Preparater A-Z
Glivec, TABLETTER, filmdrasjerte:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 100 mg | 60 stk. (blister) | 013971 | kr 11225,60 | L01XE01_1 |  |
| 400 mg | 30 stk. (blister) | 013982 | kr 22878,40 | L01XE01_1 | |
Står ikke på WADAs dopinglisteTABLETTER, filmdrasjerte 100 mg og 400 mg: Hver tablett inneh.: Imatinib 100 mg, resp. 400 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172). 100 mg med delestrek.
Indikasjoner:
Behandling av voksne og barn med nylig diagnostisert Philadelphiakromosom (Bcr-Abl) positiv (Ph+) kronisk myelogen leukemi (KML) i de tilfeller benmargstransplantasjon ikke vurderes som førstelinjebehandling. Behandling av voksne og barn med Ph+ KML i kronisk fase etter mislykket behandling med interferon alfa, eller i akselerert fase eller blastkrise. Behandling av voksne med nylig diagnostisert Philadelphiakromosom positiv akutt lymfoblastisk leukemi (Ph+ ALL) samtidig med kjemoterapi. Samt som monoterapi til behandling av voksne ved tilbakevendende eller refraktær Ph+ ALL. Behandling av voksne med myelodysplastiske/myeloproliferative sykdommer (MDS/MPD) assosiert med blodplatederivert vekstfaktorreseptor (PDGFR) gen-rearrangering. Behandling av voksne med avansert hypereosinofilt syndrom (HES) og/eller kronisk eosinofil leukemi (KEL) med FIP1L1-PDGFRα-rearrangering. Effekt av imatinib på utfallet av benmargstransplantasjon er ikke kjent. Behandling av voksne med Kit (CD 117) positive inoperable og/eller metastaserende maligne gastrointestinale stromale tumorer (GIST). Adjuvant behandling av voksne pasienter som har signifikant risiko for tilbakefall etter reseksjon av Kit (CD 117) positiv GIST. Pasienter med lav eller veldig lav risiko for tilbakefall bør ikke få adjuvant behandling. Behandling av voksne med inoperabel dermatofibrosarkom protuberans (DFSP), og ved tilbakevendende og/eller metastatisk DFSP som ikke er egnet for kirurgi. Hos voksne og barn er effekten av imatinib basert på generelle hematologiske og cytogenetiske responsrater samt progresjonsfri overlevelse ved KML, på hematologiske og cytogenetiske responsrater ved Ph+ ALL, MDS/MPD, på hematologiske responsrater ved HES/KEL og på objektive responsrater hos voksne med inoperabel og/eller metastaserende GIST og DFSP og på overlevelse uten tilbakefall ved adjuvant behandling av GIST. Erfaring med imatinib ved MDS/MPD assosiert med PDGFR gen-rearrangering er svært begrenset. Med unntak av nylig diagnostisert KML i kronisk fase foreligger det ingen kontrollerte studier som viser et klinisk fortrinn eller økt overlevelse for disse sykdommene.Dosering:
Egnet behandling bør initieres av lege med erfaring i behandling av hematologiske maligniteter og maligne sarkomer. Det må utføres regelmessige fullstendige blodtellinger under behandlingen. Doser på 400 mg og 600 mg bør gis 1 gang daglig, mens dose på 800 mg bør gis som 400 mg 2 ganger daglig (morgen og kveld). For andre doser enn 400 mg eller 800 mg, er 100 mg tabletter med delestrek tilgjengelig. Voksne: KML: Anbefalt dose er 400 mg/dag hos voksne med KML i kronisk fase, definert ved at alle de følgende kriteriene er til stede: Blastceller <15% i blod og benmarg, basofile i perifert blod <20%, trombocytter >100 × 109/liter. Anbefalt dose er 600 mg/dag hos pasienter i akselerert fase, definert ved tilstedeværelsen av en av følgende kriterier: Blastceller ≥15%, men <30% i blod eller benmarg, blastceller og promyelocytter ≥30% i blod eller benmarg (under forutsetning av <30% blastceller), basofile i perifert blod ≥20%, trombocytter <100 × 109/liter uavhengig av behandling. Anbefalt dose er 600 mg/dag hos pasienter i blastkrise, definert som ≥30% blastceller i blod eller benmarg eller ekstramedullær sykdom unntatt hepatosplenomegali. Behandlingsvarighet inntil sykdomsprogresjon. Effekten av å avslutte behandlingen etter at en fullstendig cytogenetisk respons er oppnådd er ikke undersøkt. Doseøkninger fra 400 til 600 mg eller 800 mg ved sykdom i kronisk fase, eller fra 600 mg til maks. 800 mg (gitt som 400 mg 2 ganger daglig) hos pasienter i akselerert fase eller blastkrise, kan vurderes ved fravær av alvorlige legemiddelrelaterte bivirkninger og alvorlig ikke-leukemirelatert nøytropeni eller trombocytopeni, i følgende situasjoner: Sykdomsprogresjon (ved ethvert tidspunkt), mangel på tilfredsstillende hematologisk respons etter minst 3 måneders behandling, mangel på cytogenetisk respons etter 12 måneders behandling, eller tap av tidligere oppnådd hematologisk og/eller cytogenetisk respons. Pga. mulig forhøyet insidens av bivirkninger ved høyere dosering, bør pasienten følges nøye opp etter doseøkning. Ph+ ALL: Anbefalt dose er 600 mg/dag. Hematologer med erfaring i håndtering av denne sykdommen bør overvåke behandlingen gjennom alle behandlingsfasene. Imatinib er effektiv og sikker i doser på 600 mg/dag i kombinasjon med kjemoterapi i induksjonsfasen, konsoliderings- og vedlikeholdsfasene for kjemoterapi ved nylig diagnostisert Ph+ ALL. Behandlingsvarighet kan variere avhengig av behandlingsprogram, men generelt har lengre eksponering gitt bedre resultater. Ved tilbakefall eller motstandsdyktig Ph+ ALL er monoterapi med 600 mg/dag sikkert og effektivt og kan gis inntil det oppstår sykdomsprogresjon. MDS/MPD: Anbefalt dose er 400 mg/dag. Behandlingsvarighet inntil sykdomsprogresjon. HES/KEL: Anbefalt dose er 100 mg/dag. Doseøkning fra 100 til 400 mg kan vurderes ved utilstrekkelig behandlingsrespons, dersom det ikke er oppstått bivirkninger. Behandlingen bør fortsette så lenge pasienten har nytte av den. GIST: Anbefalt dose er 400 mg/dag til pasienter med inoperable og/eller metastaserende maligne GIST. Begrensede data på effekten av doseøkninger fra 400 til 600 mg eller 800 mg hos pasienter som progredierer på laveste dose. Behandlingsvarighet inntil sykdomsprogresjon. Effekten av å avslutte behandlingen etter at respons er oppnådd er ikke undersøkt. Anbefalt dose er 400 mg/dag for adjuvant behandling av voksne pasienter etter reseksjon av GIST. Optimal behandlingsvarighet er foreløpig ikke kjent. DFSP: Anbefalt dose er 800 mg/dag. Barn: KML: Dosering hos barn bør baseres på kroppens overflateareal (mg/m2). Dosen på 340 mg/m2 daglig anbefales hos barn med KML i kronisk fase og fremskreden fase (total dose på 800 mg skal ikke overskrides). Behandlingen kan gis som én daglig dose eller den daglige dosen kan deles i 2 doser - én morgen og én kveld. Doseanbefalingen er pr. i dag basert på et lite antall pediatriske pasienter. Det er ingen erfaring med behandling av barn under 2 år. Doseøkning fra 340 mg/m2 til 570 mg/m2 daglig (total daglig dose på 800 mg skal ikke overskrides) kan vurderes hos barn ved fravær av alvorlige legemiddelrelaterte bivirkninger og alvorlig ikke-leukemirelatert nøytropeni eller trombocytopeni, i følgende situasjoner: Sykdomsprogresjon (ved ethvert tidspunkt), mangel på tilfredsstillende hematologisk respons etter minst 3 måneders behandling, mangel på cytogenetisk respons etter 12 måneders behandling, eller tap av tidligere oppnådd hematologisk og/eller cytogenetisk respons. Pga. mulig forhøyet insidens av bivirkninger ved høyere dosering, bør pasienten følges nøye etter doseøkning. Dosejusteringer ved bivirkninger: Ikke-hematologiske bivirkninger: Dersom det oppstår en alvorlig ikke-hematologisk bivirkning under behandlingen med imatinib, må behandlingen seponeres inntil bivirkningen forsvinner. Behandlingen kan deretter gjenopptas, avhengig av den initiale alvorlighetsgraden av bivirkningen. Hvis bilirubin forhøyes >3 × øvre normalgrense («institutional upper limit of normal» (IULN)) eller levertransaminaser forhøyes >5 × IULN, skal imatinib seponeres inntil bilirubinnivåene har gått tilbake til <1,5 × IULN og transaminasenivåene til <2,5 × IULN. Behandling med imatinib kan deretter fortsette med en redusert daglig dose. Hos voksne bør dosen reduseres fra 400 til 300 mg eller fra 600 til 400 mg, eller fra 800 til 600 mg, og hos barn fra 340 til 260 mg/m2/dag. Hematologiske bivirkninger: Ved alvorlig nøytropeni eller trombocytopeni anbefales en dosereduksjon eller opphold i behandlingen som angitt i tabellen under. Dosejusteringer ved nøytropeni og trombocytopeni:HES/KEL (initialdose 100 mg) |
| ANC <1 × 109/liter og/eller trombocytter <50 × 109/liter |
| Seponer imatinib inntil ANC er ≥1,5 × 109/liter og trombocytter er ≥75 × 109/liter. Gjenoppta behandlingen med imatinib med tidligere dose (dvs. før den alvorlige reaksjonen). |
KML i kronisk fase, MDS/MPD og GIST (initialdose 400 mg). HES/KEL (ved dosen 400 mg) |
| ANC <1 × 109/liter og/eller |
| Seponer imatinib inntil ANC er ≥1,5 × 109/liter og trombocytter er ≥75 × 109/liter. Gjenoppta behandlingen med imatinib med tidligere dose (dvs. før den alvorlige reaksjonen). Ved tilbakefall av ANC til <1 × 109/liter og/eller trombocytter til <50 × 109/liter, skal trinn 1 gjentas og behandlingen med imatinib gjenopptas med en redusert dose på 300 mg. |
Pediatrisk KML i kronisk fase (ved dosering 340 mg/m2) |
| ANC <1 × 109/liter og/eller trombocytter <50 × 109/liter |
| Seponer imatinib inntil ANC er ≥1,5 × 109/liter og trombocytter er ≥75 × 109/liter. Gjenoppta behandlingen med imatinib med tidligere dose (dvs. før den alvorlige reaksjonen). Ved tilbakefall av ANC til <1 × 109/liter og/eller trombocytter til <50 × 109/liter, skal trinn 1 gjentas og behandlingen med imatinib gjenopptas med en redusert dose på 260 mg/m2. |
KML i akselerert fase og blastkrise og Ph+ ALL (initialdose 600 mg) |
| 1ANC <0,5 ×
109/liter og/eller trombocytter |
| Sjekk om cytopenien er relatert til leukemien (margaspirat eller biopsi). Dersom cytopenien ikke er relatert til leukemien, skal imatinibdosen reduseres til 400 mg. Dersom cytopenien vedvarer i 2 uker, skal dosen reduseres ytterligere til 300 mg. Dersom cytopenien vedvarer i 4 uker og fortsatt ikke er relatert til leukemien, skal imatinib seponeres til ANC er ≥1 × 109/liter og trombocyttene ≥20 × 109/liter. Behandlingen skal deretter gjenopptas med 300 mg. |
Pediatrisk KML i akselerert fase og blastkrise (initialdose 340 mg/m2) |
| 1ANC <0,5 × 109/liter og/eller trombocytter <10 × 109/liter |
| Sjekk om cytopenien er relatert til leukemien (margaspirat eller biopsi). Dersom cytopenien ikke er relatert til leukemien, skal imatinibdosen reduseres til 260 mg/m2. Dersom cytopenien vedvarer i 2 uker, skal dosen reduseres ytterligere til 200 mg/m2. Dersom cytopenien vedvarer i 4 uker og fortsatt ikke er relatert til leukemien, skal imatinib seponeres til ANC er ≥1 × 109/liter og trombocyttene ≥20 × 109/liter. Behandlingen skal deretter gjenopptas med 200 mg/m2. |
DFSP (ved dose på 800 mg) |
| ANC <1 × 109/liter og/eller trombocytter <50 × 109/liter |
| Seponer imatinib inntil ANC er ≥1,5 × 109/liter og trombocytter er ≥75 × 109/liter. Gjenoppta behandlingen med 600 mg imatinib. Ved tilbakefall av ANC til <1 × 109/liter og/eller trombocytter til <50 × 109/liter, skal trinn 1 gjentas og behandlingen med imatinib gjenopptas med en redusert dose på 400 mg. |
Forsiktighetsregler:
Hypotyreose er rapportert hos thyreoidektomerte som står på levotyroksin i forbindelse med imatinibbehandling. TSH-nivå bør monitoreres nøye hos disse pasientene. Leverfunksjonen (transaminaser, bilirubin, alkaliske fosfataser) bør kontrolleres regelmessig. Ved nedsatt leverfunksjon (mild, moderat eller alvorlig) bør perifere blodtellinger og leverenzymer monitoreres nøye. GIST-pasienter kan ha levermetastaser som kan føre til nedsatt leverfunksjon. Tilfeller av leverskade, inkl. leversvikt og levernekrose, er observert med imatinib. Ved kombinasjon med høye doser kjemoterapi er det oppdaget en økning i alvorlige leverreaksjoner. Leverfunksjonen bør monitoreres nøye ved kombinasjon med kjemoterapibehandlinger assosiert med nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Forekomst av alvorlig væskeretensjon (pleural effusjon, ødem, lungeødem, ascites, overflatisk ødem) er rapportert hos ca. 2,5% av nylig KML-diagnostiserte pasienter. Pasienten bør derfor veies regelmessig. En uventet rask vektøkning bør undersøkes nøye, og om nødvendig terapeutiske forholdsregler igangsettes. Økt insidens av slike hendelser hos eldre og hos pasienter med tidligere forekomst av hjertesykdom. Forsiktighet bør derfor utvises hos pasienter med kardial dysfunksjon. Pasienter med hjertesykdom, risikofaktorer for utvikling av hjertesvikt eller nyresvikt i anamnesen bør monitoreres nøye. Enhver pasient med tegn eller symptomer som tyder på hjerte- eller nyresvikt skal evalueres og behandles. Ved hypereosinofilt syndrom (HES) og hjerteaffeksjon, er isolerte tilfeller av kardiogent sjokk/venstre ventrikkelsvikt assosiert med initiering av imatinibbehandling. Tilstanden har vært reversibel ved administrering av systemiske steroider, sirkulasjonsstøttende tiltak og ved midlertidig avbrudd i imatinibbehandlingen. Nytte/risiko ved behandling bør vurderes nøye før behandlingsstart ved HES/KEL. MDS/MPD med PDGFR gen-rearrangering kan være assosiert med høye eosinofilnivåer. Vurdering utført av kardiolog, gjennomføring av ekkokardiogram og serumtroponinmålinger bør derfor vurderes før imatinib gis ved HES/KEL og MDS/MPD assosiert med høye eosinofilnivåer. Følg opp med en kardiolog hvis noen av disse er unormale. Profylaktisk bruk av systemiske steroider (1-2 mg/kg) 1-2 uker ved behandlingsstart, bør vurderes. Gastrointestinale og intratumorale blødninger er rapportert i en studie hos pasienter med inoperabel og/eller metastaserende GIST. Da dette er en del av sykdomsbildet av GIST, bør standard praksis og prosedyrer for monitorering og behandling av blødning følges. Pga. mulig forekomst av tumorlysesyndrom er korreksjon av klinisk signifikant dehydrering og behandling av høye urinsyrenivåer anbefalt før initiering. Pasienten kan få bivirkninger som svimmelhet, tåkesyn eller søvnighet under behandlingen, og forsiktighet bør derfor utvises ved bilkjøring eller bruk av maskiner. Tilfeller av veksthemming hos barn og prepubertale er rapportert. Nøye monitorering av barns vekst anbefales under imatinibbehandling.Interaksjoner:
Legemidler som hemmer aktiviteten av CYP 3A4 (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, erytromycin, klaritromycin), kan nedsette metabolismen og øke konsentrasjonen av imatinib. Forsiktighet bør utvises når imatinib gis sammen med hemmere i CYP 3A4-familien. Legemidler som induserer CYP 3A4-aktiviteten (f.eks. deksametason, fenytoin, karbamazepin, rifampicin, fenobarbital, fosfenytoin, primidon eller johannesurt), kan redusere eksponeringen for imatinib signifikant, og potensielt øke risikoen for at behandlingen mislykkes. Samtidig bruk av rifampicin eller andre legemidler som forårsaker sterk CYP 3A4-induksjon og imatinib bør unngås. Imatinib hemmer CYP 3A4. Forsiktighet anbefales når imatinib gis sammen med CYP 3A4-substrater med et smalt terapeutisk vindu (f.eks. ciklosporin eller pimozid). Imatinib kan øke plasmakonsentrasjonene av andre legemidler som metaboliseres via CYP 3A4, f.eks. triazolbenzodiazepiner, dihydropyridinkalsiumantagonister, og visse HMG-CoA-reduktasehemmere. Siden warfarin metaboliseres av CYP 2C9 bør pasienter som krever antikoagulasjonsbehandling behandles med lavmolekylærvekt eller standard heparin. Imatinib hemmer aktiviteten av CYP 2D6 ved konsentrasjoner lik de som påvirker CYP 3A4-aktiviteten. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av CYP 2D6-substrater med smalt terapeutisk vindu, f.eks. metoprolol. Klinisk monitorering bør vurderes ved metoprololbehandling. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av høye doser imatinib og paracetamol. Hos thyreoidektomerte som behandles med levotyroksin, kan plasmaeksponeringen for levotyroksin reduseres når imatinib gis samtidig og forsiktighet anbefales. Interaksjoner mellom imatinib og kjemoterapeutika er ikke grundig karakterisert. Bivirkninger som f.eks. hepatotoksisitet og myelosuppresjon kan øke. Samtidig bruk av L-asparaginase kan assosieres med økt levertoksisitet. Bruk av imatinib sammen med andre legemidler krever derfor spesiell forsiktighet.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ukjent. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Risikoen for fosteret er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig. Dersom legemidlet brukes under graviditet, må pasienten informeres om potensiell risiko for fosteret. Kvinner i fertil alder må bruke effektiv prevensjon under behandlingen. Overgang i morsmelk: Data tyder på utskillelse i brystmelk. Kvinner som behandles med imatinib bør derfor ikke amme.Bivirkninger:
Bivirkningene er de samme for alle indikasjoner, med to unntak. Flere tilfeller av myelosuppresjon er sett ved KML. Enkelte pasienter med inoperabel og/eller metastaserende GIST opplever CTC grad ¾ gastrointestinale blødninger, intratumorale blødninger eller begge deler. Gastrointestinale og tumorale blødninger kan være alvorlige og noen ganger fatale. De vanligste bivirkningene er mild kvalme, brekninger, diaré, abdominal smerte, tretthet, myalgi, muskelkramper, utslett, overflatiske ødemer, særlig periorbitale ødemer eller ødemer i underekstremitetene (sjelden alvorlig). Ved Ph+ ALL kan imatinib i kombinasjon med høye doser kjemoterapi føre til forbigående levertoksisitet (forhøyet transaminase og hyperbilirubinemi). Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Kvalme, diaré, brekninger, dyspepsi, abdominal smerte. Hud: Periorbitalt ødem, dermatitt/eksem/utslett. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer og kramper, smerter i muskel-skjelett inkl. myalgi, artralgi, skjelettsmerter. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Vektøkning. Øvrige: Væskeretensjon og ødem, tretthet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Pancytopeni, febril nøytropeni. Gastrointestinale: Flatulens, abdominal distensjon, gastroøsofageal refluks, obstipasjon, munntørrhet, gastritt. Hjerte/kar: Rødme, blødning. Hud: Kløe, ødem i ansiktet, tørr hud, erytem, alopesi, nattlig svette, fotosensitivitetsreaksjoner. Lever/galle: Økte leverenzymer. Luftveier: Dyspné, epistakse, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Hovne ledd. Nevrologiske: Svimmelhet, parestesi, smaksforstyrrelser, hypoestesi. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Undersøkelser: Vektreduksjon. Øye: Ødem i øyelokk, økt tåresekresjon, konjunktival blødning, konjunktivitt, tørre øyne, uklart syn. Øvrige: Svakhet, pyreksi, anasarka, frysninger, stivhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe. Trombocytemi, lymfopeni, benmargsdepresjon, eosinofili, lymfadenopati. Gastrointestinale: Stomatitt, sår i munnen, gastrointestinal blødning, raping, melena, øsofagitt, ascites, magesår, hematemese, keilitt, dysfagi, pankreatitt. Hjerte/kar: Palpitasjoner, takykardi, kongestiv hjertesvikt, lungeødem, hypertensjon, hematom, perifer kuldefornemmelse, hypotensjon, Raynauds fenomen. Hud: Utslett med pustel, kontusjon, økt svetting, urticaria, ekkymose, økt tendens til blåmerker, hypotrikose, hypopigmentering i hud, eksfoliativ dermatitt, onychoclasis, follikulitt, petekkier, psoriasis, purpura, hyperpigmentering i hud, bulløs erupsjon. Infeksiøse: Herpes zoster, herpes simplex, nasofaryngitt, pneumoni, sinusitt, cellulitt, øvre luftveisinfeksjoner, influensa, urinveisinfeksjon, gastroenteritt, sepsis. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti, erektil dysfunksjon, menoragi, uregelmessig menstruasjon, seksuell dysfunksjon, smerter i brystvortene, forstørrede bryster, ødem i scrotum. Lever/galle: Hyperbilirubinemi, hepatitt, gulsott. Luftveier: Pleural effusjon, faryngolaryngeal smerte, faryngitt. Muskel-skjelettsystemet: Ledd- og muskelstivhet. Nevrologiske: Migrene, somnolens, synkope, perifer nevropati, hukommelsessvikt, isjias, «restless legs»-syndrom, tremor, hjerneblødning. Nyre/urinveier: Nyresmerter, hematuri, akutt nyresvikt, økt vannlatingsfrekvens. Psykiske: Depresjon, nedsatt libido, angst. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, økt appetitt, hypofosfatemi, nedsatt appetitt, dehydrering, urinsyregikt, hyperurikemi, hyperkalsemi, hyperglykemi, hyponatremi. Undersøkelser: Økt kreatinin i blod, økt kreatinfosfokinase i blod, økt laktatdehydrogenase i blod, økt alkalisk fosfatase i blod. Øre: Vertigo, tinnitus, tap av hørsel. Øye: Øyeirritasjon, smerte i øye, orbitalt ødem, skleral blødning, retinal blødning, blefaritt, maculaødem. Øvrige: Brystsmerte, utilpasshet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Kolitt, ileus, inflammatorisk tarmsykdom. Hjerte/kar: Arytmi, atriell fibrillasjon, hjertestans, hjerteinfarkt, angina pectoris, perikardial effusjon. Hud: Akutt febril nøytrofil dermatose (Sweets syndrom), misfarging av negler, angioødem, vesikulært utslett, erythema multiforme, leukocytoklastisk vaskulitt, Stevens-Johnsons syndrom, akutt generalisert eksantematisk pustulose (AGEP). Infeksiøse: Soppinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Blødende corpus luteum/blødende ovariecyste. Lever/galle: Leversvikt, levernekrose. Luftveier: Pleurittisk smerte, pulmonal fibrose, pulmonal hypertensjon, pulmonal blødning. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, artritt, rabdomyolyse/myopati. Nevrologiske: Økt intrakranielt trykk, kramper, optikusnevritt. Psykiske: Forvirring. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi, hypomagnesemi. Svulster/cyster: Tumorlysesyndrom. Undersøkelser: Økt amylase i blod. Øye: Katarakt, glaukom, papillødem. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Ileus/intestinal obstruksjon, gastrointestinal perforasjon, divertikulitt. Hjerte/kar: Perikarditt, hjertetamponade, trombose/emboli. Hud: Palmar-plantar erytrodysestesi-syndrom, lichenoid keratose, lichen planus, toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk. Luftveier: Akutt respirasjonssvikt, interstitiell lungesykdom. Muskel-skjelettsystemet: Avaskulær nekrose/nekrose i hofte, veksthemming hos barn. Nevrologiske: Cerebralt ødem. Svulster/cyster: Tumorblødning/tumornekrose. Øye: Blødning fra glasslegemet.Overdosering/Forgiftning:
I tilfelle overdosering bør pasienten observeres og hensiktsmessig støttebehandling gis. Se Giftinformasjonens anbefalinger L01X E01.Egenskaper:
Klassifisering: Protein-tyrosinkinaseinhibitor. Virkningsmekanisme: Imatinib hemmer Bcr-Abl-tyrosinkinase. Proliferasjonen hemmes selektivt og apoptose i Bcr-Abl-positive cellelinjer så vel som i ferske leukemiceller fra pasienter med Philadelphiakromosom positiv KML og ved akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) induseres. In vivo viser legemidlet antitumor-aktivitet i dyremodeller med Bcr-Abl-positive tumorceller. Imatinib er også en inhibitor av tyrosinkinasereseptorer på blodplatederivert vekstfaktor (PDGF), PDGF-R og stamcellefaktor (SCF), c-Kit, og hemmer PDGF- og SCF-medierte cellulære hendelser. In vitro hemmer imatinib proliferasjon og induserer apoptose i GIST-celler, noe som er uttrykk for en aktiverende kit-mutasjon. Hemmer signalisering og proliferasjon av celler som styres av feilregulert PDGFR og Abl-kinaseaktivitet. Absorpsjon: Biotilgjengelighet ca. 98%. Stor variasjon i plasma-AUC. Proteinbinding: Ca. 95%, hovedsakelig til albumin og surt alfaglykoprotein. Halveringstid: Ca. 18 timer. Metabolisme: Metaboliseres av P-450-enzymer, hvor CYP 3A4 er det viktigste. N-demetylert piperazinderivat er den viktigste sirkulerende metabolitten og er tilsvarende potent som modersubstansen in vitro. Utskillelse: Hovedsakelig via feces (68%) og urinen (13%), hvorav 25% av dosen uendret.Sist endret: 24.02.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
