Preparater A-Z
Glibenclamid, TABLETTER:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 1,75 mg | 100 stk. (endose) | 002731 | kr 72,50 | A10BB01_1 |  |
| 3,5 mg | 100 stk. (endose) | 002686 | kr 91,20 | A10BB01_1 | |
Glibenclamid
Står ikke på WADAs dopinglisteTABLETTER 1,75 mg og 3,5 mg: Hver tablett inneh.: Glibenklamid 1,75 mg, resp. 3,5 mg, laktose 102 mg, resp. 204 mg. Med delestrek.
Indikasjoner:
Diabetes mellitus type 2 (ikke-insulinavhengig) hvor blodsukkeret ikke lar seg normalisere med mosjon og kostregulering alene.Dosering:
Individuell. Dosen bestemmes etter ønsket blodglukosenivå og skal være lavest effektiv dose. Tablettene skal svelges hele med minst et ½ glass vann/væske. Tablettene tas like før eller til måltid. Døgndose inntil 7 mg tas som engangsdose til dagens første måltid. Ved doser over 7 mg, tas 7 mg om morgenen til frokost og resten om kvelden i forbindelse med et måltid. Det er veldig viktig ikke å hoppe over noen måltider etter at tablettene er tatt. Initialdose og dosetitrering: Initialt 1,75 mg daglig. Ved behov kan den daglige dosen økes med 1,75 mg med 1-2 ukers mellomrom. Døgndoser over 10,5 mg gir sjelden ytterligere effekt. Sekundær dosejustering: Glibenklamidbehovet kan reduseres når behandlingen har vart en tid og bedre diabeteskontroll er oppnådd. Dosereduksjon, ev. seponering av glibenklamid, kan være nødvendig for å unngå hypoglykemi. Dosejustering kan også være nødvendig ved vektforandring, endret livsstil og ved andre faktorer som kan forårsake risiko for hypoglykemi eller hyperglykemi. Omstilling fra andre perorale antidiabetika til glibenklamid: Dosering som ved nyinnstilling etter en utvaskingsperiode for å unngå summasjonseffekt. Ev. dosejustering etter 1-2 uker.Kontraindikasjoner:
Diabetes mellitus type 1 (insulinavhengig), og ved ketoacidose, prekoma og coma diabeticum. Graviditet og amming. Alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Overømfintlighet for noen av innholdsstoffene.Forsiktighetsregler:
Ved overømfintlighet for sulfonamidderivater er kryssallergi mulig. Kost- og mosjonsveiledning må følges nøye og vekten reduseres om nødvendig. Blodsukker og glykosylert hemoglobin kontrolleres regelmessig. Tegn på hyperglykemi er økt vannlatingsfrekvens, tørste, munntørrhet og tørr hud. Hypoglykemi kan forårsakes av: Underernæring, uregelmessige eller utelatelse av måltider, kostforandring, økt fysisk aktivitet, alkoholinntak (særlig i forbindelse med utelatelse av måltid), nedsatt nyrefunksjon, alvorlig nedsatt leverfunksjon, overdose glibenklamid, visse ukontrollerte feil ved endokrinsystemet som virker inn på karbohydratmetabolismen eller motregulering av hypoglykemi (f.eks. ved visse funksjonelle thyreoidealidelser og ved feil i hypofysens forlapp eller binyrebarken), samtidig inntak av visse legemidler. Nærvær av ovennevnte faktorer tilsier om nødvendig dosejustering eller justering av hele behandlingsregimet. Dette gjelder også ved annen sykdom eller endret livsstil. Symptomer på hypoglykemi som reflekterer kroppens adrenerge motregulering kan bli mindre uttalt eller bli borte der hypoglykemien utvikles gradvis, hos pasienter med autonom nevropati eller hos pasienter som samtidig blir behandlet med betablokkere, klonidin eller andre sympatolytika. I spesielle stress-situasjoner (f.eks. traume, operasjon, febrile infeksjoner) kan blodsukkerverdiene forandres. Overgang til insulin kan i slike tilfeller være nødvendig for å oppnå god metabolsk kontroll.Interaksjoner:
Forandringer i blodsukkernivået kan skje ved samtidig inntak eller seponering av andre medisiner. Økning av den blodsukkersenkende effekt, i noen tilfeller hypoglykemi, kan oppstå ved samtidig bruk av følgende medikamenter: Insulin og andre perorale antidiabetika, ACE-hemmere, anabole steroider og mannlige kjønnshormoner, cyklofosfamid, disopyramid, ifosfamid, kinoloner, kloramfenikol, kumarinderivater, MAO-hemmere, mikonazol, pentoksifyllin, probenecid, salisylater, sulfonamider, sympatolytika (betablokkere), tetrasykliner. Nedsatt blodsukkersenkende effekt og derved økning av blodsukkernivået er sett ved samtidig inntak av følgende medikamenter: Acetazolamid, adrenalin og andre sympatomimetika, barbiturater, diuretika, fenytoin, glukagon, kortikosteroider, laksantia (ved langtidsbruk), nikotinsyre (høye doser), rifampicin, thyreoideahormoner, østrogener og progestogener. H2-antagonister og klonidin kan føre til forsterket eller forminsket blodsukkersenkende effekt. Tegn på adrenerg motregulering av hypoglykemi kan bli redusert eller bli borte ved samtidig inntak av sympatolytika (betablokkere og klonidin). Alkoholinntak (akutt og kronisk) kan forsterke eller forminske den blodsukkersenkende effekt på en uforutsigbar måte. Glibenklamid kan enten forsterke eller forminske effekten av kumarinderivater.Graviditet/Amming:
Se Kontraindikasjoner. Gravide, og kvinner som ønsker å bli gravide eller amme, må ev. omstilles til insulinbehandling.Bivirkninger:
Mindre hyppige: Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, følelse av oppblåsthet, magesmerter og diaré. Hud: Allergiske eller pseudoallergiske reaksjoner med kløe og utslett. Sjeldne (<1/1000): Blod: Trombocytopeni (purpura). Enkeltstående tilfeller av hemolytisk anemi, erytrocytopeni, leukopeni, granulocytopeni, agranulocytose og pancytopeni pga. myelosuppresjon. Hud: Milde former av urticaria kan i enkeltstående tilfeller utvikles til alvorlig og livstruende reaksjon med dyspné, blodtrykksfall og sjokk. Enkeltstående tilfeller av fotosensibilitet. Lever: Enkeltstående tilfeller av økte leverenzymverdier, nedsatt leverfunksjon (kolestase og gulsott) og hepatitt som kan utvikles til leversvikt. Sirkulatoriske: Enkeltstående tilfeller av allergisk vaskulitt som kan være livstruende. Øvrige: Senkning av serumnatrium. Hypoglykemi kan oppstå som følge av den blodsukkersenkende effekt av glibenklamid. Pga. varierende blodglukoseverdier kan forbigående synsforstyrrelser forekomme, spesielt ved behandlingsstart.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Akutt overdosering og langtidsbehandling med for høy glibenklamiddose kan føre til alvorlig, protrahert, livstruende hypoglykemi. Behandling: Lege kontaktes øyeblikkelig. Pasienten må øyeblikkelig innta sukker, om mulig i form av glukose. Pasienten må overvåkes nøye inntil legen er forvisset om at pasienten er utenfor fare. En må være oppmerksom på at hypoglykemi kan gjenoppstå etter initial bedring. Innleggelse på sykehus kan være aktuelt. Ved tegn på bevisstløshet eller annen alvorlig nevrologisk forstyrrelse kreves det umiddelbar behandling og innleggelse på sykehus. Hvis pasienten er bevisstløs, må konsentrert glukose injiseres. Hos voksne kan en forsøksvis gi 40 ml 20% glukose. Alternativt til voksne: 0,5-1 mg glukagon i.v., i.m. eller s.c. Behandling av akutt livstruende overdosering: Eksempelvis ventrikkeltømming og medisinsk kull. Når den akutte fasen er overstått er det ofte nødvendig å gi glukoseinfusjon i lav konsentrasjon for å unngå at hypoglykemien gjenoppstår. Pasientens blodglukosenivå bør overvåkes i minst 24 timer. I alvorlige tilfeller med protrahert forløp, kan hypoglykemi, eller fare for at hypoglykemi gjenoppstår, vedvare i mange dager. Se Giftinformasjonens anbefalinger A10B B01.Egenskaper:
Klassifisering: Antidiabetikum av sulfonylureatype med mikronisert virkestoff. Virkningsmekanisme: Regulerer pankreas' insulinfrigjøring ved at øyvevet gjøres ømfintlig for glukosestimulans og gir økt insulinfølsomhet i perifere vev. Overvektige type 2-diabetikere har gjerne forhøyet insulinspeil (kompensatorisk hyperinsulinemi). Glibenklamid senker her først blodsukkeret og gir mer normalt insulinspeil. Virkningstid 24 timer. Har ingen antidiuretisk effekt og kan derfor også gis til pasienter med kardiovaskulære komplikasjoner med ødemtendens. Absorpsjon: Fullstendig. Halveringstid: Bifasisk. Ca. 2 timer i rask fase, ca. 10 timer i sakte fase. Metabolisme: Ved hydroksylering av cykloheksylgruppen. Metabolitten har også blodsukkersenkende effekt, men er uten klinisk betydning. Utskillelse: I metabolisert form via urin og galle.Sist endret: 16.03.2005
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
