Preparater A-Z
Heparin, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 5000 IE/ml | 5 × 5 ml (hettegl.) | 585679 | kr 346,70 | B01AB01_2 |  |
Står ikke på WADAs dopinglisteINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5000 IE/ml: 1 ml inneh.: Heparinnatrium tilsv. heparin 5000 IE, benzylalkohol 10 mg, metylparahydroksybenzoat (E 218) 1 mg, propylparahydroksybenzoat (E 216) 0,2 mg, natriumsitratdihydrat 5 mg, natriumklorid 4 mg, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.
Indikasjoner:
Profylakse og behandling av tromboemboliske tilstander. Antikoagulasjon ved bruk av kunstig nyre og hjerte-lungemaskin.Dosering:
1. Ved lungeemboli, akutt dyp venetrombose, disseminert intravaskulær koagulasjon uten blødningstendens anbefales «full heparinisering»: Initialt 150 IE/kg som intravenøs injeksjon, deretter 400 IE/kg/24 timer som intravenøs infusjon. Behandlingen bør kontrolleres ved anerkjente laboratorieprøver. Dosen reduseres hos eldre pasienter: Menn over 70 år ca. ⅔ og kvinner over 70 år ca. ½ av full heparindose. Behandlingen bør foregå i minst 4-5 døgn, eller til adekvat oralt antikoagulasjonsnivå er nådd. Ved slimhinneblødninger, som kan forekomme ved plasmakonsentrasjoner over det terapeutiske området, bør dosen reduseres og infusjonen avbrytes f.eks. i 60-90 minutter. Fibrinolytisk behandling må ikke startes før 1-3 timer etter avsluttet heparininfusjon. Som intermitterende behandling: 40 000-60 000 IE intravenøst fordelt på 4-5 injeksjoner/døgn, eller 12 500-25 000 IE subkutant hver 12. time. 2. Ved disseminert intravaskulær koagulasjon med alvorlig trombocytopeni anvendes som regel halvparten av dosen nevnt under punkt 1 og som regel bør den initiale injeksjonen sløyfes. 3. Som tromboseprofylakse peri- og postoperativt gis heparin subkutant i lave doser. For å unngå lokal blødning må en injisere små volum gjennom tynne kanyler (morfinspiss) vinkelrett på en hudfold på abdomen eller øvre del av låret. Standarddosering: 5000 IE (70 IE/kg) ca. 2 timer før operasjonen og deretter 5000 IE hver 8.-12. time i 7 dager eller til pasienten er mobilisert. Hjerteoperasjoner: Varierende doser, men standarddose: 4 IE/ml infusjonsblod og 150 IE/kg når arteriekanylen legges og tilsvarende når infusjonen startes. 4. Ved tromboseprofylakse under graviditet bør heparindosen titreres ut med en anerkjent metode 2 timer etter injeksjon. Alternativt kan en benytte et skjema på 2-4 × 5000 IE pr. døgn. Pasienten bør tas inn til jevnlige kontroller. 5. Ved hemodialyse gis 5000 IE initialt som intravenøs injeksjon, deretter 1000-2000 IE/time som kontinuerlig intravenøs infusjon så lenge dialysen varer (3-7 timer). 6. Som langtidsantikoagulasjonsbehandling (hvis orale K-vitaminantagonister ikke kan benyttes) kan heparin gis subkutant i 2, ev. 3 daglige doser. Pga. varierende heparinbehov over tid bør effekten jevnlig kontrolleres ved prøve tatt 2 timer etter en injeksjon.Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for heparin. Trombocytopeni forårsaket av heparin eller heparinfraksjoner. Blødninger og ulcererende prosesser med blødningstendens. Nylig hjerneblødning. Alvorlige koagulasjonsforstyrrelser. Septisk endokarditt. Nylige skader og operasjoner i sentralnervesystemet og øyet. Ved heparinbehandling av akutt dyp venetrombose er spinal og epidural anestesi kontraindisert.Forsiktighetsregler:
Forsiktighet anbefales i forbindelse med trombocytopeni og trombocyttfunksjonsforstyrrelser. Forsiktighet bør utvises ved lever- og nyreinsuffisiens, ukontrollert hypertensjon, hypertensiv og diabetesretinopati og kjent hypersensitivitet for hepariner og/eller lavmolekylære hepariner, høydosebehandling av nyopererte pasienter. Koagulasjonstiden, f.eks. APTT, og hemningen av trombin påvirkes av heparin. For monitorering av effekt anbefales anti-Xa-metoden, eller APTT. Pasienter som foretar kronisk hemodialyse med heparin trenger normalt bare noen få dosejusteringer og dermed noen få undersøkelser av APTT eller anti-Xa-nivåene. Pasienter som foretar akutt hemodialyse har et smalere terapeutisk doseringsområde og bør få omfattende monitorering. Heparin må ikke administreres intramuskulært. Heparinbehandling innebærer risiko for antistoffmediert trombocytopeni. Slik trombocytopeni oppstår vanligvis mellom 5. og 21. dag etter start av behandlingen. Det er derfor anbefalt å bestemme antall trombocytter før og jevnlig under behandlingen. Ved fall i platetallet på 30-50% av initial verdi, må behandlingen umiddelbart avbrytes og pasienten settes på annen terapi.Interaksjoner:
Stoffer som interfererer med hemostasemekanismen (K-vitamin-antagonister, antiinflammatoriske midler, dekstran) kan potensere effekten av heparin.Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Blødninger. Trombocytopeni. Lever/galle: Økning av transaminaser, γ-GT, LDH og lipase. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Utslett, urticaria, kløe, hudnekrose. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, anafylaktoide reaksjoner. Svært sjeldne (<1/10 000): Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Klasseeffekter: Hypoaldosteronisme. Forbigående håravfall og osteoporose.Overdosering/Forgiftning:
Pga. heparinets raske eliminasjon er det ved mindre alvorlige blødninger tilstrekkelig å avbryte behandlingen i 1-2 timer. Ved mistanke om alvorlige blødninger nøytraliseres heparineffekten med intravenøs injeksjon av protaminsulfat. 1 mg nøytraliserer 100 IE heparin. Se Giftinformasjonens anbefalinger B01A B01.Egenskaper:
Virkningsmekanisme: Hemmer blodets koagulasjon nesten momentant in vivo og in vitro. Virker inn på flere trinn i koagulasjonen. Viktigst er potenseringen av antitrombin III-virkningen overfor trombin og faktor Xa. Halveringstid: Den biologiske halveringstiden i plasma er i terapeutisk sammenheng ca. 90 minutter, øker med økende dose. Terapeutisk serumkonsentrasjon: Full heparinisering: 0,2-0,7 IE/ml. Metabolisme: Inaktiveres i leveren. Utskillelse: Gjennom urinen.Sist endret: 27.09.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
