TABLETTER 100 mg: Hver tablett inneh.: Etravirin 100 mg,
laktose, hjelpestoffer.
Indikasjoner:
I kombinasjon med boostret proteasehemmer og
andre antiretrovirale midler for behandling av humant immunsviktvirus
type 1 (hiv-1)-infeksjon hos voksne tidligere behandlet med antiretrovirale
midler. Indikasjon er basert på uke 48 analyser fra 2 randomiserte,
dobbeltblinde, placebokontrollerte fase III-studier av preparatet
gitt i kombinasjon med optimalt bakgrunnsregime der darunavir/ritonavir
var inkl., til pasienter som tidligere har fått flere hiv-behandlinger
og med virusstammer resistente mot både ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere
(NNTRI) og proteasehemmere.
Dosering:
Behandling bør igangsettes av lege med erfaring
fra hiv-behandling. Etravirin må alltid gis i kombinasjon med andre
antiretrovirale midler.
Voksne: Anbefalt
dose er 200 mg 2 ganger daglig. Dersom en manglende dose oppdages
innen 6 timer etter vanlig doseringstidspunkt, bør pasienten instrueres
om å ta den forskrevne dosen etter et måltid så fort som mulig og
deretter ta den neste dosen i følge det vanlige doseringsregimet.
Hvis dette oppdages senere enn 6 timer etter at dosen vanligvis skal
tas, bør den manglende dosen ikke tas, og pasienten bør fortsette
med det vanlige doseringsregimet.
Barn og ungdom: Anbefales ikke pga. manglende data.
Eldre: Begrenset informasjon for pasienter >65 år og forsiktighet bør utvises.
Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved
mild eller moderat nedsatt leverfunksjon. Bør brukes med forsiktighet
ved moderat nedsatt leverfunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt
leverfunksjon pga. manglende data.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Hvis uteglemt dose oppdages <6
timer etter vanlig doseringstidspunkt, bør pasienten snarest ta dosen
etter et måltid, og deretter følge vanlig doseringsregime. Hvis uteglemt
dose oppdages >6 timer etter at dosen vanligvis skal tas bør manglende
dose ikke tas, og pasienten bør fortsette med vanlig doseringsregime.
Administrering: Skal tas oralt. Tas etter måltid.
Ved svelgeproblemer kan tablettene løses opp i et glass vann. Oppløsningen
røres godt og drikkes umiddelbart. Glasset bør skylles flere ganger
og alt drikkes.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Pasienten bør informeres om at antiretroviral
behandling ikke forhindrer hiv-smitte gjennom blod eller seksuell
kontakt. Egnede forholdsregler må derfor tas.
Resistens: Nedsatt virologisk respons overfor etravirin er observert hos pasienter
infisert med virusstammer med 3 eller flere av følgende mutasjoner:
V90I, A98G, L100I, K101E/P, V106I, V179D/F, Y181C/I/V og G190A/S.
Nye data vil kunne endre konklusjoner angående relevans av spesielle
mutasjoner eller mutasjonsmønstre, og det anbefales at man alltid
sjekker oppdaterte tolkningssystemer for å analysere testresultater
om resistens.
Hud- og hypersensitivitetsreaksjoner: Hudreaksjoner er oftest milde til moderate, oppstår som regel i
2. behandlingsuke, og forekommer sjelden etter uke 4. Reaksjonene
er oftest selvbegrensende og forsvinner vanligvis innen 1-2 uker ved
kontinuerlig behandling. Sjeldne tilfeller av alvorlige hudreaksjoner
som Stevens-Johnsons syndrom og erythema multiforme. Behandling bør
avsluttes ved alvorlig hudreaksjon. Tilfeller av alvorlig og noen
ganger dødelig hypersensitivitestsyndrom, inkl. DRESS («Drug
Rash with Eosiniphilia and Systemic Symptoms») og TEN (Toksisk
Epidermal Nekrolyse) er rapportert. DRESS er karakterisert ved utslett,
feber, eosinofili og systemiske reaksjoner (inkl., men ikke begrenset
til, alvorlig utslett eller utslett ledsaget av feber, generelt nedsatt
allmenntilstand, utmattelse, muskel- eller leddsmerter, blemmer, munnsår,
konjunktivitt, hepatitt eller eosinofili). Syndromet oppstår vanligvis
etter 3-6 uker og utfallet er i de fleste tilfeller bra etter avsluttet
behandling og oppstart av kortikosteroidbehandling. Pasienten skal
instrueres om å søke medisinske råd ved alvorlig utslett eller hypersensitivitetsreaksjon.
Dersom en hypersensitivitetsreaksjon diagnostiseres, skal behandlingen
avbrytes umiddelbart. Forsinket avbrudd ved alvorlig utslett, kan
gi livstruende reaksjoner. Dersom behandlingen avsluttes pga. hypersensitivitetsreaksjoner,
så skal behandlingen ikke gjenopptas. Økt risiko for hudreaksjoner
ved tidligere hudreaksjoner relatert til bruk av NNRTI, kan ikke utelukkes.
Forsiktighet bør utvises hos slike pasienter, særlig ved alvorlige
legemiddelrelaterte hudreaksjoner. Insidensen av hudreaksjoner er
høyere hos kvinner enn menn.
Samtidig infeksjon med HBV eller
HCV: Forsiktighet bør utvises pga. begrenset informasjon.
Høyere leverenzymnivåer kan ikke utelukkes.
Omfordeling av
fett: Kombinert antiretroviral behandling (CART) er forbundet
med omfordeling av kroppsfett (lipodystrofi). Langsiktige konsekvenser
er ukjent. Høy alder, lengre behandlingsvarighet og relaterte metabolske
forstyrrelser er forbundet med økt lipodystrofirisiko. Klinisk undersøkelse
bør inkl. utredning av fysiske tegn på lipodystrofi.
Immunt
reaktiveringssyndrom: Hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt
på det tidspunkt de skal begynne med CART, kan inflammatorisk reaksjon
på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå
og føre til alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer.
Slike reaksjoner er stort sett observert de første ukene eller månedene
etter igangsetting av CART. Relevante eksempler er cytomegalovirus
retinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterielle infeksjoner
og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jiroveci. Ethvert betennelsessymptom
bør undersøkes og behandling igangsettes om nødvendig.
Osteonekrose: Tilfeller er rapportert særlig ved langtkommet hiv-sykdom og/eller
langvarig CART-eksponering. Pasienten bør rådes til å søke medisinsk
hjelp ved vonde eller stive ledd eller ved vanskeligheter med å bevege
seg.
Laktoseintoleranse og laktasemangel: En 100
mg tablett inneholder 160 mg laktose. Bør ikke brukes ved sjeldne
arvelige lidelser som galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller
glukose-galaktosemalabsorpsjon.
Interaksjoner:
Etravirin metaboliseres av CYP 3A4, CYP 2C9
og CYP 2C19, etterfulgt av UDP-glukuronidering. Legemidler som induserer
CYP 3A4, CYP 2C9 eller CYP 2C19 kan øke etravirinclearance, og resultere
i lavere plasmakonsentrasjoner av etravirin. Legemidler som inhiberer
CYP 3A4, CYP 2C9 eller CYP 2C19 kan redusere etravirinclearance og
resultere i økte plasmakonsentrasjoner av etravirin. Etravirin er
en svak CYP 3A4-induser og kombinasjon med CYP 3A4-substrater som
f.eks. lovastatin, rosuvastatin og simvastatin, kan resultere i redusert
plasmakonsentrasjon av slike legemidler. Etravirin er en svak inhibitor
av CYP 2C9, CYP 2C19 og P-glykoprotein (P-gp) og kombinasjon med legemidler
som primært metaboliseres av CYP 2C9, som f.eks. fluvastatin og rosuvastatin
eller av CYP 2C19 eller som transporteres av P-gp, kan resultere i
økt plasmakonsentrasjon av slike legemidler. Dosejustering kan være
nødvendig. Samtidig bruk med efavirenz eller nevirapin kan føre til
betydelig nedgang i plasmakonsentrasjonen av etravirin og tap av terapeutisk
effekt. Bør ikke kombineres med andre NNRTI. Etravirin forventes å
øke plasmakonsentrasjonen av nelfinavir. Samtidig bruk anbefales ikke.
Samtidig bruk av indinavir kan føre til betydelig reduksjon av plasmakonsentrasjonen
av indinavir og tap av terapeutisk effekt. Samtidig bruk anbefales
ikke. Bør ikke kombineres med tipranavir/ritonavir (76% reduksjon
av etravirin AUC). Dosereduksjon kan være nødvendig ved kombinasjon
med amprenavir/ritonavir og fosamprenavir/ritonavir (69% økning i
AUC for amprenavir). Anbefalt maravirocdose kombinert med etravirin
i nærvær av potente CYP 3A-hemmere (f.eks. boostret PI) er 150 mg
2 ganger daglig. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av
etravirin og antiarytmika. Hvis terapeutiske konsentrasjoner er tilgjengelige
bør de monitoreres. Ved samtidig bruk av klaritromycin mot Mycobacterium
avium-kompleks, kan samlet aktivitet mot patogenet være endret, og
alternativer til klaritromycin bør vurderes. Etravirin forventes å
øke plasmakonsentrasjon av warfarin. INR bør monitoreres. Antifungale
midler som flukonazol, vorikonazol, itrakonazol, ketokonazol og posakonazol
kan brukes uten dosejustering. Karbazamepin, fenobarbital og fenytoin
forventes å redusere plasmakonsentrasjon av etravirin. Kombinasjon
anbefales ikke. Rifampicin og rifapentin er forventet å redusere plasmakonsentrasjonen
av etravirin. Kombinasjonen av etravirin, boostret PI og rifabutin
bør brukes med forsiktighet, pga. risiko for redusert eksponering
overfor etravirin og risiko for økning av rifabutin og 25-0-desacetyl-rifabutin-eksponering.
Tett monitorering anbefales. Etravirin forventes å øke plasmakonsentrasjonen
av diazepam. Alternativer bør vurderes. Deksametason forventes å redusere
plasmakonsentrasjonen av etravirin. Systemisk deksametason bør brukes
med forsiktighet eller alternativer vurderes, særlig ved langvarig
bruk. Johannesurt forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av etravirin.
Kombinasjonen anbefales ikke. Samtidig bruk av atorvastatin kan føre
til at atorvastatindosen må endres iht. klinisk respons. Etravirin
forventes å redusere plasmakonsentrasjon av ciklosporin, sirolimus
eller takrolimus. Samtidig bruk av systemiske immunsuppressiver bør
skje med forsiktighet. Samtidig bruk av PDE 5-hemmere kan kreve dosejustering
av PDE 5-hemmeren for å få ønsket klinisk effekt. In vitro-data viser
at etravirin har hemmende effekt på CYP 2C19. Det er derfor mulig
at etravirin kan hemme metabolismen av klopidogrel til dennes aktive
metabolitt. Klinisk relevans for denne interaksjonen er ikke vist.
Som forsiktighetsregel anbefales ikke samtidig bruk av klopidogrel.
Vis DRUID-interaksjoner for J05A G04 
Liste over interaksjoner:
 | J05A G04 etravirin - J05A G03 efavirenz Nedsatt konsentrasjon av etravirin. | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av etravirin. | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J04A B02 rifampicin Nedsatt konsentrasjon av etravirin. | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J04A M02 rifampicin og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av etravirin. | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J04A M05 rifampicin, pyrazinamid og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av etravirin. | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J04A M06 rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av etravirin. | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J05A G01 nevirapin Nedsatt konsentrasjon av etravirin. | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - N03A A barbiturater og derivater Nedsatt konsentrasjon av etravirin. | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - N03A B02 fenytoin Nedsatt konsentrasjon av etravirin. | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - N03A B05 fosfenytoin Nedsatt konsentrasjon av etravirin. | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - N03A B52 fenytoin, kombinasjoner Nedsatt konsentrasjon av etravirin. | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J05A E09 tipranavir Nedsatt konsentrasjon av etravirin (i gjennomsnitt 70-80%, vist i kombinasjon med ritonavir). | Søk i PubMed |
 | Z0HY hyperikum - J05A G04 etravirin Nedsatt konsentrasjon av etravirin. | Søk i PubMed |
 | J04A B02 rifampicin - J05A G04 etravirin Nedsatt konsentrasjon av etravirin, økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | N03A F01 karbamazepin - J05A G04 etravirin Nedsatt konsentrasjon av etravirin, økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | N03A A02 fenobarbital - J05A G04 etravirin Nedsatt konsentrasjon av etravirin, økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | N03A B02 fenytoin - J05A G04 etravirin Nedsatt konsentrasjon av etravirin, økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - A02B D04 pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin Nedsatt konsentrasjon av klaritromycin (i gjennomsnitt 40%). Økt konsentrasjon av etravirin (i gjennomsnitt 40%). | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - A02B D05 omeprazol, amoksicillin og klaritromycin Nedsatt konsentrasjon av klaritromycin (i gjennomsnitt 40%). Økt konsentrasjon av etravirin (i gjennomsnitt 40%). | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - A02B D06 esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin Nedsatt konsentrasjon av klaritromycin (i gjennomsnitt 40%). Økt konsentrasjon av etravirin (i gjennomsnitt 40%). | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - A02B D07 lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin Nedsatt konsentrasjon av klaritromycin (i gjennomsnitt 40%). Økt konsentrasjon av etravirin (i gjennomsnitt 40%). | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J01F A09 klaritromycin Nedsatt konsentrasjon av klaritromycin (i gjennomsnitt 40%). Økt konsentrasjon av etravirin (i gjennomsnitt 40%). | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - C10A A05 atorvastatin Nedsatt konsentrasjon av atorvastatin (i gjennomsnitt 40 %). | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - C10B X03 atorvastatin og amlodipin Nedsatt konsentrasjon av atorvastatin (i gjennomsnitt 40 %). | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J05A X09 maraviroc Effekten på maraviroc-konsentrasjonen er avhengig av hvilket tredje middel som gis. Se spesifikke doseringsanvisninger i preparatomtalen for etravirin. | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J05A E05 amprenavir Økt konsentrasjon av amprenavir (i gjennomsnitt 70%, vist i kombinasjon med ritonavir). | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J05A E07 fosamprenavir Økt konsentrasjon av amprenavir (i gjennomsnitt 70%, vist i kombinasjon med ritonavir). | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - C01A A05 digoksin Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnitt 20%). | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J05A E01 sakinavir Nedsatt konsentrasjon av etravirin (30%, vist i kombinasjon med ritonavir). | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J05A E10 darunavir Nedsatt konsentrasjon av etravirin (40%, vist i kombinasjon med ritonavir). | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Som en generell regel, når det bestemmes å
bruke antiretrovirale midler til behandling av hiv infeksjon hos gravide
og dermed redusere risikoen for vertikal hiv-overføring til den nyfødte,
bør data fra dyreforsøk samt klinisk erfaring hos gravide tas med
i betraktningen ved vurdering av sikkerheten for fosteret.
Overgang i placenta: Begrensede data. Dyrestudier indikerer ingen
direkte eller indirekte skadelige effekter på svangerskapsforløp,
embryo-/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Det er
derfor lite trolig at det er noen risiko for misdannelser hos mennesker.
Svært begrensede kliniske data gir ikke grunnlag for bekymring vedrørende
sikkerhet.
Overgang i morsmelk: Ukjent. For å unngå hiv-overføring frarådes
amming under alle omstendigheter.
Bivirkninger:
Svært hyppig er utslett.
Hyppige (>1/100):
Blod: Trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale:
Gastroøsofageal reflukssykdom, diaré, oppkast, kvalme, abdominalsmerter,
flatulens, gastritt. Hud: Lipohypertrofi, nattesvette. Metabolske:
Diabetes mellitus, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi,
hyperlipidemi, dyslipidemi. Nevrologiske: Perifer nevropati, hodepine.
Psykiske: Angst, søvnløshet. Sirkulatoriske: Myokardinfarkt, hypertensjon.
Urogenitale: Nyresvikt. Øvrige: Utmattelse.
Mindre hyppige:
Endokrine: Gynekomasti. Gastrointestinale:
Pankreatitt, blodig oppkast, stomatitt, forstoppelse, abdominal distensjon,
munntørrhet, oppkastfornemmelse. Hud: Opphovnet ansikt, økt svetting,
prurigo, tørr hud. Hørsel: Svimmelhet (vertigo). Lever: Hepatitt,
hepatisk steatose, cytolytisk hepatitt, hepatomegali. Luftveier: Bronkospasmer,
anstrengelsesrelatert dyspné. Metabolske: Anoreksi, dyslipidemi. Nevrologiske:
Epileptiske anfall, synkope, amnesi, skjelvinger, somnolens, parestesi,
hypoestesi, forlenget søvn, oppmerksomhetsforstyrrelser. Psykiske:
Forvirringstilstand, desorientering, mareritt, søvnforstyrrelser,
nervøsitet, unormale drømmer. Sirkulatoriske: Atrieflimmer, hjertekrampe.
Syn: Tåkesyn. Øvrige: Immunt rekonstitueringssyndrom, overfølsomhet
overfor legemidler. Sløvhet.
Sjeldne (<1/1000):
Hud: Stevens-Johnsons syndrom. Øvrige: Ervervet
lipodystrofi, angionevrotisk ødem, erythema multiforme, hemoragisk
slag.
Svært sjeldne (<1/10 000): Toksisk epidermal
nekrolyse.
Laboratorieverdier: Økt amylase, kreatinin,
lipase, totalkolesterol, LDL, triglyserider, glukose, ALAT, ASAT og
reduksjon av nøytrofile og antall hvite blodlegemer.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Intet spesifikt antidot. Behandling av overdose
består av generelle støttetiltak. Hvis indisert kan eliminasjon av
uabsorbert aktiv substans oppnås ved emese eller ventrikkelskylling.
Aktivt kull kan brukes for å fjerne uabsorbert aktiv substans. Pga.
sterk proteinbinding er det usannsynlig at etravirin vil fjernes ved
dialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger J05A G04.
Egenskaper:
Klassifisering: Ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer.
Virkningsmekanisme:
NNRTI av humant immunsviktvirus type-1 (hiv-1).
Bindes direkte til revers transkriptase (RT) og blokkerer de RNA-DNA-avhengige
DNA-polymeraseaktivitetene ved å bryte en forbindelse på enzymets
katalytiske punkt.
Absorpsjon:
Absolutt biotilgjengelighet er ukjent. Etter
oralt inntak sammen med mat oppnås maks. plasmakonsentrasjon vanligvis
innen 4 timer.
Proteinbinding:
99,9%.
Halveringstid:
Terminal eliminasjonshalveringstid er ca. 30-40
timer.
Metabolisme:
Metaboliseres trolig av av cytokrom P-450 (CYP
3A og i mindre grad CYP 2C), etterfulgt av glukuronidering.
Utskillelse:
Etter administrering av radiomerket etravirin
gjenfinnes 93,7% og 1,2% av dosen i hhv. feces og urin. Uendret etravirin
i feces utgjør 81,2-86,4%, og gjenspeiler sannsynligvis uabsorbert
legemiddel. Uendret etravirin kan ikke detekteres i urin.
Sist endret: 16.04.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
19.3.2012