Egenskaper:

Klassifisering: Furosemid er et loop-diuretikum med kortvarig, raskt innsettende, doseavhengig effekt. Større effekt på natrium- og vannutskillelsen enn tiazider og tiazidlignende diuretika. Antihypertensiv effekt. Nedsetter ikke nyregjennomblødningen. Har diuretisk virkning også ved sterkt nedsatt glomerulusfiltrasjon. Effekten avtar ikke ved leverskade. Gir en hypoton urin. Diuresen kombinert med en vaskulær effekt reduserer venøs tilbakestrømning til hjertet, «preload» reduseres og dermed hjertets arbeid. Virkningsmekanisme: Hemmer reabsorpsjonen av klorid og dermed natrium i den oppadstigende delen av Henles slynge. Også utskillelsen av kalium, kalsium og magnesium øker. Absorpsjon: Depotkapslene inneholder furosemidgranula overtrukket med et magesaftresistent lag. En gradvis utløsning av aktiv substans reduserer toppene i plasmakonsentrasjonene. Sammenlignet med tabletter forlenges absorpsjonsfasen og en jevnere effekt oppnås. Store inter- og intraindividuelle variasjoner. Proteinbinding: >98%, hovedsakelig albumin. Fordeling: Distribusjonsvolumet er 0,1-2 liter/kg, ev. høyere, avhengig av den underliggende sykdom. Halveringstid: Ca. 1-1½ time (terminal). Forlenges ved nedsatt nyrefunksjon og ved leversvikt. Virketid: Antihypertensiv effekt varer lenger enn den diuretiske. Diuresen starter vanligvis ½ time etter inntak og varer i ca. 4-8 timer. Utskillelse: Hovedsakelig uomdannet, først og fremst ved sekresjon til proksimale tubuli, 60-70% etter i.v. tilførsel. 10-20% gjenfinnes som glukuronidmetabolitt i urinen, resten utskilles via feces, sannsynligvis etter biliær sekresjon.