KAPSLER, harde 0,5 mg: Hver kapsel inneh.: Fingolimodhydroklorid
tilsv. fingolimod 0,5 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og sort
jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Sykdomsmodifiserende monoterapi ved svært aktiv
relapserende-remitterende multippel sklerose (MS) for følgende voksne
pasientgrupper: Pasienter med høy sykdomsaktivitet til tross for behandling
med et betainterferon. Disse kan defineres som pasienter som ikke
har respondert på et fullstendig og adekvat behandlingsregime (vanligvis
minst 1 års behandling) med et betainterferon. Pasientene bør ha hatt
minst 1 anfall foregående år mens de var under behandling, og ha minst
9 T2-hyperintense lesjoner påvist ved kranial MR eller minst 1 gadoliniumforsterkende
lesjon. En ikke-responder kan også defineres som en pasient med uendret
eller økt anfallsfrekvens eller pågående, alvorlige anfall, sammenlignet
med foregående år. Pasienter med raskt utviklende alvorlig relapserende-remitterende
MS, definert ved ≥2 funksjonsnedsettende anfall i løpet av 1 år, og
med ≥1 gadoliniumforsterkende lesjon påvist ved MR av hjernen eller
en signifikant økning i T2 lesjonsmengden sammenlignet med tidligere
MR av nyere dato.
Dosering:
Behandlingen skal initieres og følges opp av
lege med erfaring innenfor MS. Anbefalt dose er 1 kapsel 0,5 mg 1
gang daglig. Dersom en dose glemmes skal behandlingen fortsette med
den neste dosen som planlagt. Pasienter kan bytte direkte fra betainterferon
eller glatirameracetat til fingolimod, under forutsetning av at det
ikke er tegn til relevante behandlingsrelaterte unormaliteter, feks.
nøytropeni.
Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ved
lett til alvorlig nedsatt nyrefunksjon er ikke nødvendig.
Nedsatt leverfunksjon: Se Kontraindikasjoner. Dosejustering
ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon er ikke nødvendig, men
forsiktighet bør utvises ved behandlingsoppstart.
Barn: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Eldre ≥65 år: Bør brukes med forsiktighet pga. utilstrekkelige
data vedrørende sikkerhet og effekt.
Administrering: Kan tas med eller uten mat.
Kontraindikasjoner:
Kjent immunsviktsyndrom. Pasienter med økt
risiko for opportunistiske infeksjoner, inkl. pasienter med unormalt
immunforsvar (inkl. de som får immunsuppressiv behandling eller de
med nedsatt immunforsvar pga. tidligere behandling). Alvorlige aktive
infeksjoner, aktive kroniske infeksjoner (hepatitt, tuberkulose).
Kjente aktive maligniteter, med unntak av pasienter med kutant basalcellekarsinom.
Alvorlig nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» klasse C).
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Oppstart av behandling fører til forbigående
reduksjon av hjertefrekvensen og kan også være forbundet med forsinket
atrioventrikulær overledning. Alle pasienter bør derfor overvåkes
for tegn og symptomer på bradykardi i en periode på 6 timer. Dersom
bradyarytmirelaterte symptomer oppstår etter dosering, bør nødvendige
kliniske tiltak igangsettes og observasjon fortsette inntil symptomene
har opphørt. Etter første dose oppstår reduksjon i hjertefrekvensen
innen 1 time og er maks. etter ca. 4-5 timer. Når behandlingen fortsetter
går hjertefrekvensen tilbake til baseline innen 1 måned. Ledningsforstyrrelser
er typisk forbigående og asymptomatiske, trenger vanligvis ingen behandling
og opphører i løpet av de første 24 timene med behandling. Fingolimod
er ikke undersøkt hos pasienter med sittende hjertefrekvens <55
slag pr. minutt, pasienter som får samtidig betablokkerbehandling
eller hos de som tidligere har hatt synkope. Fingolimod er heller
ikke undersøkt hos pasienter med AV-blokk ≥grad 2, «Sick sinus»-syndrom,
iskemisk hjertesykdom, kongestiv hjertesvikt eller signifikant kardiovaskulær
sykdom. Bruk hos slike pasienter bør baseres på en total nytte-/risikovurdering.
Nøye observasjon anbefales ved behandlingsoppstart, pga. risikoen
for alvorlige rytmeforstyrrelser. Råd fra kardiolog anbefales før
behandlingsoppstart hos disse pasientene. Dersom behandling avbrytes
i >2 uker, kan effektene på hjertefrekvens og atrioventrikulær overledning
komme tilbake ved gjenopptak av behandling, og samme forsiktighet
som ved behandlingsoppstart skal utvises. Legemidler som kan forlenge
QT
C-intervallet bør unngås ved relevante risikofaktorer,
f.eks. hypokalemi, medfødt QT-forlengelse, kongestiv hjertesvikt,
samtidig administrering av antiarytmika klasse IA (f.eks. kinidin,
disopyramid) eller klasse III (f.eks. amiodaron, sotalol). En viktig
farmakodynamisk effekt av fingolimod er doseavhengig reduksjon av
perifert antall lymfocytter til 20-30% av baselineverdien. Før oppstart
bør nylig (dvs. innen 6 måneder) hematologisk status (CBC) være tilgjengelig.
Periodiske vurderinger av CBC er også anbefalt under behandling og
i tilfeller med tegn til infeksjon. Bekreftet absolutt antall lymfocytter
<0,2 × 10
9/liter, bør føre til seponering inntil bedring.
Behandlingsoppstart bør utsettes ved alvorlig aktiv infeksjon inntil
bedring. Pasienter som ikke har hatt vannkopper eller ikke er vaksinert
mot Varicella zoster-virus (VZV), bør testes for antistoffer mot VZV
før behandlingsoppstart. VZV-vaksinering av antistoffnegative pasienter
bør vurderes før behandling initieres. Behandlingsoppstart bør deretter
utsettes i 1 måned, til vaksinen har full effekt. Fingolimods effekt
på immunsystemet kan øke risikoen for infeksjoner. Effektive diagnostiske
og terapeutiske strategier bør benyttes hos pasienter med symptomer
på infeksjon under behandlingen. Seponering bør vurderes dersom pasienten
utvikler alvorlig infeksjon og nytte-/risikoforholdet bør vurderes
før behandlingen gjenopptas. Eliminasjon av fingolimod etter avsluttet
behandling kan ta opptil 2 måneder og overvåkning av infeksjoner bør
derfor forsette i denne perioden. Pasienten bør anmodes om å rapportere
infeksjonssymptomer under behandling og opptil 2 måneder etter seponering.
Makulaødem med eller uten synlige symptomer er rapportert, hovedsaklig
i løpet av de første 3-4 månedene. Oftalmologisk vurdering er derfor
anbefalt 3-4 måneder etter oppstart. Dersom pasienten rapporterer
synsforstyrrelser, bør evaluering av fundus, inkl. makula, utføres.
Pasienter som tidligere har hatt uveitt og pasienter med diabetes
mellitus har økt risiko for makulaødem. MS-pasienter med diabetes
mellitus eller tidligere uveitt bør gjennomgå oftalmologisk evaluering
før behandlingsstart og følges opp med evalueringer under behandlingen.
Seponering anbefales ved makulaødem. Gjenopptagelse av behandling
etter bedring av makulaødem, må vurderes ut i fra individuell nytte/risiko.
Behandlingsoppstart bør utsettes ved aktiv viral hepatitt, inntil
bedring. Nye (dvs. innen siste 6 måneder) transaminase- og bilirubinverdier
bør være tilgjengelige før behandlingsoppstart. I fravær av kliniske
symptomer bør levertransaminasenivået monitoreres ved behandlingsmåned
1, 3, 6, 9 og 12, og deretter periodevis. Dersom levertransaminasenivået
stiger >5 × ULN bør hyppigere overvåkning igangsettes, inkl. måling
av serumbilirubin og alkalisk fosfatase (ALP). Ved gjentatt bekreftelse
av levertransaminasenivå >5 × ULN, bør behandlingen seponeres og kun
gjenopptas ved normalisering av levertransaminaseverdiene. Ved symptomer
på leverdysfunksjon, som uforklarlig kvalme, oppkast, magesmerte,
utmattelse, anoreksi, eller gulsott og/eller mørk urin, bør leverenzymenivået
sjekkes og fingolimod seponeres ved signifikant leverskade (f.eks.
levertransaminasenivåer >5 × ULN og/eller forhøyet serumbilirubinnivå).
Fortsatt behandling vil være avhengig av om andre årsaker til leverskade
foreligger eller ikke, samt fordelen for pasienten versus risiko for
tilbakefall av leverdysfunksjon. Forsiktighet bør utvises ved bruk
ved tidligere signifikant leversykdom. Fingolimod reduserer antall
lymfocytter i blodet via redistribusjon til sekundære lymfoide organer,
og antall lymfocytter i perifert blod kan derfor ikke benyttes til
å bestemme status for undertyper av lymfocytter hos en behandlet pasient.
Ved laboratorietester som involverer bruk av sirkulerende mononuklære
celler, er større blodvolum nødvendig pga. reduksjon i antall sirkulerende
lymfocytter. Spesiell forsiktighet er indisert ved behandling av pasienter
med ukontrollert hypertensjon. Blodtrykk bør monitoreres jevnlig under
behandlingen. Bør brukes med forsiktighet ved alvorlig luftveissykdom,
lungefibrose eller kronisk obstruktiv lungesykdom. Dersom behandlingen
skal avbrytes, er det nødvendig med en 6-ukers periode uten behandling
for å fjerne fingolimod fra sirkulasjonen. Antall lymfocytter går
progressivt tilbake til normalt nivå innen 1-2 måneder etter avsluttet
behandling. Bruk av immunsuppressiver rett etter avsluttet fingolimodbehandling
kan føre til additiv effekt på immunsystemet og forsiktighet må derfor
utvises.
Interaksjoner:
Antineoplastisk, immunsuppressiv eller immunmodulerende
behandling bør ikke administreres samtidig pga. risiko for additive
effekter på immunsystemet. Forsiktighet bør også utvises når pasienten
bytter fra langtidsvirkende behandling med immuneffekter, som natalizumab
eller mitoksantron. Samtidig behandling av anfall med kort kortikosteroidkur
er i MS-studier ikke forbundet med økt forekomst av infeksjoner. Under
og opptil 2 måneder etter fingolimodbehandling kan vaksinering være
mindre effektivt. Bruk av levende attenuerte vaksiner kan føre til
risiko for infeksjoner og bør unngås. Fingolimod er undersøkt i kombinasjon
med atenolol og diltiazem. Ved samtidig bruk av fingolimod og atenolol
reduseres hjertefrekvensen med ytterligere 15% ved behandlingoppstart
med fingolimod, en effekt som ikke sees med diltiazem. Forsiktighet
bør utvises ved behandlingsoppstart hos pasienter som får betablokkere
eller andre legemidler som reduserer hjertefrekvensen, slik som antiarytmika
klasse IA og III, kalsiumkanalblokkere som verapamil eller diltiazem,
digoksin, antikolinesteraser eller pilokarpin, pga. additive effekter
på hjertefrekvensen. Potensiell nytte/risiko bør vurderes ved oppstart
av fingolimodbehandling hos pasienter som allerede behandles med legemiddel
som senker hjertefrekvensen. Forsiktighet bør utvises med CYP 3A4-hemmere
(proteasehemmere, azolantimykotika, noen makrolider slik som klaritromycin
eller telitromycin). Det er lite sannsynlig at fingolimod interagerer
med substanser som hovedsaklig fjernes av CYP 450-enzymer eller av
substrater for de viktigste transporterproteiner. Samtidig administrering
av fingolimod og ciklosporin gir ingen endring i ciclosporin- eller
fingolimodeksponering. Det forventes derfor at fingolimod ikke endrer
farmakokinetikken til CYP 3A4-substrater. Det forventes at potente
transporterprotein-hemmere ikke påvirker fingolimods fordeling. Samtidig
administrering av fingolimod og orale antikonseptiva (etinyløstradiol
og levonorgestrel) fører ikke til endring i eksponering for orale
antikonseptiva. Det er ukjent om samtidig administrering av sterke
CYP 450-induktorer kan redusere eksponeringen for fingolimod og fingolimodfosfat.
Vis DRUID-interaksjoner for L04A A27 
Liste over interaksjoner:
 | J07A N01 tuberkulose, levende, svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07A P01 tyfoid, oral, levende, svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B D52 meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B F02 poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B H01 rota virus, levende, svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B K01 varicella, levende, svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B L01 gulfeber, levende, svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07A E01 kolera, inaktivert, helcelle - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A F01 difteritoksoid - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A G01 haemophilus influenzae b, renset antigen konjugert - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A H03 meningokokk, divalent renset pollysakkarid antigen - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A H04 meningokokk, tetravalent renset polysakkarid antigen - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A H07 meningokokk c, renset polysakkarid antigen konjugert - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A J52 kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A L01 pneumokokk, renset polysakkarid antigen - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A L02 pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A M01 tetanustoksoid - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A M51 tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A P03 tyfoid, renset polysakkarid antigen - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B A01 encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B A02 japansk encefalitt, inaktivert helvirus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B B01 influensa, inaktivert, helvirus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B B02 influensa, renset antigen - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B C01 hepatitt b, renset antigen - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B C02 hepatitt a, inaktivert, helvirus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B C20 kombinasjoner - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B F03 poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B G01 rabies, inaktivert, helvirus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B M01 papillomavirus (human type 6,11,16,18) - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B M02 papillomavirus (human type 16,18) - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07C A02 difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07C A06 difteri-hemophilus influenzae b-kikhoste-poliomyelitt-tetanus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | L04A A27 fingolimod - J02A B02 ketokonazol Økt konsentrasjon av fingolimod (i gjennomsnitt 70%). | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Før oppstart av behandling, bør kvinner i fertil
alder veiledes vedrørende muligheten for alvorlig risiko for fosteret
og behovet for effektiv prevensjon under behandling og i 2 måneder
etter avsluttet behandling. Før oppstart av behandling av kvinner
i fruktbar alder må en negativ graviditetstest foreligge. Kvinner
bør ikke bli gravide, og aktiv prevensjon er anbefalt under behandlingen.
Seponering er anbefalt dersom en kvinne blir gravid mens hun tar fingolimod.
Overgang i morsmelk: Utskilles i melk hos behandlede dyr i konsentrasjoner
som er 2-3 ganger høyere enn de som finnes i plasma. Amming bør unngås
pga. muligheten for alvorlige bivirkninger hos diende spedbarn. Data
fra prekliniske studier tyder ikke på at fingolimod er forbundet med
økt risiko for redusert fertilitet.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Diaré. Infeksiøse: Influensavirusinfeksjoner.
Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerte. Nevrologiske:
Hodepine. Undersøkelser: Økt alanintransaminase (ALAT).
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod/lymfe: Lymfopeni, leukopeni. Hjerte/kar:
Bradykardi, atrioventrikulært blokk, hypertensjon. Hud: Eksem, hårtap,
kløe. Infeksiøse: Herpesvirusinfeksjoner, bronkitt, sinusitt, gastroenteritt,
tineainfeksjoner. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Svimmelhet, parestesi,
migrene. Psykiske: Depresjon. Øye: Tåkesyn, øyesmerter. Undersøkelser:
Økt gammaglutamyltransferase (GGT), økte leverenzymer, unormale leverfunksjonstester,
økte triglyserider i blodet, vektreduksjon. Øvrige: Asteni.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Infeksiøse: Pneumoni. Psykiske: Nedstemthet.
Øye: Makulaødem. Undersøkelser: Redusert antall nøytrofile.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Se Giftinformasjonens anbefalinger L04A A27.
Egenskaper:
Klassifisering: Sfingosin-1-fosfatreseptormodulator.
Virkningsmekanisme:
Fingolimod metaboliseres av sfingosinkinase
til den aktive metabolitten fingolimodfosfat. Fingolimodfosfat bindes
ved lave nanomolare konsentrasjoner til sfingosin-1-fosfatreseptor
1 (S1P-reseptor 1) som finnes på lymfocytter, og krysser raskt blod-hjerne-barrieren
og bindes til S1P-reseptor 1 som finnes på nerveceller i sentralnervesystemet.
Ved å virke som en funksjonell antagonist på S1P-reseptorer på lymfocytter,
blokkerer fingolimodfosfat lymfocyttenes evne til å forlate lymfeknuter.
Dette skaper en redistribusjon i stedet for en deplesjon av lymfocytter.
Denne redistribusjonen reduserer infiltrasjon av patogene lymfocytter
til sentralnervesystemet, hvor de ville blitt involvert i nerveinflammasjon
og skade på nervevev. Dyrestudier og in vitro eksperimenter indikerer
at fingolimod også kan virke via interaksjon med S1P-reseptorer på
nerveceller.
Absorpsjon:
Langsom (T
max etter 12-16 timer)
og utstrakt (≥85%). Tilsynelatende absolutt oral biotilgjengelighet
er 93%. Steady state-blodkonsentrasjon oppnås innen 1-2 måneder etter
administrering 1 gang daglig og steady state-nivå er tilnærmet 10
ganger høyere enn etter initialdose.
Proteinbinding:
>99%.
Fordeling:
Distribueres i utstrakt grad til kroppsvev
og har et distribusjonsvolum på rundt 1200 ± 260 liter.
Halveringstid:
Gjennomsnittlig terminal halveringstid (t
½) er 6-9 dager.
Metabolisme:
Fingolimod omdannes ved reversibel stereoselektiv
fosforylering til farmakologisk aktiv (S)-enantiomer av fingolimodfosfat.
Fingolimod elimineres ved oksidativ biotransformasjon hovedsaklig
via CYP 4F2-isoenzym og deretter fettsyreliknende degradering til
inaktive metabolitter, og ved dannelse av farmakologisk inaktive ikke-polare
ceramidanaloger av fingolimod. Hovedenzymet involvert i metabolismen
til fingolimod er delvis identifisert og kan være enten CYP 4F2 eller
CYP 3A4.
Utskillelse:
Ca. 81% utskilles langsomt i urin som inaktive
metabolitter. <2,5% av fingolimod og fingolimodfosfat utskilles
uendret i feces. Etter 34 dager er 89% av dosen eliminert.
Sist endret: 12.01.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)