Forsiktighetsregler: 

Pga. karakter og hyppighet av bivirkninger, skal irinotecan kun forskrives etter nøye nytte-/risikovurdering ved risikofaktor (især ved WHO funksjonsgrad = 2) og i tilfeller der pasienten ikke forventes å følge anbefalte retningslinjer for håndtering av bivirkninger. Nøye overvåkning fra sykehus er anbefalt for slike pasienter. Pasienter må gjøres oppmerksom på risikoen for diaré som kan inntre senere enn 24 timer etter administrering og når som helst før neste behandlingssyklus. Oppstår diaré må behandlende lege kontaktes og adekvat behandling startes umiddelbart. Pasienter med økt risiko for diaré er de som tidligere har fått strålebehandling av buk-/bekkenorganer, hyperleukocytose før behandlingsstart eller WHO funksjonstilstand ≥2 og kvinner. Uten adekvat behandling kan diaréen være livstruende, spesielt ved samtidig nøytropeni. Når den første vanntynne diaréen oppstår, bør pasienten umiddelbart begynne å drikke store mengder elektrolyttholdig væske, og starte behandling mot diaré. Ved utskrivelse fra sykehuset skal disse medikamenter utleveres til pasienten slik at behandling kan startes straks diaréen inntrer. Anbefalt behandling mot diaré er loperamid 4 mg ved første inntak, deretter 2 mg hver 2. time i minst 12 timer etter siste vanntynne diaré. Loperamid skal ikke gis i >48 påfølgende timer ved disse doser pga. risikoen for paralytisk ileus, og heller ikke i <12 timer. Hvis alvorlig nøytropeni (nøytrofiltall <500/mm³) oppstår samtidig med diaréen, skal det gis profylaktisk et bredspektret antibiotikum i tillegg til anbefalt behandling mot diaré. Innleggelse i sykehus anbefales i tillegg til antibiotikabehandling ved diaré assosiert med feber, alvorlig diaré som krever i.v. hydrering, eller diaré som vedvarer >48 timer etter start av høydosebehandling med loperamid. Loperamid bør ikke gis profylaktisk, selv ikke hos pasienter med sent debuterende diaré i tidligere behandlingssykler. Ved alvorlig diaré anbefales dosereduksjon av irinotecan i de påfølgende sykler. Det anbefales ukentlig fullstendig blodcellekontroll under behandling. Pasienten bør gjøres oppmerksom på risikoen for nøytropeni og betydningen av feber. Febril nøytropeni (>38°C, nøytrofiltall ≤1000/mm³) bør umiddelbart behandles i sykehus med bredspektrede antibiotika i.v. Hos pasienter som har hatt alvorlige hematologiske hendelser anbefales en dosereduksjon ved senere behandling. Leverfunksjonstester bør foretas før behandlingsstart og før hver behandlingssyklus. Ukentlige fullstendige kontroller av blodceller bør foretas hos pasienter med bilirubinverdier i området 1,5-3 ganger øvre referanseverdi, grunnet nedsatt clearance av irinotecan og følgelig økt risiko for hematologisk toksisitet i denne pasientgruppen. Profylaktisk antiemetikabehandling anbefales før hver behandling. Ved oppkast forbundet med sent debuterende diaré bør pasientene innlegges på sykehus for behandling snarest mulig. Hvis akutt kolinergt syndrom oppstår, bør atropinsulfat (0,25 mg s.c.) gis hvis det ikke er kontraindisert. Forsiktighet må utvises ved astma. Hos pasienter med tidligere akutt og alvorlig kolinergt syndrom bør atropinsulfat gis profylaktisk ved de påfølgende doser av irinotecan. Interstitiell lungesykdom uttrykt som lungeinfiltrater er uvanlig under irinotecanbehandling, men kan være fatal. Pasienter med mulige risikofaktorer (bruk av pneumotoksiske legemidler, stråleterapi og kolonistimulerende faktorer) bør overvåkes nøye for respiratoriske symptomer før og under behandling. Pasienter bør informeres om mulig svimmelhet og synsforstyrrelser som kan oppstå i løpet av de første 24 timer etter administrering, samt advares mot bilkjøring og bruk av maskiner hvis slike symptomer skulle oppstå. Irinotecan inneholder sorbitol og bør derfor ikke brukes ved arvelig fruktoseintoleranse. Antikonsepsjon må brukes under og i minst 3 måneder etter avsluttet behandling.