Forsiktighetsregler: 

Melkesyreacidose er en sjelden, men alvorlig stoffskiftekomplikasjon (høy dødelighet uten rask behandling) som kan forekomme ved opphopning av metformin. Rapporterte tilfeller av melkesyreacidose under metforminbehandling har primært skjedd hos diabetikere med en signifikant nyreinsuffisiens. Forekomsten av melkesyreacidose kan og bør også reduseres ved kontroll av andre assosierte risikofaktorer som ustabil diabetes, ketose, langvarig faste, alkoholmisbruk, leverinsuffisiens, samt enhver tilstand forbundet med hypoksi. Risiko for melkesyreacidose må tas i betraktning ved uspesifikke tegn som f.eks. muskelkramper, sammen med fordøyelsesproblemer som magesmerter, og alvorlig asteni. Dette kan føre til acidosefremkalt dyspné, magesmerter, hypotermi og koma. Diagnosen bygger på laboratorieresultater som omfatter nedsatt pH i blodet, plasmalaktatnivå >5 mmol/liter, økt aniondifferanse og økning i forholdet mellom laktat/pyruvat. Ved enhver mistanke om metabolsk acidose, bør metforminbehandlingen avbrytes og pasienten umiddelbart innlegges på sykehus. Legen skal advare pasienten om risikoen for og symptomene på melkesyreacidose. Da metformin utskilles via nyrene, bør kreatininclearance (kan estimeres vha. Cockcroft-Gault-formelen) bestemmes før behandlingsstart og deretter kontrolleres regelmessig, dvs. minst 1 gang i året ved normal nyrefunksjon og minst 2-4 ganger årlig ved kreatininclearance i nedre grense av normalområdet og hos eldre. Asymptomatisk nedsatt nyrefunksjon er vanlig hos eldre. Spesiell forsiktighet bør utvises i situasjoner hvor nyrefunksjonen kan bli forverret, f.eks. ved oppstart av blodtrykkssenkende behandling eller behandling med diuretika, og ved oppstart av behandling med NSAIDs. Røntgenundersøkelser med intravaskulær administrering av jodholdige kontrastmidler kan føre til nyresvikt. Dette kan indusere opphopning av metformin, og kan føre til melkesyreacidose. Metforminbehandlingen må seponeres før eller ved begynnelsen av undersøkelsen. Behandlingen må ikke gjenopptas før 48 timer etter undersøkelsen, og kun etter at nyrefunksjonen er kontrollert og funnet normal. Behandling med metformin må seponeres minst 48 timer før et planlagt kirurgisk inngrep i narkose, epidural- eller spinalanestesi. Behandlingen kan gjenopptas tidligst 48 timer etter inngrepet eller gjenopptagelse av peroral ernæring og kun etter at nyrefunksjonen er vurdert og funnet normal. Hos barn og ungdom skal diabetes type 2-diagnosen bekreftes før metforminbehandling innledes. Metformin har ikke vist noen innvirkning på vekst og pubertetsutvikling i kontrollerte kliniske studier som har pågått i 1 år. Langtidsdata er imidlertid ikke tilgjengelige. Det anbefales følgelig en grundig oppfølging mhp. vekst og pubertetsutvikling hos barn som behandles med metformin og spesielt hos barn før puberteten. Forsiktighet anbefales ved forskrivning til barn 10-12 år, selv om effekt og sikkerhet ikke er vist å være annerledes enn hos eldre barn og ungdom. Alle pasienter bør fortsette dietten med et jevnt karbohydratinntak om dagen. Overvektige bør fortsette med et kalorifattig kosthold. De vanlige testene for kontroll av diabetes bør foretas regelmessig. Metformin brukt alene medfører ikke hypoglykemi, men forsiktighet anbefales hvis det brukes i kombinasjon med insulin eller andre orale antidiabetika (f.eks. sulfonylureapreparater eller meglitinider).