Leponex

Novartis

Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A H02

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER 25 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Klozapin 25 mg, resp. 100 mg, laktose 48 mg, resp. 192 mg. Med delestrek.


Indikasjoner: 

Behandlingsresistent schizofreni. Behandling av schizofrene pasienter som ved bruk av andre antipsykotika, inkl. et atypisk antipsykotikum, har fått alvorlige nevrologiske bivirkninger som ikke lar seg behandle. Behandlingsresistens defineres som mangel på tilfredsstillende klinisk forbedring til tross for bruk av adekvate doser av minst 2 antipsykotika, inkl. et atypisk antipsykotikum, forskrevet i tilstrekkelig lang tid. Psykotiske lidelser som oppstår ved Parkinsons sykdom, i tilfeller der standardbehandling har sviktet.

Dosering: 

Behandlingen skal være instituert av spesialist i psykiatri, og for den videre forskrivning bør det foreligge erklæring fra psykiatrisk sykehus, avdeling eller poliklinikk eller av spesialist i psykiatri om at det er indisert å fortsette behandlingen ambulant. For fortsatt forskrivning ut over 1 år bør det foreligge årlig fornyet erklæring fra instans som nevnt. Dosering tilpasses individuelt til lavest mulig effektive dose. Følgende doser anbefales: Behandlingsresistente schizofrene pasienter: Initialt: 12,5 mg gitt 1 eller 2 ganger 1. dag. 2. dag økes dosen til 25-50 mg. Dersom preparatet tolereres godt, kan daglig dose økes langsomt med 25-50 mg slik at dosenivå på 300 mg pr. døgn nås i løpet av 2-3 uker. Deretter kan den daglige dosen økes ved behov med 50-100 mg. Det bør gå ½ eller helst 1 uke mellom hver doseøkning. Eldre: Initialdosen bør være spesielt lav, 12,5 mg gitt 1 gang 1. døgn. Videre doseøkninger bør begrenses til 25 mg/døgn. Terapeutiske dosenivåer: Hos de fleste pasienter oppnås tilfredsstillende effekt ved doser på 200-450 mg/døgn gitt som flere enkeltdoser. Døgndosen kan fordeles ujevnt, og høyeste dose gis ved sengetid. Maks. dose: 900 mg/døgn. Doseøkningen skal ikke overstige 100 mg/døgn. En må også være oppmerksom på at bivirkningsfrekvensen kan øke ved doser over 450 mg/døgn (særlig kramper). Vedlikeholdsdose: Etter å ha oppnådd maks. terapeutisk effekt kan behandlingen ofte fortsette med lavere vedlikeholdsdose. Forsiktig nedtitrering anbefales. Total behandlingstid bør være minst 6 måneder. Døgndoser inntil 200 mg kan gis som én dose om kvelden. Seponering: Ved planlagt seponering reduseres dosen gradvis i løpet av 1-2 uker. Dersom brå seponering skulle være nødvendig (f.eks. pga. leukopeni), må pasienten nøye observeres mht. forekomst av seponeringssymptomer. Ny behandling: Hos pasienter hvor det er gått mer enn 2 dager siden siste dose med klozapin, skal ny behandling startes med 12,5 mg gitt 1 eller 2 ganger 1. dag. Dersom denne dosen tolereres godt, er det mulig å titrere dosen opp til terapeutisk nivå noe raskere enn anbefalt ved førstegangsbehandling. Hos pasienter som tidligere har opplevd respiratorisk stans eller hjertestans i forbindelse med initial behandling med klozapin, men som med godt resultat kunne titreres til terapeutisk dose, må ny behandling titreres med ekstrem forsiktighet. Ved overgang fra andre antipsykotika til klozapin: Kombinasjon av klozapin og andre antipsykotika anbefales normalt ikke. Når behandling med klozapin igangsettes hos pasienter som behandles med orale antipsykotika, anbefales det at andre antipsykotika trappes ned og seponeres først. Psykotiske lidelser som oppstår ved Parkinsons sykdom, og hvor standard behandling har sviktet: Initialt: Startdosen tas om kvelden og må ikke overskride 12,5 mg/døgn. Doseøkninger må være på 12,5 mg, maks. 2 doseøkninger ukentlig opptil en døgndose på 50 mg. Det anbefales at hele døgndosen gis som 1 enkelt kveldsdose. Doseøkninger skal begrenses eller utsettes dersom ortostatisk hypotensjon, uttalt sedasjon eller forvirring oppstår. Blodtrykket skal monitoreres de første ukene av behandlingen. Terapeutiske dosenivåer: Gjennomsnittlig effektiv dose er 25-37,5 mg/døgn. I tilfeller der behandling i minst 1 uke med en dose på 50 mg/døgn ikke gir tilfredsstillende terapeutisk respons, kan dosen med forsiktighet økes med 12,5 mg/uke. Vedlikeholdsdose: Dersom det har vært komplett remisjon av psykotiske symptomer i minst 2 uker, kan anti-parkinsonmedisineringen økes dersom dette er indisert på grunnlag av motorisk status. Dersom dette resulterer i at psykotiske symptomer på nytt oppstår, kan klozapindosen økes med 12,5 mg/uke opp til maks. 100 mg/døgn, tatt i 1 eller 2 doser. Maks. dose: 100 mg/døgn. Dosering på 50 mg/døgn skal bare overskrides i unntakstilfeller. Seponering: Det anbefales at dosen reduseres gradvis i trinn på 12,5 mg over en periode på minst 1 uke (helst 2).

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Tilfeller der regelmessig blodkontroll ikke er gjennomførbart. Tidligere forekomst av toksisk eller idiosynkratisk granulocytopeni/agranulocytose (med unntak av granulocytopeni/agranulocytose fra tidligere kjemoterapi). Tidligere forekomst av klozapin-indusert agranulocytose. Svekket benmargsfunksjon. Ukontrollert epilepsi. Alkohol- og toksisk utløste psykoser, legemiddelforgiftninger, komatøse tilstander. Sirkulatorisk kollaps og/eller CNS-depresjon, uansett årsak. Alvorlig nyre- eller hjertesykdom (f.eks. myokarditt). Aktiv leversykdom assosiert med kvalme, anoreksi eller gulsott; progressiv leversykdom, leversvikt. Paralytisk ileus. Samtidig bruk av substanser som har vesentlig potensiale til å forårsake agranulocytose.

Forsiktighetsregler: 

Klozapin kan forårsake agranulocytose. Forekomsten av agranulocytose og dødeligheten hos de som utvikler agranulocytose har avtatt betydelig siden opprettingen av blodmonitorering. Følgende forsiktighetsregler knyttet til blodmonitorering er derfor obligatoriske: Før behandling initieres må legen forsikre seg om at pasienten ikke har hatt en hematologisk reaksjon på klozapin tidligere, som har krevd seponering. Preparatet skal ikke forskrives for lengre periode enn intervallet mellom 2 blodkontroller. Før behandling initieres skal det tas opp anamnese og gjøres en somatisk undersøkelse. Pasienter med tidligere hjertesykdom eller med unormale kardiale funn må henvises til spesialist for videre undersøkelser, som kan inkludere EKG. Pasienten skal bare behandles dersom forventet nytte tydelig oppveier risikoen. Behandlende lege bør vurdere EKG før behandling. Pasienter med tidligere forekomst av primære benmargsforstyrrelser bør kun behandles dersom terapeutiske fordeler oppveier risikoen. Denne pasientgruppen bør nøye undersøkes av en hematolog før behandlingen starter. Det bør tas spesielt hensyn til pasienter med lavt antall leukocytter som følge av godartet etnisk nøytropeni, og behandlingsstart skal kun skje i samråd med hematolog. Blodmonitorering: Det skal foretas telling av hvite blodlegemer og differensialtelling innen 10 dager før behandlingsstart. Preparatet skal bare gis til pasienter med normalt antall hvite blodlegemer (≥3,5 × 109/liter) og normalt antall nøytrofile granulocytter (≥2,0 × 109/liter). Telling av hvite blodlegemer og antall nøytrofile granulocytter skal foretas ukentlig de første 18 behandlingsukene og deretter minst hver 4. uke så lenge behandlingen pågår. Blodkontroller skal fortsette i minst 4 uker etter en ev. seponering, eller til normalverdier er gjenopprettet. Pasienten skal ved hver konsultasjon gjøres oppmerksom på at lege må kontaktes så fort tegn på infeksjon, feber, sår hals eller andre forkjølelseslignende symptomer oppstår. Kontroll av hvite blodlegemer og differensialtelling må utføres umiddelbart dersom det oppstår symptomer på eller tegn til infeksjon. Dersom antall hvite blodlegemer faller til mellom 3,5-3,0 × 109/liter eller antall nøytrofile granulocytter faller til mellom 2,0-1,5 × 109/liter er det nødvendig med minst 2 blodkontroller i uken inntil antall hvite blodlegemer og antall nøytrofile granulocytter er stabile, hhv. i områdene 3,0-3,5 × 109/liter og 1,5-2,0 × 109/liter eller høyere. Preparatet skal seponeres straks dersom antall hvite blodlegemer synker til under 3,0 × 109/liter eller antall nøytrofile granulocytter synker til under 1,5 × 109/liter på et hvilket som helst tidspunkt under behandlingen. Det anbefales at de hematologiske verdiene bekreftes ved at det utføres 2 blodtellinger på 2 påfølgende dager. Behandlingen skal imidlertid seponeres etter første telling. Telling av hvite blodlegemer og differensialtelling bør i slike tilfeller utføres daglig og pasienten bør overvåkes nøye, særlig med henblikk på tegn på infeksjon og influensalignende symptomer. Etter seponering må hematologiske evalueringer foretas helt til normaltilstand er gjenopprettet. Dersom antall hvite blodlegemer, til tross for seponering, faller til under 2,0 × 109/liter og/eller antall nøytrofile granulocytter faller til under 1,0 × 109/liter, må tilstanden håndteres under veiledning av en erfaren hematolog. Pasienter som tidligere har avsluttet behandling med klozapin som følge av nedsatt antall hvite blodlegemer eller nedsatt antall nøytrofile granulocytter (se ovenfor), skal ikke re-eksponeres for klozapin. Pasienter som er behandlet med klozapin i mer enn 18 uker, og som har avbrutt behandlingen i mer enn 3 dager, men mindre enn 4 uker, skal følges opp med måling av antall hvite blodlegemer og, om mulig, antall nøytrofile granulocytter ukentlig i ytterligere 6 uker. Dersom ingen hematologiske uregelmessigheter observeres, kan blodkontrollen fortsettes hver 4. uke. Dersom behandlingen med klozapin har vært avbrutt i 4 uker eller lengre må dosen re-titreres, og det er nødvendig med ukentlig blodkontroll i 18 uker. Ved tilfeller av eosinofili anbefales seponering dersom eosinofiltallet øker til over 3,0 × 109/liter. Behandlingen kan gjenopptas etter at eosinofiltallet har sunket til under 1,0 ×109/liter. Seponering anbefales også ved tilfeller av trombocytopeni dersom platetallet faller til under 50 × 109/liter. Ortostatisk hypotensjon, med eller uten synkope, kan oppstå under behandlingen. I sjeldne tilfeller kan alvorlig kollaps, som kan være fulgt av hjertestans og/eller respirasjonsstans, oppstå. Slike tilfeller oppstår mer sannsynlig ved samtidig bruk av et benzodiazepin eller andre psykotrope midler, samt i løpet av initial titrering i sammenheng med rask doseøkning. For pasienter med Parkinsons sykdom må blodtrykket måles i både stående og liggende stilling de første ukene av behandlingen. Klozapin er forbundet med en økt risiko for myokarditt, særlig de første 2 månedene av behandlingen. Noen tilfeller av myokarditt har vært fatale. Perikarditt/perikardial effusjon og kardiomyopati er rapportert, noen ganger fatale. Myokarditt eller kardiomyopati må mistenkes hos pasienter som opplever vedvarende takykardi ved hvile (særlig de første 2 månedene av behandlingen), og/eller palpitasjoner, arytmier, brystsmerter og andre tegn og symptomer på hjertesvikt (f.eks. uforklarlig tretthet, dyspné, takypné), eller symptomer som ligner på hjerteinfarkt. Andre symptomer, inkl. influensalignende symptomer, kan oppstå i tillegg. Dersom myokarditt eller kardiomyopati mistenkes må behandlingen med klozapin raskt seponeres og pasienten må umiddelbart henvises til kardiolog. Pasienter med klozapinindusert myokarditt eller kardiomyopati skal ikke re-eksponeres for klozapin. Pasienter med tidligere forekomst av epilepsi skal overvåkes nøye, da doserelaterte kramper er rapportert. I slike tilfeller skal dosen reduseres, og dersom nødvendig skal antikonvulsiv behandling initieres. Pasienter med stabile preeksisterende leverforstyrrelser kan behandles med klozapin, men da under nøye kontroll av leverfunksjonen. Dersom det oppstår symptomer på mulig nedsatt leverfunksjon som kvalme, oppkast og/eller anoreksi, bør det umiddelbart utføres leverfunksjonstester. Dersom økning av leverenzymer er klinisk relevant (>3 × øvre normalgrense), eller dersom det oppstår symptomer på gulsott, skal behandlingen avsluttes. Når leverfunksjonstestene igjen er normalisert, kan behandlingen gjenopptas, men da kun under nøye kontroll av leverfunksjonen. Klozapin har antikolinerg aktivitet. Forsiktighet må utvises ved behandling av pasienter med forstørret prostata og trangvinklet glaukom. Klozapin er assosiert med ulik grad av svekket tarmperistaltikk som spenner fra obstipasjon til tarmobstruksjon, fekal opphopning og paralytisk ileus. I sjeldne tilfeller har disse vært fatale. Det må utvises spesiell forsiktighet hos pasienter som samtidig bruker medikamenter som kan forårsake forstoppelse (særlig medikamenter med antikolinerge egenskaper, slik som noen antipsykotika, antidepressiver og antiparkinson-medikamenter), eller har hatt sykdom i kolon eller operative inngrep i nedre abdomen, da dette kan forverre situasjonen. Det er viktig at forstoppelse oppdages og behandles. Ved klozapinbehandling kan pasienten oppleve en forbigående temperaturøkning til over 38°C, som regel innen de 3 første ukene. Denne feberen er vanligvis benign. Den kan i noen tilfeller følges av en økning eller senkning i antall hvite blodlegemer. Pasienter med feber må observeres nøye for å utelukke muligheten for underliggende infeksjon eller utvikling av agranulocytose. Ved høy feber må muligheten for nevroleptisk malignt syndrom vurderes. Redusert glukosetoleranse og/eller utvikling eller forverring av diabetes mellitus forekommer i sjeldne tilfeller. Svært sjeldne tilfeller av alvorlig hyperglykemi med ketoacidose eller hyperosmolært koma er rapportert hos pasienter som ikke har hatt hyperglykemi tidligere, noen av tilfellene har vært fatale. Seponering av klozapin bør overveies hos pasienter der medisinsk behandling av hyperglykemien ikke lykkes. Klozapin er assosiert med tromboemboli og immobilisering av pasienten må unngås. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak igangsettes. Da akutte seponeringsreaksjoner er rapportert etter brå seponering av klozapin, anbefales gradvis seponering. Dersom brå seponering skulle være nødvendig (f.eks. pga. leukopeni), må pasienten observeres nøye mht. tilbakevendende psykotiske symptomer og symptomer relatert til kolinerg «rebound»-effekt som uttalt svetting, hodepine, kvalme, oppkast og diaré. Preparatet inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne, arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Klozapin kan forårsake sedasjon og mulig redusert krampeterskel, og betjening av maskiner og motorkjøretøyer bør unngås, spesielt de første behandlingsukene. Tilnærmet 3 × økt risiko for cerebrovaskulære bivirkninger med noen atypiske antipsykotika er sett hos demente. Økt risiko for andre antipsykotika eller andre pasientpopulasjoner kan ikke utelukkes. Klozapin skal brukes med forsiktighet hos pasienter med risikofaktorer for slag. Forsiktighet skal utvises ved kjent kardiovaskulær sykdom eller QT-forlengelse i familiehistorien, og ved forskrivning sammen med legemidler som forlenger QTC-intervallet, eller forårsaker elektrolyttforstyrrelser. Barn og ungdom <16 år: Preparatet skal ikke benyttes pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre: Se Dosering. Ortostatisk hypotensjon kan forekomme. Det er rapportert om tilfeller av takykardi. Eldre pasienter, særlig de med kardiovaskulær lidelse, kan være mer påvirkelige for disse effektene. Eldre pasienter kan også være særlig påvirkelige for de antikolinerge effektene av klozapin, som urinretensjon og obstipasjon. Eldre med demens som behandles med antipsykotika har en liten økt risiko for død sammenlignet med de som ikke behandles. Leponex er ikke godkjent for behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser.

Interaksjoner: 

Skal ikke brukes samtidig med substanser som kan hemme benmargsfunksjonen (f.eks. karbamazepin, kloramfenikol, sulfonamider (f.eks. kotrimoksazol), pyrazolon, analgetika (f.eks. fenylbutazon), penicillamin, cytotoksiske legemidler og langtidsvirkende depotinjeksjoner av antipsykotika). Det anbefales at forsiktighet utvises ved samtidig bruk med CNS-aktive stoffer, (f.eks. alkohol, MAO-hemmere, CNS-hemmere (f.eks. narkotika, antihistaminer og benzodiazepiner)). Pasienten må gjøres oppmerksom på mulige additive effekter og bør frarådes å bruke maskiner eller kjøre bil. Det bør utvises særlig forsiktighet når behandling med klozapin initieres hos pasienter som benytter et benzodiazepin eller en annen psykotrop substans. Disse pasientene kan ha økt risiko for sirkulatorisk kollaps, som i sjeldne tilfeller kan være uttalt og føre til hjerte- og/eller respirasjonsstans. Pga. mulighetene for additive effekter, skal det utvises forsiktighet ved samtidig inntak av substanser med antikolinerg, hypotensiv eller respirasjonshemmende effekt. Klozapins anti-alfa-adrenerge egenskaper kan redusere den blodtrykksøkende effekten av noradrenalin eller andre overveiende alfa-adrenerge substanser og reversere adrenalins effekt på blodtrykket. Det anbefales forsiktighet ved samtidig bruk av antihypertensiver. Pasienten må gjøres oppmerksom på risiko for hypotensjon, særlig i begynnelsen av dosetitreringen. Samtidig bruk av substanser som inhiberer cytokrom P-450-isoenzymene, kan øke plasmanivået av klozapin, og det kan være nødvendig å redusere klozapindosen. Dette er viktigst for CYP 1A2-hemmere som koffein og den selektive serotonin reopptakshemmeren fluvoksamin. Forsiktighet er nødvendig ved seponering av samtidig behandling med CYP 1A2-hemmere, siden klozapinnivået da reduseres. Plasmakonsentrasjonen av klozapin kan synke med 50% etter en koffeinfri periode på 5 dager, og det kan være nødvendig med dosejustering når vanene for koffeininntak endres. I tilfelle plutselig opphør av røyking kan plasmakonsentrasjonen av klozapin øke og dermed føre til en økning i bivirkninger. Det er rapportert tilfeller av interaksjoner mellom citalopram og klozapin, som kan øke risikoen for bivirkninger assosiert med klozapin. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av substanser som inhiberer eller induserer cytokrom P-450-isoenzymer. Samtidig administrering av substanser som induserer cytokrom P-450-enzymer kan redusere plasmanivået av klozapin og gi redusert effekt. Det er rapportert om interaksjoner med bl.a. karbamazepin (skal ikke brukes samtidig med klozapin pga. myelosuppressivt potensiale), fenytoin og rifampicin. Kjente CYP 1A2-indusere (f.eks. omeprazol) kan redusere plasmanivået av klozapin og mulig redusert effekt av klozapin bør vurderes. Klozapin kan pga. fortrengning fra plasmaproteiner, gi økt plasmakonsentrasjon av substanser med høy grad av proteinbinding (f.eks. warfarin og digoksin). Samtidig bruk av litium eller andre CNS-aktive substanser kan øke risikoen for utvikling av nevroleptisk malignt syndrom. Det er rapportert om sjeldne, men alvorlige tilfeller av epileptiske kramper, inkl. anfall hos ikke-epileptikere, samt isolerte tilfeller av delirium når klozapin er gitt samtidig med valproinsyre.
Vis DRUID-interaksjoner for N05A H02 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Begrensede kliniske data tilgjengelig. Dyrestudier indikerer ikke direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, embryonal/føtal utvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Forsiktighet må utvises ved forskrivning til gravide. Overgang i morsmelk: Dyrestudier antyder at klozapin går over i morsmelk. Kvinner som tar klozapin bør derfor ikke amme. Ved bytte fra andre antipsykotika til klozapin kan noen kvinner igjen få normal menstruasjonssyklus. Kvinner i fertil alder må derfor benytte adekvat prevensjon under behandling med klozapin.

Bivirkninger:

Risiko for utvikling av granulocytopeni og agranulocytose, som vanligvis reverseres ved seponering av behandling. Agranulocytose kan resultere i sepsis og kan være fatal. Umiddelbar seponering er nødvendig for å forhindre utvikling av livstruende agranulocytose, og det er obligatorisk med kontinuerlig kontroll av antall hvite blodlegemer. Klozapin kan gi endringer i EEG, inkl. forekomster av «spike and wave»-komplekser. Krampeterskelen reduseres doseavhengig, og myokloniske rykninger eller generaliserte anfall kan induseres. Disse symptomene inntreffer mer sannsynlig ved raske doseøkninger og hos pasienter med preeksisterende epilepsi. I slike tilfeller bør dosen reduseres og, dersom nødvendig, antikonvulsiv behandling initieres. Takykardi og postural hypotensjon, med eller uten synkope, kan inntreffe, særlig de første ukene av behandlingen. Prevalensen og alvorlighetsgraden av hypotensjonen påvirkes av titreringshastigheten og størrelsen på doseøkningene. Tilfeller av sirkulatorisk kollaps som en følge av uttalt hypotensjon er rapportert, særlig i forbindelse med for rask doseøkning. Mulige alvorlige konsekvenser av dette er hjerte- eller respirasjonsstans. Isolerte tilfeller av hjertearytmier, perikarditt/perikardial effusjon og myokarditt er observert, noen av tilfellene har vært fatale. Flertallet av myokarditt-tilfellene oppstår innenfor de første 2 månedene av behandlingen. Kardiomyopati oppstår generelt senere i behandlingen. Tegn og symptomer på myokarditt eller kardiomyopati inkluderer vedvarende takykardi ved hvile, palpitasjoner, arytmier, brystsmerter og andre tegn eller symptomer på hjertesvikt (f.eks. uforklarlig tretthet, dyspné, takypné), eller symptomer som ligner på hjerteinfarkt. Akutte seponeringsreaksjoner er rapportert. Andre symptomer som kan være tilstede inkluderer influensalignende symptomer. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Økt spyttsekresjon, obstipasjon. Hjerte/kar: Takykardi. Nevrologiske: Søvnighet, sedasjon, svimmelhet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni/nøytropeni, eosinofili, leukocytose. Gastrointestinale: Munntørrhet, kvalme, oppkast og anoreksi. Hjerte/kar: EKG-forandringer, hypertensjon, postural hypotensjon, synkope. Lever/galle: Forbigående forhøyede leverenzymer. Nevrologiske: Tåkesyn, hodepine, tremor, rigiditet, akatisi, ekstrapyramidale symptomer, epileptiske anfall/kramper/myokloniske rykninger. Nyre/urinveier: Urininkontinens og urinretensjon. Psykiske: Dysartri. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øvrige: Tretthet, feber, benign hypertermi, forstyrrelser i svette/temperaturreguleringen. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Agranulocytose. Psykiske: Stamming. Øvrige: Nevroleptisk malignt syndrom, både ved monoterapi og ved kombinasjon med litium og andre CNS-aktive legemidler. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Dysfagi. Hjerte/kar: Sirkulatorisk kollaps, arytmier, myokarditt, perikarditt/perikardial effusjon, tromboembolisme. Lever/galle: Hepatitt, kolestatisk gulsott, akutt pankreatitt. Dersom gulsott utvikles skal klozapin seponeres. Luftveier: Aspirasjon av mat, pneumoni og infeksjon i nedre luftveier som kan være fatal. Nevrologiske: Forvirring, delirium. Psykiske: Rastløshet, agitasjon. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt glukosetoleranse og diabetes mellitus. Undersøkelser: Økt CK. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni, trombocytemi. Gastrointestinale: Forstørrelse av parotis, intestinal obstruksjon, paralytisk ileus, fekal opphopning. Hjerte/kar: Kardiomyopati, hjertestans, venøs tromboembolisme. Hud: Hudreaksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Lever/galle: Fulminant hepatisk nekrose. Luftveier: Respirasjonshemming/-stans med eller uten sirkulatorisk kollaps. Nevrologiske: Tardive dyskinesier, obsessiv-kompulsive symptomer. Nyre/urinveier: Akutt interstitiell nefritt. Stoffskifte/ernæring: Ketoacidose, hyperosmolært koma, uttalt hyperglykemi, hypertriglyseridemi og hyperkolesterolemi. Øvrige: Plutselig uforklarlig død. Svært sjeldne tilfeller av ventrikulær takykardi og QT-forlengelse som kan være assosiert med «torsades de pointes» er observert. Sammenheng med bruk av preparatet er ikke påvist.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

De fleste av dødsfallene som følge av akutt overdosering er knyttet til hjertestans eller pneumoni forårsaket av aspirasjon, og er observert etter inntak av doser på over 2000 mg. Det er rapportert om pasienter som har overlevd inntak av mer enn 10 000 mg. Hos noen få voksne individer, de fleste av disse hadde ikke vært eksponert for klozapin tidligere, førte imidlertid doser helt ned til 400 mg til livstruende komatøse tilstander, og i et tilfelle, til død. Hos små barn har inntak av 50-200 mg klozapin ført til kraftig sedasjon eller koma, men dødsfall er ikke rapportert. Symptomer: Tretthet, døsighet, arefleksi, koma, forvirring, hallusinasjoner, agitasjon, delirium, ekstrapyramidale symptomer, hyperrefleksi, kramper, økt spyttsekresjon, mydriasis, tåkesyn, termolabilitet, hypotensjon, kollaps, takykardi, hjertearytmier, aspirasjonspneumoni, dyspné, respirasjonshemming eller -svikt. Behandling: Ventrikkeltømming og/eller aktivt kull innen 6 timer etter inntak. Peritoneal dialyse og hemodialyse er sannsynligvis uten effekt. Symptomatisk behandling med kontinuerlig overvåkning av hjerte, respirasjon, syre-basebalanse og elektrolytter. Ved behandling av hypotensjon bør adrenalin ikke brukes pga. mulig paradoksal adrenalin effekt. Nøye overvåkning er nødvendig i minst 5 dager pga. mulige senreaksjoner. Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A H02.

Egenskaper:

Klassifisering: Antipsykotisk middel. Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt. Hemmer alfa-adrenerge, kolinerge og histaminerge reseptorer. Antiserotoninerg og antidopaminerg effekt. Lav affinitet til dopamin D1-, D2-, D3- og D5-reseptorer, men viser høy affinitet til D4-reseptorer. Klinisk gir klozapin rask og uttalt sedasjon og antipsykotisk effekt. Klozapin har vist effekt på både positive og negative schizofrene symptomer. Forbedring av noen aspekter av kognitiv dysfunksjon er også beskrevet. Klozapin har i farmakologiske forsøk ikke forårsaket katalepsi eller hemmet apomorfin- eller amfetamininduserte stereotypreaksjoner. Det sees lav eller ingen økning i prolaktinsekresjonen ved bruk av klozapin. Dette er grunnen til at gynekomasti, amenoré, galaktoré og impotens unngås. Absorpsjon: 90-95%, påvirkes ikke av samtidig matinntak. Absolutt biotilgjengelighet: 50-60%. Maks. plasmakonsentrasjon etter ca. 2,1 timer (0,4-4,2 timer) ved steady state-forhold. Proteinbinding: Ca. 95%. Fordeling: Distribusjonsvolumet er 1,6 liter/kg. Halveringstid: Elimineres i 2 faser. Terminal plasmahalveringstid er ca. 12 timer (variasjon: 6-26 timer). Metabolisme: Nesten fullstendig. En av hovedmetabolittene (demetylklozapin) er farmakologisk aktiv, men har betydelig svakere og mer kortvarig effekt enn klozapin. Utskillelse: Ca. 50% som metabolitter via urin, ca. 30% via feces.

Sist endret: 28.05.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Leponex, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
25 mg100 stk. (glassbeholder) 030635kr 183,20 (trinnpris kr 99,20)N05AH02_1SPC
100 mg100 stk. (glassbeholder) 030627kr 491,90 (trinnpris kr 311,30)N05AH02_1SPC