KAPSLER, harde 500 mg: Hver kapsel inneh.: Hydroksykarbamid
500 mg, laktosemonohydrat 25 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid
(E 171).
Indikasjoner:
Behandling av pasienter med kronisk myelogen
leukemi (KML) i en kronisk eller akselererende fase av sykdommen.
Behandling av pasienter med essensiell trombocytemi eller polycytemia
vera med stor fare for tromboemboliske komplikasjoner.
Dosering:
Terapien bør kun utføres av lege med erfaring
i onkologi eller hematologi. Dosene baseres på pasientens faktiske
eller ideelle kroppsvekt, alt etter hvilken som er lavest. Ved kronisk
myelogen leukemi gis vanligvis en innledende dose på 40 mg/kg daglig,
avhengig av antall hvite blodceller. Denne dosen reduseres med 50%
(20 mg/kg daglig) når det samlede antall hvite blodceller synker til
under 20 × 10
9/liter. Dosen justeres individuelt
for å holde antall hvite blodceller på 5-10 × 10
9/liter. Dosen bør reduseres hvis antall hvite blodceller faller under
5 × 10
9/liter og økes hvis det observeres at antall
hvite blodceller overskrider 10 × 10
9/liter. Hvis
antall hvite blodceller synker under 2,5 × 10
9/liter,
eller antall blodplater synker under 100 × 10
9/liter,
bør terapien avbrytes til antallet tydelig øker opp mot normalt igjen.
Egnet prøveperiode for å bestemme antineoplastisk virkning er 6 uker.
Terapien bør avbrytes hvis sykdommen er tydelig fremskredet. Hvis
det konstateres en tydelig klinisk respons på terapien, kan den fortsette.
Ved essensiell trombocytemi gis hydroksykarbamid vanligvis til å begynne
med i doser på 15 mg/kg/dag med justering av dosene for å holde antall
blodplater under 600 × 10
9/liter uten senking av
antall hvite blodceller under 4 × 10
9/liter. Ved
polycytemia vera bør en starte med 15-20 mg/kg/dag. Dosen bør justeres
individuelt for å holde hematokrit under 45% og antall blodplater
under 400 × 10
9/liter. Hos de fleste pasienter kan
dette oppnås ved at hydroksykarbamid gis kontinuerlig med gjennomsnittlige
daglige doser på 500-1000 mg. Hvis hematokrit og antall blodplater
kan kontrolleres på tilstrekkelig god måte, bør terapien fortsettes
på ubestemt tid. Ettersom disse tilstandene oppstår svært sjelden
hos barn, er det ikke fastslått et doseringsregime. Eldre pasienter
kan være mer ømfintlige for virkningene og kan kreve en lavere dosering.
Kapslene skal svelges hele og må ikke oppløses i munnen. Kontraindikasjoner:
Alvorlige benmargsdepresjoner, leukocytopeni
(<2,5 × 10
9 leukocytter/liter), trombocytopeni
(<100 × 10
9 blodplater/liter) eller alvorlig
anemi. Overfølsomhet for noen av hjelpestoffene. Terapien bør avbrytes
hvis det oppstår overømfintlighetsreaksjoner.
Forsiktighetsregler:
Hydroksykarbamid kan forårsake benmargsdepresjon
med leukocytopeni som første og mest hyppige tegn. Benmargsdepresjonen
avtar imidlertid når terapien avbrytes. Trombocytopeni og anemi oppstår
mindre hyppig og er sjeldne uten forutgående leukocytopeni. Det bør
utføres regelmessige komplette blodtellinger inkl. bestemmelse av
hemoglobinnivå, tellinger av totalt leukocyttantall, og tellinger
av blodplatene også etter at den optimale individuelle dose er blitt
fastsatt. Kontrollintervallene bør fastsettes individuelt, men er
vanligvis 1 gang i uken. Hvis antallet hvite blodceller synker <2,5 ×
10
9/liter, eller antallet blodplater synker <100 ×
10
9/liter, bør terapien avbrytes til antallet tydelig øker
opp mot normalt antall igjen. Ved tilfeller med anemi før eller under
pågående behandling kan røde blodceller skiftes ut ved behov. Megaloblastisk
erythropoesis, som er selvbegrensende, observeres ofte på et tidlig
stadium av terapien. Den morfologiske forandringen ligner på ondartet
anemi, men er ikke relatert til mangel på vitamin B
12 eller
folinsyre. Under terapien bør det utføres hyppig kontroll av blodverdier
og kontroller av lever- og nyrefunksjonen. Begrenset erfaring hos
pasienter med nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon og spesiell forsiktighet
anbefales, særlig i begynnelsen av terapien. Pasienter bør oppfordres
til å drikke rikelig. Ved langtidsbehandling for myeloproliferative
forstyrrelser som polycytemia vera og trombocytemi, kan det utvikles
sekundær leukemi. Kontroll av hudendringer anbefales, ettersom det
er rapportert om enkelte tilfeller av flassende cellekreft i huden.
Hydroksykarbamid kan forårsake smertefulle sår på bena, disse er vanligvis
vanskelige å behandle og krever at terapien avbrytes, da vil sårene
vanligvis leges i løpet av noen uker. En bør være varsom med å administrere
hydroksykarbamid til pasienter som samtidig får eller tidligere har
fått terapi med andre antineoplastiske medikamenter eller stråleterapi,
ettersom det kan oppstå uheldige reaksjoner oftere og med alvorligere
tilstand enn det som er rapportert for bruken av hydroksykarbamid
eller antineoplastiske medikamenter eller stråleterapi hver for seg.
Disse virkningene inkluderer i hovedsak benmargsdepresjon, gastrisk
irritasjon og slimhinnebetennelse. Det kan oppstå en forverring av
erytem pga. tidligere eller samtidig strålebehandling. Kombinasjonen
av hydroksykarbamid og nukleoside revers transkriptasehemmere (NRTI)
kan øke risikoen for bivirkninger av NRTI. Preparatet bør ikke administreres
til pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse,
en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel)
eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Alvorlige mageforstyrrelser
(kvalme, oppkast, anoreksi) som forårsakes av at terapien kombineres
med strålebehandling, kan vanligvis kontrolleres ved at en midlertidig
opphører å gi hydroksykarbamid. Reaksjonsevnen kan bli nedsatt ved
behandling med hydroksykarbamid. Dette bør man være oppmerksom på
når det kreves økt oppmerksomhet, f.eks. ved bilkjøring og bruk av
maskiner.
Interaksjoner:
En bør være varsom med å administrere hydroksykarbamid
til pasienter som samtidig får eller tidligere har fått terapi med
andre antineoplastiske medikamenter eller stråleterapi. Det kan oftere
oppstå uheldige reaksjoner og med alvorligere tilstand enn det som
er rapportert for bruk av hydroksykarbamid, antineoplastiske medikamenter
eller stråleterapi hver for seg. Uheldige reaksjoner inkl. i hovedsak
benmargsdepresjon, gastrisk irritasjon og slimhinnebetennelse. Forverring
av erytem kan oppstå pga. tidligere eller samtidig strålebehandling.
Hydroksykarbamid forsterker cytotoksisiteten til både ara-C og fluoropyrimidiner.
Hydroksykarbamid kan øke den antiretrovirale aktiviteten av NRTI som
f.eks. didanosin og stavudin, og kan også forsterke de mulige bivirkningene
av disse legemidlene, f.eks. pankreatitt og perifer nevropati.
Vis DRUID-interaksjoner for L01X X05 
Preparatet er ikke vedlikeholdt mtp. interaksjoner.
Liste over interaksjoner:
 | J07A N01 tuberkulose, levende, svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07A P01 tyfoid, oral, levende, svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B D52 meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B F02 poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B H01 rota virus, levende, svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B K01 varicella, levende, svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B L01 gulfeber, levende, svekket - L01 antineoplastiske midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07A E01 kolera, inaktivert, helcelle - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A F01 difteritoksoid - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A G01 haemophilus influenzae b, renset antigen konjugert - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A H03 meningokokk, divalent renset pollysakkarid antigen - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A H04 meningokokk, tetravalent renset polysakkarid antigen - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A H07 meningokokk c, renset polysakkarid antigen konjugert - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A J52 kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A L01 pneumokokk, renset polysakkarid antigen - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A L02 pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A M01 tetanustoksoid - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A M51 tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A P03 tyfoid, renset polysakkarid antigen - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B A01 encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B A02 japansk encefalitt, inaktivert helvirus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B B01 influensa, inaktivert, helvirus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B B02 influensa, renset antigen - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B C01 hepatitt b, renset antigen - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B C02 hepatitt a, inaktivert, helvirus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B C20 kombinasjoner - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B F03 poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B G01 rabies, inaktivert, helvirus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B M01 papillomavirus (human type 6,11,16,18) - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B M02 papillomavirus (human type 16,18) - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07C A02 difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07C A06 difteri-hemophilus influenzae b-kikhoste-poliomyelitt-tetanus - L01 antineoplastiske midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Passerer. Hydroksykarbamid kan være mutagent
og gentoksisk. Dyreforsøk indikerer en økt forekomst av medfødte skader.
Bør ikke administreres til gravide hvis ikke fordelene veier tyngre
enn de mulige risikoene. Fertile kvinner må bruke prevensjon før og
under behandlingen. Hvis en kvinne på tross av dette blir gravid,
bør en gjøre bruk av muligheten for genetisk konsultasjon. En genetisk
konsultasjon anbefales hvis en pasient har til hensikt å bli gravid
etter avsluttet terapi. Det anbefales at menn i behandling bruker
prevensjon under terapien og i minst 3 måneder etter endt terapi.
De bør informeres om muligheten for spermakonservering før terapien
startes.
Overgang i morsmelk: Går over. Amming må avsluttes før behandlingsstart.
Bivirkninger:
Gastrointestinale bivirkninger er vanlige,
men krever sjelden redusert dose eller avbrytelse av behandlingen.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod/lymfe: Benmargsdepresjon, leukocytopeni,
megaloblastose. Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Blod/lymfe: Trombocytopeni, anemi. Hud: Makulopapuløst
utslett, facialt erytem, akralt erytem. Lever/galle: Økning av leverenzymene
og bilirubin. Nyre/urinveier: Forbigående nedsettelse av urinrørsfunksjonen,
ledsaget av økning av urinsyre, urea og kreatinin i blodet. Øvrige:
Kvalme, oppkast, anoreksi, stomatitt, feber, kuldegysninger, malaise.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Hud: Alopesi. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjon.
Luftveier: Akutte lungereaksjoner som innebærer diffus lungeinfiltrasjon,
feber og dyspné, allergisk alveolitt. Nevrologiske: Nevrologiske forstyrrelser,
inkl. hodepine, svimmelhet, manglende orienteringsevne, kramper. Nyre/urinveier:
Dysuri. Psykiske: Hallusinasjoner. Øvrige: Tumorlysesyndrom.
Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Dermatomyosittlignende
hudforandringer, hyperpigmentering eller atrofi av hud og negler,
hudsår (spesielt bensår), pruritus, aktinisk keratose, hudkreft (plateepitelkreft,
basalcellekreft), fiolette knuter, flassing. Nyre/urinveier: Nedsatt
nyrefunksjon. For ytterligere opplysninger om bivirkninger, se SPC.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Akutte symptomer på slimhinnene som sårhet,
fiolett erytem, ødemer på håndflater og fotsåler fulgt av flassing
på hender og føtter, alvorlig generalisert hyperpigmentering av huden
og stomatitt.
Behandling:
Øyeblikkelig mageskylling etterfulgt av støttebehandling
og kontroll av det hematopoetiske system.
Se Giftinformasjonens anbefalinger L01X X05.
Egenskaper:
Klassifisering: Cytostatikum.
Virkningsmekanisme:
Ikke fullstendig klarlagt. Blokkering av ribonukleotidreduktasesystemet
som resulterer i hemming av DNA-syntesen, synes å være den viktigste
virkningen. Cellulær resistens forårsakes vanligvis av økte ribonukleotidreduktasenivåer
som et resultat av genamplifikasjon.
Absorpsjon:
God. Biotilgjengelighet ca. 100%. Maks. plasmakonsentrasjon
nås innen 0,5-2 timer.
Fordeling:
Passerer blod-hjerne-barrieren.
Utskillelse:
Delvis via nyrene. Gjenfunnet mengde i urin
har variert fra 9-95% av gitt dose.
Sist endret: 06.12.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)