Preparater A-Z
Imukin, INJEKSJONSVÆSKE:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 0,2 mg/ml | 6 × 0,5 ml (hettegl.) | 158188 | kr 6332,30 | L03AB03_1 |  |
Imukin
Står ikke på WADAs dopinglisteINJEKSJONSVÆSKE 0,2 mg/ml: 1 ml inneh.: Rekombinant humant interferon gamma-1b 0,2 mg, mannitol 40 mg, dinatriumsuksinatheksahydrat 0,73 mg, ravsyre 0,27 mg, polysorbat 20 0,1 mg, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. Hver ampulle inneh.: 0,5 ml = 100 μg (0,1 mg) = 2 mill. IE rlFN-g-1b.
Dosering:
Kronisk granulomatøs sykdom (CGD): Anbefalt dosering er 1 injeksjon subkutant 3 ganger i uken. Ved hver injeksjon gis til pasienter med kroppsoverflate >0,5 m2: 50 μg/m2 kroppsoverflate. Til pasienter med kroppsoverflate ≤0,5 m2: 1,5 μg/kg. Høyere doser enn angitt ovenfor anbefales ikke da hverken sikkerhet eller effekt er utredet for høyere eller lavere doser. Hvis alvorlige reaksjoner oppstår bør dosen halveres eller behandlingen avbrytes inntil bivirkningene har avtatt. Barn: Erfaring med bruk hos barn er begrenset. Administrering: Gis s.c. Optimalt injeksjonssted er deltoideusområdet og fremsiden av låret.Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for gamma-interferon, nært beslektede interferoner eller andre av innholdsstoffene.Forsiktighetsregler:
Bruk av gamma-interferon utelukker ikke behovet for antimikrobiell tilleggsbehandling som kan være påkrevet ved CGD. Selv om ingen direkte kardiotoksisk effekt er påvist, kan pasienter med kjent hjertesykdom oppleve en akutt, begrenset eksaserbasjon av hjertesykdommen ved doser ≥250 μg/m2/dag. Forsiktighet ved kjent krampesykdom og/eller forstyrrelser i sentralnervesystemet. Bør brukes med forsiktighet ved nedsatt lever- og nyrefunksjon, pga. risiko for akkumulering av gamma-interferon. Reversibel nøytropeni og trombocytopeni som kan være alvorlig og doseavhengig er observert. Forsiktighet ved myelosuppresjon. Forhøyede nivå av ASAT og/eller ALAT (opptil 25 ganger) er observert. Insidensen synes å være høyere hos pasienter som er yngre enn 1 år sammenlignet med eldre pasienter. Det bør utvises forsiktighet spesielt ved nedsatt leverfunksjon. Før behandling, og deretter med passende intervall, anbefales følgende prøver: Hematologiske tester, inkl. røde og hvite blodlegemer (med differensialtelling), trombocytter, klinisk-kjemiske blodprøver, herunder nyre- og leverfunksjonstester samt urinstatus. Ved å administrere gamma-interferon før sengetid kan opplevelsen av de vanligste bivirkningene reduseres. De influensalignende symptomene kan lindres med paracetamol. Påvirkning på evne til å kjøre bil og bruke maskiner er ikke undersøkt. Pasienter bør likevel informeres om at de kan oppleve bivirkninger som fatigue, konvulsjon, forvirringstilstander, desorientering eller hallusinasjoner under behandling. Forsiktighet anbefales derfor ved bilkjøring eller bruk av maskiner.Interaksjoner:
Det er ikke vist at gamma-interferon reduserer effekten av antibiotika eller glukokortikoider hos pasienter med CGD. Det er teoretisk mulig at hepatotoksiske og nefrotoksiske legemidler kan påvirke clearance av gamma-interferon. Effekten av andre substanser som ofte gis til CGD-pasienter, som antiinflammatoriske midler, NSAIDs, teofyllin, immunsuppressiver og cytostatika, på den terapeutiske effekten av gamma-interferon er ikke kjent. Samtidig behandling med andre heterologe serumproteinpreparater eller immunologiske preparater (vaksiner) bør unngås, pga. risiko for uventet eller forsterket immunrespons. Ved samtidig inntak kan gamma-interferon forandre halveringstiden til legemidler som metaboliseres via cytokrom P-450-systemet. Samtidig bruk av preparater med nevrotoksiske, hematotoksiske eller kardiotoksiske effekter kan øke interferoners toksisitet i disse systemer.Graviditet/Amming:
Fertilitet: Det kan ikke utelukkes at høye interferon-gammakonsentrasjoner kan påvirke fertiliteten hos menn og kvinner. Overgang i placenta: Sikkerheten ved bruk av rekombinant humant interferon-gamma-1b under graviditet er ikke klarlagt. Rekombinant humant interferon-gamma-1b skal ikke brukes under graviditet. Overgang i morsmelk: Ukjent. Det er ikke klarlagt om barn som ammes påvirkes. Rekombinant humant interferon-gamma-1b skal ikke brukes under amming.Bivirkninger:
Er avhengig av dose og doseintervall. De vanligste er influensalignende symptomer, som feber, hodepine, frysninger, myalgi og tretthet. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, diaré. Hud: Hudutslett. Lever/galle: Økte leverenzymer. Øvrige: Feber, hodepine, frysninger, tretthet, smerte ved injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi, ryggsmerter. Psykiske: Depresjon. Ukjent: Blod/lymfe: Nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt (inkl. dødelig utgang), gastrointestinal blødning. Hjerte/kar: Hjertesvikt, hjerteinfarkt, takyarytmi, AV-blokk, TIA (transitorisk iskemisk anfall), dyp venetrombose, lungeemboli, hypotensjon, synkope. Hud: Eksaserbasjon av dermatomyositt. Lever/galle: Leversvikt. Luftveier: Interstitiell lungesykdom, bronkospasme, takypné. Muskel-skjelettsystemet: Systemisk lupus erythematosus. Nevrologiske: Konvulsjon, parkinsonlignende bevegelse og tremor, bevegelsesforstyrrelser. Nyre/urinveier: (Reversibel) nyresvikt, proteinuri. Psykiske: Forvirringstilstander, desorientering, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, hypoglykemi, hypertriglyseridemi. Øvrige: Ubehag i brystet, positivt autoantistoff.Overdosering/Forgiftning:
CNS-reaksjoner som redusert mental status, problemer med gange og svimmelhet er sett, særlig hos cancerpasienter som har fått doser over 100 μg/m2/dag. Reaksjonene er reversible og forsvinner i løpet av et par dager ved dosereduksjon eller seponering. Reversibel nøytropeni, trombocytopeni samt forhøyede leverenzymer og triglyserider er også observert. Se Giftinformasjonens anbefalinger L03A B.Egenskaper:
Klassifisering: Høyrenset interferon gamma-1b fremstilt ved rekombinant DNA-teknikk i E. coli. Gir antivirale, antiproliferative og immunmodulerende effekter. Virkningsmekanisme: Største forskjell mellom gamma-interferon og andre interferoner, er gamma-interferonets fagocyttaktiverende egenskaper. Induserer økt cytotoksisitet gjennom å påvirke fagocyttenes evne til å danne frie oksygenradikaler. Øker/forsterker utskillelsen av HLA-DR/Fc-reseptoren som leder til økt antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet. Øker fagocyttenes baktericide effekt hos pasienter med kronisk granulomatøs sykdom (CGD). Behandling av pasienter med CGD reduserer frekvensen og alvorlighetsgraden av alvorlige infeksjoner. Forbigående antistoffdannelse er påvist i sjeldne tilfeller. Absorpsjon: Ved s.c. administrering oppnås maks. serumkonsentrasjon etter ca. 7 timer. Etter i.m. administrering ca. 4 timer. Halveringstid: Etter s.c. og i.m. administrering, henholdsvis 6 timer og 3 timer. Akkumulering av substansen er ikke påvist. Metabolisme: Leveren viktigst for metabolisme og eliminering. Ikke registrerbar i urinen.Sist endret: 27.04.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
02.04.2012
