Forsiktighetsregler: 

Visse alvorlige bivirkninger kan relateres til infusjonshastigheten. Anbefalt hastighet må følges nøye. Visse bivirkninger opptrer hyppigere ved høy hastighet, hos pasienter som får humant normalt immunglobulin for første gang eller, i sjeldne tilfeller, hvis det byttes humant normalt immunglobulinpreparat eller hvis det er gått lang tid siden forrige infusjon. Potensielle komplikasjoner kan ofte unngås ved å sikre at pasienten ikke er overfølsom overfor humant normalt immunglobulin ved først å injisere sakte (0,5 ml/kg kroppsvekt/minutt), og ved at pasienten overvåkes nøye for tegn på symptomer i hele infusjonsperioden. Særlig må pasienter som ikke tidligere har fått humant normalt immunglobulin, pasienter som har byttet fra et alternativt IVIg-preparat eller pasienter med langt intervall siden forrige infusjon, overvåkes i løpet av 1. infusjon og 1. time etter 1. infusjon, for mulige bivirkninger. Alle andre pasienter bør overvåkes i minst 20 minutter etter behandling. Ved bivirkninger må enten administreringshastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Nødvendig behandling avhenger av bivirkningstype og alvorlighetsgrad. Ved sjokk bør standard medisinsk behandling for sjokkbehandling følges. Administrering av IVIg krever tilstrekkelig hydrering før oppstart av infusjon samt overvåkning av urinmengden og serumkreatininnivåene. Samtidig bruk av loop-diuretika må unngås. 5% glukoseoppløsning til fortynning bør revurderes dersom fortynning til lavere konsentrasjoner er påkrevet ved diabetes mellitus. Virkelige overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne. Kan oppstå hos pasienter med anti-IgA-antistoffer. IVIg er ikke indikert hos pasienter med selektiv IgA-mangel der dette er den eneste relevante abnormaliteten. Humant normalt immunglobulin kan i sjeldne tilfeller føre til blodtrykksfall med anafylaktisk reaksjon, selv hos pasienter som tidligere har tolerert behandling. Det er sammenheng mellom IVIg-administrering og tromboemboliske hendelser, som f.eks. hjerteinfarkt, skader på kar i hjernen (inkl. slag), lungeemboli og dyp venetrombose, som antas å relatere til en relativ økning i blodviskositet gjennom en høy immunglobulinstrøm hos pasienter med risiko. Det bør utøves aktsomhet ved forskrivning og infusjon av IVIg til overvektige, og pasienter med risikofaktorer for trombotiske hendelser (f.eks. tidligere aterosklerose, multiple kardiovaskulære risikofaktorer, høy alder, redusert minuttvolum, hypertensjon, diabetes mellitus og som tidligere har hatt karsykdommer eller trombotiske episoder, ved arvelige eller ikke-arvelige tromboemboliske sykdommer, hyperkoagulable tilstander, ved langvarige perioder med immobilisering, ved alvorlig hypovolemi, og ved sykdommer som øker blodviskositeten). Hyperproteinemi, økt serumviskositet og påfølgende relativ pseudohyponatremi kan forekomme under IVIg-behandling. Dette må tas hensyn til, da behandlingsstart mot ekte hyponatremi (dvs. redusere fritt serumvann), kan føre til videre økning i serumviskositet og mulig predisposisjon for trombolismehendelser. Ved risiko for tromboemboliske bivirkninger skal IVIg-produkter gis i lavest mulig hastighet og dose. Alvorlige nyrerelaterte bivirkninger, som akutt nyresvikt, akutt tubulær nekrose, proksimal tubulær nevropati og osmotisk nefrose, er rapportert ved IVIg-terapi. I de fleste tilfeller er risikofaktorer identifisert, f.eks. nyresvikt, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig bruk av nefrotoksiske legemidler, alder >65, sepsis eller paraproteinemi. Ved nedsatt nyrefunksjon bør det vurderes å avslutte IVIg-terapien. Selv om rapporter om nyrefeil og akutt nyresvikt er forbundet med bruk av IVIg-preparater, som innholder hjelpestoffer som sukrose, glukose og maltose, utgjør de som inneholder sukrose som stabilisator, en uforholdsmessig høy andel. I risikogruppen kan det vurderes å bruke sukrosefrie IVIg-preparat. Kiovig innholder ikke sukrose, maltose eller glukose. Ved risiko for akutt nyresvikt bør IVIg-preparatene gis med lavest mulig hastighet og dose. Det er rapportert ikke-kardiogent pulmonært ødem (TRALI, Tranfusion Related Acute Lung Injury) hos pasienter som ble administrert IVIg. Det er rapportert at aseptisk meningitt-syndrom (AMS) kan oppstå ved IVIg-behandling. Seponering av IVIg-behandling har resultert i remisjon av AMS i løpet av noen dager uten følgesykdommer. Syndromet starter vanligvis i løpet av noen timer til 2 dager etter IVIg-behandlingen. Prøver av spinalvæske er ofte positive med pleocytose på opptil flere tusen celler pr. mm³, i hovedsak fra granulocyttserien, og forhøyede proteinnivåer på opptil flere hundre mg/dl. AMS kan oppstå oftere sammen med høydose IVIg-behandling (2 g/kg). IVIg-produkter kan inneholde blodgruppeantistoffer som kan fungere som hemolysiner og føre til at røde blodceller blander seg med immunglobulin in vivo, noe som fører til en positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs test) og, i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles etter IVIg-behandling pga. økt sekvestrasjon av røde blodceller. Det skal overvåkes for kliniske tegn og symptomer på hemolyse. Etter infusjon av immunglobulin kan den forbigående stigningen av ulike passive overførte antistoffer føre til misvisende positive resultater ved serologisk testing. Passiv overføring av antistoffer til erytrocyttantigener, f.eks. A, B, D, kan påvirke visse serologiske tester for antistoffer i røde blodceller, f.eks. den direkte antiglobulintesten (DAT, direkte Coombs test). Infeksjoner pga. overføring av smittestoffer (også ukjente eller nye virus og andre patogener) kan ikke utelukkes fullstendig, men risikoen er redusert ved valg av blodgivere, screening av enkeltdonasjoner og plasmapooler for spesifikke infeksjonsmarkører, og bruk av effektive produksjonsmetoder for inaktivering/fjerning av virus. Iverksatte tiltak blir betraktet som effektive for innkapslede virus som HIV, HBV og HCV, og for de ikke-inn-kapslede virusene HAV og parvovirus B19. Klinisk erfaring tyder på at hepatitt A eller parvovirus B19 ikke overføres sammen med immunglobuliner, og det antas at antistoffinnholdet utgjør et viktig bidrag til virussikkerheten.