Forsiktighetsregler: 

Dersom pasienten ikke kan overvåkes nøye, bør preparatet ikke gis pga. risiko for alvorlige bivirkninger. De første 8 ukene av behandlingen foretas fullstendig blodtelling, inkl. trombocyttelling, minst én gang i uken (hyppigere ved høye doser eller ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon) etterfulgt av lengre intervaller. Kontinuerlig hematologisk kontroll er viktig ved langtidsbehandling. Det er risiko for benmargsdepresjon, og pasienten bør instrueres i umiddelbart å kontakte lege ved tilfeller av uforklarlige blødninger, blåmerker eller symptomer på infeksjoner. Kan gis som langtidsbehandling, med mindre det oppstår alvorlige bivirkninger. Seponering kan, f.eks. ved SLE med nefritt, gi kraftig residiv. Ved andre indikasjoner, som revmatoid artritt, kan behandlingen seponeres etter en tid uten uheldige virkninger. Gradvis seponering under nøye overvåkning. Nøye overvåkning ved alvorlig nyre- eller leversvikt, og dosen reduseres eller seponeres hvis nødvendig. Alvorlige sekundære infeksjoner, ofte med sjeldne mikroorganismer, kan oppstå, hyppigere hos transplanterte enn ved andre indikasjoner. Det er økt risiko for utvikling av ikke-Hodgkin lymfom og andre ondartede svulster, spesielt hudkreft (melanom og ikke-melanom), sarkom (Kaposis og ikke-Kaposis) og livmorhalskreft in situ. Risikoen har sammenheng med intensitet og varighet av immunsuppresjon fremfor bruk av et spesielt legemiddel. Reduksjon eller seponering av immunsuppresjonen kan assosieres med delvis eller fullstendig tilbakegang av ikke-Hodgkin lymfom og Kaposis sarkom. Ved samtidig behandling med flere immunsuppressiver foreligger risiko for stor immunsuppresjon, derfor bør slik behandling opprettholdes på laveste effektive nivå. Ved økt risiko for hudkreft bør hudens eksponering for sol- og UV-stråling begrenses. Ved Lesch-Nyhans syndrom (mangel på hypoksantinguaninfosforibosyltransferase) er det ingen effekt av behandling (begrensede data). Ved medfødt mangel på tiopurinmetyltransferase (TPMT) foreligger uvanlig følsomhet for azatioprins myelosuppressive effekt, og forsiktighet utvises ved behandling. Slike pasienter kan utvikle rask benmargsdepresjon. Problemet kan forverres ved samtidig bruk av legemidler som hemmer TPMT (f.eks. olsalazin, mesalazin, sulfasalazin). Potensiell sammenheng mellom lav TPMT-aktivitet og sekundær leukemi og myelodysplasi er observert ved behandling med 6-merkaptopurin (aktiv metabolitt av azatioprin) samtidig med andre cytostatika. Nøye monitorering av blodverdiene er nødvendig. Infeksjoner med varicella zoster virus (VZV) kan bli alvorlige ved samtidig bruk av immunsuppressiver. Før oppstart bør tidligere VZV-infeksjon undersøkes, ev. ved bruk av serologiske tester. Ved eksponering for VZV, utvises ekstra forsiktighet og passiv immunisering med varicella zoster immunglobulin (VZIG) bør vurderes. Ved VZV-infeksjon bør antiviral- og støttebehandling gis.