Interaksjoner: 

Se Kontraindikasjoner. Bør ikke brukes samtidig med kaliumsparende diuretika og kaliumtilskudd pga. økt risiko for hyperkalemi. Kaliumsparende diuretika kan også øke effekten av antihypertensive midler og andre diuretika. Risikoen for hyperkalemi kan øke når eplerenon brukes i kombinasjon med en ACE-hemmer og/eller en angiotensinreseptorblokker. Nøye kontroll av serumkalium og nyrefunksjon anbefales, spesielt hos pasienter med risiko for nedsatt nyrefunksjon, f.eks. eldre. Trippelkombinasjonen av en ACE-hemmer, en angiotensinreseptorblokker og eplerenon bør ikke brukes. Litiumforgiftning er rapportert ved samtidig bruk med diuretika og ACE-hemmere, og samtidig administrering av litium bør derfor unngås. Dersom likevel nødvendig, bør plasmakonsentrasjonen av litium følges. Samtidig bruk av ciklosporin eller takrolimus bør unngås pga. økt fare for nedsatt nyrefunksjon og hyperkalemi. Dersom likevel nødvendig, er nøye oppfølging av serumkalium og nyrefunksjon anbefalt. Behandling med NSAIDs kan føre til akutt nyresvikt ved direkte påvirkning av glomerulær filtrasjon, særlig hos risikopasienter (eldre og/eller dehydrerte). Ved samtidig bruk må pasienten sikres tilstrekkelig hydrering, og nyrefunksjonen må kontrolleres før behandlingsstart. Samtidig bruk av trimetoprim øker risikoen for hyperkalemi. Serumkalium og nyrefunksjonen bør følges, særlig ved nedsatt nyrefunksjon og hos eldre. Klinisk oppfølging mht. postural hypotensjon er anbefalt ved samtidig behandling med alfa₁-blokkere. Samtidig administrering av trisykliske antidepressiver, nevroleptika, amifostine eller baklofen kan potensielt øke den antihypertensive effekten og risikoen for postural hypotensjon. Samtidig administrering av glukokortikoider eller tetrakosaktid kan potensielt nedsette den antihypertensive effekten (natrium- og væskeretensjon). Systemisk eksponering (AUC) for digoksin øker med 16% ved samtidig bruk av eplerenon. Forsiktighet må utvises når digoksin doseres nær øvre grense for terapeutisk område. Det er ikke observert klinisk signifikante farmakokinetiske interaksjoner med warfarin. Forsiktighet må likevel utvises når warfarin doseres nær øvre grense av terapeutisk område. CYP 3A4-substrater, f.eks. midazolam og cisaprid, har ikke vist signifikante farmakokinetiske interaksjoner med eplerenon. Interaksjoner kan oppstå ved samtidig bruk av CYP 3A4-hemmere. En sterk CYP 3A4-hemmer (ketokonazol 200 mg 2 ganger daglig) har vist en økning i AUC på 441% for eplerenon. Samtidig administrering med milde til moderate CYP 3A4-hemmere (erytomycin, sakinavir, amiodaron, diltiazem, verapamil og flukonazol) har ført til økning i AUC fra 98% til 187%. Pga. muligheten for redusert eplerenoneffekt er samtidig bruk av sterke CYP 3A4-indusere (rifampicin, karbamazepin, fenytoin, fenobarbital, johannesurt) ikke anbefalt. Det er ikke forventet signifikante interaksjoner når antacida gis sammen med eplerenon.