Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Vanligvis som beskrevet under Bivirkninger, men kan oppstå hyppigere og være mer alvorlig. Oppstår hyppigere ved nivåer over 2,6 nmol/liter (2 ng/ml) selv om det er betydelig interindividuelle variasjoner. For å avgjøre om symptomene skyldes digoksin, er imidlertid klinisk status, sammen med serumelektrolyttnivåer og funksjon av skjoldkjertelen viktige faktorer. Voksne: Hos voksne uten hjertesykdom tyder kliniske observasjoner på at en overdose på 10-25 mg var dødelig dose for halvparten av pasientene. Inntak av >25 mg, resulterte i død eller progressiv toksisitet kun mottagelig for antidigoksin Fab-fragmenter. Kardiale manifestasjoner: Hjertemanifestasjoner er de mest hyppige og alvorlige tegn på akutt og kronisk toksisitet. Maks. hjerteeffekter oppstår normalt 3-6 timer etter overdosering og kan vedvare de følgende 24 timene eller lenger. Digoksin kan resultere i nesten hvilken som helst type arytmi. Det er vanlig at samme pasient får multiple rytmeforstyrrelser, inkl. paroksysmal atrietakykardi med varierende AV-blokk, akselerert sammenhengende rytme, sen atrieflimmer (med svært liten variasjon i ventrikulær hastighet) og toveis ventrikulær takykardi. For tidlig ventrikulær sammentrekning (PVC) er ofte tidligste og mest vanlige arytmi. Bigemini, trigemini, sinusbradykardi og andre bradykardiarytmier er svært vanlige. 1., 2. og 3. grads hjerteblokk og AV-dissosiasjon er også vanlig. Tidlig toksisitet kan kun bestemmes ved forlengelse av PR-intervallet. Ventrikulær takykardi kan også være en manifestasjon på toksisitet. Hjertestans fra asystole eller ventrikulært flimmer fra digitoksintoksisitet er vanligvis dødelig. Akutt, stor overdosering kan resultere i mild til uttalt hyperkalemi grunnet hemming av Na⁺-K⁺-pumpen, og kan føre til toksisitet. Ikke-kardiale manifestasjoner: Gastrointestinale symptomer er svært vanlige både ved akutt og kronisk toksisitet. Symptomene kommer før hjertemanifestasjonene hos ca. halvparten av pasientene. Anoreksi, kvalme og oppkast er rapportert hos opptil 80%, og kommer vanligvis tidlig i forløpet til en overdose. Nevrologiske og synsmanifestasjoner oppstår både ved akutt og kronisk toksisitet. Svimmelhet, forskjellige CNS-forstyrrelser, utmattelse og illebefinnende er svært vanlig. De hyppigste synsforstyrrelsene er feil i fargesynet (domineres av gul-grønt syn), og kan vedvare selv etter at andre tegn på toksisitet er borte. Ved kronisk toksisitet kan ikke-spesifikke ekstrakardiale symptomer som illebefinnende og svakhet, være dominerende. Barn: Hos 1-3-åringer uten hjertesykdom tyder kliniske observasjoner på at en overdose på 6-10 mg var dødelig for halvparten av pasientene. Inntak av >10 mg, var alltid fatalt når det ikke ble gitt behandling med Fab-fragmenter. De fleste manifestasjoner på toksisitet oppstår kort tid etter inntak (load). Kardiale manifestasjoner: Samme arytmier eller kombinasjoner av arytmier som for voksne er sett. Sinustakykardi, supraventrikulær takykardi, og rask atrieflimmer sees sjeldnere. AV-ledningsforstyrrelse eller en sinusbradykardi er mer sannsynlig. Ventrikulær ektopi er mindre vanlig, men ved store overdoser er imidlertid ventrikulær ektopi, ventrikulær takykardi og ventrikulært flimmer rapportert. Hos nyfødte er sinusbradykardi eller sinusstans og/eller forlenget PR-intervall hyppige tegn på toksisitet. Sinusbradykardi er vanlig hos spedbarn og unge barn. Hos eldre barn er AV-blokk den mest vanlige ledningsforstyrrelsen. Enhver arytmi eller forandring i hjertets ledningsevne som utvikler seg hos barn som får digoksin, skal antas å skyldes digoksin, inntil videre undersøkelser viser noe annet. Ekstrakardiale manifestasjoner: Hyppighet av gastrointestinale, CNS- og synsmanifestasjoner er tilsvarende de som er sett hos voksne. Imidlertid er ikke kvalme og oppkast vanlig hos spedbarn og unge barn. I tillegg til bivirkningene ved anbefalt dose, er det ved overdoser rapportert om vekttap hos eldre pasientgrupper, dårligere vekst og utvikling hos spedbarn, magesmerter pga. mesenterialarterieiskemi, søvnighet og atferdsforstyrrelser, inkl. psykotiske manifestasjoner. Behandling: Tømming av magen og EKG-kontroll. Ved stort inntak av digoksin bør aktivt kull gis. Ved hypokalemi gis kalium med eller uten glukose og insulin. Hvis det er klinisk nødvendig, kan atropin gis ved bradykardi og lidokain og/eller propranolol ved takykardier og dysrytmier. Ved livstruende forgiftning hvor det foreligger livstruende arytmier med hjertesvikt, utvikling av hyperkalemi (ved akutt intoksikasjon) eller progredierende sentralnervøse symptomer hos småbarn, kan det være aktuelt å bruke antidot (antidigoksin Fab-fragmenter). Se Giftinformasjonens anbefalinger C01A A05.