Preparater A-Z
Humulin NPH, INJEKSJONSVÆSKE:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 100 IE/ml | 10 ml (hettegl.) | 401026 | kr 161,00 | A10AC01_1 |  |
| 5 × 3 ml (sylinderamp.) | 374264 | kr 262,60 | A10AC01_1 | | |
| 5 × 3 ml (ferdigfylt penn, KwikPen) | 449911 | kr 300,90 | A10AC01_1 | |
INJEKSJONSVÆSKE 100 IE/ml: 1 ml inneh.: Insulin. isophan. human. (rDNA) 100 IE, dinatr. hydrogenophosph. heptahydr., glycerol., m-cresol., phenol., aqua ad iniect. ad 1 ml.
Dosering:
Individuell. Administrering: Injiseres s.c. eller i.m. S.c. inj. vanligvis i overarm, lår, baken eller magen. Injeksjonsstedet skal ikke masseres. Injeksjonsstedet skal varieres slik at det samme sted ikke brukes mer enn ca. 1 gang pr. måned. Insulinsuspensjoner skal ikke brukes i insulinpumper.Forsiktighetsregler:
Utilstrekkelig dosering eller avbrytelse av behandlingen kan, især ved type 1-diabetes, medføre hyperglykemi, som ubehandlet kan føre til diabetisk ketoacidose, og som er potensielt dødelig. Skifte av insulintype eller insulinmerke, bør foregå under streng medisinsk kontroll. Endringer i styrke, merke, type, opphav (animalsk insulin, humant insulin eller insulinanalog) og/eller fremstillingsmetode kan føre til behov for doseendring. Pasienter som går over fra animalsk til humant insulin eller pasienter med markant forbedret blodglukosekontroll, f.eks. oppnådd ved intensivert insulinbehandling, kan oppleve en endring av de vanlige varselsymptomene på hypoglykemi og bør informeres om dette. Vanlige varselsymptomer kan forsvinne hos pasienter som har hatt diabetes lenge. Det bør vurderes om bilkjøring er tilrådelig, da hypoglykemi kan svekke konsentrasjons- og reaksjonsevnen. Spesiell forsiktighet bør utvises av pasienter som har nedsatte eller manglende forvarsler på hypoglykemi eller som opplever hyppige hypoglykemianfall. Utelatelse av et måltid eller anstrengende fysisk aktivitet som ikke er planlagt, kan medføre hypoglykemi. Preparatet inneholder metakresol, som kan forårsake allergiske reaksjoner.Interaksjoner:
Følgende legemidler kan redusere insulinbehovet: Perorale antidiabetika, MAO-hemmere, ikke-selektive betablokkere, ACE-hemmere, salisylater, alkohol. Følgende stoffer kan øke insulinbehovet: Tiazider, glukokortikoider, thyreoideahormoner, betasympatomimetika, veksthormon og danazol. Betablokkere kan maskere symptomene på hypoglykemi. Oktreotid/lanreotid kan både redusere og øke insulinbehovet. Alkohol kan forsterke og forlenge insulinets hypoglykemiske effekt.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Insulin passerer ikke placenta og preparatet kan brukes under graviditet. Det er viktig å opprettholde god kontroll av insulinavhengige pasienter under svangerskapet. Svingninger i blodsukker kan være fosterskadelig. Glykemisk kontroll og metabolsk monitorering er derfor nødvendig under hele graviditeten. Insulinbehovet minker vanligvis i 1. trimester og øker i 2. og 3. trimester. Umiddelbart etter fødsel kan insulinbehovet synke raskt (økt risiko for hypoglykemi). Overgang i morsmelk: Insulin går over i morsmelk i ubetydelig grad og kan brukes under amming. Det kan være behov for regulering av insulindosen og/eller dietten under amming.Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10): Endokrine: Hypoglykemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Lipohypertrofi (ved gjentatt injeksjon på samme sted). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Lokale allergiske reaksjoner (rødme, hevelse og kløe på injeksjonsstedet). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Lipoatrofi. Stoffskifte/ernæring: Insulinresistens. Øvrige: Systemiske allergiske reaksjoner. Ved begynnelsen av en insulinbehandling kan det oppstå ødemer og refraksjonsanomalier, som normalt er forbigående. Det samme gjelder lokale allergiske reaksjoner.Overdosering/Forgiftning:
Hypoglykemi kan opptre som følge av for mye insulin i forhold til matinntak og energiomsetning. Symptomer: Hypoglykemi kan vise seg ved sløvhet, forvirring, hjertebank, økt svettetendens og oppkast. Behandling: Hurtig absorberbare karbohydrater gis peroralt. Ved moderat alvorlig hypoglykemi gis glukagon i.m. eller s.c. Ved bevisstløshet gis glukagon i.m. eller s.c.: Glukose skal gis i.v. dersom glukagon ikke er tilgjengelig eller hvis pasienten ikke reagerer på glukagon. Pasienten skal gis noe å spise så snart han/hun kommer til bevissthet. Se Giftinformasjonens anbefalinger A10A.Egenskaper:
Klassifisering: Middels lang virketid. Nøytral suspensjon av isophan human insulin fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi. Innhold og sekvens av aminosyrer samsvarer helt med insulin fra human pankreas. Virkningsmekanisme: Blodsukkersenkende. Virkningen inntrer når molekylet øker glukoseopptaket ved å binde seg til insulinreseptorer i muskel- og fettceller. Insulin hemmer samtidig utskillelsen av glukose fra leveren. Virkningstiden er intra- og interindividuell. Etter en enkel s.c. injeksjon har preparatet innsettende effekt etter 1 time, maks. effekt mellom 2 og 8 timer og ingen eller minimal effekt etter 20 timer.Andre opplysninger:
Suspensjoner bør injiseres umiddelbart etter opptrekk i sprøyten. Ved kortere tids henstand må blandingen homogeniseres før injeksjon ved å rulle sprøyten 10-15 ganger mellom håndflatene. Blandbarhet: Kan blandes i sprøyten. Konsekvens av å blande Humulin NPH med animalske insuliner er ikke undersøkt og kan ikke anbefales. Sylinderampuller: 3 ml sylinderampulle er beregnet til bruk i flergangspenn. Ferdigfylt penn inneholder 3 ml insulin. Se pakningsvedlegg og pennens bruksanvisning. Sylinderampuller, hetteglass og ferdigfylt penn med Humulin NPH skal før bruk rulles 10 ganger mellom håndflatene og deretter vendes opp ned 10 ganger.Sist endret: 28.06.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
