Preparater A-Z
Imdur, DEPOTTABLETTER:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 30 mg | 98 stk. (kalenderpakn.) | 031914 | kr 193,20 | C01DA14_1 |  |
| 60 mg | 98 stk. (kalenderpakn.) | 032300 | kr 281,10 | C01DA14_1 | |
Imdur
Står ikke på WADAs dopinglisteDEPOTTABLETTER 30 mg og 60 mg: Hver depottablett inneh.: Isosorbidmononitrat 30 mg, resp. 60 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Med delestrek.
Dosering:
Individuell. Depottablettene kan deles, men må ikke knuses eller tygges. Skal svelges med et ½ glass væske. Kan tas med eller uten mat. Anbefalt dosering er 1 depottablett (60 mg) om morgenen. Døgndosen kan økes til 120 mg gitt i 1 dose. For å unngå problemet med initial hodepine, anbefales dosetitrering, dvs. initialdosen reduseres til 30 mg daglig de første 2-4 dager i behandlingen. For pasienter med nattlig angina anbefales dosering ved sengetid. Preparatet er ikke beregnet til behandling av akutte angina-anfall. Det er viktig at dosering skjer kun 1 gang daglig. Derved oppnår en innenfor doseringsintervallet perioder med lav nitratkonsentrasjon slik at risiko for toleranseutvikling blir minst mulig.Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for nitrater og relaterte organiske nitratforbindelser eller noen av hjelpestoffene. Alvorlig hypotensjon og hypovolemi. Hjertetamponade. Konstriktiv perikarditt. Obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Økt intrakranielt trykk. Samtidig behandling med fosfodiesterase type 5-hemmere.Forsiktighetsregler:
Forsiktighet bør utvises ved arteriell hypoksemi som skyldes alvorlig anemi. Forsiktighet bør utvises ved nylig gjennomgått hjerteinfarkt. Kan gi blodtrykksfall og kraftig reduksjon av minuttvolumet hos pasienter med aortastenose og mitralstenose. Brukes med forsiktighet til pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon pga. redusert eliminering av isosorbidmononitrat. Brå seponering/nedtrapping bør unngås pga. risiko for angina pectoris-anfall, og overlappende behandling bør igangsettes.Interaksjoner:
Samtidig bruk av fosfodiesterase type 5-hemmere er kontraindisert. Samtidig behandling med antihypertensiver kan potensere den blodtrykkssenkende effekten av isosorbidmononitrat. Samtidig bruk av trisykliske antidepressiver eller alkohol kan potensere den blodtrykkssenkende effekten av isosorbidmononitrat. Isosorbidmononitrat kan øke biotilgjengeligheten av dihydroergotamin. Hos pasienter med koronar arteriesykdom kan dihydroergotamin antagonisere effekten av isosorbidmononitrat og føre til koronar vasokonstriksjon. Muligheten for at inntak av acetylsalisylsyre og NSAIDs kan redusere effekten av isosorbidmononitrat kan ikke utelukkes. Samtidig administrering av morfin kan muligens gi forlenget absorpsjonstid.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaringer fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier er heller ikke tilstrekkelig til å utrede ev. reproduksjonstoksiske effekter. Preparatet skal bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier mulig risiko. Overgang i morsmelk: Det er ikke klarlagt om barn som ammes kan få skadelige effekter. Preparatet bør derfor ikke brukes ved amming.Bivirkninger:
De fleste bivirkningene er farmakologisk medierte og doseavhengige. Hodepine kan oppstå i forbindelse med behandlingsstart, men denne bivirkningen forsvinner vanligvis ved fortsatt behandling. Hypotensjon med symptomer som f.eks. svimmelhet, kvalme og i enkelte tilfeller synkope er rapportert. Disse symptomene forsvinner vanligvis ved fortsatt behandling. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Sirkulatoriske: Hypotensjon, takykardi. Sentralnervesystemet: Hodepine, svimmelhet. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Oppkast, diaré. Sjeldne (<1/1000): Hud: Utslett, pruritus. Sentralnervesystemet: Besvimelse.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Pulserende hodepine. Mer seriøse symptomer er eksitasjon, flushing, kaldsvetting, kvalme, oppkast, vertigo, synkope, takykardi og blodtrykksfall. Behandling: Brekninger bør fremkalles. Behandling med aktivert kull. I tilfeller med kraftig hypotensjon bør pasienten legges på ryggen med bena hevet. I.v. væsketilførsel om nødvendig. Se Giftinformasjonens anbefalinger C01D A14.Egenskaper:
Klassifisering: Kardilaterende middel ved hjertesykdommer. Virkningsmekanisme: Isosorbid-5-mononitrat er en aktiv metabolitt av isosorbiddinitrat. Gir avslapning av glatt muskulatur. Effekten er doseavhengig. Lav plasmakonsentrasjon fører til venedilatasjon, som forårsaker perifer blodkonsentrasjon, nedsatt tilbakestrømming og redusert «preload». Høy plasmakonsentrasjon medfører også arteriedilatasjon som reduserer systemisk vaskulær motstand og arterielt trykk, og redusert «afterload». Kan også ha en direkte dilaterende virkning på koronararteriene. Ved å redusere diastolisk trykk og volum, senkes det intramurale trykket, og dette fører til bedret subendokardiell blodstrøm. Hjertets arbeid minskes, og forholdet mellom hjertets oksygentilførsel og behov bedres. Medfører ikke toleranseutvikling eller «rebound»-effekt. Tolereres godt også i forbindelse med akutt hjerteinfarkt. Absorpsjon: Isosorbid-5-mononitrat absorberes fullstendig og det er ingen first pass-metabolisme. Maks. plasmakonsentrasjon etter 4 timer. Imdur er en depotformulering med forlenget frisetting. Den aktive substans frisettes uavhengig av pH over en 10-timers periode. Biotilgjengeligheten er ca. 90% sammenlignet med vanlige tabletter. Matinntak påvirker ikke absorpsjonen vesentlig. Fordeling: Distribusjonsvolumet er ca. 0,6 liter/kg. Når preparatet gis 1 gang daglig om morgenen, er plasmanivået høyt om dagen og lavt om natten. Halveringstid: Ca. 5 timer. Total clearance omtrent 115 ml/minutt. Utskillelse: Metabolittene utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 2% utskilles uforandret i urin.Sist endret: 30.11.2007
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
