Forsiktighetsregler: 

Anbefales ikke til barn <18 år og eldre. Det anbefales at kreatininclearance beregnes hos alle pasienter før terapi med adefovirdipivoksil innledes. Pasienten må opplyses om at behandling ikke reduserer risikoen for overføring av hepatitt B-virus til andre. Behandling kan føre til svekket nyrefunksjon. Generell risiko er imidlertid lav hos pasienter med tilstrekkelig nyrefunksjon. Ved normal nyrefunksjon bør nyrefunksjonen overvåkes hver 3. måned, men ved risiko for nyresvekkelse bør hyppigere overvåking vurderes. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/minutt) eller ved behov for hemodialyse. Bør kun vurderes dersom potensiell fordel oppveier potensiell risiko. Klinisk respons og nyrefunksjon må overvåkes nøye ved behandling med forlengede doseringsintervaller. Hos pasienter som utvikler nyreinsuffisiens og har fremskreden leversykdom eller cirrhose, bør justering av doseringsintervallene eller alternativ behandling vurderes. Det anbefales ikke å avslutte behandlingen av kronisk hepatitt B hos disse pasientene. Spontan forverring ved kronisk hepatitt B er relativt vanlig og karakteriseres ved forbigående økning i serum-ALAT. Dersom det er nødvendig å avslutte behandlingen, bør pasienten overvåkes nøye i flere måneder etter avsluttet behandling, da forverring har oppstått etter seponering. Forverringene er vanligvis lette, men alvorlige tilfeller og dødsfall har forekommet. Pasienter med cirrhose kan ha høyere risiko for leverdekompensasjon etter hepatittforverring og bør derfor overvåkes nøye. Det er rapportert om laktacidose (ved fravær av hypoksemi) ved bruk av nukleosidanaloger, noen ganger med dødelig utfall, vanligvis assosiert med alvorlig hepatomegali og leversteatose. Behandlingen bør seponeres ved raskt stigende aminotransferasenivåer, progressiv hepatomegali eller metabolsk acidose/laktacidose av ukjent etiologi. Benigne fordøyelsessymptomer som kvalme, oppkast, og magesmerter kan være tegn på utvikling av laktacidose. Alvorlige tilfeller er assosiert med pankreatitt, leversvikt/leversteatose, nyresvikt og økte nivåer av serumlaktat. Forsiktighet må utvises ved forskrivning av nukleosidanaloger til pasienter (særlig overvektige kvinner) med hepatomegali, hepatitt eller andre kjente risikofaktorer for leverlidelser og pasientene bør følges nøye opp. Anbefalt dosering ser ikke ut til å føre til adefovirrelaterte resistensmutasjoner i hiv-revers transkriptase hos samtidig hiv-infiserte. Potensiell risiko for seleksjon av adefovirresistente hiv-stammer med mulig kryssresistens for andre antivirale legemidler foreligger. Behandlingen bør om mulig reserveres til pasienter med kontrollert hiv-RNA, da den ikke har vist effekt mot hiv-replisering og derfor ikke bør brukes til å kontrollere hiv-infeksjon. Forsiktighet bør utvises hos eldre >65 år, pga. økt frekvens av redusert nyre- eller hjertefunksjon. Adefovirdipivoksilresistens kan føre til forverring av viral belastning, som igjen kan føre til forverring av hepatitt B og, ved nedsatt leverfunksjon, leverdekompensasjon og mulig død. Bør brukes i kombinasjon med lamivudin, for å redusere risikoen for resistens hos lamivudinresistente. Virologisk respons bør overvåkes og HBV-DNA måles hver 3. måned. Dersom forverring av viral belastning, bør resistenstesting utføres. Ved monoterapi bør justering av behandlingen vurderes ved serum-HBV DNA >1000 kopier/ml etter >1 års behandling. I tilfeller med resistens, bør behandling justeres. Inneholder laktosemonohydrat og bør ikke brukes ved sjeldne medfødte problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.