Preparater A-Z
Gemzar, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 200 mg | 1 stk. (hettegl.) | 019711 | kr 393,30 | - |  |
| 1000 mg | 1 stk. (hettegl.) | 019760 | kr 1816,60 | - | |
Står ikke på WADAs dopinglistePULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 200 mg og 1000 mg: Hvert hetteglass inneh.: Gemcitabin. hydrochlorid. aeqv. gemcitabin. 200 mg, resp. 1000 mg, mannitol., natr. acet., acid. hydrochlorid., natr. hydroxid.
Indikasjoner:
Lokalavansert eller metastaserende blærecancer i kombinasjon med cisplatin. Lokalavansert eller metastaserende adenokarsinom i pankreas. Lokalavansert eller metastaserende ikke-småcellet lungecancer (NSCLC) som førstelinjebehandling i kombinasjon med cisplatin. Gemcitabin monoterapi kan vurderes hos eldre pasienter og de med performance status 2. Lokalavansert eller metastaserende epitelial ovarialcancer i kombinasjon med karboplatin hos pasienter med residiverende sykdom etter en residivfri periode på minst 6 måneder etter platinabasert førstelinjebehandling. Inoperabel, lokalresidiverende eller metastaserende brystcancer i kombinasjon med paklitaksel hos pasienter med residiv etter (neo)adjuvant kjemoterapi. Tidligere kjemoterapi skal inkl. et antracyklin dersom dette ikke er kontraindisert.Dosering:
Gemcitabin bør kun forskrives av lege med kvalifikasjoner innen cytostatikabehandling. Dosereduksjon ved hver syklus eller innenfor en syklus baseres på pasientens grad av toksisitet. Blærecancer, kombinasjonsbruk: Anbefalt gemcitabindose er 1000 mg/m2 gitt som 30 minutters i.v. infusjon. Dosen gis dag 1, 8 og 15 i hver 28-dagers behandlingssyklus i kombinasjon med cisplatin. Cisplatin gis i anbefalt dose på 70 mg/m2 på dag 1 etter gemcitabin eller dag 2 av hver 28-dagers syklus. Deretter gjentas denne 4-ukerssyklusen. Pankreascancer: Anbefalt dose av gemcitabin er 1000 mg/m2 gitt som 30 minutters i.v. infusjon. Dette gjentas én gang i uken i opptil 7 uker, etterfulgt av 1 ukes opphold. Påfølgende sykluser skal omfatte injeksjoner én gang i uken i 3 påfølgende uker hver 4. uke. Ikke-småcellet lungecancer: Monoterapi: Anbefalt dose av gemcitabin er 1000 mg/m2 gitt som 30 minutters i.v. infusjon. Dette gjentas én gang i uken i 3 uker, etterfulgt av 1 ukes opphold. Deretter gjentas denne 4-ukerssyklusen. Kombinasjonsbruk: Anbefalt dose av gemcitabin er 1250 mg/m2 kroppsoverflate gitt som 30 minutters i.v. infusjon dag 1 og dag 8 av behandlingssyklusen (21 dager). Cisplatin har vært brukt i doser på 75-100 mg/m2 hver 3. uke. Brystcancer: Kombinasjonsbruk: Kombinasjon av gemcitabin og paklitaksel anbefales med paklitaksel (175 mg/m2) som i.v. infusjon over ca. 3 timer på dag 1, etterfulgt av gemcitabin (1250 mg/m2) gitt som 30 minutters i.v. infusjon på dag 1 og 8 i hver 21-dagerssyklus. Pasientene bør ha totalt antall granulocytter på minst 1500 (× 106/liter) før kombinasjonsbehandling med gemcitabin og paklitaksel igangsettes. Ovarialcancer: Kombinasjonsbruk: Kombinasjon av gemcitabin og karboplatin anbefales med gemcitabin 1000 mg/m2 gitt som 30 minutters i.v. infusjon på dag 1 og 8 i hver 21-dagerssyklus. Etter gemcitabin gis karboplatin på dag 1 med AUC på 4 mg/ml/minutt som mål. Doseendring som følge av ikke-hematologisk toksisitet: Regelmessig klinisk undersøkelse og kontroll av nyre- og leverfunksjon bør foretas for å oppdage ikke-hematologisk toksisitet. Dosereduksjon ved hver syklus eller innenfor en syklus baseres på pasientens grad av toksisitet. Ved alvorlig (grad 3 eller 4) ikke-hematologisk toksisitet, unntatt kvalme/oppkast, bør behandling med gemcitabin vanligvis avbrytes eller dosen reduseres avhengig av behandlende leges vurdering. Dosering bør avbrytes til toksisiteten etter legens vurdering har opphørt. For dosejustering av cisplatin, karboplatin og paklitaksel ved kombinasjonsbehandling, se tilhørende preparatomtaler. Doseendring som følge av hematologisk toksisitet: Oppstart av en syklus: Ved alle indikasjoner skal pasienten kontrolleres før hver dose mhp. antall trombocytter og granulocytter. Pasientene bør ha totalt antall granulocytter på minst 1500 (× 106/liter) og trombocytter på 100 000 (× 106/liter) før oppstart av en syklus. Innenfor en syklus: Doseendring av gemcitabin innenfor en syklus bør foretas iht. følgende tabeller: Doseendring av gemcitabin innenfor en syklus ved blærecancer, NSCLC og pankreascancer, gitt som monoterapi eller i kombinasjon med cisplatin:Totalt granulocyttall | Trombocyttall | Prosent av standarddose av Gemzar (%) | |
>1000 | og | >100 000 | 100 |
500-1000 | eller | 50 000-100 000 | 75 |
<500 | eller | <50 000 | Avbryt dosering1 |
Totalt granulocyttall | Trombocyttall | Prosent av standarddose av Gemzar (%) | |
≥1200 | og | >75 000 | 100 |
1000-<1200 | eller | 50 000-75 000 | 75 |
700-<1000 | og | ≥50 000 | 50 |
<700 | eller | <50 000 | Avbryt dosering1 |
Totalt granulocyttall | Trombocyttall | Prosent av standarddose av Gemzar (%) | |
>1500 | og | ≥100 000 | 100 |
1000-1500 | eller | 75 000-100 000 | 50 |
<1000 | eller | <75 000 | Avbryt dosering1 |
Forsiktighetsregler:
Forlenget infusjonstid og økt doseringshyppighet øker toksisiteten. Hematologisk toksisitet: Gemcitabin kan gi benmargssuppresjon, manifestert ved leukopeni, trombocytopeni og anemi. Pasienter som får gemcitabin bør kontrolleres før hver dose mhp. antall trombocytter, leukocytter og granulocytter. Avbrudd eller endring av behandling bør vurderes ved påvisning av legemiddelindusert benmargssuppresjon. Benmargssuppresjonen er kortvarig og medfører vanligvis ikke dosereduksjon og sjelden seponering. Det perifere blodbildet kan fortsette å forverres etter at administrering av gemcitabin er avbrutt. Hos pasienter med nedsatt benmargsfunksjon skal behandling startes med forsiktighet. I likhet med annen cytostatikabehandling må risikoen for akkumulert benmargssuppresjon tas hensyn til når gemcitabinbehandling gis sammen med annen kjemoterapi. Nedsatt leverfunksjon: Administrering av gemcitabin til pasienter med levermetastaser eller sykehistorie med hepatitt, alkoholisme eller levercirrhose kan medføre en forverring av underliggende nedsatt leverfunksjon. Laboratorieprøver av nyre- og leverfunksjon (inkl. virologiprøver) bør tas regelmessig. Gemcitabin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon da det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å gi klare doseanbefalinger. Samtidig strålebehandling: Toksisitet er rapportert ved samtidig strålebehandling (gitt samtidig eller med ≤7 dagers intervall). Levende vaksiner: Gulfebervaksine og andre levende svekkede vaksiner anbefales ikke til pasienter som behandles med gemcitabin. Hjerte/kar: Pga. risiko for hjerte- og/eller karsykdom med gemcitabin skal det utvises spesiell forsiktighet hos pasienter med sykehistorie med hjerte- eller karkomplikasjoner. Lunge: Lungebivirkninger, av og til alvorlige (som lungeødem, interstitiell pneumonitt og akutt lungesviktsyndrom (ARDS)) er rapportert. Etiologien er ukjent. Ved slike bivirkninger bør det vurderes å seponere gemcitabinbehandlingen. Tidlig bruk av støttetiltak kan bidra til å lindre tilstanden. Nyre: Kliniske funn forenlig med hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) er rapportert i sjeldne tilfeller. Gemcitabin skal seponeres ved første tegn på mikroangiopatisk hemolytisk anemi, som raskt fallende hemoglobin med samtidig trombocytopeni, forhøyning av serumbilirubin, serumkreatinin, blodureanitrogen eller LDH. Nyresvikten kan være irreversibel ved seponering av terapi, og dialyse kan bli nødvendig. Natrium: Gemzar 200 mg og 1000 mg inneholder hhv. 3,5 mg og 17,5 mg (<1 mmol) natrium pr. hetteglass, dvs. tilnærmet natriumfritt. Gemcitabin kan forårsake lett til moderat søvnighet, spesielt i kombinasjon med alkoholinntak. Pasienter bør advares mot å kjøre bil og bruke maskiner inntil det er fastslått at de ikke blir søvnige.Interaksjoner:
Strålebehandling: Samtidig (gitt samtidig eller med ≤7 dagers intervall) - toksisitet forbundet med slik multimodalterapi er avhengig av flere forskjellige faktorer, inkl. gemcitabindose, doseringsfrekvens, stråledose, om strålebehandlingen gis doseplanert eller ikke, hvilket vev som bestråles og dets volum. Gemcitabin øker strålingssensitiviteten og har hos pasienter med ikke-småcellet lungecancer med samtidig stråleterapi av thorax forårsaket signifikant toksisitet i form av alvorlig og potensielt livstruende mukositt, særlig øsofagitt, og pneumonitt, spesielt hos pasienter som fikk store strålingsdoser (median behandlingsvolum 4795 cm3). Gemcitabindosen var 1000 mg/m2 i inntil 6 påfølgende uker. Studier tyder på at det er mulig å administrere gemcitabin ved lavere doser med samtidig stråleterapi med forutsigbar toksisitet. Den optimale kombinasjonen for sikker administrering av gemcitabin og terapeutiske strålingsdoser er ikke fastslått for alle tumortyper. Ikke samtidig (gitt med >7 dagers intervall): Data indikerer ikke økt toksisitet når gemcitabin administreres >7 dager før eller etter strålebehandling, annet enn «recall»-effekt etter stråling. Data tyder på at gemcitabin kan startes etter at de akutte strålingssymptomene har opphørt eller minst 1 uke etter strålingen. Strålingsskader er rapportert på målvev (f.eks. øsofagitt, kolitt og pneumonitt) både i forbindelse med samtidig og ikke samtidig bruk av gemcitabin. Annet: Gulfebervaksine og andre levende svekkede vaksiner anbefales ikke pga. faren for systemisk, mulig fatal, sykdom, spesielt hos immunsupprimerte pasienter.Graviditet/Amming:
Fertilitet: Gemcitabin forårsaker hypospermatogenese hos hannmus. Menn som behandles med gemcitabin frarådes derfor å forsøke å bli fedre under og inntil 6 måneder etter behandling, samt søke råd vedrørende nedfrysing av sæd før behandling, pga. faren for infertilitet. Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Basert på resultater fra dyrestudier og gemcitabins virkningsmekanisme skal substansen ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig. Kvinner bør rådes til ikke å bli gravide under behandlingen, samt å informere legen sin omgående dersom dette likevel skulle skje. Overgang i morsmelk: Ukjent. Det kan ikke utelukkes at barn som ammes påvirkes. Amming skal avbrytes under gemcitabinterapi.Bivirkninger:
Frekvens og alvorlighetsgrad påvirkes av dose, infusjonshastighet og doseringsintervall. Dosebegrensende bivirkninger er reduksjon i trombocytt-, leukocytt- og granulocyttall. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Leukopeni (nøytropeni grad 3=19,3%, grad 4=6%), benmargshemming er vanligvis lett til moderat og påvirker granulocyttallet mest, trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Oppkast, kvalme. Hud: Allergisk hudutslett hyppig forbundet med kløe, alopesi. Lever/galle: Økte levertransaminaser (ASAT/ALAT) og alkalisk fosfatase. Luftveier: Dyspné, vanligvis lett som raskt forsvinner uten behandling. Nyre/urinveier: Hematuri, lett proteinuri. Øvrige: Influensalignende symptomer, de vanligste symptomene er feber, hodepine, frysninger, myalgi, asteni og anoreksi. Hoste, rhinitt, ubehag, svetting og søvnvansker er også rapportert. Ødem/perifert ødem, inkl. ansiktsødem. Ødem er vanligvis reversibelt ved seponering av behandling. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Gastrointestinale: Diaré, stomatitt og ulcerasjon i munnen, forstoppelse. Hud: Kløe, svetting. Lever/galle: Økt bilirubin. Luftveier: Hoste, rhinitt. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, myalgi. Nevrologiske: Hodepine, søvnløshet, søvnighet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Feber, asteni, frysninger. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Arytmier (hovedsakelig supraventrikulære), hjertesvikt. Lever/galle: Alvorlig levertoksisitet, inkl. leversvikt og dødsfall. Luftveier: Interstitiell pneumonitt, bronkospasme, vanligvis lett og forbigående, men kan kreve parenteral behandling. Nevrologiske: Cerebrovaskulær sykdom. Nyre/urinveier: Nyresvikt, hemolytisk-uremisk syndrom. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, hypotensjon, kliniske tegn på perifer vaskulitt og gangren. Hud: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. deskvamasjon og bulløse hudutslett, ulcerasjon, vesikkel- og sårdannelse, avskalling. Lever/galle: Økt gamma-GT. Luftveier: Lungeødem, «Adult respiratory distress syndrome». Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet (hovedsakelig lette), strålingstoksisitet, stråleindusert hudreaksjon («radiation recall»). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytose. Gastrointestinale: Iskemisk kolitt. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon. Kombinasjonsbruk ved brystcancer: Gemcitabin pluss paklitaksel: Bivirkninger grad 3 (G3) og grad 4 (G4) (gemcitabin pluss paklitaksel vs. paklitaksel): Laboratorie: Anemi: (G3: 5,7% vs. 1,9%, G4: 1,1% vs. 0,4%), trombocytopeni (G3: 5,3% vs. 0%, G4: 0,4% vs. 0%), nøytropeni (G3: 31,3% vs. 4,2%, G4: 17,2% vs. 6,6%). Ikke-laboratorie: Febril nøytropeni (G3: 4,6% vs. 1,2%, G4: 0,4% vs. 0%), tretthet (G3: 5,7% vs. 1,2%, G4: 0,8% vs. 0,4%), diaré (G3: 3,1% vs. 1,9%), motorisk nevropati (G3: 2,3% vs. 0,8%, G4: 0,4% vs. 0%), sensorisk nevropati (G3: 5,3% vs. 3,5%, G4: 0,4% vs. 0%). Økningen i bivirkninger er ikke forbundet med økt insidens av infeksjoner og blødningstilfeller. Tretthet som ikke er forbundet med anemi går vanligvis over etter første syklus. Kombinasjonsbruk ved blærecancer: Gemcitabin pluss cisplatin: (gemcitabin pluss cisplatin vs. MVAC (metotreksat, vinblastin, doksorubicin og cisplatin): Laboratorie: Anemi: (G3: 24% vs. 16%, G4: 4% vs. 2%), trombocytopeni (G3: 29% vs. 8%, G4: 29% vs. 13%). Ikke-laboratorie: Kvalme og oppkast (G3: 22% vs. 19%, G4: 0% vs. 2%), diaré (G3: 3% vs. 8%, G4: 0% vs. 1%), infeksjon (G3: 2% vs. 10%, G4: 1% vs. 5%), stomatitt (G3: 1% vs. 18%, G4: 0% vs. 4%). Kombinasjonsbruk ved ovarialcancer: Gemcitabin pluss karboplatin: (gemcitabin pluss karboplatin vs. karboplatin): Laboratorie: Anemi (G3: 22,3% vs. 5,7%, G4: 5,1% vs. 2,3%), nøytropeni (G3: 41,7% vs. 10,9%, G4: 28,6% vs. 1,1%), trombocytopeni (G3: 30,3% vs. 10,3%, G4: 4,6% vs. 1,1%), leukopeni (G3: 48,0% vs. 6,3%, G4: 5,1% vs. 0,6%). Ikke-laboratorie: Blødninger (G3: 1,8% vs. 0%); febril nøytropeni (G3: 1,1% vs. 0%), infeksjon uten nøytropeni (G4: 0,6% vs. 0%). Sensorisk nevropati er mer frekvent ved kombinasjonsbruk enn med karboplatin monoterapi.Overdosering/Forgiftning:
Det finnes intet antidot. Doser opptil 5700 mg/m2 er gitt som 30 minutters intravenøs infusjon annen hver uke med klinisk akseptabel toksisitet. Ved mistanke om overdosering bør pasientens blodbilde monitoreres og symptomatisk behandling gis ved behov. Se Giftinformasjonens anbefalinger Pyrimidinanaloger: L01B C.Egenskaper:
Klassifisering: Gemcitabin (dFdC) som er en pyrimidinantimetabolitt metaboliseres intracellulært til aktive difosfat(dFdCDP)- og trifosfat(dFdCTP)-nukleosider. Virkningsmekanisme: Gemcitabins cytotoksiske virkning skyldes hemming av DNA-syntese ved to virkningsmekanismer: dFdCDP hemmer ribonukleotidreduktase som reduserer konsentrasjonen av deoksynukleosider, spesielt dCTP, og dFdCTP konkurrerer med dCTP om inkorporering i DNA (selvpotensering). En liten mengde gemcitabin kan også bli inkorporert i RNA. Redusert intracellulær konsentrasjon av dCTP potenserer inkorporering av dFdCTP i DNA. DNA-polymeraseepsilon er i hovedsak ikke i stand til å fjerne gemcitabin og reparere den voksende DNA-tråden. Etter inkorporering i DNA ser gemcitabin ut til å indusere apoptose. Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon 3,2-45,5 μg/ml nås innen 5 minutter etter avsluttet infusjon. Proteinbinding: Neglisjerbar. Fordeling: Distribusjonsvolum for sentralt kompartment: 12,4 liter/m2 for kvinner og 17,5 liter/m2 for menn (interindividuell variasjon 91,9%). Distribusjonsvolum for perifert kompartment: 47,4 liter/m2. Halveringstid: 42-94 minutter avhengig av kjønn og alder. Ved anbefalt doseringsregime bør gemcitabins eliminasjon være nærmest komplett innen 5-11 timer etter infusjonsstart. Gemcitabin akkumuleres ikke ved en ukentlig dosering. Metabolisme: Gemcitabin blir raskt metabolisert av cytidindeaminase i lever, nyrer, blod og andre vev. Di- og trifosfatmetabolittene regnes som aktive. Disse intracellulære metabolittene er ikke påvist i plasma eller urin. Hovedmetabolitten (dFdU) er ikke aktiv og finnes i plasma og urin. Utskillelse: Systemisk clearance: Fra 29,2-92,2 liter/time/m2, avhengig av kjønn og alder (interindividuell variasjon 52,2%). Clearance for kvinner er ca. 25% lavere enn for menn. Mindre enn 10% gemcitabin utskilles uforandret i urinen. Nyreclearance: 2-7 liter/time/m2. I uken etter administreringen gjenfinnes 92-98% av en gitt gemcitabindose. 99% i urin hovedsakelig som dFdU og 1% i feces.Andre opplysninger:
Tilberedning: Vanlige sikkerhetsregler for cytostatika skal følges ved tilberedning og destruksjon av infusjonsvæsken. Håndtering av infusjonsvæsken skal foretas i avtrekksskap med bruk av hansker og beskyttelsesfrakk. Hvis avtrekksskap ikke er tilgjenglig bør man komplettere med munnbind og beskyttelsesbriller. Hvis preparatet kommer i kontakt med øynene, kan dette forårsake en alvorlig irritasjon. Øynene skylles umiddelbart og grundig med vann. Hvis irritasjon vedvarer bør lege kontaktes. Får man oppløsningen på huden, skylles grundig med vann. Natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske, oppløsning (uten konserveringsmiddel) er eneste godkjente væske for rekonstituering av gemcitabin. Av hensyn til oppløselighet er maks. konsentrasjon av gemcitabin etter rekonstituering 40 mg/ml. Bruk aseptisk teknikk ved rekonstituering og ev. videre fortynning til i.v. infusjon. Tilsett 5 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske, oppløsning til 200 mg, resp. 25 ml til 1000 mg. Dette gir en konsentrasjon på 38 mg/ml. Omrystes for oppløsning. Kan fortynnes videre med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske, oppløsning. Rekonstituert oppløsning er klar, fargeløs til svakt stråfarget. Inspiseres visuelt for partikler og misfarging før administrering.Sist endret: 07.09.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
