Preparater A-Z
Lantus, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 100 enheter/ml | 5 × 3 ml (ferdigfylt penn, SoloStar) | 081996 | kr 544,40 | A10AE04_1 |  |
| 5 × 3 ml (sylinderamp. til ClikSTAR) | 004746 | kr 544,40 | A10AE04_1 | |
Lantus
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 enheter/ml: 1 ml inneh.: Insulin glargin 3,64 mg tilsv. humaninsulin 100 enheter, sinkklorid, m-kresol, glyserol, natriumhydroksid, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Til behandling av voksne, ungdom og barn fra 6 år med diabetes mellitus som krever behandling med insulin.Dosering:
Individuell. Administreres s.c. 1 gang daglig når som helst i løpet av døgnet, men til samme tidspunkt hver dag. Kan gis sammen med perorale antidiabetika ved type-2 diabetes. Må ikke gis i.v. Ved omstilling fra insulin med middels eller lang virkningstid kan det være nødvendig å endre basalinsulindose samt justere dose og tidspunkt for annen insulin/insulinanaloger eller dosen for orale antidiabetika. Ved overgang fra NPH-insulin 2 ganger daglig, bør daglig dose av basalinsulin reduseres med 20-30% de første ukene for å redusere risikoen for hypoglykemi om natten og tidlig om morgenen. Kompenseres, i alle fall delvis, med en økning av måltidsinsulin. Ved høy insulindose pga. antistoffer mot humaninsulin kan bedret insulinrespons sees. Styrken angis i enheter spesifikke for Lantus og er ikke det samme som IE eller enhetene til andre insulinanaloger. Hos eldre (≥65 år) vil en tiltagende forverring av nyrefunksjonen kunne lede til en jevn nedgang i insulinbehovet. Ved nedsatt nyrefunksjon vil insulinbehovet kunne være redusert pga. redusert insulinmetabolisme. Ved nedsatt leverfunksjon vil insulinbehovet kunne være redusert pga. redusert kapasitet for glukoneogenese og redusert insulinmetabolisme. Barn fra 6 år: Effekt og sikkerhet er kun vist ved kveldsadministrering.Forsiktighetsregler:
Skal ikke anvendes til behandling av diabetisk ketoacidose. Ved utilstrekkelig glukosekontroll, eller ved tendens til hyper- eller hypoglykemiske episoder, må pasientens oppfølgning av det foreskrevne behandlingsopplegget, injeksjonssted og korrekt injeksjonsteknikk, samt alle andre relevante faktorer, tas opp til vurdering før dosejustering overveies. Særlig varsomhet bør utvises hos pasienter der hypoglykemi kan ha spesiell klinisk betydning og der varselsymptomene på hypoglykemi er redusert. Overføring til ny insulintype eller nytt insulinmerke krever grundig medisinsk oppfølging. Forandring i styrke, merke (tilvirker), type (vanlig, NPH, lente, langtidsvirkende, etc.), opprinnelse (animalsk, human, human insulinanalog) og/eller produksjonsmetode kan føre til behov for dosejustering. Den lange virketiden av subkutan insulin glargin kan forsinke bedringen etter hypoglykemi. Tilfeller av feilmedisinering der andre insuliner, særlig korttidsvirkende, er blitt injisert ved en feil i stedet for insulin glargin har forekommet. For å unngå feilmedisinering må insulinetiketten derfor alltid kontrolleres før hver injeksjon. Tilfeller av hjertesvikt er rapportert ved samtidig bruk av pioglitazon og insulin, spesielt hos pasienter med risikofaktorer for å utvikle hjertesvikt. Dette bør tas i betraktning dersom samtidig behandling med pioglitazon og insulin glargin vurderes. Hvis denne kombinasjonen brukes, bør pasienten observeres mht. symptomer på hjertesvikt, vektøkning og ødem. Pioglitazon bør seponeres ved forverrelse av hjerteproblemer.Interaksjoner:
Følgende legemidler kan gi økt risiko for hypoglykemi: Perorale antidiabetika, ACE-hemmere, disopyramid, fibrater, fluoksetin, MAO-hemmere, pentoksyfyllin, propoksyfen, salisylater og sulfonamidantibiotika. Følgende legemidler kan redusere den blodsukkersenkende virkningen: Kortikosteroider, danazol, diazoksid, diuretika, glukagon, isoniazid, østrogener og progestogener, fenotiazinderivater, somatropin, sympatomimetika (f.eks. adrenalin, salbutamol, terbutalin), thyreoideahormoner, atypiske antipsykotika (f.eks. klozapin og olanzapin) samt proteasehemmere. Betablokkere, klonidin, litiumsalter eller alkohol kan enten potensere eller svekke insulinets blodsukkersenkende virkning. Pentamidin kan gi hypoglykemi som i noen tilfeller etterfølges av hyperglykemi. Under påvirkning av sympatolytiske legemidler, f.eks. betablokkere, klonidin, guanetidin og reserpin, kan tegnene på adrenerg motregulering svekkes eller utebli.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Kliniske data fra kontrollerte studier samt epidemiologiske data mangler. Data fra gravide (300-1000 graviditeter) eksponert for insulin glargin etter markedsføring, indikerer ingen skadelige effekter på graviditet og ingen misdannelser eller føtal/neonatal toksisitet. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksisitet. Tilgjengelige data er utilstrekkelige til å utelukke enhver risiko. Preparatet kan vurderes brukt under graviditet hvis nødvendig. Det er svært viktig at pasienter med allerede eksisterende diabetes eller svangerskapsdiabetes opprettholder god metabolsk kontroll under graviditeten. Insulinbehovet kan falle i 1. trimester, og stiger normalt igjen i 2. og 3. trimester. Umiddelbart etter fødselen faller insulinbehovet raskt (økt risiko for hypoglykemi). Nøye glukosekontroll er viktig. Overgang i morsmelk: Ukjent. Metabolske effekter hos det diende barnet er ikke forventet etter bruk av insulin glargin. Insulin glargin er et peptid som spaltes til aminosyrer i mage/tarm. Det kan være nødvendig å justere insulindose og diett. Fertilitet: Dyrestudier indikerer ikke direkte skadelige effekter.Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10): Endokrine: Hypoglykemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Lipodystrofi, som oftest lipohypertrofi (ved gjentatt injeksjon på samme sted). Reaksjoner på injeksjonsstedet (rødme, smerte, kløe, utslett, hevelse eller inflammasjon) går vanligvis over i løpet av et par dager/uker. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Lipoatrofi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Straksallergiske reaksjoner (hudreaksjoner, angioødem, bronkospasme, hypotensjon, sjokk), kan være livstruende. Dannelse av antistoffer mot insulin, som kan nødvendiggjøre justering av insulindosen. Øye: Nedsatt syn, retinopati. En markert endring i blodglukosekontrollen kan gi forbigående synssvekkelse pga. midlertidig endring i linsens turgiditet og brytningsindeks. Intensivert insulinbehandling med plutselig bedring i blodsukkerkontroll kan gi temporær forverring av diabetesretinopati. Natriumretensjon og ødem, spesielt ved intensivert insulinbehandling etter tidligere dårlig metabolsk kontroll. Smaksforstyrrelser. Erfaring indikerer at pasienter <18 år har høyere frekvens av reaksjoner og smerte på injeksjonsstedet, utslett og urticaria, enn pasienter >18 år. Svært sjeldne (<1/10 000): Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Smaksforstyrrelse.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Alvorlig og iblant langvarig og livstruende hypoglykemi. Behandling: Milde tilfeller kan vanligvis behandles med oralt inntak av karbohydrater. Det kan bli nødvendig med justering av dose, matinntak eller fysisk aktivitet. Alvorlige episoder med koma, kramper eller nevrologisk svekkelse kan behandles med glukagon i.m./s.c. eller konsentrert glukose i.v. Fortsatt karbohydrattilførsel og observasjon kan bli nødvendig fordi hypoglykemi kan opptre på nytt etter tilsynelatende klinisk bedring. Se Giftinformasjonens anbefalinger A10A.Egenskaper:
Klassifisering: Human insulinanalog fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi. Foreligger oppløst ved lav pH. Den sure oppløsningen nøytraliseres etter s.c. injeksjon, og det dannes mikroutfellinger som kontinuerlig frigjør små mengder insulin glargin. Dette gir jevn, flat og forutsigbar konsentrasjons-/tidsprofil med forlenget virkningstid. Virkningsmekanisme: Blodsukkersenkende. Hemmer lipolyse i fettceller, hemmer proteolyse og øker proteinsyntesen. Absorpsjon: Langsom og forlenget sammenlignet med humant NPH-insulin. Halveringstid: I eliminasjonsfasen sammenlignbar med humaninsulin ved administrering i.v. Steady state nås i løpet av 2-4 dager. Metabolisme: Nedbrytes delvis i s.c. vev til aktive metabolitter. Uforandret insulin glargin og nedbrytingsprodukter forekommer også i plasma.Andre opplysninger:
Før første gangs bruk og ev. montering i pennen må sylinderampulle og ferdigfylt penn (SoloStar) oppbevares i romtemperatur i 1-2 timer. Bruk bare klare, fargeløse oppløsninger med vannlignende konsistens uten synlige faste partikler. Rysting/blanding er ikke nødvendig. Luftbobler må fjernes fra sylinderampullen før injeksjon. Tomme sylinderampuller må ikke fylles på nytt. Tomme ferdigfylte penner må ikke gjenbrukes. Må ikke blandes med annet insulin eller andre legemidler eller fortynnes. Blanding eller fortynning vil kunne endre tid-/virkningsprofil samt gi utfellinger. Lantus kommer i SoloStar ferdigfylt penn og sylinderampulle til ClikSTAR i flergangspenn. Bruksanvisningen må følges nøye. Dersom pennen ikke virker som den skal, kan oppløsningen trekkes opp fra sylinderampullen i en sprøyte (beregnet på insulin 100 enheter/ml) og injiseres.Sist endret: 09.03.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
