Isoptin

Isoptin Retard

Abbott

Kalsiumantagonist.

ATC-nr.: C08D A01

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER 40 mg, 80 mg og 120 mg: Isoptin: Hver tablett inneh.: Verapamil. hydrochlorid. 40 mg, resp. 80 mg og 120 mg, lactos., const. q.s. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Filmdrasjert.


DEPOTTABLETTER 120 mg og 240 mg: Isoptin Retard: Hver depottablett inneh.: Verapamil. hydrochlorid. 120 mg, resp. 240 mg, const. q.s. Fargestoff: Titandioksid (E 171), indigotin (E 132), kinolingult (E 104).


Indikasjoner: 

Isoptin: Angina pectoris. Variantangina (Prinzmetals angina). Hypertensjon. Forsøksvis ved hypertensive kriser. Paroksystisk supraventrikulær takykardi (også WPW-syndrom). Atrieflimmer og -flutter hvor en rask reduksjon av ventrikkelfrekvensen er ønskelig. Isoptin Retard: Hypertensjon. Angina pectoris.

Dosering: 

Tabletter: Voksne: Individuell. Angina pectoris og arytmi: 120-480 mg/dag fordelt på 3-4 doser. Hypertensjon: 120-240 mg 2 ganger daglig som vedlikeholdsdose. Ved langtidsbehandling bør man forsøke å unngå døgndoser >480 mg over lengre tid. Depottabletter: Individuell. Angina pectoris: 120-240 mg 1-2 ganger daglig. Hypertensjon: 120-240 mg 1-2 ganger daglig. Vanlig dosering er 240 mg morgen. Nedsatt leverfunksjon: Startdosen bør være lav og dosen justeres med forsiktighet. Administrering: Depottablettene kan deles, men må ikke knuses eller tygges.

Kontraindikasjoner: 

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Kardiogent sjokk, komplisert akutt myokardinfarkt, AV-blokk grad II og III, sinusknutedysfunksjon («sick sinus»-syndrom), unntatt hos pasienter med fungerende kunstig pacemaker. Stuvningssvikt. Atrieflimmer/-flutter og samtidig WPW-syndrom.

Forsiktighetsregler: 

Forsiktighet utvises ved AV-blokk I, bradykardi og hypotensjon. Forsiktighet må utvises ved nedsatt leverfunksjon pga. redusert first pass-metabolisme og dermed økt biotilgjengelighet og nedsatt eliminering. Forsiktighet utvises ved sykdommer med nedsatt nevromuskulær transmisjon (myasthenia gravis, Lambert-Eaton syndrom, avansert Duchenne muskeldystrofi). Pasienter med sterkt nedsatt nyrefunksjon bør overvåkes nøye for mulige tegn på overdosering. Verapamil kan ikke fjernes ved hemodialyse.

Interaksjoner: 

Verapamil kan gi økt plasmanivå av prazosin og terazosin (additiv antihypertensiv effekt), kinidin (ca. 35%, økt risiko for bradyarytmi og myokarddepresjon, enkelte tilfeller av hypotensjon), teofyllin (ca. 20-30%), imipramin, glyburid (glyburid Cmax ca. 28%, AUC ca. 26%), doksorubicin (økt risiko for kardiotoksisitet), karbamazepin (ca. 20-50%), buspiron (ca. 3-6 ganger), midazolam (ca. 2-3 ganger), metoprolol (41%) og propranolol (94%) (økt risiko for AV-blokk og myokarddepresjon), digitoksin (30-40%), digoksin (40-70%), ciklosporin (2-3 ganger), everolimus, sirolimus, takrolimus, almotriptan (ca. 20 ganger, økt Cmax ca. 24 ganger), kolkisin (kombinert bruk anbefales ikke) og forsterket virkning av litium (økt nevrotoksisitet). Økt plasmanivå for verapamil ved samtidig tilførsel av klaritromycin, erytomycin, cimetidin (øker verapamil 20-30%), everolimus, grapefruktjuice (øker verapamil inntil 40%, risiko for AV-blokk). Reduksjon i plasmanivå for verapamil ved samtidig tilførsel av rifampicin (reduserer verapamil >90%), karbamazepin, fenobarbital (reduserer verapamil ≥80%), fenytoin, sulfinpyrazon, johannesurt (reduserer verapamil 80%). Samtidig tilførsel av verapamil og lipidsenkende midler, HMG-CoA-reduktasehemmere (statiner) kan gi økning i rabdomyolyse. Behandling hos pasienter som bruker verapamil bør starte med lavest mulig dose og titreres opp. Hvis verapamilbehandling skal legges til hos pasienter som allerede bruker statiner, bør reduksjon av statindosen og retitrering mot serumkolesterolnivå vurderes. Samtidig tilførsel med atorvastatin gir økt plasmanivå av både atorvastatin og verapamil (40-50%), med lovastatin økt plasmanivå av verapamil (60-70%), med simvastatin økt plasmanivå av simvastatin (3-5 ganger).
Vis DRUID-interaksjoner for C08D A01 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Går over. Skal bare brukes under graviditet hvis strengt nødvendig. Overgang i morsmelk: Går over. Skal kun brukes under amming dersom det er høyst nødvendig for mors helse.

Bivirkninger:

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Obstipasjon, kvalme, oppkast, magesmerter, magebesvær. Hjerte/kar: Sinusbradykardi, hjertesvikt, ansiktsrødme, perifere ødemer, hypotensjon. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesi. Øre: Vertigo. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: AV-blokk grad II-III. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Gingival hyperplasi. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti, galaktoré, erektil dysfunksjon. Undersøkelser: Forhøyede leverenzymer, forhøyet prolaktinnivå. Ukjent: Gastrointestinale: Ileus. Hjerte/kar: Sinusarrest, palpitasjon, takykardi. Hud: Angioødem, Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, makulopapulært utslett, alopesi, urticaria, purpura, kløe. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Nevrologiske: Tremor, ekstrapyramidale lidelser. Øre: Tinnitus. Etter markedsføring: Paralyse (tetraparese).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Se Giftinformasjonens anbefalinger C08D A01.

Egenskaper:

Klassifisering: Kalsiumantagonist. Avlaster hjertets arbeid og senker perifer motstand. Effekt på supraventrikulære arytmier. Virkningsmekanisme: Antihypertensiv og antianginøs effekt: Hemmer innstrømming av kalsiumioner i hjertemuskelceller og glatt muskulatur i blodkar, virker ikke på skjelettmuskulaturen. Totalt nedsettes hjertets arbeid og oksygenbehovet reduseres. Vasodilatasjon med nedsettelse av perifer karmotstand medfører nedsatt «afterload» og senkning av det forhøyede blodtrykket. Perifer vasodilatasjon senker blodtrykket særlig hos pasienter med hypertensjon, mens det påvirkes lite hos pasienter med normalt blodtrykk. Den vasodilaterende effekt på koronarkarene medfører at oksygentilførselen til myokardet ytterligere forbedres, og at ev. spasmer løses opp. Supraventrikulære arytmier: Kalsiumantagonismen fører til forsinket impulsoverledning ved at den effektive refraktærperiode i AV-knuten forlenges. Ved supraventrikulær arytmi gir verapamilbehandling ved anfall som regel omslag til sinusrytme, og/eller normalisering av ventrikkelfrekvens. Normal puls påvirkes ikke eller senkes litt. Absorpsjon: Rask. Over 90% av dosen absorberes. Omfattende first pass-metabolisme. Biotilgjengeligheten er lav, gjennomsnittlig ca. 20% etter peroral enkeltdose, og kan økes betraktelig ved gjentatt dosering. Maks. plasmanivå etter ca. 1-2 timer. Depottabletter: Langsom, kontinuerlig frigivelse av aktiv substans fra depottablettene i løpet av ca. 7 timer. Maks. plasmakonsentrasjon etter ca. 3 timer. Steady state inntrer etter ca. 4 døgn ved daglig inntak av terapeutisk dose. Proteinbinding: Høy (ca. 90%). Halveringstid: Ca. 3-7 timer etter peroral enkeltdose. Ved gjentatt dosering kan halveringstiden øke, muligens grunnet metning av enzymsystemene i leveren og/eller reduksjon i den initialt forhøyede blodgjennomstrømningen. Halveringstiden øker ved nedsatt leverfunksjon som følge av lavere oral clearance. Metabolisme: Omfattende metabolisme i lever, bl.a. til norverapamil med noe farmakologisk aktivitet. Utskillelse: Verapamil og dets metabolitter utskilles hovedsakelig via urinen.

Sist endret: 04.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Isoptin, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
40 mg100 stk. (blister) 178574kr 55,70C08DA01_1SPC
80 mg100 stk. (blister) 086801kr 77,30C08DA01_1SPC
120 mg100 stk. (blister) 086843kr 98,10C08DA01_1SPC

Isoptin Retard, DEPOTTABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
120 mg98 stk. (kalenderpakn.) 559021kr 138,80C08DA01_2SPC
240 mg98 stk. (kalenderpakn.) 508622kr 203,50C08DA01_2SPC