INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 2,5 IE/ml: 1 ml inneh.: Heparinnatrium 2,5 IE,
natriumklorid 9 mg, natriumfosfat anhydrat 2,3 mg, sitronsyremonohydrat
0,4 mg, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. Osmolalitet: Ca. 330 mosmol/kg.
pH: Ca. 7.
Indikasjoner:
Koagulasjonshindrende middel til skylling.
Dosering:
Ved skylling: Individuell,
forøvrig som angitt for kunstige nyrer og hjerte-lungemaskin.
Heparinisering ved dialyseprosedyrer: Doseringen avhenger
av alder, vekt og pasientens kliniske tilstand. En hepariniseringsplan
anbefales å brukes under prosedyren for å hindre koagulering og dertil
hindringer i blodbanen.
Vedlikehold av kateterfunksjon: Doseringen bør tilpasses kateteret og pasientens kliniske tilstand.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for heparin og trombocytopeni
forårsaket av heparin eller heparinfraksjoner. Blødninger og ulcerende
prosesser med blødningstendens. Nylig hjerneblødning. Alvorlige koagulasjonsforstyrrelser.
Septisk endokarditt. Nylige skader og operasjoner i sentralnervesystemet
og øyet.
Forsiktighetsregler:
I.v. infusjon kan føre til for mye væske og
fortynning av serumelektrolytt-konsentrasjonen, overhydrering, symptomer
på hjertesvikt eller lungeødem. Brukes med forsiktighet hos pasienter
med nedsatt evne til å tåle natrium, eksempelvis pasienter med nyresvikt
eller med medfødt hjerte-/lungesykdom. Brukes med stor forsiktighet
hos pasienter som har økt blødningsrisiko.
Interaksjoner:
Heparin kan forlenge protrombintid. Når heparin
er gitt sammen med warfarin, bør det gå minst 5 timer etter at siste
i.v. heparindose er gitt til blod er seponert, dersom en riktig protrombintid
skal oppnås. Legemidler som interfererer med blodplateaggregasjon
kan indusere blødning og bør brukes med forsiktighet ved samtidig
heparinbehandling.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
I.v. behandling krever kontroll med blødningsrisiko.
Risiko ved bruk under graviditet og amming er liten. Preparatet kan
brukes ved graviditet og under amming.
Bivirkninger:
Blod: Blødninger, akutt reversibel trombocytopeni,
lettere neseblødning. Endokrine: Blødninger i binyrene. Hud: Blåmerker
på huden. Muskel-skjelettsystemet: Osteoporose med spontane brudd.
Urogenitale: Blod i urin. Øvrige: Allergiske reaksjoner, feber, forbigående
håravfall, sene vasoplastiske reaksjoner.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Lettere neseblødning, enkelte tilfeller av
blod i urin og blåmerker på huden.
Behandling:
Protaminsulfat 1% oppløsning i.v. vil nøytralisere
heparin. Maks. 50 mg bør gis i løpet av en periode på 10 minutter.
Hvert mg protaminsulfat nøytraliserer ca. 100 IE heparin (eller 1-1,5
mg nøytraliserer ca. 1 mg heparin). Heparinderivater fra ulike animalske
kilder krever ulik mengde protaminsulfat for nøytralisering. Avtagende
mengde protaminsulfat er nødvendig etter som tiden fra siste heparininjeksjon
øker. 30 minutter etter en heparindose, vil 0,5 mg protaminsulfat
være tilstrekkelig for å nøytralisere 100 IE heparin. Blod- eller
plasmatransfusjoner kan være nødvendig, disse vil kun fortynne heparin
og ikke nøytralisere.
Se Giftinformasjonens anbefalinger B01A B01.
Egenskaper:
Klassifisering: Hindrer trombedannelse og begrenser blodplatenes
evne til å feste seg til trombene.
Virkningsmekanisme:
Inhiberer reaksjoner som fører til koagulering
av blod og dannelsen av fibrinkoagler. Heparin har ingen fibrinolytisk
evne og oppløser ikke allerede dannede koagler. Virker antikoagulantisk
ved å katalytisk akselerere bindingen og inaktiveringen av antitrombin
III til trombin og andre aktiverte koagulerende faktorer.
Utskillelse:
Inaktiveres i leveren og utskilles via nyrene.
Oppbevaring og holdbarhet:
Ytterpose bør ikke fjernes før bruk. Hvis ytterposen
er fjernet anbefales infusjonsvæsken brukt innen 3 døgn.
Andre opplysninger:
Legemidler skal ikke tilsettes infusjonsvæsken.
Sist endret: 03.05.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)