Forsiktighetsregler: 

Sjeldne tilfeller av plutselige dødsfall er rapportert hos psykiatriske pasienter som behandles med antipsykotika, haloperidol inkludert. Data fra to store observasjonsstudier viste at eldre pasienter med demens som blir behandlet med antipsykotika har en liten økt risiko for død. Dataene er ikke tilstrekkelige til å kvantifisere risikoen, og årsaken til den økte risikoen er ukjent. Haldol Depot er ikke godkjent for behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Kardiovaskulære effekter: Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling med Haldol depot, og forebyggende tiltak iverksettes. Svært sjeldne tilfeller av QT-forlengelse og/eller ventrikulære arytmier, i tillegg til sjeldne tilfeller av plutselig død er rapportert. Dette kan forekomme oftere ved høye doser og hos predisponerte pasienter. Da forlengelse av QT-intervallet er rapportert, bør forsiktighet utvises hos predisponerte pasienter (lang QT-syndrom, hypokalemi, elektrolyttubalanse, samtidig behandling med medikamenter som er kjent for å forlenge QT-intervallet (se Interaksjoner), hjerte-karsykdom, familieanamnese med forlenget QT-intervall), særlig hvis haloperidol administreres parenteralt. Risikoen for QT-forlengelse og/eller ventrikkelarytmier kan økes med høyere doser eller ved parenteral bruk, særlig i.v. administrering. Haldol depot skal ikke gis intravenøst. Dersom QT-intervallet forlenges under behandling skal dosen reduseres. Dersom QTc-tid er >500 ms skal behandlingen avbrytes. Behovet for EKG under behandling skal vurderes fra pasient til pasient. Kontinuerlig EKG-monitorering bør gjøres for QT-intervallforlengelse og for maligne hjertearytmier hvis Haldol gis i.v. Haldol 5 mg/ml injeksjonsvæske er kun anbefalt til i.m. administrering. Periodisk monitorering av elektrolytter anbefales. Samtidig bruk av andre nevroleptika bør unngås. Takykardi og hypotensjon er rapportert. Malignt nevroleptikasyndrom: Haloperidol er satt i sammenheng med sjeldne tilfeller av malignt nevroleptikasyndrom; en sjelden idiosynkratisk respons som er karakterisert med hypertermi, generalisert muskelstivhet, autonom instabilitet og endret bevissthetsnivå. Hypertermi er ofte et tidlig tegn på dette syndromet. Antipsykotisk behandling bør avsluttes umiddelbart og egnet støttebehandling og grundig monitorering iverksettes. Tardive dyskinesier: Tardive dyskinesier kan oppstå hos noen pasienter som har stått på langvarig behandling eller etter seponering av legemidlet. Syndromet er hovedsakelig karakterisert av rytmiske ufrivillige bevegelser av tunge, ansikt, munn eller kjeve. Manifestasjonene kan være permanente hos noen pasienter. Syndromet kan maskeres når behandlingen reinstitueres, når dosen økes eller når man skifter til et annet antipsykotisk legemiddel. Behandlingen bør seponeres så snart som mulig. Ekstrapyramidale symptomer: Ekstrapyramidale symptomer kan forekomme, f.eks. tremor, rigiditet, økt spyttsekresjon, bradykinesi, akatisi og akutt dystoni. Antikolinerge legemidler mot Parkinsons sykdom kan forskrives ved behov, men bør ikke forskrives rutinemessig som forebyggende behandling. Hvis samtidig antiparkinsonbehandling er nødvendig, kan denne behandlingen måtte fortsette etter seponering av haloperidol dersom utskillelsen er raskere enn for haloperidol. Dette for å unngå utvikling eller forverring av ekstrapyramidale symptomer. Vær oppmerksom på muligheten for økt intraokulært trykk når antikolinerge midler, inkl. antiparkinsonmidler, administreres samtidig med haloperidol. Parkinsons lidelse kan forverres og behandling med levodopa motvirkes. Anfall/kramper: Kramper kan utløses av haloperidol. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med epilepsi og hvor det foreligger forhold som kan predisponere for kramper (når alkoholinntaket opphører hos alkoholikere og ved hjerneskade). Lever/galle: Ettersom haloperidol metaboliseres i leveren, bør forsiktighet utvises for pasienter med leversykdom. Isolerte tilfeller av unormal leverfunksjon eller hepatitt, som oftest kolestatisk, er rapportert. Endokrinologi: Haloperidol-toksisitet kan lettere oppstå ved høye tyroksin-nivåer. Antipsykotisk behandling hos pasienter med hypertyreoidisme bør skje med stor forsiktighet og bør alltid følges med adekvat behandling som tar sikte på eutyreoid tilstand. Hormonelle effekter av antipsykotika inkluderer hyperprolaktinemi, som kan forårsake galaktoré, gynekomasti og oligo- eller amenoré. Veldig sjeldne tilfeller av hypoglykemi og av uhensiktsmessig sekresjon av ADH (SIADH) er rapportert. Øvrige hensyn: Ved schizofreni kan behandlingsrespons opptre først etter en tids behandling. Likeledes ved seponering kan symptomene ikke opptre på nytt før etter flere uker eller måneder. Kvalme, oppkast og søvnløshet er beskrevet etter brå seponering av høye doser. Tilbakefall kan også forekomme, og gradvis nedtrapping av dosen anbefales. Alkoholtoleransen kan påvirkes og det kan være tendens til vektøkning. Langtidsbehandling krever regelmessig oppfølging (hver 3. måned) mhp. utvikling av bivirkninger, f.eks. tardive dyskinesier. 1 mg og 4 mg tabletter inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer som galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. 1 mg tabletter inneholder sakkarose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel bør ikke ta dette legemidlet.