Kvalme, brekninger/oppkast.
Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi, arytmi.
Hypotensjon, hypertensjon, venesmerte. Immunsystemet: Allergisk dermatitt.
Luftveier: Laryngospasme, bronkospasme, apné. Nevrologiske: Dyskinesi,
sedasjon, svimmelhet/ørhet. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Postoperativ
forvirring, nevrologiske komplikasjoner ved anestesi.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hjerte/kar: Flebitt, blodtrykkssvingninger.
Luftveier: Hyperventilasjon, hikke. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske:
Euforisk humør. Øvrige: Frysninger, hypotermi. Luftveiskomplikasjoner
som følge av anestesi, postoperativ agitasjon, komplikasjoner som
følge av prosedyren.
Ukjent: Hjerte/kar: Hjertestans.
Hud: Pruritus. Immunsystemet: Hypersensitivitet (som anafylaktisk
sjokk, anafylaktoid reaksjon, urticaria). Luftveier: Respirasjonsdepresjon.
Nevrologiske: Anfall/kramper, tap av bevissthet, myoklonier.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Overdosering manifesteres primært som forsterket
farmakologisk respons. Det kliniske bildet vil hovedsakelig preges
av respirasjonsdepresjon, varierende fra nedsatt respirasjonsfrekvens
til apné, avhengig av den individuelle følsomhet.
Behandling:
Oksygentilførsel og assistert/kontrollert ventilasjon
bør igangsettes ved hypoventilering eller apné. Hvis respirasjonsdepresjonen
følges av muskelrigiditet, kan det bli nødvendig å gi et muskelrelakserende
middel for å kunne gjennomføre assistert/kontrollert ventilasjon.
Pasienten bør overvåkes nøye. Kroppstemperatur og tilstrekkelig væskeinntak
bør opprettholdes. Antidot er nalokson. Bruk av dette betyr ikke at
annen intensivbehandling skal opphøre. Respirasjonsdepresjonen kan
vare lenger enn effekten av antidotet. Flere doser kan derfor bli
nødvendig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger for fentanyl
N02A B03.
Egenskaper:
Klassifisering: Høypotent analgetikum til bruk ved kirurgiske
inngrep.
Virkningsmekanisme:
Fentanyl er en syntetisk opioid agonist som
hovedsakelig virker ved å interagere med opioide μ-reseptorer i
CNS. Minner i farmakodynamisk henseende om morfin, men har sterkere
analgetisk og respirasjonshemmende effekt. Liten kretsløpspåvirkning,
demper stressrelaterte hormonforandringer ved høye doser. Raskt innsettende
effekt, maks. analgetisk og respirasjonsdempende effekt etter flere
minutter. Den analgetiske effekten vedvarer vanligvis i ca. 30 minutter
etter en enkel i.v. dose opptil 100 μg. Den analgetiske effekten
er doseavhengig, og kan justeres til smertenivået for den enkelte
kirurgiske prosedyre.
Proteinbinding:
84%.
Halveringstid:
Terminal halveringstid ca. 8 timer.
Metabolisme:
Metaboliseres hovedsakelig i lever, via CYP
3A4. Hovedmetabolitten er norfentanyl.
Utskillelse:
Ca. 75% av gitt dose utskilles innen 24 timer,
hvorav 10% av dosen i uforandret form. Barn: Plasmaproteinbindingen
av fentanyl hos nyfødte er lavere enn hos voksne (ca. 62%). Dessuten
er clearance og distribusjonsvolum høyere hos spedbarn og barn. Dette
kan resultere i behov for høyere fentanyldose. Voksne pasienter med
store brannskader (>25% av kroppsoverflaten): En økt clearance opp
mot 44% og et større distribusjonsvolum resulterer i lavere plasmakonsentrasjoner
av fentanyl. Dette kan innebære at fentanyldosen må økes.
Sist endret: 14.01.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)