STIKKPILLER: Hver stikkpille inneh.: Ketobemidon.
hydrochlorid. 10 mg, 3-dimethylamino-1,1-diphenylbuten-(1)-hydrochlorid.
50 mg, const. q.s.
Indikasjoner:
Sterke smerter.
Dosering:
Doseres individuelt.
Sterke, akutte
smerter (f.eks. postoperative smerter, gallesten, gallestensanfall,
utbredte lesjoner samt ved fødsel): 1-2 stikkpiller hver 3.-5. time.
Kroniske smerter (f.eks. cancersmerter samt visse former
for non-maligne smerter hvor ingen annen effektiv behandling er mulig):
Det anbefales å starte med 1 stikkpille hver 4.-5. time. Behandlingen
individualiseres med hyppig dosejustering etter smerteintensitet,
smertegenese og ev. toleranseutvikling. Det tilstrebes et fast doseringsintervall
(på ca. 4 timer), som holder pasientene smertefrie. Det er behov for
økning i dosen når den smertelindrende virkningen avtar i varighet.
Eldre pasienter og pasienter med nedsatt lever- og nyrefunksjon skal
initialt ha redusert dose. Profylaktisk antiobstipasjonsregime er
nødvendig.
Kontraindikasjoner:
Alvorlige respirasjonsvansker. Overfølsomhet
for virkestoffene eller et eller flere av hjelpestoffene.
Forsiktighetsregler:
Narkotikum. Tilvenningsfare. Pasienter bør
advares mot bilkjøring og betjening av farlige maskiner. Forsiktighet
utvises ved respirasjonsvansker og hos pasienter med bronkialastma.
Forsiktighet ved hodeskader og tilstander med forhøyet intrakranielt
trykk. Stor forsiktighet ved samtidig bruk av MAO-hemmere og i 2 uker
etter slik behandling. Ved langtidsbruk (>3 måneder) av analgetika,
med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller
forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika bør ikke behandles
med doseøkning. I slike tilfeller bør analgetika seponeres i samråd
med lege.
Interaksjoner:
Interaksjoner relatert til sentralnervesystemet
dominerer, ev. med respiratoriske og sirkulatoriske konsekvenser.
Barbiturater og alkohol kan potensere den respirasjonsdepressive effekten.
Opioider kan redusere absorpsjonen av mange orale legemidler pga.
nedsatt tarmmotilitet. Pentazocin og buprenorfin kan av og til ha
antagonistisk effekt overfor de andre i gruppen.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Preparatet skal ikke brukes i andre fødselsfase
og ved for tidlig nedkomst fordi det kan gi neonatal respirasjonsdepresjon
hos barnet. Ved langvarig behandling av moren ved graviditet er det
sett neonatal abstinens.
Overgang i morsmelk: Ukjent for ketobemidon. Det er mulig at barn
som ammes kan påvirkes. Preparatet bør ikke brukes under amming.
Bivirkninger:
Hyppige (>1/100):
Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, obstipasjon.
Sentralnervesystemet: Respirasjonsdepresjon, svimmelhet, eufori. Sirkulatoriske:
Bradykardi, blodtrykksfall. Urogenitale: Urinretensjon.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Svimmelhet, kvalme og døsighet stigende til
koma. Respirasjonsdepresjon.
Behandling:
Symptomatisk. Antidot: Nalokson.
Se Giftinformasjonens anbefalinger for ketobemidon
N02A B01.
Egenskaper:
Klassifisering: Kombinasjonspreparat med et narkotisk virkende
opioid analgetikum og et spasmolytikum.
Virkningsmekanisme:
Analgetiske, respirasjonshemmende, sederende,
sentralnervøse og spasmolytiske effekter. Den spasmolytiske komponent
virker tilsvarende papaverin.
Absorpsjon:
Absorberes lett fra mage-tarmkanalen. Biotilgjengeligheten
for ketobemidon er 44%. Den spasmolytiske komponenten har en biologisk
tilgjengelighet på ca. 33%. Effekten inntrer etter 10-30 minutter
og varer 4-6 timer.
Halveringstid:
Plasmahalveringstiden for ketobemidon er 3,3
timer, mens halveringstiden for den spasmolystiske komponenten er
3,8 timer.
Metabolisme:
Betydelig first pass-metabolisme i leveren.
Hoveddelen utskilles som inaktive metabolitter.
Utskillelse:
Ca. 75% av ketobemidon og dets metabolitter
gjenfinnes i urinen, ca. 2% i feces.
Sist endret: 19.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)