Glucophage

Merck

Antidiabetikum.

ATC-nr.: A10B A02

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg, 850 mg og 1000 mg: Hver tablett inneh.: Metformin. hydrochlorid. 500 mg, resp. 850 mg et 1000 mg, const. q.s.


Indikasjoner: 

Behandling av diabetes mellitus type 2 hos voksne, spesielt hos pasienter med overvekt når adekvat kostregulering og fysisk aktivitet alene ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll. Voksne: Kan brukes alene eller i kombinasjon med andre perorale diabetespreparater, eller i kombinasjon med insulin. Barn og ungdom: (10 år): Kan brukes alene eller i kombinasjon med insulin. Det ble vist en reduksjon av komplikasjoner i forbindelse med diabetes hos voksne, overvektige pasienter med diabetes type 2, som ble behandlet med metformin som førstelinjebehandling etter mislykket forsøk med diett alene.

Dosering: 

Voksne: Monoterapi og kombinasjon med andre perorale diabetespreparater: Vanlig startdose er 500 mg eller 850 mg 2 eller 3 ganger daglig i forbindelse med eller etter et måltid. Etter 10-15 dager bør dosen justeres basert på resultatene av blodsukkermålingene. Langsom økning av dosen kan forbedre gastrointestinal toleranse. Anbefalt maks. dose er 3 g metformin/dag, fordelt på 3 doser. Ved overgang fra et annet peroralt diabetespreparat, skal behandlingen med det andre midlet avsluttes og behandling med metformin startes som angitt over. Kombinasjon med insulin: Metformin og insulin kan gis i kombinasjon for å oppnå bedre blodsukkerkontroll. Metformin gis i vanlig startdose med 1 tablett 2-3 ganger daglig, mens insulindosen tilpasses resultatene av blodsukkermålingene. Eldre: Metformindoseringen bør tilpasses pasientens nyrefunksjon. Regelmessig kontroll av nyrefunksjonen er nødvendig. Barn og ungdom 10 år: Monoterapi og kombinasjon med insulin: Vanlig startdose er 500 mg eller 850 mg 1 gang daglig i forbindelse med eller etter et måltid. Etter 10-15 dager bør dosen justeres basert på blodsukkermåling. Langsom økning av dosen kan forbedre gastrointestinal toleranse. Anbefalt maks. dose er 2 g metformin/dag fordelt på 2-3 doser.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Diabetisk ketoacidose, prekoma diabeticum. Nyresvikt eller nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <60 ml/minutt). Akutte tilstander med risiko for nedsatt nyrefunksjon, f.eks. dehydrering, alvorlige infeksiøse tilstander, sjokk. Akutt og kronisk sykdom som kan forårsake vevshypoksi, f.eks. hjerte- eller lungesvikt, nylig hjerteinfarkt, sjokk. Leverinsuffisiens, akutt alkoholforgiftning, alkoholisme. Amming.

Forsiktighetsregler: 

Melkesyreacidose er en sjelden, men alvorlig stoffskiftekomplikasjon (høy dødelighet uten rask behandling) som kan forekomme ved opphopning av metformin. Rapporterte tilfeller av melkesyreacidose under metforminbehandling har primært skjedd hos diabetikere med en signifikant nyreinsuffisiens. Forekomsten av melkesyreacidose kan og bør også reduseres ved kontroll av andre assosierte risikofaktorer som ustabil diabetes, ketose, langvarig faste, alkoholmisbruk, leverinsuffisiens, samt enhver tilstand forbundet med hypoksi. Risiko for melkesyreacidose må tas i betraktning ved uspesifikke tegn som f.eks. muskelkramper, sammen med fordøyelsesproblemer som magesmerter, og alvorlig asteni. Dette kan føre til acidosefremkalt dyspné, magesmerter, hypotermi og koma. Diagnosen bygger på laboratorieresultater som omfatter nedsatt pH i blodet, plasmalaktatnivå >5 mmol/liter, økt aniondifferanse og økning i forholdet mellom laktat/pyruvat. Ved enhver mistanke om metabolsk acidose, bør metforminbehandlingen avbrytes og pasienten umiddelbart innlegges på sykehus. Legen skal advare pasienten om risikoen for og symptomene på melkesyreacidose. Da metformin utskilles via nyrene, bør kreatininclearance (kan estimeres vha. Cockcroft-Gault-formelen) bestemmes før behandlingsstart og deretter kontrolleres regelmessig, dvs. minst 1 gang i året ved normal nyrefunksjon og minst 2-4 ganger årlig ved kreatininclearance i nedre grense av normalområdet og hos eldre. Asymptomatisk nedsatt nyrefunksjon er vanlig hos eldre. Spesiell forsiktighet bør utvises i situasjoner hvor nyrefunksjonen kan bli forverret, f.eks. ved oppstart av blodtrykkssenkende behandling eller behandling med diuretika, og ved oppstart av behandling med NSAIDs. Røntgenundersøkelser med intravaskulær administrering av jodholdige kontrastmidler kan føre til nyresvikt. Dette kan indusere opphopning av metformin, og kan føre til melkesyreacidose. Metforminbehandlingen må seponeres før eller ved begynnelsen av undersøkelsen. Behandlingen må ikke gjenopptas før 48 timer etter undersøkelsen, og kun etter at nyrefunksjonen er kontrollert og funnet normal. Behandling med metformin må seponeres minst 48 timer før et planlagt kirurgisk inngrep i narkose, epidural- eller spinalanestesi. Behandlingen kan gjenopptas tidligst 48 timer etter inngrepet eller gjenopptagelse av peroral ernæring og kun etter at nyrefunksjonen er vurdert og funnet normal. Hos barn og ungdom skal diabetes type 2-diagnosen bekreftes før metforminbehandling innledes. Metformin har ikke vist noen innvirkning på vekst og pubertetsutvikling i kontrollerte kliniske studier som har pågått i 1 år. Langtidsdata er imidlertid ikke tilgjengelige. Det anbefales følgelig en grundig oppfølging mhp. vekst og pubertetsutvikling hos barn som behandles med metformin og spesielt hos barn før puberteten. Forsiktighet anbefales ved forskrivning til barn 10-12 år, selv om effekt og sikkerhet ikke er vist å være annerledes enn hos eldre barn og ungdom. Alle pasienter bør fortsette dietten med et jevnt karbohydratinntak om dagen. Overvektige bør fortsette med et kalorifattig kosthold. De vanlige testene for kontroll av diabetes bør foretas regelmessig. Metformin brukt alene medfører ikke hypoglykemi, men forsiktighet anbefales hvis det brukes i kombinasjon med insulin eller andre orale antidiabetika (f.eks. sulfonylureapreparater eller meglitinider).

Interaksjoner: 

Akutt alkoholforgiftning er forbundet med en økt risiko for melkesyreacidose, spesielt i forbindelse med faste, feilernæring eller leverinsuffisiens. Unngå inntak av alkoholholdige drikker/legemidler. Intravaskulær administrering av jodholdige kontrastmidler kan føre til nyresvikt, noe som igjen fører til akkumulering av metformin og risiko for melkesyreacidose. Glukokortikoider (systemiske og lokale) og sympatomimetika kan kreve hyppigere blodsukkerkontroll spesielt i begynnelsen av behandlingen. Hvis nødvendig må metformindosen justeres ved samtidig behandling med ovennevnte legemidler. Det samme gjelder når behandlingen med disse legemidlene avsluttes. Diuretika, spesielt loop-diuretika kan øke risikoen for melkesyreacidose pga. deres potensiale for å redusere nyrefunksjonen.
Vis DRUID-interaksjoner for A10B A02 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Fertilitet: Fertiliteten hos hann- og hunnrotter er upåvirket av metformin administrert i doser 600 mg/kg/døgn. Dette er ca. 3 ganger maks. anbefalt dose for mennesker basert på sammenligninger av kroppsoverflaten. Overgang i placenta: Ukontrollert diabetes under svangerskapet (i forbindelse med svangerskapet eller permanent) er forbundet med økt risiko for medfødte misdannelser og perinatal dødelighet. En begrenset mengde data fra bruk av metformin hos gravide indikerer ingen risiko for medfødte misdannelser. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter på svangerskapsforløpet, embryo- eller fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Ved graviditet eller planlegging av graviditet, bør ikke diabetes behandles med metformin. I stedet bør insulin benyttes for å holde blodsukkernivået så normalt som mulig for å redusere risikoen for fostermisdannelser. Overgang i morsmelk: Utskilles i brystmelk. Det er ikke observert bivirkninger hos nyfødte/små barn som ammes. Kun begrensede data er imidlertid tilgjengelig. Det er derfor ikke anbefalt å amme under behandlingen. Det bør gjøres en vurdering om hvorvidt ammingen skal avbrytes, tatt i betraktning fordelene med amming og den potensielle risikoen for bivirkninger hos barnet.

Bivirkninger:

De vanligste bivirkningene, som kvalme, oppkast, diare, magesmerter og tap av apetitt, forekommer ved behandlingsstart og forsvinner spontant i de fleste tilfeller. For å forhindre disse bivirkningene, anbefales det å ta metformin i 2-3 daglige doser, for så å sakte øke dosen. Alvorlige komplikasjoner som melkesyreacidose kan forekomme svært sjelden. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, diaré, buksmerter og nedsatt appetitt (>10%). Forekommer oftest i begynnelsen av behandlingen og opphører som regel spontant. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Sjeldne (<1/1000): Hud: Hudreaksjoner (erytem, pruritus, urticaria). Lever: Isolerte tilfeller av unormale leverfunksjonstester eller hepatitt som går tilbake ved seponering. Metabolisme: Nedsatt absorpsjon av vitamin B12 med nedsatt serumkonsentrasjon, er observert hos pasienter ved langvarig behandling med metformin. Dette bør tas i betrakning hos pasienter med megaloblastanemi. Melkesyreacidose.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Ved metformindoser opp til 85 g, er det ikke observert hypoglykemi, men melkesyreacidose har oppstått. Stor overdosering eller ledsagende risikoer ved metformin kan føre til melkesyreacidose. Melkesyreacidose er en akutt medisinsk situasjon, og må behandles på sykehus. Den mest effektive metoden for fjerning av laktat og metformin er hemodialyse. Se Giftinformasjonens anbefalinger A10B A02.

Egenskaper:

Klassifisering: Biguanid med antihyperglykemisk effekt, som senker både basal og postprandial plasmaglukose. Stimulerer ikke insulinsekresjonen, og fremkaller dermed ikke hypoglykemi. Virkningsmekanisme: Reduserer leverens glukoseproduksjon ved å hemme glukoneogenesen og glykogenolysen. Øker følsomheten overfor insulin, forbedrer perifert glukoseopptak og utnyttelsen av glukose i musklene. Forsinker glukoseopptaket fra tarmen. Metformin stimulerer den intracellulære glykogensyntesen ved å påvirke glykogensyntetase og øker transportkapasiteten til alle typer membranglukosetransportører (GLUT). Metformin reduserer nivået av total kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider. Absorpsjon: Ufullstendig. Viser metningskinetikk. Etter peroralt inntak nås Tmax innen 2½ time. Absolutt biotilgjengelighet av 500 mg eller 850 mg er ca. 50-60%. Cmax oversteg ikke 4 μg/ml. Inntak av mat fører til noe redusert og forsinket absorpsjon (40% lavere Cmax og en 25% reduksjon i AUC) og forsinker absorpsjonen noe (Tmax økte med 35 minutter). Klinisk relevans av disse reduksjonene er ukjent. Fordeling: Plasmaproteinbindingen er ubetydelig. Gjennomsnittlig distribusjonsvolum: 63-276 liter. Halveringstid: Ca. 6½ time. Det antas at farmakokinetikken er ikke-lineær. Ved vanlige doser og doseringsintervall nås steady state etter 24-48 timer, og er vanligvis lavere enn 1 μg/ml. Metabolisme: Utskilles uforandret i urin. Det er ikke påvist metabolitter hos mennesker. Utskillelse: Renal clearance er >400 ml/minutt, hvilket indikerer utskillelse ved glomerulær filtrering og tubulær sekresjon. Ved nedsatt nyrefunksjon reduseres renal clearance proporsjonalt med kreatininclearance og metforminnivået i plasma øker.

Sist endret: 08.08.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Glucophage, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
500 mg100 stk. (blister) 374231kr 61,30A10BA02_1SPC
200 stk. (blister) 030685kr 95,20A10BA02_1SPC
850 mg100 stk. (blister) 060293kr 75,30A10BA02_1SPC
300 stk. (blister) 030697kr 170,80A10BA02_1SPC
1000 mg60 stk. (blister) 007171kr 68,10A10BA02_1SPC
180 stk. (blister) 031257kr 149,30A10BA02_1SPC