TABLETTER 250 mg: Hver tablett inneh.: Mefloquin. hydrochlorid.
aeqv. mefloquin. 250 mg, lactos. 50 mg. Med delekors.
Indikasjoner:
Behandling av malaria forårsaket av mistenkt
eller stadfestet klorokinresistent P. falciparum. Profylakse for pasienter
som er utsatt for betydelig risiko for å bli syke av klorokinresistent
P. falciparum. Egenbehandling hos pasienter som ikke tar meflokin
som profylakse og som kan få problemer med raskt å komme seg under
adekvat medisinsk behandling.
Dosering:
Tablettene bør tas med mat og med rikelig væske.
Tablettene bør fortrinnsvis svelges hele, da meflokin har en bitter
og svakt brennende smak. Tablettene kan knuses og blandes i litt vann
eller annen drikke til små barn og andre med svelgeproblemer.
Kurativ behandling: Anbefalt dose er 20-25 mg/kg (maks.
1500 mg). Dosen bør deles opp på 2-3 enkeltdoser (se tabell), med
6-8 timer mellom dosene. Dette kan redusere forekomsten av bivirkninger.
Vekt (kg) | Antall tabletter (totaldose) | Doseringsfordeling |
>60 | 6 | 3 + 2 + 1 |
45-60 | 5 | 3 + 2 |
30-45 | 3-4 | 2 + 2 |
20-30 | 2-3 | 2 + 1 |
10-20 | 1-2 | |
5-10 | ½-1 | |
Hvis pasienten kaster opp innen 30 minutter
etter inntak av dosen, tas ytterligere en full dose (maks. 1500 mg).
Hvis pasienten kaster opp mellom 30-60 minutter etter dosering, tas
halve dosen på nytt. Dersom en klinisk forbedring ikke oppnås 48-72
timer etter fullført behandling med meflokin skal alternativ behandling
gis.
Profylaktisk behandling: Anbefalt profylaktisk
dose er ca. 5 mg/kg 1 gang i uken. Dosen tas 1 gang pr. uke alltid
på samme ukedag, med start minst 1 uke før ankomst til risikoområdet.
Etter utreise fra risikoområdet, tas den ukentlige dosen ytterligere
4 uker.
Vekt (kg) | Antall tabletter |
>45 | 1 |
30-45 | ¾ |
20-30 | ½ |
10-20 | ¼ |
5-10 | 
|
Ca. tablettfraksjon basert på en dose på 5
mg/kg. Eksakt dose til barn <10 kg bør tilberedes av farmasøyt.
Profylaktisk behandling til barn <5 kg eller 3 måneder anbefales
ikke. Dosen til barn er blitt ekstrapolert fra anbefalt voksendose.
Dersom malaria oppstår under meflokinprofylakse, bør legen vurdere
nøye hvilket antimalariamiddel som skal brukes til kurativ behandling.
Pasienter må gjøres oppmerksomme på at det kan oppstå nye utbrudd,
selv etter effektiv behandling.
Spesielle doseringsinstruksjoner: For personer som reiser til risikoområder, og hvor start av profylakse
minst 1 uke før ankomst til risikoområde ikke er mulig, anbefales
følgende: 1 «loading»-dose gis bestående av den ukentlige
dosen administrert daglig i 3 påfølgende dager, deretter etterfulgt
av standard ukentlig dosering. Dag 1: 1. dose, dag 2: 2. dose og dag
3: 3. dose. Bruk av «loading»-dose kan være assosiert
med økt insidens av bivirkninger. I enkelte tilfeller, f.eks. ved
samtidig bruk av andre legemidler, kan det være ønskelig å starte
profylaktisk behandling 2-3 uker før utreise, for å sikre tolerabilitet.
Egenbehandling: Meflokin kan forskrives til egenbehandling
når medisinsk hjelp ikke umiddelbart er tilgjengelig. Egenbehandling
bør startes med 1 dose på ca. 15 mg/kg, for pasienter med vekt over
45 kg bør startdosen derfor være 3 tabletter. Hvis det ikke er mulig
å få legetilsyn innen 24 timer, og ingen alvorlige bivirkninger oppstår,
kan pasienten 6-8 timer senere ta andre del av den terapeutiske dosen
(2 tabletter for pasienter med vekt over 45 kg). Pasienter med vekt
over 60 kg bør ta ytterligere 1 tablett 6-8 timer etter den andre
dosen (se doseanbefalinger for kurativ behandling ovenfor). Pasienten
bør anbefales å konsultere lege ved første anledning selv om han føler
seg helt restituert.
Kontraindikasjoner:
Kjent hypersensitivitet for meflokin eller
kjemisk relaterte substanser (f.eks. kinin), eller noen av hjelpestoffene.
Pasienter med aktiv depresjon eller pasienter som tidligere har hatt
psykiatriske forstyrrelser eller kramper bør ikke få meflokin som
profylakse. Halofantrin og ketokonazol må ikke gis samtidig med, eller
for tidlig etter avsluttet meflokinbehandling, pga. risiko for potensiell
fatal QT
C-forlengelse.
Forsiktighetsregler:
Meflokin, spesielt i høye doser, kan øke risikoen
for krampe hos epileptikere. Epileptikere bør kun få meflokin som
kurativ behandling og kun når tungtveiende medisinske grunner er tilstede.
Forsiktighet bør utvises ved sykdommer i hjertets ledningsevne. Ved
nedsatt leverfunksjon kan eliminasjonen av meflokin forlenges og føre
til forhøyet plasmanivå. Dersom akutt angst, depresjon, rastløshet
eller forvirringstilstander oppstår under profylaktisk behandling,
må behandlingen avbrytes umiddelbart. Svimmelhet og tap av balanse
er rapportert, i sjeldne tilfeller kan dette vedvare i måneder etter
seponering. Profylaktisk bruk ved nyresvikt krever særlig forsiktighet,
da erfaring mangler. Erfaring med behandling med meflokin er begrenset
hos spedbarn under 3 måneder eller med vekt lavere enn 5 kg. Pasienter
med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell
form for hereditær laktasemangel (Lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon
bør ikke ta dette legemidlet.
Interaksjoner:
Skal ikke gis sammen med kinin eller lignende
stoffer (f.eks. klorokin, kinolon), da risikoen for kramper og unormale
EKG-verdier øker. Bruk av halofantrin ved behandling med meflokin,
eller innen 15 uker etter meflokinbehandling, forårsaker signifikant
QT
C-forlengelse ved EKG. Økt plasmakonsentrasjon og økt
halveringstid i eliminasjonsfasen av meflokin ved samtidig administrering
med ketokonazol, kan gi risiko for QT
C-forlengelse dersom
ketokonazol tas samtidig med meflokin, eller innen 15 uker etter meflokinbehandling.
Teoretisk kan samtidig bruk av legemidler som endrer hjertets ledningssystem
(f.eks. antiarytmiske eller β-adrenerge blokkere, kalsiumkanalblokkere,
antihistaminer eller H
1-blokkere, trisykliske antidepressiver
og fentiaziner) bidra til en forlengelse av QT
C-intervallet,
men sammenholdt med ny tilgjengelig informasjon er ikke samtidig bruk
av slike legemidler kontraindisert. Hos pasienter som bruker antiepileptika
(f.eks. valproat, karbamazepin, fenobarbital eller fenytoin), kan
samtidig bruk av meflokin redusere kontrollen ved anfall ved at det
reduserer plasmanivåene for antiepileptika. Dosejustering av anfallsdempende
legemidler kan være nødvendig i noen tilfeller. Hvis meflokin inntas
samtidig med perorale levende tyfoidvaksiner, kan en ikke utelukke
en svekkelse av immuniseringen. En slik vaksinering bør derfor termineres
3 dager før den første dosen med meflokin. Effektene av meflokin på
pasienter som tar andre legemidler samtidig, spesielt antikoagulanter
eller antidiabetika, bør undersøkes før pasientens avreise.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Sikkerhet ved bruk under graviditet og amming
er ikke klarlagt da erfaringer fra mennesker er utilstrekkelig.
Overgang i placenta: Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter
(ytre muskel- og skjelettabnormiteter, ganespalte, eksencefali) som
indikerer en mulig risiko for fosterskader. Preparatet skal bare brukes
til gravide hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Fertile kvinner
skal bruke et pålitelig antikonsepsjonsmiddel ved profylaktisk behandling
og i 3 måneder etter siste dose. Malariaprofylakse med meflokin er
imidlertid ikke å betrakte som indikasjon for abort ved ikke planlagt
graviditet.
Overgang i morsmelk: Går over, men det er lite sannsynlig at preparatet
har skadelig effekt på barn som ammes.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, diaré, mavesmerter.
Nevrologiske: Balanseforstyrrelser. Øvrige: Svimmelhet, hodepine,
søvnighet, søvnforstyrrelser (søvnløshet, abnorme drømmer).
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Blod/lymfe: Leukocytose, leukopeni, trombocytopeni. Hjerte/kar:
Sirkulatoriske forstyrrelser (hypotensjon, hypertensjon, flushing)
takykardi, bradykardi, uregelmessig puls, ekstrasystoler. Hud: Utslett,
eksantem, erytem, urticaria, kløe, håravfall. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelsvakhet, muskelkramper, myalgi, artralgi. Nevrologiske: Synkope,
kramper, svekket hukommelse, sensorisk og motorisk nevropati (inkl.
parestesier, tremor, ataksi). Psykiske: Uro, agitasjon, depresjon,
rastløshet, angst, forvirring, hallusinasjoner, aggresjon, psykotiske
og paranoide reaksjoner. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Asteni, ulystfølelse,
tretthet, feber og frysninger.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Selvmordstanker er rapportert, men relasjon til meflokin
er ikke etablert.
Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: AV-blokk. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme.
Nevrologiske: Encefalopati. Øvrige: Pneumonitt med mulig allergisk
opprinnelse.
Laboratorieverdier: Forbigående forhøyning
av transaminasenivå har vært rapportert.
Ukjent (spontanrapporterte): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hjerte/kar: Hjertebank, forbigående
hjerteledningsforstyrrelser. Hud: Svetting. Psykiske: Humørsvingninger,
panikkanfall. Øre: Vestibulære forstyrrelser inkl. tinnitus og svekket
hørsel. Øvrige: Dyspné, ødem, brystsmerter. Bivirkningsfrekvensen
ved profylaktisk bruk er lavere enn ved behandling av malaria. Ved
kurativ behandling av akutt malaria kan det være vanskelig å skille
mellom bivirkninger og sykdommens symptomer. De mest vanlige bivirkningene
ved profylaktisk bruk (kvalme, brekninger og svimmelhet) er generelt
av mild karakter og kan reduseres ved bruk over lengre tid, til tross
for økte plasmaverdier av meflokin. Pga. lang halveringstid, kan bivirkninger
oppstå flere uker etter seponering. Hos noen få er det rapportert
at svimmelhet eller vertigo, og balanseforstyrrelser, kan vedvare
i måneder etter seponering.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Ved overdose kan bivirkninger bli mer uttalte.
Behandling:
Symptomatisk behandling og støttebehandling.
Intet spesifikt antidot. Monitorer hjertefunksjonen (helst med EKG)
og nevropsykiatrisk status i minst 24 timer. Gi symptomatisk og intensiv
behandling hvis påkrevd, spesielt ved kardiovaskulære forstyrrelser.
Se Giftinformasjonens anbefalinger P01B C02.
Egenskaper:
Klassifisering: Antimalariamiddel til profylakse og terapi.
Effektivt mot malariaparasitter som er resistente mot andre malariamidler,
som klorokin, proguanil, pyrimetamin og kombinasjoner inneholdende
pyrimetamin. Meflokinresistente stammer av P. falciparum er rapportert
(Sydøst-Asia). Kryssresistens mellom meflokin og halofantrin eller
kinin har vært observert i noen områder.
Virkningsmekanisme:
Virker på de aseksuelle intraerytrocyttære
formene av humane malariaparasitter: P. falciparum, P. malariae, P.
ovale og P. vivax.
Absorpsjon:
Maks. plasmanivå etter enkeltdose nås innen
6-24 timer (gjennomsnittlig ca. 17 timer). Maks. plasmanivå i µg/liter
er omlag ekvivalent med dosen i mg (f.eks. gir en enkeltdose på 1000
mg maks. konsentrasjon på ca. 1000 µg/liter). Biotilgjengeligheten
øker ved samtidig inntak av mat. Ved en dose på 250 mg 1 gang ukentlig
oppnås steady state ved 1-2 µg/ml etter 7-10 uker. Plasmakonsentrasjon
på ca. 0,6 µg/ml antas nødvendig for å oppnå 95% profylaktisk effekt.
Absorpsjon av meflokin kan være ufullstendig i alvorlig syke pasienter,
f.eks. pasienter med cerebral malaria.
Proteinbinding:
98% er bundet til plasmaprotein.
Fordeling:
Hos friske voksne er tilsynelatende distribusjonsvolum
20 liter/kg. Avhengig av grad av parasittemi og varighet av infeksjon,
kan meflokin akkumuleres i erytrocytter til ca. det dobbelte av plasmakonsentrasjonen.
Halveringstid:
Gjennomsnittlig 3 uker.
Metabolisme:
Meflokin metaboliseres i stor utstrekning i
lever via cytokrom P-450-systemet, hovedsakelig via CYP 3A4. Flere
metabolitter. Hovedmetabolitten 2,8-bis (trifluormetyl)-4-kinolinkarboksylsyre
er inaktiv i P. falciparum. Plasmakonsentrasjon av hovedmetabolitten
kan være høyere enn for meflokin.
Utskillelse:
Hovedsakelig i galle og feces. Konsentrasjonen
av uendret meflokin og hovedmetabolitter er 9%, resp. 4% i urin hos
friske frivillige. Andre metabolitter er ikke målt i urin.
Sist endret: 12.08.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)