VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP: 100 ml inneh.: Isofluran. 100 ml.
Indikasjoner:
Inhalasjonsanestesi.
Dosering:
Kan kombineres med alle midler som i dag normalt
benyttes ved anestesi. Premedisinering bør velges ut fra pasientens
behov, og mht. at sekresjonen stimuleres noe av isofluran og at hjertefrekvensen
tenderer til å øke. Ved anestestiens innledning kan et ultra-kortvirkende
barbiturat gis for å forhindre ev. hosteanfall og laryngospasme ved
intubering. En inspirert konsentrasjon av 1,5-3% isofluran oksygen/lystgass
er vanligvis tilstrekkelig for å oppnå kirurgisk anestesi innen 7-10
minutter. Vedlikeholdsdose er vanligvis 1-2,5% inspirert konsentrasjon
ved samtidig tilførsel av lystgass. Ytterligere 0,5-1% inspirert konsentrasjon
kan være nødvendig når isofluran gis med bare oksygen. Ønskes økt
avslapning kan et muskelrelaksantium gis. MAC-verdien for isofluran
i 100% oksygen/lystgass og ulike aldersgrupper er følgende:
Alder | 100% oksygen | 60% lystgass |
3-5 år | 1,62% | - |
6-10 år | 1,4% | 0,58% |
10-15 år | 1,16% | 0,53% |
Alder | 100% oksygen | 70% lystgass |
26 ± 4 | 1,28% | 0,56% |
44 ± 7 | 1,15% | 0,5% |
64 ± 5 | 1,05% | 0,37% |
Blodtrykket ved vedlikeholdstilførsel står i omvendt proporsjon
til konsentrasjonen av isofluran ved fravær av andre kompliserende
faktorer. Et uttalt blodtrykksfall kan således bero på anestesidybden,
og korrigeres ved å minske den tilførte mengde isofluran. Pasientene
våkner raskt av narkosen, og tidlig behov for smertestillende medikasjon
er vanlig.
Eldre: Lavere konsentrasjon
er vanligvis nødvendig for å opprettholde kirurgisk anestesi hos eldre.
Administrering: Bør administreres med kalibrert
temperatur, kompensert spesialfordamper eller med annen fordamper
kalibrert for isofluran.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for isofluran eller andre
halogenerte anestetika. Kjent eller mistenkt genetisk predisposisjon
for malign hypertermi.
Forsiktighetsregler:
Gjentatt anestesi innen en kort tidsperiode
skal gjøres med forsiktighet. Bruk fordampere spesielt kalibrert for
isofluran slik at konsentrasjonen kan kontrolleres nøyaktig. Hypotensjon
og respirasjonsdepresjon øker etter som anestesien blir dypere. Økt
blodtap er registrert hos pasienter som gjennomgår indusert abort.
Isofluran relakserer uterusmuskelen og lavest mulig konsentrasjon
bør brukes ved obstetriske inngrep. Isolerte tilfeller av økt karboksyhemoglobin
er rapportert ved bruk av halogenerte inhalasjonsmidler med en CF
2H-del (dvs. desfluran, enfluran og isofluran). Ingen klinisk
signifikante konsentrasjoner av karbonmonoksid er produsert i nærvær
av normalt hydrerte absorberere. Produsentenes instruksjoner for CO
2-absorberere bør følges nøye. Sjeldne tilfeller av ekstrem
varme, røyk og/eller spontan brann i anestesimaskinen er rapportert
ved samtidig bruk med inntørrede CO
2-absorberere, spesielt
de som inneholder kaliumhydroksid (f.eks Baralyme). Ved mistanke om
inntørket CO
2-absorber, bør denne erstattes før administrering.
Fargeindikatoren for mange CO
2-absorberere endres nødvendigvis
ikke ved inntørking. Manglende fargeendring må derfor ikke tas som
en forsikring på tilfredsstillende hydratisering. CO
2-absorbere
bør rutinemessig erstattes uansett status på fargeindikatoren. Isofluran
skal bare administreres i tilstrekkelig utstyrte anestesiomgivelser,
av personell som er kjent med preparatets farmakologi, og som er kvalifisert
ved opplæring og erfaring i håndtering av anestesipasienter. Utstyr
for opprettholdelse av frie luftveier, kunstig ventilering, oksygenberikning
og sirkulatorisk gjenopplivning må være tilgjengelig til enhver tid.
Nivåene av anestesi kan varieres raskt og det bør bare brukes fordampere
som leverer en forutsigbar effekt med akseptabel nøyaktighet, eller
teknikker underveis hvor inspirerte eller ekspirerte konsentrasjoner
kan kontrolleres. Graden av hypotensjon og respirasjonsdepresjon kan
gi en indikasjon på anestesidybden. Rapporter viser at isofluran kan
forårsake leverskade, fra milde og forbigående økninger av leverenzymer
til fatale hepatiske nekroser i svært sjeldne tilfeller. Tidligere
eksponering for halogenerte hydrokarbonanestetika, spesielt hvis intervallet
er <3 måneder, kan øke risikoen for leverskade. Vurder annen type
anestetikum enn halogenerte ved cirrhose, viral hepatitt eller annen
leversykdom. Opprettholdelse av normal hemodynamikk er viktig for
å unngå myokardiskemi ved koronarsykdom. Cerebral blodgjennomstrømning
økes markant ved dypere anestesinivå. En forbigående økning av trykket
i cerebrospinalvæsken, helt reversibel ved hyperventilasjon, kan forekomme.
Brukes med forsiktighet ved økt intrakranielt trykk, og hyperventilering
kan være nødvendig. Ingen omfattende undersøkelser er gjort på bruk
til hypovolemiske-, hypotensive- og svekkede pasienter og lavere konsentrasjon
anbefales. Effekten av ikke-depolariserende muskelrelaksantia er betraktelig
forsterket med isofluran. Isofluran kan føre til svak nedgang i intellektuell
funksjon i 2-4 dager etter anestesi. Små endringer i sinnsstemninger
og symptomer kan vedvare i opptil 6 dager etter administrering. Dette
må tas hensyn til når pasienter gjenopptar normale daglige aktiviteter,
inkl. bilkjøring eller håndtering av tunge maskiner. En potensering
av nevromuskulær utmattelse kan sees ved nevromuskulære sykdommer,
slik som myasthenia gravis, og bør derfor brukes med forsiktighet
til disse pasientene. Bør administreres med forsiktighet til pasienter
som kan utvikle bronkokonstriksjon, da bronkospasmer kan forekomme.
Kan forårsake respirasjonsdepresjon, som igjen kan forsterkes av premedisinering
med narkotiske stoffer eller andre respirasjonsdepressiver. Respirasjonen
bør overvåkes, og om nødvendig assisteres. Under induksjon av anestesi
kan spyttstrømmen og trakeobronkialsekresjonen øke og være årsak til
laryngospasme, særlig hos barn.
Malign hypertermi: Hos mottakelige individer, kan isoflurananestesi trigge en muskel-skjelett
hypermetabolsk tilstand, som medfører høyt oksygenbehov og malign
hypertermi (muskelstivhet, takykardi, takypné, cyanose, arytmier og
ustabilt blodtrykk). Vær oppmerksom på at mange av disse ikke-spesifikke
tegnene kan forekomme ved lett anestesi, akutt hypoksi etc. Økt generell
metabolisme kan gjenspeiles i forhøyet temperatur og økt bruk av CO
2-absorpsjonssystemet (hot canister). PaO
2 og pH
kan reduseres, og hyperkalemi og baseunderskudd kan forekomme. Behandling
inkl. opphør av triggende stoffer (f.eks. isofluran), dantrolennatrium
i.v. og støttende behandling (kraftige tiltak for å gjenopprette normal
kroppstemperatur, nødvendig respiratorisk og sirkulatorisk støtte
og håndtering av elektrolyttvæske-/syre-baseforstyrrelser). Se for
øvrig informasjon vedrørende administrering av dantrolennatrium. Nyresvikt
kan forekomme senere. Bruk av inhalasjonsanestetika er forbundet med
sjeldne økninger i serumnivå av kalium, med hjertearytmier og dødsfall
hos pediatriske pasienter under postoperativ periode. Pasienter med
latent, så vel som åpenbar, nevromuskulær sykdom, særlig Duchennes
muskeldystrofi, ser ut til å være mest sårbare. Samtidig bruk av suksinylkolin
er assosiert med de fleste, men ikke alle av disse tilfellene. Disse
pasientene erfarte også signifikant økning av serumkreatininkinasenivåer,
og i noen tilfeller endringer i urinen konsistent med myoglobinuri.
På tross av likheten med malign hypertermi, viste ingen av disse pasientene
tegn eller symptomer på muskelstivhet eller hypermetabolsk tilstand.
Tidlig og aggresiv intervensjon for å behandle hyperkalemi og resistente
arytmier er anbefalt, samt en påfølgende evaluering av latent nevromuskulær
sykdom.
Barn <2 år: Forsiktighet
bør utvises pga. begrenset erfaring.
Interaksjoner:
Samtidig administrering av følgende legemidler
krever streng overvåkning av pasientens kliniske og biologiske tilstand.
Frarådede kombinasjoner: Beta-sympatomimetika som isoprenalin og alfa-
og beta-sympatomimetika som adrenalin og noradrenalinbør brukes med
forsiktighet under narkose med isofluran pga. potensiell risiko for
ventrikulær arytmi. Ikke-selektive MAO-hemmere: Risiko for krise
i løpet av operasjonen. Behandling bør stanses 15 dager før operasjon.
Kombinasjoner hvor forsiktighet må utvises: Betablokkere: Risiko for
blokade av den kardiovaskulære kompensasjonsmekanismen som medfører
forsterket negativ inotropisk effekt. Virkningen av betablokkere kan
undertrykkes under operasjonen vha. betasympatomimetiske midler. Som
regel behøver en ikke stoppe medisinering med betablokkere. En plutselig
reduksjon i dosen bør unngås. Isoniazid: Risiko for potensering av
hepatotoksisk effekt med økt dannelse av isoniazids toksiske metabolitter.
Isoniazidbehandling bør stanses 1 uke før operasjon og ikke gjenopptas
før 15 dager etter. Adrenalin, som subkutan eller gingival injeksjon:
Risiko for alvorlig ventrikkelarytmi som følge av økt hjertefrekvens,
selv om myokard sensitivitet mht. adrenalin er lavere ved isofluran
enn for halotan. Adrenalindosen bør derfor begrenses til f.eks. 0,1
mg adrenalin i løpet av 10 minutter eller 0,3 mg i løpet av 1 time
hos voksne. Indirekte virkende sympatomimetika (amfetaminer og deres
derivater, psykostimulantia, appetittnedsenkende midler, efedrin og
dets derivater): Risiko for perioperativ hypertensjon. Ved elektiv
operasjon, foretrekkes det å avbryte behandlingen flere dager før
operasjonen. Kalsiumantagonister: Isofluran kan føre til markert hypotensjon
hos pasienter behandlet med kalsiumantagonister, spesielt dihydropyridinderivater.
Forsiktighet bør utvises når kalsiumantagonister brukes samtidig med
inhalasjonsanestetika pga. risiko for ytterligere negativ inotrop
effekt. Muskelrelaksantia blir merkbart potensiert med isofluran.
Det anbefales at
⅓-
½ av vanlig dose gis av disse legemidlene.
Bortfall av muskelrelakserende effekt tar lengre tid med isofluran
enn med andre konvensjonelle anestetika. Neostigmin virker på ikke-depolariserende
muskelrelaksantia, men har ingen effekt på isoflurans relakserende
virkning. Opioider, benzodiazepiner og andre sedativa er forbundet
med respiratorisk depresjon og forsiktighet må utvises ved samtidig
bruk. MAC (minimum alveloar concentration) er redusert ved samtidig
bruk av lystgass hos voksne.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Ingen eller begrenset mengde data fra bruk hos gravide.
Overgang i placenta: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske
effekter. Skal bare brukes hvis fordelen oppveier mulig risiko. Isofluran
har relakserende effekt på uterusmuskulaturen og lavest mulig konsentrasjon
bør brukes i obstetriske operasjoner. Konsentrasjoner opp til 0,75%
har vist seg sikker for vedlikehold av anestesi ved keisersnitt.
Overgang i morsmelk: Opplysninger foreligger ikke. Amming bør unngås
etter anestesi inntil isofluran er eliminert (ca. 24 timer).
Bivirkninger:
Bivirkninger som inntreffer under administrering er generelt
doseavhengige forsterkninger av farmakofysiologiske effekter og inkl.
respiratorisk depresjon, hypotensjon og arytmier. Potensielle alvorlige
uønskede effekter inkl. malign hypertermi, anafylaktiske reaksjoner
og leverbivirkninger. Skjelvinger, kvalme, brekninger/oppkast og ileus
er observert i postoperativ periode.
Følgende bivirkninger
er rapportert fra kliniske studier og etter markedsføring med ukjent
frekvens: Blod/lymfe: Karboksyhemoglobinemi. Gastrointestinale:
Ileus, brekninger, kvalme. Hjerte/kar: Arytmier, hypotensjon, blødning.
Hud: Ansiktshevelse, kontaktdermatitt, utslett. Immunsystemet: Anafylaktiske
reaksjoner, hypersensivitet. Lever/galle: Levernekrose, hepatocellulær
skade, økt bilirubin i blod. Luftveier: Bronkospasme, dyspné, tungpustethet,
respirasjonsdepresjon, laryngospasme. Nevrologiske: Kramper, mental
svekkelse. Nyre/urinveier: Økt kreatininnivå i blod, redusert nivå
av urinstoff i blod. Psykiske: Agitasjon, delirium, endret sinnsstemning.
Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi, økt blodglukose. Undersøkelser:
Økt antall hvite blodceller, økt nivå av leverenzymer, økt nivå av
fluorid, unormalt elektroenkefalogram, redusert kolesterolnivå, redusert
alkalinfosfatnivå. Øvrige: Malign hypertermi, ubehag i brystet, frysninger.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Hypotensjon og respirasjonsdepresjon er observert.
Behandling:
Nøye overvåkning av blodtrykk og respirasjon
anbefales. Administrering av anestesimiddel stanses. Støttende tiltak
kan være nødvendig for å korrigere hypotensjon og respirasjonsdepresjon
som en følge av overdrevne dype anestesinivåer.
Egenskaper:
Klassifisering: Isofluran er en klar, fargeløs væske uten tilsetninger
eller kjemiske stabilisatorer. Eterlignende, noe muggen og stikkende
lukt kan begrense induksjonshastigheten, men gir likevel ingen uttalt
stimulering av saliv- eller trakeabronkialsekresjonen. Har god anestetisk
effekt. Induksjonstiden er kort og oppvåkningen skjer raskt. Anestesidybden
kontrolleres enkelt og kan raskt endres. Larynks- og farynksreflekser
svekkes raskt, hvilket forenkler tidlig intubasjon. Har uttalt respirasjonsdepressiv
effekt og respirasjonen må derfor følges og ev. assisteres. Den respirasjonsdepressive
effekten kan delvis motvirkes av operasjonsstimuli også ved dypere
anestesi. Tidalvolumet reduseres med økt anestesidybde, mens respirasjonsfrekvensen
forblir uendret. Sukkerefleks fremkalles og minner om den ved dietyleter
og enfluran. Blodtrykket synker under induksjonsfasen, men stiger
mot normalt nivå etter operasjonsstimuli. Økt anestesidybde medfører
tilsvarende reduksjon av blodtrykket. Når isofluran gis sammen med
lystgass, kan den inspirerte konsentrasjonen av isofluran holdes lavere
og den arterielle hypotensjonen som sees med isofluran uten lystgass
minker. Hjerterytmen er stabil. Ved kontrollert ventilasjon og normal
PaCO
2 beholdes minuttvolumet, tross økt anestesidybde gjennom
en økt hjertefrekvens. Dette kompenserer reduksjonen av hjertets slagvolum.
Hyperkapni i forbindelse med spontanrespirasjon under isoflurananestesi
øker hjertefrekvensen ytterligere, og minuttvolumet stiger ut over
våkenhetsnivå. Den muskelrelakserende effekten er ofte tilstrekkelig
for intraabdominale operasjoner ved normalt anestesinivå. Kreves større
muskelavslapning, kan små doser av muskelrelaksantia anvendes.
Metabolisme:
Isofluran metaboliseres i liten grad. Gjennomsnittlig
95% gjenfinnes i utåndingsluften. 0,2% av mengden isofluran tatt opp
i kroppen blir metabolisert.
Utskillelse:
Metabolittene skilles ut i urinen.
Sist endret: 18.01.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)