Forsiktighetsregler: 

Testing av HER2 må utføres ved spesiallaboratorium som kan vise til adekvat validering av testprosedyrene. Hjertesvikt (NYHA klasse II-IV) er observert hos pasienter behandlet med Herceptin alene eller i kombinasjon med paklitaksel eller docetaksel, særlig etter behandling med antracyklinderivat (doksorubicin eller epirubicin). Hjertesvikten kan være moderat til alvorlig og har medført dødsfall. Før behandling bør anamnese og hjertefunksjon kartlegges vha. fysisk undersøkelse, EKG, MUGA-scan eller magnetisk resonanstomografi. Hjertefunksjonen bør overvåkes under behandlingen (f.eks. hver 12. uke). Dette gjelder særlig pasienter som er behandlet med et antracyklinderivat og cyklofosfamid. En nøye avveiing av nytte og risiko må gjøres før beslutning om Herceptinbehandling tas. Da halveringstiden for Herceptin er ca. 4-5 uker, kan det forbli i sirkulasjon i opptil 20-25 uker etter avsluttet behandling. Pasienter som får antracykliner etter avsluttet Herceptinbehandling kan muligens ha en økt risiko for kardiotoksisitet. Hvis mulig bør leger unngå antracyklin-basert behandling i opptil 25 uker etter avsluttet Herceptinbehandling. Dersom antracykliner blir brukt, skal pasientens hjertefunksjon overvåkes nøye. Rutinemessig kardiologisk oppfølging bør vurderes hos pasienter hvor kardiovaskulære forhold påvises ved «baseline» screening. Hjertefunksjonen bør overvåkes under behandlingen for alle pasienter (f.eks. hver 12. uke). Overvåkning kan bidra til å identifisere pasienter som utvikler hjerteproblemer. Pasienter som utvikler asymptomatisk hjertesvikt kan ha nytte av hyppigere kontroller (f.eks. hver 6.-8. uke). Dersom funksjonen i venstre ventrikkel fortsatt avtar, men ennå uten å gi symptomer, samtidig som ingen klinisk effekt av Herceptinbehandlingen kan observeres, bør legen vurdere å seponere Herceptinbehandlingen. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med symptomatisk hjertesvikt, hypertensjon i anamnesen, dokumentert kardiovaskulær sykdom, og ved behandling av brystkreft i tidlig stadium hos pasienter med LVEF på ≤55%. Hvis venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (LVEF) faller 10 ejeksjonsfraksjons (EF) punkter fra «baseline» og i tillegg kommer under 50%, bør behandlingen holdes tilbake og en ny LVEF-måling foretas innen ca. 3 uker. Seponering av Herceptinbehandlingen bør sterkt vurderes dersom LVEF ikke er forbedret, eller LVEF er ytterligere redusert, hvis ikke individuell nytteverdi er vurdert til å veie opp for risikoen. Alle slike pasienter bør henvises til kardiolog og følges opp. Hvis symptomatisk hjertesvikt utvikles under behandling, bør det behandles med standard medisinering for dette formål. Seponering av behandlingen bør sterkt vurderes hos pasienter som utvikler klinisk signifikant hjertesvikt, med mindre individuell nytte er vurdert å oppveie for risikoen. Herceptin og antracykliner bør ikke gis samtidig i kombinasjon ved metastatisk brystkreft. Pasienter med metastatisk brystkreft som tidligere har fått antracykliner har også økt risiko for kardiotoksisitet med Herceptinbehandling, selv om risikoen er lavere enn ved samtidig behandling med Herceptin og antracykliner. Pasienter med brystkreft i tidlig stadium bør følges opp med hjertemålinger, som ved «baseline», hver 3. måned under behandling og hver 6. måned etter avsluttet behandling i inntil 24 måneder fra siste Herceptin-administrering. For pasienter som får antracyklinholdig kjemoterapi anbefales ytterligere monitorering, som bør gjøres årlig inntil 5 år etter siste Herceptin-administrering, eller lenger dersom man observerer en fortsatt synkende LVEF. Herceptin og antracykliner bør ikke gis samtidig i kombinasjon ved adjuvant behandling. Ved brystkreft i tidlig stadium foreligger det for følgende pasientgrupper ingen data for vurdering av nytte-/risikobalansen, og behandling anbefales derfor ikke: Tidligere dokumentert hjertesvikt, ukontrollerte arytmier med høy risiko, angina pectoris som krever medisinsk behandling, klinisk signifikant klaffesykdom, transmuralt myokardinfarkt påvist ved EKG og dårlig kontrollert hypertensjon. Neoadjuvant-adjuvant behandling: Hos pasienter med brystkreft i tidlig stadium, egnet for neoadjuvant-adjuvant behandling, bør Herceptin kun brukes samtidig med antracykliner til kjemoterapi-naive pasienter og kun med lavdose antracyklinregimer (maks. kumulative doser: Doksorubicin 180 mg/m² eller epirubicin 360 mg/m²). Pasienter som har fått samtidig lavdose antracykliner og Herceptin som neoadjuvant behandling, bør ikke få ytterligere cytotoksisk kjemoterapi etter kirurgi. Neoadjuvant-adjuvant behandling anbefales ikke for følgende pasienter: New York Heart Association (NYHA) klasse ≥II hjertesykdom, LVEF <55% ved MUGA-scan eller ekkokardiografi, tidligere dokumentert hjertesvikt, angina pectoris som krever medisinering, transmural infarkt påvist ved EKG, dårlig kontrollert hypertensjon (f.eks. systolisk blodtrykk >180 mm Hg eller diastolisk trykk >100 mm Hg), klinisk signifikant hjerteklaffsykdom, eller ukontrollerte arytmier med høy risiko. Alvorlige bivirkninger ved infusjon: Dyspné, hypotensjon, hvesende pust, hypertensjon, bronkospasme, supraventrikulær takyarytmi, redusert oksygenmetning, anafylaksi, pustevansker, urticaria og angioødem er rapportert sjeldent. De fleste av disse hendelsene oppstår i løpet av eller innen 2,5 timer etter oppstart av første infusjon. Dersom en infusjonsreaksjon oppstår, skal infusjonen opphøre eller infusjonshastigheten reduseres og pasienten skal overvåkes inntil alle observerte symptomer avtar. De fleste pasientene erfarer avtagende symptomer og kan motta senere infusjoner med Herceptin. Alvorlige bivirkninger har med godt resultat blitt behandlet med støttebehandling som oksygen, betaagonister og kortikosteroider. I sjeldne tilfeller har disse reaksjonene blitt assosiert med et klinisk forløp med dødelig utgang. Pasienter som opplever hvile-dyspné, pga. komplikasjoner ved langt fremskreden kreft og andre samtidige sykdommer, kan ha en økt risiko for en fatal infusjonsreaksjon. Disse pasientene skal derfor ikke behandles med Herceptin. Initiell bedring etterfulgt av klinisk forverring, og forsinkede reaksjoner med rask klinisk forverring er rapportert. Dødsfall har inntruffet i løpet av timer og opptil en uke etter infusjon. I svært sjeldne tilfeller har pasienter erfart infusjonsrelaterte symptomer og symptomer fra lungene, som har oppstått mer enn 6 timer etter infusjonsstart. Pasienter bør opplyses om muligheten for at symptomer kan oppstå på et senere tidspunkt og de bør informeres om å kontakte sin lege dersom slike symptomer oppstår. Alvorlige lungekomplikasjoner er rapportert, enkelte ganger med dødelig utgang. I tillegg er det rapportert tilfeller av interstitiell lungesykdom, inkl. lungeinfiltrater, akutt pustevanskesyndrom, pneumoni, pneumonitt, pleural effusjon, pustevansker, akutt lungeødem og respiratorisk insuffisiens. Risikofaktorer forbundet med interstitiell lungesykdom inkluderer tidligere eller samtidig behandling med andre antineoplastiske behandlinger som er kjent for å være forbundet med det, slik som taxaner, gemcitabin, vinorelbin og strålebehandling. Disse hendelsene kan oppstå som del av en infusjonsrelatert reaksjon, eller ved senere inntreden. Pasienter med hvile-dyspné pga. komplikasjoner ved langt fremskreden kreft og andre samtidige sykdommer, kan ha økt risiko for lungekomplikasjoner. Disse pasientene skal derfor ikke behandles med Herceptin. Forsiktighet bør utvises ved pneumonitt, særlig hos pasienter som samtidig behandles med taxaner.