PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g: Hvert hetteglass inneh.: Ertapenem 1
g, natriumbikarbonat, natriumhydroksid.
Indikasjoner:
Behandling av barn (3 måneder-17 år) og voksne
med intraabdominale infeksjoner, lungebetennelse ervervet utenfor
sykehus, akutte gynekologiske infeksjoner og hud- og bløtvevsinfeksjoner
i foten pga. diabetes som skyldes bakterier som er, eller sannsynligvis
er, følsomme for ertapenem, og hvor parenteral terapi er påkrevd.
Forebygging av infeksjoner forårsaket av kirurgi etter elektivt kolorektalt
inngrep hos voksne.
Dosering:
Voksne: Forebygging av infeksjoner forårsaket av kirurgi etter elektivt
kolorektalt inngrep: 1 g gis i.v. som 1 enkelt dose og fullføres
innen 1 time før kirurgisk inngrep.
Voksne og ungdom
(13-17 år): 1 g gis i.v. 1 gang daglig.
Barn (3 måneder-12 år): 15 mg/kg gis i.v.
2 ganger daglig (må ikke overskride 1 g daglig).
Eldre: Anbefalt dose skal benyttes, unntatt ved
alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
Barn: <3 måneder: Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata.
Nyreinsuffisiens: Dosejustering er ikke nødvendig ved kreatininclearance
>30 ml/minutt/1,73 m
2. Anbefales ikke brukt ved alvorlig
nyresvikt, da erfaring mangler. Bruk til barn og ungdom med nedsatt
nyrefunksjon anbefales ikke pga. manglende data.
Pasienter
som får hemodialysebehandling: Ertapenem anbefales ikke fordi
erfaring mangler.
Leverinsuffisiens: Ingen dosejustering
anbefalt ved nedsatt leverfunksjon.
Administrering: Bør gis som infusjon over en periode på 30 minutter. Behandlingstiden
er 3-14 dager, men kan variere avhengig av infeksjonstype, alvorlighetsgrad
og kausal(e) patogen(er). Etter klinisk bedring kan en gå over til
et egnet oralt antibakterielt middel. For instruksjon vedrørende tilberedning,
se Andre opplysninger.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for ertapenem, et eller flere
av hjelpestoffene eller andre karbapenemer. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner
(f.eks. anafylaktisk reaksjon, alvorlig hudreaksjon) på andre typer
betalaktamantibiotika (f.eks. penicilliner eller cefalosporiner).
Forsiktighetsregler:
Alvorlige og i noen tilfeller fatale overfølsomhetsreaksjoner
er rapportert ved behandling med betalaktamer. Sannsynligheten for
at disse reaksjonene skal forekomme, er høyere hos pasienter som tidligere
har vist overfølsomhet for allergener. Før behandling påbegynnes,
bør det undersøkes nøye om pasienten tidligere har hatt overfølsomhetsreaksjoner
for penicilliner, cefalosporiner, andre betalaktamer eller andre allergener.
Ved allergisk reaksjon må behandlingen avbrytes umiddelbart. Alvorlige
anafylaktiske reaksjoner krever akutt behandling. Langvarig bruk kan
føre til overvekst av ikke-følsomme organismer. Gjentatte vurderinger
av pasientens tilstand er viktig. Ved superinfeksjon under behandlingen,
bør passende tiltak iverksettes. Antibiotikaassosiert kolitt og pseudomembranøs
kolitt av mild til livstruende alvorlighetsgrad, er rapportert ved
bruk av ertapenem. Dette bør tas i betraktning dersom diaré oppstår
under eller like etter behandling. Seponering av ertapenem og spesifikk
behandling av Clostridium difficile bør overveies. Legemidler som
hemmer peristaltikken skal ikke gis. Anfall er rapportert under behandling
eller oppfølgingsperioden på 14 dager hos voksne pasienter som behandles
med ertapenem (1 g 1 gang daglig). Anfall forekommer oftest hos eldre
og pasienter med tidligere CNS-sykdommer (f.eks. hjerneskade eller
historie med anfall) og/eller redusert nyrefunksjon. Samtidig bruk
av ertapenem og valproinsyre/natriumvalproat er ikke anbefalt. Det
kan ikke utelukkes at kirurgiske inngrep i få tilfeller overskrider
4 timer. Pasienten kan i slike tilfeller utsettes for suboptimal ertapenemkonsentrasjon
og potensiell risiko for feilbehandling. Forsiktighet må utvises i
slike sjeldne tilfeller. Erfaringen ved behandling av alvorlige infeksjoner
er begrenset. Pasienter med «APACHE II-score» ≥15
er ikke vurdert. Effekten av ertapenem til behandling av lungebetennelse,
ervervet utenfor sykehus forårsaket av penicillinresistente Streptococcus
pneumoniae, er ikke klarlagt. Effekten av ertapenem ved behandling
av infeksjoner i foten pga. av diabetes samtidig med osteomyelitis
er ikke vurdert. Liten erfaring med ertapenem hos barn <2 år. I
denne aldersgruppen bør en være spesielt påpasselig med å stadfeste
infeksjonsorganismens følsomhet for ertapenem. Ingen data tilgjengelig
for barn <3 måneder. Legemidlet inneholder ca. 137 mg natrium pr.
hetteglass. Pasienter på kontrollert natriumdiett bør ta hensyn til
dette. Kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienten
bør informeres om at svimmelhet og søvnighet er rapportert.
Interaksjoner:
Interaksjoner som skyldes hemming av P-glykoprotein-mediert
clearance eller CYP-mediert clearance er lite sannsynlig. Det er rapportert
valproinsyrereduksjon til under terapeutisk nivå, ved samtidig bruk
av antibakterielle midler av typen karbapenemer. Dette kan føre til
inadekvat kontroll av kramper. Samtidig bruk av ertapenem og valproinsyre/natriumvalproat
anbefales derfor ikke, og alternativ behandling med antibakterielle
eller antikrampemidler bør vurderes.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ikke tilfredsstillende studier med gravide.
Dyrestudier viser ingen skadelige effekter. Bør likevel ikke brukes
under graviditet med mindre fordelene oppveier en mulig risiko for
fosteret.
Overgang i morsmelk: Går over. Kvinner som bruker ertapenem bør
ikke amme.
Bivirkninger:
Voksne (≥18 år): Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Diaré, kvalme og brekninger.
Hjerte/kar: Komplikasjon med infusjonsvenen, flebitt/tromboflebitt.
Hud: Utslett, kløe. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Økning
i ALAT, ASAT, alkaliske fosfataser og trombocytter.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Forstoppelse, sure oppstøt,
munntørrhet, dyspepsi, abdominale smerter. Hjerte/kar: Hypotensjon,
sinus bradykardi. Hud: Erytem, urticaria. Infeksiøse: Oral candidiasis,
candidasis, soppinfeksjon, pseudomembranøs enterokolitt, vaginitt.
Luftveier: Dyspné, faryngealt ubehag. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet,
smaksforstyrrelse, anfall. Psykiske: Søvnløshet, forvirring. Stoffskifte/ernæring:
Anoreksi. Undersøkelser: Økning av total, direkte og indirekte serumbilirubin,
serumkreatinin, serumurea, serumglukose, reduksjon av hvite blodlegemer,
trombocytter, segmenterte nøytrofile, hemoglobin og hematokrit, økning
av antall eosinofile, aktivert partiell tromboplastintid, protrombintid,
segmenterte nøytrofile, hvite blodlegemer, bakterier i urinen, hvite
blodlegemer i urinen, epitelceller i urinen, røde blodlegemer i urinen,
forekomst av gjærsopp i urinen, positiv for Clostridium difficile
toksin. Øvrige: Bloduttredelse, asteni/tretthet, feber, ødem/hevelse,
brystsmerter.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale:
Dysfagi, fekal inkontinens, bekkenperitonitt. Hjerte/kar: Arytmi,
takykardi, økt blodtrykk, blødning. Hud: Dermatitt, avskalling. Immunsystemet:
Allergi. Infeksiøse: Lungebetennelse, dermatomykose, postoperative
sårinfeksjoner, urinveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Genital blødning.
Lever/galle: Kolecystitt, gulsott, leversykdom. Luftveier: Nesetetthet,
hoste, neseblødning, pipelyd i brystet (rhonchi), hvesing. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelkrampe, skuldersmerte. Nevrologiske: Skjelving, synkope. Nyre/urinveier:
Nedsatt nyrefunksjon, akutt nedsatt nyrefunksjon. Psykiske: Opphisselse,
engstelse, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Svangerskap:
Abort. Undersøkelser: Økning i LDH, serumfosfat og serumkalium, umodne
nøytrofile, lymfocytter, metamyelocytter, monocytter, myelocytter,
atypiske lymfocytter, urobilinogen, reduksjon av serumbikarbonat,
serumkreatinin, serumkalium, antall lymfocytter. Øye: Sykdom i sclera.
Øvrige: Hardhet på injeksjonsstedet, utilpasshet.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Hud: Legemiddelutslett med eosinofili og systemiske
symptomer (DRESS-syndrom). Immunsystemet: Anafylaksi, inkl. anafylaktiske
reaksjoner. Muskel-skjelttsystem: Muskelsvakhet. Nevrologiske: Hallusinasjoner,
dyskinesi, myoklonus. Psykiske: Endret mental status, inkl. aggresjon,
delirium, manglende orienteringsevne.
Barn og ungdom (3 måneder-17
år): Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Diaré. Hud: Bleiedermatitt.
Undersøkelser: Økning i ALAT og ASAT, reduksjon i antall nøytrofile.
Øvrige: Smerte på infusjonsstedet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Misfarging av feces, melena.
Hjerte/kar: Hetetokter, hypertensjon. Hud: Erytem, utslett, petekkier.
Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Økning av antall blodplater,
aktivert partiell tromboplastintid, protrombintid, reduksjon av hemoglobin.
Øvrige: Brenning, kløe, erytem og varme på infusjonsstedet, erytem
på injeksjonsstedet.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Nevrologiske: Hallusinasjoner. Psykiske: Endret
mental status, inkl. aggresjon.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Overdosering er lite sannsynlig.
Behandling: Behandlingen bør avbrytes, og generell støttebehandling gis inntil
alt er utskilt via nyrene. Ertapenem kan til en viss grad fjernes
ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger J01D H03.
Egenskaper:
Virkningsmekanisme:
Hemmer bakterienes celleveggsyntese ved binding
til penicillinbindende proteiner (PBPer). Virksom mot en rekke grampositive
og gramnegative aerobe og anaerobe bakterier.
Absorpsjon:
Gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon etter én
enkel 30 minutters i.v. infusjon av 1 g til friske unge voksne (25-45
år) er 155 μg/ml (C
max), 9 μg/ml og 1 μg/ml etter
hhv. 0,5, 12 og 24 timer. AUC hos voksne øker nesten proporsjonalt
i doseintervallet 0,5-2 g. Ingen akkumulering hos voksne etter multiple
i.v. doser. Gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon etter én enkel 30
minutters i.v. infusjon av 15 mg/kg (opptil maks. dose på 1 g) hos
barn 3-23 måneder er 103,8 μg/ml (C
max), 13,5 μg/ml
og 2,5 μg/ml etter hhv. 0,5, 6 og 12 timer. Gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon
etter én enkel 30 minutters i.v. infusjon av 15 mg/kg (opptil maks.
dose på 1 g) hos barn 2-12 år er 113,2 μg/ml (C
max),
12,8 μg/ml og 3 μg/ml etter hhv. 0,5, 6 og 12 timer. Gjennomsnittlig
plasmakonsentrasjon etter én enkel 30 minutters i.v. infusjon av 20
mg/kg (opptil maks. dose på 1 g) hos ungdom 13-17 år er 170,4 μg/ml
(C
max), 7 μg/ml og 1,1 μg/ml etter hhv. 0,5, 12 og
24 timer.
Proteinbinding:
Høy grad av binding til plasmaproteiner.
Fordeling:
Distribusjonsvolum: Ca. 0,11 liter/kg (voksne),
0,2 liter/kg (3 måneder-12 år) og 0,16 liter/kg (13-17 år).
Halveringstid:
Ca. 4 timer (13-49 år), ca. 2,5 timer (3 måneder-12
år).
Metabolisme:
Dehydropeptidase-1-mediert hydrolyse av betalaktamringen.
Utskillelse:
Ca. 80% gjenfinnes i urinen og ca. 10% i feces
hos friske voksne (23-49 år).
Oppbevaring og holdbarhet:
Skal ikke oppbevares >25°C.
Etter rekonstituering: Fortynnet oppløsning bør brukes umiddelbart. Hvis ikke brukt umiddelbart,
er oppbevaringstiden brukerens ansvar. Fortynnet oppløsning (om lag
20 mg/ml ertapenem) er fysisk og kjemisk stabil i 6 timer ved romtemperatur
(25°C) eller i 24 timer ved 2-8°C (i kjøleskap). Oppløsningen skal
brukes innen 4 timer etter at den er tatt ut av kjøleskapet.
Andre opplysninger:
Forlikelighet er ikke undersøkt og preparatet
bør derfor ikke blandes med andre legemidler. Bruk ikke oppløsningsmidler
eller infusjonsvæsker som inneholder dekstrose til rekonstituering
eller administrering av ertapenemnatrium. Rekonstituert oppløsning
skal fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) umiddelbart etter
tilberedning.
Klargjøring til i.v. administrering: Må rekonstitueres og deretter fortynnes før administrering.
Rekonstituering: Innholdet i hetteglasset rekonstitueres
med 10 ml vann til injeksjonsvæske eller natriumklorid infusjonsvæske
9 mg/ml (0,9%) til en oppløsning på ca. 100 mg/ml. Rist godt for å
løse opp pulveret.
Fortynning: Voksne og ungdom (13-17 år): Fortynning i 50 ml pose til en 1 g dose: Overfør innholdet i det
rekonstituerte hetteglasset umiddelbart til en 50 ml pose med natriumklorid
infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%). Fortynning i 50 ml hetteglass til en
1 g dose: Fra et 50 ml hetteglass med natriumklorid infusjonsvæske
9 mg/ml (0,9%) trekkes det opp 10 ml som kasseres. Innholdet i det
rekonstituerte hetteglasset med 1 g Invanz overføres til 50 ml hetteglass
med natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%).
Barn (3 måneder-12
år): Fortynning i pose eller hetteglass: Overfør et volum
lik 15 mg/kg kroppsvekt (overskrid ikke 1 g/dag) til en pose eller
et hetteglass med natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%), til
endelig konsentrasjon på 20 mg/ml eller mindre.
Infusjon: Infunder i løpet av 30 minutters periode. Invanz er kompatibel med
i.v. oppløsninger som inneholder heparinnatrium og kaliumklorid. Rekonstituert
oppløsning bør kontrolleres visuelt for partikler og misfarging før
administrering, såfremt beholderen gjør dette mulig. Oppløsningen
varierer fra fargeløs til svakt gul. Fargevariasjoner innenfor dette
spekteret påvirker ikke effekten. Ubrukt oppløsning bør destrueres.
Sist endret: 30.01.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)