Forsiktighetsregler: 

Risiko foreligger for hypotensjon og/eller nyresvikt. Ved nyresvikt kan proteinuri forkomme. Symptomatisk hypotensjon: Har vært observert sjelden etter startdose hos pasienter med ukomplisert hypertensjon. Mer sannsynlig hos pasienter med volum- og saltmangel ved langvarig diuretikabehandling, saltrestriksjon i dietten, dialyse, diaré eller oppkast. Hos disse bør diuretikabehandling avsluttes og volum- og/eller saltmangel korrigeres før trandolaprilbehandlingen startes. Uttalt stimulering av renin-angiotensin-aldosteronsystemet inntreffer ved vann- og natriumdeplesjon, nyrearteriestenose, hjertesvikt og levercirrhose med ødem og/eller ascites. Nyrefunksjon og serumkalium skal kontrolleres ofte de første behandlingsukene og deretter etter vanlig praksis. Diuretika: Pasienter på diuretika og spesielt de som er volum- og/eller saltdepleterte, kan utvikle kraftig blodtrykksfall og/eller prerenal svikt etter påbegynt behandling med en ACE-hemmer. Risikoen kan reduseres ved å seponere det diuretiske midlet eller øke saltinntaket innen trandolapril inntas, samt å innlede behandlingen med lave doser av ACE-hemmeren. Dosetitrering bør skje med forsiktighet. Samtidig tilførsel av kaliumsalter og kaliumsparende diuretika øker risikoen for hyperkalemi, særlig ved nyresvikt. Om en slik kombinasjon anses nødvendig, skal serumkalium følges regelmessig. Angioødem: Sjeldne tilfeller av ødem i ansikt, ekstremiteter, lepper, tunge og svelg er rapportert. Angioødem kan særlig inntreffe under de første behandlingsukene og sjelden etter langtidsbehandling. Hvis dette inntreffer, skal trandolapril seponeres, og pasienten overvåkes til ødemet er forsvunnet. Hvis ødemet bare er lokalisert i ansiktet, forsvinner dette vanligvis uten behandling. Angioødem er sett hyppigere hos fargede pasienter. Intestinal angioødem er rapportert hos pasienter som behandles med ACE-hemmere. Pasienter med magesmerter (med eller uten kvalme eller oppkast) bør undersøkes nøye. Barn: Erfaring fra behandling med trandolapril på personer <18 år savnes. Hyperkalemi: Kan inntreffe særlig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, diabetes mellitus og/eller hjertesvikt. Aortastenose/hypertrofisk kardiomyopati: ACE-hemmere skal anvendes med forsiktighet. Hemodialyse: Økt risiko for anafylaktiske reaksjoner er sett ved samtidig bruk av ACE-hemmere og «high-flux»-polyakrylnitrilmembraner. Denne kombinasjonen skal derfor unngås. Nedsatt nyrefunksjon: Ved kreatininclearence <30 ml/minutt bør trandolaprildosen reduseres og nyrefunksjon kontrolleres nøye. Risiko for nyresvikt er til stede hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, kongestiv hjertefunksjon eller uni-/bilateral nyrearteriestenose, likeså hos pasienter med én nyre eller nyretransplantasjon. Noen pasienter med høyt blodtrykk uten tidligere nyresykdom kan utvikle økt urinsyre i blod og økt serumkreatinin når trandolapril gis samtidig med diuretika. Proteinuri kan forekomme. Nedsatt leverfunksjon: Pasienter med nedsatt leverfunksjon bør følges tett, da trandolapril er «prodrug» og metaboliseres til aktiv substans i lever. Nøytropeni/Agranulocytose: Risikoen for nøytropeni er relatert til dose- og type ACE-hemmer og er avhengig av pasientens kliniske status. Sjelden sett hos ukompliserte pasienter, men kan oppstå ved nedsatt nyrefunksjon, særlig når assosiert med kollagen vaskulær sykdom, f.eks. systemisk lupus erythematosus, skleroderma og behandling med immunsuppressiver. Nøytropeni er reversibel etter seponering av ACE-hemmer. Kirurgi/anestesi: Ved kirurgi eller anestesi med legemidler som gir hypotensjon, kan trandolapril blokkere angiotensin II-dannelsen sekundært til kompensatorisk reninfrisetting.