Forsiktighetsregler: 

Bærere av HLA-B*5701 allelet har økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner for abakavir. Det er estimert at 48-61% av bærerne vil utvikle disse reaksjonene i løpet av behandlingstiden, mot 0-4% hos pasienter som ikke har dette allelet. Symptomer på overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme når som helst under behandlingen, men er vanligst i løpet av de første 6 ukene. Pasienten bør følges nøye, særlig de første 2 månedene, med konsultasjoner hver 14. dag. Overfølsomhetsreaksjoner karakteriseres ved symptomer som indikerer at flere organer er involvert, oftest med feber og/eller utslett som en del av syndromet. Andre symptomer kan være luftveissymptomer som dyspné, sår hals og hoste, unormale funn ved røntgen (fortrinnsvis infiltrater), og gastrointestinale symptomer som kvalme, oppkast, diaré eller magesmerter. Dette kan medføre at overfølsomhet feildiagnostiseres som luftveislidelse eller gastroenteritt. Overfølsomhetsreaksjon vises også ved letargi eller utilpasshet og muskelskjelettsymptomer. Symptomene forverres ved fortsatt behandling, kan være livstruende, men forsvinner vanligvis etter seponering. Ved overfølsomhetsreaksjon må behandlingen avbrytes umiddelbart, og behandling med abakavir aldri gjenopptas, da symptomene vil komme tilbake i løpet av timer. Tilbakefall kan være mer alvorlig enn den initiale reaksjonen, inkl. livstruende hypotensjon og død. Behandlingen avbrytes permanent dersom overfølsomhetsreaksjon ikke kan utelukkes. Særlig forsiktighet hos pasienter som starter abakavirbehandling samtidig med andre legemidler som kan indusere hudtoksisitet. Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. livstruende reaksjoner, har oppstått etter at abakavirbehandling er blitt startet igjen hos pasienter som hadde kun ett av symptomene på overfølsomhet før behandlingen ble avbrutt. I meget sjeldne tilfeller er det sett overfølsomhetsreaksjoner hos pasienter som gjenopptok abakavirbehandling, og som ikke hadde forutgående symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Hvis behandlingen skal gjenopptas, må grunnen til avbrytelsen være klarlagt for å utelukke at pasienten hadde symptomer på overfølsomhetsreaksjon, og medisinsk assistanse må være raskt tilgjengelig. Pasienten må informeres om viktigheten av å ta abakavir regelmessig. Lege skal kontaktes umiddelbart ved symptomer på en overfølsomhetsreaksjon. Laktacidose, vanligvis assosiert med hepatomegali og hepatisk steatose, er rapportert. Laktacidose har høy dødelighet, kan assosieres med pankreatitt, leversvikt eller nyresvikt og oppstår vanligvis etter noen få eller flere måneders behandling. Behandlingen bør avbrytes ved rask økning i aminotransferasenivåer, ved progressiv hepatomegali eller ved symptomatisk hyperlaktatemi og metabolsk acidose/laktacidose. Godartede fordøyelsessymptomer (kvalme, oppkast og magesmerter), uspesifikk utilpasshet, manglende appetitt, vekttap, respirasjonssymptomer (rask og/eller dyp pust) eller nevrologiske symptomer (inkl. motorisk svekkelse) kan være tegn på utvikling av laktacidose (symptomatisk hyperlaktatemi). Forsiktighet hos pasienter (spesielt overvektige kvinner) med hepatomegali, hepatitt eller andre kjente risikofaktorer for leversykdom og hepatisk steatose (inkl. visse legemidler og alkohol). Pasienter som samtidig er infisert med hepatitt C, og som behandles med alfainterferon og ribavirin, kan være særlig utsatte. Nukleosid- og nukleotidanaloger har in vitro og in vivo vist å forårsake mitokondriell skade i variabel grad. Antiretroviral kombinasjonsterapi kan føre til redistribusjon av kroppsfett (lipodystrofi) hos hiv-pasienter, spesielt ved høy alder, lang varighet av antiretroviral behandling og tilhørende metabolske forstyrrelser. Klinisk undersøkelse bør inkl. fysiske tegn på fettredistribusjon og ev. måling av fastende serumlipid og blodglukose. Pankreatitt er rapportert. Høy forekomst av virologisk svikt og tidlig resistensutvikling er rapportert ved kombinasjon av abakavir og lamivudin med tenofovirdisoproksilfumarat som 1 gang daglig doseringsregime. Risiko for virologisk svikt kan være høyere ved bruk av Kivexa enn ved andre behandlingsalternativer. Sikkerhet og effekt av preparatet er ikke kjent hos pasienter med signifikant underliggende leversykdom. Pasienter med samtidig nedsatt leverfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt forekomst av abnormal leverfunksjon ved antiretroviral kombinasjonsbehandling, og må monitoreres. Ved tegn på forverring av leversykdom hos slike pasienter, må opphold eller seponering vurderes. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C og som behandles med antiretroviral kombinasjonsterapi, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Ved seponering hos pasienter som er ko-infisert med hepatitt B-virus anbefales periodisk monitorering av både leverfunksjonstester og markører for HBV-replikasjon, ettersom seponering av lamivudin kan resultere i en akutt forverring av hepatitt. De første ukene eller månedene kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt. Dette kan medføre alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer, f.eks. cytomegalovirus retinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumonier. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes ev. behandles. Osteonekrose er rapportert i særlig grad hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor antiretroviral kombinasjonsbehandling. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Pasienter som får antiretroviral behandling kan fremdeles utvikle opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner som følge av hiv-infeksjon, og bør følges nøye av leger med erfaring i behandling av hiv-sykdom. Pasienten bør informeres om at antiretroviral behandling ikke forhindrer overføring av hiv til andre gjennom seksuell kontakt eller blodoverføringer, og nødvendige forholdsregler må tas. Preparatet inneholder fargestoffet paraoransje som kan gi allergiske reaksjoner. Observasjonsstudier har vist en forbindelse mellom myokardinfarkt og bruk av abakavir. Data fra observasjonelle kohorts og randomiserte studier kan verken avkrefte eller bekrefte en årsakssammenheng mellom abakavirbehandling og risiko for myokardinfarkt. Nødvendige forholdsregler bør tas for å redusere alle risikofaktorer som kan påvirkes (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Skal ikke tas sammen med andre legemidler som inneholder lamivudin eller emtricitabin.