Intelence

Janssen

Ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer.

ATC-nr.: J05A G04

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER 100 mg: Hver tablett inneh.: Etravirin 100 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner: 

I kombinasjon med boostret proteasehemmer og andre antiretrovirale midler for behandling av humant immunsviktvirus type 1 (hiv-1)-infeksjon hos voksne tidligere behandlet med antiretrovirale midler. Indikasjon er basert på uke 48 analyser fra 2 randomiserte, dobbeltblinde, placebokontrollerte fase III-studier av preparatet gitt i kombinasjon med optimalt bakgrunnsregime der darunavir/ritonavir var inkl., til pasienter som tidligere har fått flere hiv-behandlinger og med virusstammer resistente mot både ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere (NNTRI) og proteasehemmere.

Dosering: 

Behandling bør igangsettes av lege med erfaring fra hiv-behandling. Etravirin må alltid gis i kombinasjon med andre antiretrovirale midler. Voksne: Anbefalt dose er 200 mg 2 ganger daglig. Dersom en manglende dose oppdages innen 6 timer etter vanlig doseringstidspunkt, bør pasienten instrueres om å ta den forskrevne dosen etter et måltid så fort som mulig og deretter ta den neste dosen i følge det vanlige doseringsregimet. Hvis dette oppdages senere enn 6 timer etter at dosen vanligvis skal tas, bør den manglende dosen ikke tas, og pasienten bør fortsette med det vanlige doseringsregimet. Barn og ungdom: Anbefales ikke pga. manglende data. Eldre: Begrenset informasjon for pasienter >65 år og forsiktighet bør utvises. Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon. Bør brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. manglende data. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Hvis uteglemt dose oppdages <6 timer etter vanlig doseringstidspunkt, bør pasienten snarest ta dosen etter et måltid, og deretter følge vanlig doseringsregime. Hvis uteglemt dose oppdages >6 timer etter at dosen vanligvis skal tas bør manglende dose ikke tas, og pasienten bør fortsette med vanlig doseringsregime. Administrering: Skal tas oralt. Tas etter måltid. Ved svelgeproblemer kan tablettene løses opp i et glass vann. Oppløsningen røres godt og drikkes umiddelbart. Glasset bør skylles flere ganger og alt drikkes.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler: 

Pasienten bør informeres om at antiretroviral behandling ikke forhindrer hiv-smitte gjennom blod eller seksuell kontakt. Egnede forholdsregler må derfor tas. Resistens: Nedsatt virologisk respons overfor etravirin er observert hos pasienter infisert med virusstammer med 3 eller flere av følgende mutasjoner: V90I, A98G, L100I, K101E/P, V106I, V179D/F, Y181C/I/V og G190A/S. Nye data vil kunne endre konklusjoner angående relevans av spesielle mutasjoner eller mutasjonsmønstre, og det anbefales at man alltid sjekker oppdaterte tolkningssystemer for å analysere testresultater om resistens. Hud- og hypersensitivitetsreaksjoner: Hudreaksjoner er oftest milde til moderate, oppstår som regel i 2. behandlingsuke, og forekommer sjelden etter uke 4. Reaksjonene er oftest selvbegrensende og forsvinner vanligvis innen 1-2 uker ved kontinuerlig behandling. Sjeldne tilfeller av alvorlige hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom og erythema multiforme. Behandling bør avsluttes ved alvorlig hudreaksjon. Tilfeller av alvorlig og noen ganger dødelig hypersensitivitestsyndrom, inkl. DRESS («Drug Rash with Eosiniphilia and Systemic Symptoms») og TEN (Toksisk Epidermal Nekrolyse) er rapportert. DRESS er karakterisert ved utslett, feber, eosinofili og systemiske reaksjoner (inkl., men ikke begrenset til, alvorlig utslett eller utslett ledsaget av feber, generelt nedsatt allmenntilstand, utmattelse, muskel- eller leddsmerter, blemmer, munnsår, konjunktivitt, hepatitt eller eosinofili). Syndromet oppstår vanligvis etter 3-6 uker og utfallet er i de fleste tilfeller bra etter avsluttet behandling og oppstart av kortikosteroidbehandling. Pasienten skal instrueres om å søke medisinske råd ved alvorlig utslett eller hypersensitivitetsreaksjon. Dersom en hypersensitivitetsreaksjon diagnostiseres, skal behandlingen avbrytes umiddelbart. Forsinket avbrudd ved alvorlig utslett, kan gi livstruende reaksjoner. Dersom behandlingen avsluttes pga. hypersensitivitetsreaksjoner, så skal behandlingen ikke gjenopptas. Økt risiko for hudreaksjoner ved tidligere hudreaksjoner relatert til bruk av NNRTI, kan ikke utelukkes. Forsiktighet bør utvises hos slike pasienter, særlig ved alvorlige legemiddelrelaterte hudreaksjoner. Insidensen av hudreaksjoner er høyere hos kvinner enn menn. Samtidig infeksjon med HBV eller HCV: Forsiktighet bør utvises pga. begrenset informasjon. Høyere leverenzymnivåer kan ikke utelukkes. Omfordeling av fett: Kombinert antiretroviral behandling (CART) er forbundet med omfordeling av kroppsfett (lipodystrofi). Langsiktige konsekvenser er ukjent. Høy alder, lengre behandlingsvarighet og relaterte metabolske forstyrrelser er forbundet med økt lipodystrofirisiko. Klinisk undersøkelse bør inkl. utredning av fysiske tegn på lipodystrofi. Immunt reaktiveringssyndrom: Hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt på det tidspunkt de skal begynne med CART, kan inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og føre til alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner er stort sett observert de første ukene eller månedene etter igangsetting av CART. Relevante eksempler er cytomegalovirus retinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterielle infeksjoner og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jiroveci. Ethvert betennelsessymptom bør undersøkes og behandling igangsettes om nødvendig. Osteonekrose: Tilfeller er rapportert særlig ved langtkommet hiv-sykdom og/eller langvarig CART-eksponering. Pasienten bør rådes til å søke medisinsk hjelp ved vonde eller stive ledd eller ved vanskeligheter med å bevege seg. Laktoseintoleranse og laktasemangel: En 100 mg tablett inneholder 160 mg laktose. Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige lidelser som galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner: 

Etravirin metaboliseres av CYP 3A4, CYP 2C9 og CYP 2C19, etterfulgt av UDP-glukuronidering. Legemidler som induserer CYP 3A4, CYP 2C9 eller CYP 2C19 kan øke etravirinclearance, og resultere i lavere plasmakonsentrasjoner av etravirin. Legemidler som inhiberer CYP 3A4, CYP 2C9 eller CYP 2C19 kan redusere etravirinclearance og resultere i økte plasmakonsentrasjoner av etravirin. Etravirin er en svak CYP 3A4-induser og kombinasjon med CYP 3A4-substrater som f.eks. lovastatin, rosuvastatin og simvastatin, kan resultere i redusert plasmakonsentrasjon av slike legemidler. Etravirin er en svak inhibitor av CYP 2C9, CYP 2C19 og P-glykoprotein (P-gp) og kombinasjon med legemidler som primært metaboliseres av CYP 2C9, som f.eks. fluvastatin og rosuvastatin eller av CYP 2C19 eller som transporteres av P-gp, kan resultere i økt plasmakonsentrasjon av slike legemidler. Dosejustering kan være nødvendig. Samtidig bruk med efavirenz eller nevirapin kan føre til betydelig nedgang i plasmakonsentrasjonen av etravirin og tap av terapeutisk effekt. Bør ikke kombineres med andre NNRTI. Etravirin forventes å øke plasmakonsentrasjonen av nelfinavir. Samtidig bruk anbefales ikke. Samtidig bruk av indinavir kan føre til betydelig reduksjon av plasmakonsentrasjonen av indinavir og tap av terapeutisk effekt. Samtidig bruk anbefales ikke. Bør ikke kombineres med tipranavir/ritonavir (76% reduksjon av etravirin AUC). Dosereduksjon kan være nødvendig ved kombinasjon med amprenavir/ritonavir og fosamprenavir/ritonavir (69% økning i AUC for amprenavir). Anbefalt maravirocdose kombinert med etravirin i nærvær av potente CYP 3A-hemmere (f.eks. boostret PI) er 150 mg 2 ganger daglig. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av etravirin og antiarytmika. Hvis terapeutiske konsentrasjoner er tilgjengelige bør de monitoreres. Ved samtidig bruk av klaritromycin mot Mycobacterium avium-kompleks, kan samlet aktivitet mot patogenet være endret, og alternativer til klaritromycin bør vurderes. Etravirin forventes å øke plasmakonsentrasjon av warfarin. INR bør monitoreres. Antifungale midler som flukonazol, vorikonazol, itrakonazol, ketokonazol og posakonazol kan brukes uten dosejustering. Karbazamepin, fenobarbital og fenytoin forventes å redusere plasmakonsentrasjon av etravirin. Kombinasjon anbefales ikke. Rifampicin og rifapentin er forventet å redusere plasmakonsentrasjonen av etravirin. Kombinasjonen av etravirin, boostret PI og rifabutin bør brukes med forsiktighet, pga. risiko for redusert eksponering overfor etravirin og risiko for økning av rifabutin og 25-0-desacetyl-rifabutin-eksponering. Tett monitorering anbefales. Etravirin forventes å øke plasmakonsentrasjonen av diazepam. Alternativer bør vurderes. Deksametason forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av etravirin. Systemisk deksametason bør brukes med forsiktighet eller alternativer vurderes, særlig ved langvarig bruk. Johannesurt forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av etravirin. Kombinasjonen anbefales ikke. Samtidig bruk av atorvastatin kan føre til at atorvastatindosen må endres iht. klinisk respons. Etravirin forventes å redusere plasmakonsentrasjon av ciklosporin, sirolimus eller takrolimus. Samtidig bruk av systemiske immunsuppressiver bør skje med forsiktighet. Samtidig bruk av PDE 5-hemmere kan kreve dosejustering av PDE 5-hemmeren for å få ønsket klinisk effekt. In vitro-data viser at etravirin har hemmende effekt på CYP 2C19. Det er derfor mulig at etravirin kan hemme metabolismen av klopidogrel til dennes aktive metabolitt. Klinisk relevans for denne interaksjonen er ikke vist. Som forsiktighetsregel anbefales ikke samtidig bruk av klopidogrel.
Vis DRUID-interaksjoner for J05A G04 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Som en generell regel, når det bestemmes å bruke antiretrovirale midler til behandling av hiv infeksjon hos gravide og dermed redusere risikoen for vertikal hiv-overføring til den nyfødte, bør data fra dyreforsøk samt klinisk erfaring hos gravide tas med i betraktningen ved vurdering av sikkerheten for fosteret. Overgang i placenta: Begrensede data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på svangerskapsforløp, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Det er derfor lite trolig at det er noen risiko for misdannelser hos mennesker. Svært begrensede kliniske data gir ikke grunnlag for bekymring vedrørende sikkerhet. Overgang i morsmelk: Ukjent. For å unngå hiv-overføring frarådes amming under alle omstendigheter.

Bivirkninger:

Svært hyppig er utslett. Hyppige (>1/100): Blod: Trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Gastroøsofageal reflukssykdom, diaré, oppkast, kvalme, abdominalsmerter, flatulens, gastritt. Hud: Lipohypertrofi, nattesvette. Metabolske: Diabetes mellitus, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi, hyperlipidemi, dyslipidemi. Nevrologiske: Perifer nevropati, hodepine. Psykiske: Angst, søvnløshet. Sirkulatoriske: Myokardinfarkt, hypertensjon. Urogenitale: Nyresvikt. Øvrige: Utmattelse. Mindre hyppige: Endokrine: Gynekomasti. Gastrointestinale: Pankreatitt, blodig oppkast, stomatitt, forstoppelse, abdominal distensjon, munntørrhet, oppkastfornemmelse. Hud: Opphovnet ansikt, økt svetting, prurigo, tørr hud. Hørsel: Svimmelhet (vertigo). Lever: Hepatitt, hepatisk steatose, cytolytisk hepatitt, hepatomegali. Luftveier: Bronkospasmer, anstrengelsesrelatert dyspné. Metabolske: Anoreksi, dyslipidemi. Nevrologiske: Epileptiske anfall, synkope, amnesi, skjelvinger, somnolens, parestesi, hypoestesi, forlenget søvn, oppmerksomhetsforstyrrelser. Psykiske: Forvirringstilstand, desorientering, mareritt, søvnforstyrrelser, nervøsitet, unormale drømmer. Sirkulatoriske: Atrieflimmer, hjertekrampe. Syn: Tåkesyn. Øvrige: Immunt rekonstitueringssyndrom, overfølsomhet overfor legemidler. Sløvhet. Sjeldne (<1/1000): Hud: Stevens-Johnsons syndrom. Øvrige: Ervervet lipodystrofi, angionevrotisk ødem, erythema multiforme, hemoragisk slag. Svært sjeldne (<1/10 000): Toksisk epidermal nekrolyse. Laboratorieverdier: Økt amylase, kreatinin, lipase, totalkolesterol, LDL, triglyserider, glukose, ALAT, ASAT og reduksjon av nøytrofile og antall hvite blodlegemer.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Intet spesifikt antidot. Behandling av overdose består av generelle støttetiltak. Hvis indisert kan eliminasjon av uabsorbert aktiv substans oppnås ved emese eller ventrikkelskylling. Aktivt kull kan brukes for å fjerne uabsorbert aktiv substans. Pga. sterk proteinbinding er det usannsynlig at etravirin vil fjernes ved dialyse. Se Giftinformasjonens anbefalinger J05A G04.

Egenskaper:

Klassifisering: Ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer. Virkningsmekanisme: NNRTI av humant immunsviktvirus type-1 (hiv-1). Bindes direkte til revers transkriptase (RT) og blokkerer de RNA-DNA-avhengige DNA-polymeraseaktivitetene ved å bryte en forbindelse på enzymets katalytiske punkt. Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet er ukjent. Etter oralt inntak sammen med mat oppnås maks. plasmakonsentrasjon vanligvis innen 4 timer. Proteinbinding: 99,9%. Halveringstid: Terminal eliminasjonshalveringstid er ca. 30-40 timer. Metabolisme: Metaboliseres trolig av av cytokrom P-450 (CYP 3A og i mindre grad CYP 2C), etterfulgt av glukuronidering. Utskillelse: Etter administrering av radiomerket etravirin gjenfinnes 93,7% og 1,2% av dosen i hhv. feces og urin. Uendret etravirin i feces utgjør 81,2-86,4%, og gjenspeiler sannsynligvis uabsorbert legemiddel. Uendret etravirin kan ikke detekteres i urin.

Sist endret: 16.04.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

19.3.2012

  

Intelence, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
100 mg120 stk. (plastflaske) 161065kr 3854,20-SPC